Full seier ved tro

«I alt dette vinner vi full seier ved ham som har elsket oss.» — Rom. 8: 37.

1. Hvorfor kan vi regne med å møte vanskeligheter, særlig i denne tiden?

JESUS sa til sine disipler: «Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere. Husk at jeg sa: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» (Joh. 15: 19, 20) Vi kan derfor vente å møte problemer og vanskeligheter, særlig i betraktning av at vi nå lever ved «verdens ende» eller i «avslutningen på tingenes ordning» (NW). — Matt. 24: 3, 9.

2. a) Hva kan vi ha tillit til når vi blir forfulgt? b) Hvilke goder fører det til at vi holder ut?

² Vi kan nok bli prøvd under forfølgelse, men når det er nødvendig, vil Gud gi oss «den veldige kraft», «den kraft som er over det normale» (NW), og den vil sette oss i stand til å holde ut. Ja, vi er «forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut». (2. Kor. 4: 7—9) Hvor ofte har ikke Jehovas vitner erfart dette i nyere tid! Når noen blir forfulgt og holder ut, kan det føre til svært gagnlige resultater. En kristen som har utholdt forfølgelse, får i tillegg til en sterk tro en ukuelighet, en kraft, en sikker fremtreden og en verdighet og likevekt som gjennomsyrer hele personligheten. Det er som om den kristne sier: ’Her er en prøvd og trofast tjener for den allmektige Gud, Jehova.’ Jesus sier at vi skal glede oss over forfølgelse. «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.» — Matt. 5: 10—12.

3. a) Hvilken oppmuntring kommer Peter med når det gjelder forfølgelse? (Se også 1. Peter 4: 12—14.) b) Hvilke prøvelser har Jehovas vitner utholdt i nyere tid, og hva har det ført til?

³ Apostelen Peter så det på den måten. Han skrev følgende til kristne som «gjennom Guds kraft blir bevart ved troen»: «Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.» (1. Pet. 1: 5—7) Jehovas vitner i nyere tid fortsetter å «ha det vondt i mange slags prøvelser». Disse prøvene kan komme som følge av stridsspørsmål som oppstår i forbindelse med nøytralitet, nasjonalisme og seremonier som omfatter avgudsdyrkelse, og også gjennom motstand fra ikke-troende familiemedlemmer, arbeidskamerater, klassekamerater og andre. Mange har holdt ut under slike prøver på en enestående måte! De er blitt ’bevart gjennom Guds kraft’, og de står fast i visshet om at utfallet vil bli bra, og at de vil få sin lønn.

4. Hva oppmuntrer oss til ’ikke å være redde’?

⁴ Herren Jesus Kristus kom med denne forsikringen til de kristne i Smyrna: «Vær ikke redd for det du skal lide! Djevelen kommer til å kaste noen av dere i fengsel, for åt dere skal settes på prøve, og i ti dager skal dere lide vondt. Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets krone.» (Åp. 2: 10) De blant den ’store skare’ som bevarer sin ulastelighet, kan likeledes se fram til en «krones, evig liv på en paradisisk jord. — Jak. 1: 12.

5. Hva bør vi huske når vi tar standpunkt mot Djevelen?

⁵ Selv om Djevelen i sin kamp mot Guds rike ligner «en brølende løve», behøver vi ikke å frykte ham hvis vi er nøkterne og våker. Vi står ikke alene i kampen mot forfølgelse. Vi blir oppfordret til å kaste alle våre bekymringer på Jehova, ’for han har omsorg for oss’. «Stå [Djevelen] imot, faste i troen! Dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelser.» — 1. Pet. 5: 7—9.

«FASTE I TROEN»

6, 7. a) Hvordan viser våre brødre i det sørlige Afrika at de følger det gode rådet i 1. Tessaloniker 5: 8, 11? b) Hvordan er Jeremias profeti blitt oppfylt på brødrene?

