Den prøvede tro

1. Hvordan blir vi på forhånd rustet mot vanskeligheter?

JEHOVAS vitners tro vil aldri bli ødelagt av vanskelige tider. Vi vet at en tjener ikke er større enn sin Herre, og liksom Jesus ble forfulgt og hans tro ble satt på prøve, vil også hans etterfølgere i vår tid bli forfulgt og få sin tro prøvd. (Joh. 15: 20) Vi venter oss vanskeligheter fra den gamle verdens systemer, men vår tro blir befestet ved dem — ikke ødelagt. Satan, som profetisk blir kalt Gog og Magog, er klar til å slå hardt til og gå til krig mot Guds tjenere på jorden. Om hans stridskrefter står det i profetien at de har leiret seg rundt Jehovas folks åpne og uforskansede by som velvillige mennesker strømmer hen til. Derfor, «I elskede! undre eder ikke over den ild som kommer over eder til prøvelse, som om det hendte eder noe underlig; men i samme mon som I har del i Kristi lidelser, skal I glede eder». (1 Pet. 4: 12—14) Vi må ikke la oss skremme av slike sataniske forsøk. Peter kommer med denne inntrengende oppfordring: «Ta standpunkt imot ham, faste i troen, idet dere vet at de samme ting hva lidelser angår blir lagt på hele samfunnet av deres brødre i verden.» — 1 Pet. 5: 8—10, NW.

2. a) Hva vil Satan gjøre mot den nye verdens samfunn? b) Hvilken sikker trøst og veiledning har vi?

² Vi vet at Satan vil fortsette med å prøve å ødelegge dem som har liten tro. Men Åpenbaringen 2: 10 (NW) sier: «Vær ikke redd for de ting det er bestemt at du skal lide. Se! Djevelen vil fortsette å kaste noen av dere i fengsel forat dere kan bli fullstendig prøvd, og forat dere kan ha trengsel i ti dager. Vis at du er trofast selv i dødsfare, så vil jeg gi deg livets krone.» Bibelen er full av beretninger om demonisk motstand mot Jehovas tjenere helt fram til vår tid. I de senere år er mange blitt fengslet, torturert og skilt fra sin familie på grunn av sin trofasthet overfor Jehova, men det er ikke noe som kan ødelegge troen til en trofast tjener for Jehova Gud. Dette minner oss om Jesu ord: «Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel.» (Matt. 10: 16—23, 28) Uansett hva Jehovas tjenere blir utsatt for, vet vi at han ikke vil la sine tjenere bli prøvd utover det de kan tåle. Sakarias 2: 9 viser at Gud vil være som en ildmur rundt omkring dem som tjener ham og søker beskyttelse og sikkerhet hos ham. Vi kan stole på Guds Ord, og vi vet at hans ånd holder oss oppe når vår tro blir prøvd. Vi viker ikke tilbake når vi blir forfulgt, men vi vet at troen blir pøvd og styrket ved forfølgelse liksom metall blir herdet av varme.

3, 4. a) Hvordan har Jehovas vitner før og nå holdt stand under forfølgelse? b) Hvorfor blir de forfulgt?

³ De gripende bibelske beretninger om den urokkelige tro Guds tjenere i fortiden viste, er til oppmuntring for oss. Den ubrytelige tro de la for dagen når de ble spottet, hudstrøket, lenket og fengslet, tjener som et mønster for Jehovas folk i vår tid. «De ble stenet, gjennomsaget, fristet; de døde for sverd; de flakket omkring i fåreskinn, i gjeteskinn, de led mangel, trengsel, hård medferd — verden var dem ikke verd.» (Heb. 11: 35—38) Like etter apostlenes tid ble den kristne menighet utsatt for mer forfølgelse, og de som ikke ville fornekte sin Gud, ble revet i hjel av ville dyr, brent og pint på en bestialsk måte på romerske arenaer. Slike eksempler på tro finner vi ikke bare i historien, men også i vår tid ser vi at Guds tjenere viser den samme ubrytelige hengivenhet for Ham som har livets kraft.

