’Åpenbarer du andres feil’?
’JEG er ikke interessert i det bibelske budskap dere framholder. Jeg er regelmessig til stede på religiøse møter og lever et rent moralsk liv. Gå heller og forkynn for dem som bor på den andre siden av gaten. Jeg kan fortelle dere litt av hvert om dem. De trenger virkelig en religion.’
Det er ikke uvanlig at de kristne får høre slike uttalelser når de går ut for å dele Bibelens sannheter med sine medmennesker. Tilbøyeligheten til å opphøye seg selv og snakke nedsettende om andre er ikke noe nytt. Salmisten overbrakte for tusener av år siden under inspirasjon et budskap fra Jehova Gud til «den ugudelige» og sa: «Du slipper ondskap ut av munnen og spinner svik med tungen. Du sitter og taler mot din egen bror, du åpenbarer din mors sønns feil.» — Sal. 50: 19, 20, vers 20 fra NW.
«Åpenbarer» også du andres feil når samtalen kommer inn på en i familien din, en bekjent eller en bestemt folkegruppe? Du er sikkert enig i at det er meget lett å finne feil hos andre. Mange som er tilbøyelige til alltid å være på utkikk etter feil hos andre, vet at det er galt, og ønsker å overvinne denne tilbøyeligheten. Guds Ord kan hjelpe dem til å gjøre det. Hvordan?
«HVORFOR VIL DU ØDELEGGE DEG?»
Enkelte unngår å lete etter feil hos andre på grunn av de dårlige følger det kan få. Bibelen advarer mot den selvrettferdighet som karakteriserer dem som har for vane å finne feil hos andre: «Vær ikke altfor rettferdig, og vis deg ikke for klok! Hvorfor vil du ødelegge deg?» (Fork. 7: 16) Den som er «altfor rettferdig», mener at han er i besittelse av spesielt gode evner, samtidig som han inntar en fordømmende holdning til andre. Når en dømmer andre på en slik selvbestaltet måte, vil det føre til ’ødeleggelse’. Det fører ikke bare til at andre ’skyr ham som pesten’, men også til noe som er enda mer alvorlig, nemlig at han mister Guds gunst
En viktig grunn til det er at en som stadig kritiserer andre, overser sine egne feil og mangler. Bibelen sier imidlertid klart og tydelig at alle mennesker er født ufullkomne. (Sal. 51: 7; Rom. 5: 12) «Det fins ikke noe menneske som ikke synder.» (1. Kong. 8: 46) Folk finner det derfor høyst usmakelig når de stadig blir kritisert av andre som er like klanderverdige som de selv.
ER DU «HELLIGERE» ENN ANDRE?
Du har kanskje lagt merke til at svært religiøse mennesker ofte har en tendens til å se ned på andre. Bibelen gir et usedvanlig eksempel på det i Jesaja 65: 2—5:
«Hele dagen rakte jeg hendene ut til et trassig folk, som vandret på onde veier og fulgte sine egne tanker. Folket egger meg stadig til harme like opp i ansiktet på meg. De bærer fram slaktoffer i hagene, og tenner offerild på teglstein. De holder til i gravene og tilbringer natten i huler. De spiser svinekjøtt, har urent sodd i skålene sine og sier: ’Hold deg unna, rør meg ikke, jeg er hellig for deg!’»
Ifølge The Modern Language Bible sier disse israelittene: «Hold deg på avstand, kom ikke nær meg. for jeg er helligere enn deg.» Tenk på det! De drev avgudsdyrkelse. De holdt til i gravene eller på gravplassene, noe som gjorde dem urene. (4. Mos. 19: 14—16) Hensikten med dette var sannsynligvis at de ønsket å kommunisere med de døde — noe Gud betraktet som avskyelig. (5. Mos. 18: 10—12; Jes. 8: 19—22, EN) De spiste dessuten svinekjøtt, noe som var et direkte brudd på Guds skrevne lov som da stod ved makt. (5. Mos. 14: 7, 8) Den religiøse virksomheten deres fikk dem ikke desto mindre til å føle seg så ’hellige’ at de ønsket at alle andre israelitter skulle holde seg unna dem, slik at de ikke ble urene. Selv de som utøver sann tilbedelse, kan ifølge Bibelen falle som offer for selvrettferdighet og få et negativt syn på andre. —1. Kor. 4: 6.
FINN IKKE FEIL HOS ANDRE
Har du en tendens til å være altfor kritisk innstilt til andre? Hva kan hjelpe deg til å overvinne denne tilbøyeligheten? Du må for det første huske at du selv har mange feil. «Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du så er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du gjør jo det samme selv.» — Rom. 2: 1.
Gud har selv satt et fullkomment eksempel som viser hvordan vi bør reagere når andre gjør feil. Salmisten skriver: «Barmhjertig og nådig er [Jehova], langmodig og rik på miskunn. Han anklager ikke for alltid og er ikke evig harm. Han gjør ikke med oss etter våre synder, og lønner oss ikke etter våre misgjerninger.» — Sal. 103: 8—10; jevnfør Lukas 17: 3, 4.
Bibelen oppmuntrer de kristne til å etterligne Jehova Guds barmhjertige holdning. «Strekk dere langt så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre.» (Kol. 3: 12, 13) Legg merke til at en skal tilgi selv om en mener at en har god grunn til å «bebreide den andre». Jesus understreket betydningen av å tilgi andres feil da han sa: «Dersom dere tilgir mennesker den urett de gjør mot dere, skal også den Far dere har i himmelen, tilgi dere. Men om dere selv ikke tilgir, skal heller ikke han tilgi det dere har forbrutt.» — Matt. 6: 14, 15.
Hele den menneskelige familie har arvet synd, og alle har derfor mange feil. Men når vi tenker på og snakker om de feil vi finner hos andre, fører det bare til at vårt forhold til både Jehova Gud og våre medmennesker blir skadd. En som har for vane å finne feil hos andre, vil i stedet for å etterligne Gud gjenspeile den ånd som Satan Djevelen legger for dagen, han som Guds Ord kaller en «anklager». (Åp. 12: 10) Neste gang du snakker om andre, bør du derfor være bestemt på ikke å åpenbare deres feil.
«Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og nøkterne, så dere kan be. Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten dekker over en mengde synder.» — 1. Pet. 4: 7, 8.