⁶ Hvor godt passer ikke disse ordene på våre ulastelige brødre rundt om på jorden! De har virkelig bevist at de har en ’prøvd tro’, idet de bekjemper de prøvelser og lidelser som Djevelen fører over dem, med sine åndelige krigsvåpen. Rapporter fra forskjellige deler av verden tyder på at Djevelen intensiverer sin motstand. Forfølgelse og andre former for vold fortsetter å spre seg i Afrika. Fra et av landene i det sørlige Afrika kommer denne rapporten:

«Våre brødre møtte mange problemer. Noen ble slått, og minst fem ble drept i løpet av året. Rikets saler ble brent, og forkynnerne ble spredt, med den følge at enkelte menigheter ble oppløst. Noen opplevde at litteraturen deres ble brent, mens andre måtte flykte for livet. I enkelte områder er det ikke lenger mulig å arbeide fra hus til hus, men brødrene deler trofast det ’gode budskap’ med andre på de måter det lar seg gjøre. Trass i disse tilstandene står Jehovas folk fast i troen og fortsetter å trøste andre som er nedtrykt på grunn av forholdene i verden. Trofaste vitner har funnet muligheter til å komme sammen og til å dele det ’gode budskap’ med andre. En spesialpioner skrev: ’Til tross for at folket roper slagordet: «Ned med kirkene og framover med krigen!», viser brødrene en sterk tro på Jehova.’»

⁷ Allerede mens en ny regjering gjorde forberedelser med tanke på å overta makten i dette landet, ble det gjort forsøk på å tvinge brødrene til å kjøpe politiske partimedlemskort. Men rapporten avsluttet med denne tillitsfulle bemerkningen: «Våre brødres tro og utholdenhet beviser uten skygge av tvil sannheten i årsteksten [for 1978]: ’De skal ikke få overhånd over deg, for «jeg er med deg», sier Jehova, «for å utfri deg».’ — Jer. 1: 19, NW.»

8. a) Hvordan er situasjonen ved grensen til Malawi, og hva har kjærlige «hyrder» foretatt seg? b) Hva har de opplevd i likhet med apostlene? (1. Kor. 4: 9, 11—13?

⁸ Fra Moçambique kommer det melding om at cirka 12 000 av våre brødre fra Malawi befinner seg i leirer i byen Milange, i nærheten av Malawis grense i øst, og at mellom 3000 og 5000 av våre brødre fra Moçambique også befinner seg i leirer i det området. Reisende tilsynsmenn har som kjærlige hyrder fortsatt å foreta oppbyggende besøk i menighetene. (1. Pet. 5: 2, 3) Men noen av dem er blitt arrestert fordi de er blitt forrådt av frafalne vitner som er utstøtt, og av opprørske barn av vitner. Disse har vært mer enn villige til å forråde ansvarlige brødre til Frelimo. Rapporten forteller:

«To kretstilsynsmenn ble arrestert og sendt til ’omskoleringssentrer’ i et forsøk på å hjernevaske dem med kommunistiske doktriner. Den ene av disse tilsynsmennene er nylig blitt løslatt, men den andre, som har vært arrestert mye lenger, klarte å sende følgende rapport om sine opplevelser:

’Vi ble bundet med armene utstrakt horisontalt på en stake, slik at vi lignet et kors. Det ble brukt nylonsnøre til å binde armene fast med, helt fra fingerspissene på den ene hånden til fingerspissene på den andre, og snøret gikk også rundt kroppen. Alt dette ble gjort i et forsøk på å tvinge oss til å bryte Jehovas lover. Resultatet var at jeg og to brødre ble nesten lammet i armene. De svulmet opp helt ut til fingerspissene. Da de fjernet snøret på meg, var armene mine så oppsvulmet at jeg ikke kunne holde noe som helst. Det er først nå, 15 dager senere, at jeg er i stand til å holde en penn,’»

9. Hvordan kan vi støtte våre forfulgte brødre, og hva han vi ha tillit til? (1. Pet. 5: 10, 11)

⁹ Etter ytterligere å ha beskrevet de stadig økende vanskeligheter brødrene må utholde, avslutter kretstilsynsmannen sin rapport med ordene: «Dere må være så snill ikke å glemme oss i deres bønner.» La oss derfor huske disse trofaste brødrene og ’kjempe sammen med dem ved å be for dem til Gud’, i full visshet om at Han «som hører bønner» vil bevare dem i sin kjærlighet og fri dem fra byrdene på sin måte når hans tid er inne til det. — Rom. 15: 30—32; Sal. 65: 3.