⁴ Jehovas vitner blir forfulgt i mange land rundt omkring i verden i dag, ikke fordi de gjør noe galt eller bryter med de forskjellige nasjoners rettferdige krav, men fordi de forkynner sannheten og bevarer sin rettskaffenhet overfor de rettferdige prinsipper i Guds lov og Ord. (1 Pet. 4: 15, 16) Det hat Guds tjenere utsettes for, er faktisk i seg selv en del av det tidenes tegn som ble forutsagt av Jesus. (Mark. 13: 9) På noen steder skyldes mishandlingen at styresmaktene har handlet i uforstand, og på andre steder skyldes den religiøs intoleranse. Den gamle verden viser stadig at den ikke nærer noen kjærlighet til de sanne kristne. I Portugisisk Øst-Afrika blir ofte innfødte vitner utpekt av sine religiøse fiender og tvangsutskrevet til å arbeide for staten flere måneder av gangen. I Belgisk Kongo er det ikke tillatt å innføre kristen litteratur som er beregnet til å bli studert av Jehovas vitner, og de kan heller ikke komme sammen for å tilbe. På Formosa blir ikke tilbedelsen av Jehova tålt til tross for at det gang på gang er gjort forsøk på å oppnå statens godkjennelse. Vitnenes bibler er blitt konfiskert, deres møter er blitt avbrutt, og deres misjonærer er blitt utvist av landet, for myndighetene gjør sitt beste for å vinne bukt med dem som standhaftig bevarer sin tro.

5. Hvordan fortsetter trosprøven?

⁵ Lignende forhold råder i mange andre land i verden. Særlig i kommunistiske land blir sannheten stadig undertrykt. Brødrene i Tsjekkoslovakia har således fått anledning til å prøve sin trofasthet. I et brev sto det: «Brødrene har den rette forståelse av oppfordringen om å gi Gud hva Guds er. De vil ikke for et øyeblikk gi plass i sitt sinn for den tanke at et forbud som er utstedt av en menneskelig makt, kan oppheve Skaperens befaling om å forkynne evangeliet.» Fra Øst-Tyskland hører vi om stadige vanskeligheter og plutselige angrep på forskjellige menigheter, angrep som fører til at mange blir arrestert. Inntil nå er i alt 1346 vitner idømt til sammen 9071 års fengsel, eller gjennomsnittlig seks år og ni måneder hver, fordi de holder fast på sin rettskaffenhet overfor Jehova. Et vitne som ble løslatt fra fengslet, sa: «Guds ånd har virket på oss og gitt oss styrke og gjort vår tro større.» En annen bror sa følgende til sine plageånder etterat de hadde torturert ham og holdt ham fengslet i lengre tid: «Jeg har lovt Jehova Gud troskap. Dere kan føre meg ut fra denne bygningen som et lik, men ikke som en forræder.» Trosprøven har ikke endt på de forskjellige steder i verden, men vi kan vente at den vil tilta helt til den fullbyrdede ende kommer. Vi bør stå rustet til den med troens skjold og alltid være beredt til å verge oss mot Satans brennende piler ved at vi settet vår lit til Jehova.

6. Hva må til forat vår tro skal behage Gud?

⁶ Sann tro er ikke blind tro. I de århundrene som ligger bak oss, har hundretusenvis av mennesker dødd i religionens navn, men uten at det har vært til Guds ære. De har dødd med hans Ord på sine lepper, og samtidig brutt hans bud og vært uten nøyaktig kunnskap om hans hensikter. Forat vår tro skal behage Gud, må vi vite hva hans vilje går ut på og hva hans Ord forordner, og deretter tjene ham i overensstemmelse med denne vår viten. Hvis vi tjener slik Jesus tjente, nemlig som et sendebud for Riket som er trofast like til døden, kan vi være sikker på å oppnå belønningen. På denne måten beviste Jesus sin tro og hengivenhet, og han lærte lydighet av de ting han led. Av den grunn skrev Paulus til hebreerne om at vi må se «oppmerksomt på var tros leder og fullender, Jesus. På grunn av den glede som ble satt foran ham, utholdt han en torturpel med forakt for skammen, og har satt seg ned ved høyre side av Guds trone. Ja, gi nøye akt på ham som har utholdt en slik motsigelse av syndere imot deres egne interesser, slik at dere ikke skal bli trette og gi opp i deres sjeler». — Heb. 12: 2, 3, NW.

7. a) Hvordan er innsamlingsarbeidet til styrke for vår tro? b) Hvilket folk har i dag en levende tro?