10. a) Hvordan har våre brødre i hjertet av Afrika handlet i samsvar med Filipperne 1: 27—29? b) Hvorfor er det viktig at vi ser framover når vi følger rådet i Josva 1: 8?

¹⁰ Fra et land i hjertet av Afrika kommer denne rapporten:

«Trass i forbudet har Jehova velsignet oss rikelig i det året som har gått. I en liten by ble en gruppe som besto av 41 brødre, søstre og barn, arrestert mens de holdt et møte i et privat hjem. Søstrene og barna ble løslatt etter kort tid, men de 25 brødrene ble idømt mellom to og seks måneders fengsel for å utøve en forbudt religion. Brødrenes eksemplariske oppførsel under det arbeidet de ble satt til, ga alle på stedet et godt vitnesbyrd om hvordan Bibelens sannhet bør berøre det daglige liv. Brødrene fikk ofte spesielle privilegier fordi de viste seg å være pålitelige, og forskjellige myndighetspersoner, deriblant borgermesteren i byen, roste deres oppførsel.

I størsteparten av disse to månedene hadde brødrene i fengslet absolutt ikke noen bibelsk litteratur, men de fortsatte å oppmuntre hverandre. I hver av de tre cellene hvor de oppholdt seg, fikk en ny bror hver dag i oppdrag å tenke ut et bibelsted som skulle utgjøre dagens tekst. Deretter kom samtlige av brødrene med en kommentar til dagsteksten under ledelse av en eldste eller en menighetstjener i gruppen. Og mens brødrene var ute og arbeidet, hadde de mange muligheter til å synge Rikets sanger, for i dette landet er det vanlig at grupper av fanger som er ute og arbeider, synger til arbeidet. Områdetilsynsmannen, den eneste av de 25 brødrene som fikk seks måneders fengsel, fortalte senere at det er til stor hjelp å ha lært seg mange forskjellige skriftsteder og Rikets sanger når ens tro blir prøvd på denne måten.»

11, 12. a) Hvilke velsignelser har brødre som arbeider under vanskelige forhold oppnådd ved å følge det som står i Hebreerne 10: 24, 25? b) Hvordan får Salme 1 sin anvendelse i forbindelse med våre forfulgte brødre?

¹¹ Fra dette landet, hvor arbeidet er forbudt, fortelles det at antall forkynnere gikk ned, men at tjenestens kvalitet økte. Rapporten sier videre:

«Én ting er helt klart: De som har gode åndelige vaner og dyp verdsettelse av sannheten, har ikke noe problem med å stå fast når prøvene kommer, men de som ikke er på alle møtene og er uregelmessige i felttjenesten og inngår kompromiss i små saker i ’gunstige tider’, faller ofte under harde prøver. Siden forbudet ble innført, har kvaliteten av de studiene som blir ledet, bedret seg betraktelig, og mange gjør raske framskritt.

Seks unge medlemmer av en familie begynte å studere etter at forbudet ble innført, og viste ikke noe tegn på frykt. De sto fast trass i sterk motstand fra familien. Helt fra begynnelsen av overvar de alle møtene, og det førte til at de gjorde hurtige framskritt. Tre av dem er nå døpt, og en fjerde forbereder seg med tanke på dåpen. De to siste er i ferd med å ordne opp i sine ekteskapelige forhold med tanke på dåpen. Deres tillit til Jehova og den flid de legger for dagen når de studerer, har vært et eksempel for andre i menigheten.»

¹² Disse trofaste kristne som arbeider under forfølgelse, blir stadig rikt velsignet som følge av at de «har sin glede i [Jehovas] lov». Dette framgår av et brev fra fengslede vitner i enda et land i Afrika hvor Jehovas vitners arbeid er forbudt:

«Torturen her er konstant. Ni brødre ble fjernet fra vår gruppe og anbrakt i en annen celle i fem døgn, hvor de hele tiden fikk hard medfart. Noen blir vekket om natten og slått, og det er som om behandlingen blir verre fra dag til dag. Vi far bare ett måltid om dagen, hvis de husker å komme med det. Vi møter mange vanskeligheter; men de blir også overvunnet. Vi klarer å få holdt møtene. . . . Vi må utvise stor forsiktighet. . . . Dette er alt for i dag fra 75 brødre, som hilser dere.»

Uansett hvor hard forfølgelsen måtte bli, kan disse trofaste brødrene finne trøst i salmistens ord: «[Jehova] kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang.» — Sal. 1: 1—6.

13. Hva er våre brødre i Nordøst-Afrika fast besluttet på, i samsvar med det som står andre steder i Salmene?

¹³ Fra Nordøst-Afrika kommer det meldinger om arrestasjoner i tre forskjellige land. I ett av disse landene tilbrakte fem prosent av brødrene og søstrene en tid i fengsel, og noen er fremdeles fengslet. En rekke av dem er blitt torturert, og tre er blitt drept. To andre er dømt til døden. Vakttårnets misjonærer ble bedt om å forlate øygruppen Seychellene. I hele dette vidstrakte området har det store flertall av brødrene og søstrene bevart sin trofasthet, og de er fast besluttet på å gjøre Jehova til sin tilflukt under de prøvelser som kommer. (Sal. 34: 8, 9; 84: 12, 13; 94: 17—23) Noen klarer å fortsette som heltidsforkynnere, og alle sammen sier at de setter stor pris på de bønner som blir bedt på vegne av dem av hele det verdensomfattende samfunnet av brødre.

14. a) Hvilken god rapport kommer fra et annet land hvor arbeidet er forbudt? b) Hvilke bibelske eksempler får disse brødrenes tro oss til å tenke på? (Apg. 4: 18, 19; 5: 28, 29; 8: 1, 4)

¹⁴ La oss nå vende oppmerksomheten mot et land på et annet kontinent hvor brødrene også legger en enestående lojalitet for dagen trass i at arbeidet er forbudt. I en rapport som nylig er blitt sendt inn, heter det:

«Den økning som har funnet sted dette året viser at brødrene ikke vil slutte å forkynne det gode budskap om Riket. Det manglet bare litt på at vi nådde det største høydepunkt som vi noen gang har hatt før forbudet. Mange nye kommer til organisasjonen, ja, 1788 nye er blitt døpt [på bare to år] siden forbudet. Noen menigheter har rapportert over 100 prosents økning i denne tiden. Brødrene lar seg ikke avskrekke på grunn av arrestasjoner.

Én menighet hadde 17 forkynnere da forbudet trådte i kraft, nå rapporterer den 48. Ti ble døpt i år; det var 11 hjelpepionerer, deriblant de to eneste eldste i menigheten. Fire av brødrene ble arrestert og holdt i eneceller i 14 dager, men det har ikke hatt noen innvirkning på deres gode arbeid og deres nidkjærhet i Jehovas tjeneste. Den ånd disse og mange andre brødre i landet legger for dagen, minner oss om Paulus’ nidkjærhet for det gode budskap. — 2. Kor. 4: 7, 16—18.»

Får ikke denne ånd oss også til å tenke på den nyopprettede kristne menighets virksomhet og nidkjærhet, som vi kan lese om i Apostlenes gjerninger, kapitlene 4 til 8?

15. a) Hvordan bør vi reagere på disse rapportene? b) Hvilken rolle spiller bønn?

¹⁵ Lignende rapporter kommer fra mange andre land rundt om i verden hvor Jehovas vitner må arbeide under restriksjoner og forbud. Hvordan bør vi reagere på slike rapporter? De utgjør et tydelig bevis for at vi lever i «de siste dager», i den mest kritiske tid som noen gang har vært, og at vi må omgjorde oss for å ’stå fast’ under trosprøver. (Jes. 2: 2; Ef. 6: 14, NW) Og akkurat som vi ber inderlige bønner om at Jehova må beskytte våre brødre som nå blir utsatt for forfølgelse, bør vi be om at vår himmelske Far må befri oss, vår familie og vår menighet — ja, og alle de nye som nå lærer sannheten å kjenne — fra «den onde» og hans listige påfunn. — 1. Tess. 1: 2: Matt. 6: 13. NW.

16. a) Hvilken sammenheng er det mellom ulastelighet og det å seire ved tro? b) Hvilke andre faktorer utgjør en fare for Guds folk? (Jevnfør Lukas 8: 14.)