⁷ Vår tro blir enda sterkere befestet nå når vi er vitne til den storslagne oppfyllelse av Bibelens profetier i forbindelse med den innhøstning eller det innsamlingsarbeid som foregår. Den nye verdens samfunn er i vekst over hele verden i overensstemmelse med de profetier som ble nedtegnet i Skriften for mange århundrer siden. Dette er en tydelig tilkjennegivelse av at Guds himmelske rike er blitt opprettet i det usynlige. Mennesker av alle slag tar standpunkt for sannheten og innvier seg til Jehova. Dette gir oss i seg selv tro på virkeliggjørelsen av Guds hensikt med jorden, nemlig at de saktmodige skal arve den og fryde seg over fredelige forhold. Endog Jehovas vitners sammenkomster i vår tid tjener til å befeste troen hos mange velvillige mennesker som er til stede. Hvordan det? Jo, de hører på forkynnelsen av sannheten. De legger også merke til hvilken virkning den har på andre. Dernest driver Guds ånd dem til å delta i det store innsamlingsarbeidet. De får se hans organisasjon i virksomhet, og merker seg den enhet og harmoni sannheten gir disse menneskene. Alt dette gir tro. De vet at hvis det er mulig for andre å ha en slik tro, så er det også mulig for dem. Hvis andre holder stand når deres tro blir prøvd som med ild, så kan også de gjøre det. Ved sin tro fordømmer de verden, som mangler tro. (Heb. 11: 7) Gud er såvisst ikke død for dem, men det er deres tidligere, uberettigede tro på falsk tilbedelse. Nå har de fått en varig og sann tro. Det er ikke så merkelig at det kanadiske bladet Maclean’s Magazine for 15. desember 1953 uttalte: «Hvis et menneske sier at han er et av Jehovas vitner . . . så er det store sjanser for at han er et trofast vitne», og «Jehovas vitner har for tiden langt større framgang enn noen andre . . . det er nesten fem ganger så mange av dem i Canada nå som ved folketellingen i 1941». — Es. 60: 22.

8. Hvordan kan vi seire i troens strid?

⁸ Jehovas vitner setter sin trofasthet på prøve. De vet at Satan er ute etter alle som legger sann tro for dagen — han bearbeider hver enkelt for å prøve å få ham til å falle. Derfor må dere desto mer legge an på å vise deres trofasthet ved at dere «blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt». (Kol. 1: 23) Paulus skrev noe lignende til Timoteus i 1 Timoteus 6: 12, NW: «Kjemp for seier i troens rette strid, grip fast tak i det evige liv som du ble kalt til, og som du offentlig avla den rette bekjennelse om for mange vitner.» Bibelen formaner oss stadig til å vise en slik troskap: «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som ga løftet. . . . For dere har behov for utholdenhet, forat dere, etterat dere har gjort Guds vilje, kan motta oppfyllelsen av løftet. . . . ’Men min rettferdige skal leve på grunn av tro,’ og ’hvis han viker tilbake, har min sjel intet behag i ham.’ Nå er vi ikke det slaget som viker tilbake til ødeleggelse, men det slaget som har tro så sjelen blir bevart i live.» — Heb. 10: 22, 23, 32—39, NW.

9. Hvorfor bør vi fatte mot, og hva må vi ha tiltro til?

⁹ Det er til styrke for vårt mot når vi ser beretningen om den trofasthet som er utvist i fordums tid, og dertil hører om det mot og den standhaftighet våre brødre legger for dagen midt oppe i sine ildprøver over hele verden i vår tid. Uansett hva Djevelen og hans organisasjon kan gjøre imot oss, «så vet Jehova hvordan han skal fri gudhengivne mennesker ut av prøve». (2 Pet. 2: 9, NW) Videre: «Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet over det dere kan bære, men sammen med fristelsen vil han også gjøre en utvei, så dere kan bli i stand til å utholde den.» (1 Kor. 10: 13, NW) Ja, vi kan virkelig vente at vår tro vil bli satt på prøve under sammenstøtet mellom den gamle og den nye verdens systemer. Jehovas vitner viker ikke tilbake under forfølgelsens hete, men gleder seg i stedet over at de får det privilegium å demonstrere sin tro på Guds navn. Det er nå din trofasthet må settes på prøve. Det som blir godkjent, er en riktig kombinasjon av tro og gjerninger. Vår tro må legges for dagen under gunstige forhold og under vanskelige forhold, under forfølgelse og i fredelige tider, i stort og i smått. Vi må ha tiltro til Jehova, hans Ord og hans organisasjon.

10. Hvorfor er det ønskverdig å sette vår troskap på prøve?

¹⁰ Kristne over hele verden finner i dag glede i å lese følgende ord av Peter når de fortsetter å prøve sin trofasthet: «I som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid. Derover fryder I eder, om I enn nå — når så skal være — har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, forat eders prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse, han som I ikke har kjent [sett, NW] og dog elsker, han som I nå ikke ser og dog tror på, og derfor fryder I eder med en usigelig og herliggjort glede, når I vinner fram til endemålet for eders tro, sjelenes frelse.» — 1 Pet. 1: 4—9.