¹⁶ Jehova, Han som hører bønner, har styrket våre brødre i Øst-Europa, i Østen, i Afrika og i Latin-Amerika, slik at de har kunnet motstå den voldsomme forfølgelse som raser. Det at deres tro er blitt prøvd, har ført til utholdenhet, og ved sin ulastelighet har de bevist at Djevelen er en løgner. (Jevnfør Job 1: 9—12; 2: 9, 10; 27: 5; Jakob 5: 10, 11.) Men det er også noe annet vi må være på vakt mot — en fare som gjør seg gjeldende på en listigere måte — og som berører andre deler av verden, særlig de mer velstående land. Det er den vekt verden legger på materielle ting, på fornøyelser og atspredelse, på umoral og på å gjøre som en selv vil. Det ser dessverre ut til at Satan har klart å oppsluke flere av Guds folk ved denne metoden enn ved direkte forfølgelse!

17. a) Hva må vi huske, og hvorfor? (Jevnfør Matteus 24: 36—39.) b) Hvordan kan vi følge våre fengslede brødres eksempel når det gjelder å gjøre god bruk av den tiden vi har til atspredelse? (Ef. 5: 15. 16)

¹⁷ Vi må huske at vi lever i «vanskelige tider» som er svært avgjørende, ja, at vi lever i de «siste dager» for denne onde ordning (2. Tim. 3: 1—5, 13) Mens du leser disse ordene, er det hundrevis av dine kristne brødre rundt om på jorden som sitter i fengsel. Den eneste form for atspredelse de får, om de i det hele tatt får noen, er å gå fram og tilbake i en trist luftegård, og kanskje de får sagt aldri så lite om Guds rike. Burde ikke tanken på dette anspore oss, som har så stor frihet, til å bruke mye av den tiden vi har til atspredelse, til å gjøre det de så gjerne ville — å forkynne det gode budskap om Riket for andre! De av oss som lever i et velstandsland, må ikke la verden virke slik på oss at vi får for vane å bruke week-endene til fornøyelser, borte fra menigheten og tjenesten for Gud! Det er ikke uten grunn at Jesu store profeti om enden for denne tingenes ordning blir avsluttet med en advarsel, ikke mot forfølgelse, men mot å bli ’sløvet’ av de ting som hører verden til. — Luk. 21: 34—36.

18. a) Hvilken situasjon nærmer seg øyensynlig raskt? (2. Tess. 1: 6—8) b) Hvordan bør vi kunne besvare Jesu spørsmål i Lukas 18: 8?

¹⁸ Husk at «Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: ’Fred og ingen fare’, da kommer plutselig undergangen over dem». (1. Tess. 5: 2, 3) Det er tydelig at verdens nasjoner raskt nærmer seg denne situasjonen. Etter hvert som flere og flere av Jehovas tjenere blir utsatt for forfølgelse, føler vi oss også tilskyndt til å stille det spørsmålet som Mesteren en gang stilte: «Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt?» Jesus svarte selv: «Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart.» Tror du dette? Du bør gjøre det, for det var i denne sammenheng Jesus sa: «Når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» — Luk. 18: 7, 8.

19. a) Hva bør vi være fast besluttet på når vi møter motstand? b) Hva vil det føre til at vi legger en urokkelig tro for dagen?

¹⁹ La oss derfor være besluttet på å stå fast i troen, ja, på å ’holde stand i én ånd og med samme sinn kjempe for troen på evangeliet, uten å la oss skremme av motstanderne på noen måte’. (Fil. 1: 27, 28) Vi vet at Jehova er på vår side og støtter oss, og vi kan derfor si med apostelen Paulus: «Er Gud for oss, hvem er da mot oss?» Vi kan bestemme oss for at ingenting — hverken forfølgelse eller materialisme — skal kunne «skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre». Når vi har en slik urokkelig tro og handler i samsvar med denne tro, vil vi kunne vinne «full seier ved ham som har elsket oss». — Rom. 8: 31—39.

[Oversikt på sidene 16 til 19]

JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1978

(Se årgangen)

[Bilder på side 22]

Hverken forfølgelse eller en materialistisk verden kan ødelegge Guds vitners tro