Julen — en gammel og utbredt høytid
Den feires over hele verden og kan spores helt tilbake til oldtiden
DU BLIR dyttet fram og tilbake i trengselen av mennesker som fyller stormagasinet. For 500. gang i løpet av de siste ukene hører du over høyttalerne den muntre melodien «Bjelleklang». Det er en melodi som passer godt sammen med kassa-apparatene, som klinger i ett sett. Julenissen er her i sin røde drakt og med sitt hvite skjegg og deler ut gaver til barna, som står i kø for å få sitte på fanget hans. «God jul» står det overalt på engelsk, men omkring deg hører du folk snakke et svært fremmedartet språk. Du lurer på hvor du er.
Du er i Japan, et land hvor mindre enn én prosent av befolkningen bekjenner seg til den kristne religion. Siden den annen verdenskrig er julen blitt en av de større høytider som blir feiret der.
I fjor gjorde japanske buddhister et stort nummer av julen ved å dekorere en 53-etasjes bygning i Tokyo med farget lys som dannet et bilde av jomfru Maria.
Bladet Newsweek sa for en tid siden om Japan:
«Julen er nå årets største høytid. . . . De siste dagene i desember går med til å holde en rekke selskaper i private hjem og på kontorer, i fabrikker og nattklubber, selskaper som gir hele folket en voldsom bakrus, som de begynner det nye året med.»
Forretningsstrøkene er pyntet med en mengde juletrær. Overalt kan en få kjøpt julekort, men den hellige familien og englene er vanligvis framstilt med skråstilte øyne og svart hår. Julenisser er det også en mengde av, og mange av dem er kvinner. Salgssjefen i et stormagasin sa: «Vi mener at kvinner har lettere for å bli fortrolige med barna, særlig med de aller minste.» De er også populære hos de voksne, for det finnes vakre, kvinnelige nisser på restaurantene og strip-tease-nissepiker i nattklubbene.
HONGKONG, SINGAPORE, SØR-KOREA, HAWAII OG AFRIKA
I Hongkong er 90 prosent av befolkningen ikke-kristne kinesere, men fra midten av oktober er forretningsstrøkene pyntet med strålende juledekorasjoner og fylt til trengsel av kunder. Trinne, rødkledde menn med hvitt skjegg finner en overalt. De sitter med barn på fanget og deler ut gaver. Forretninger som eies av kommunister, har vært de første til å være med på all denne juleståhei.
I Singapore henger det to måneder før jul svære skilt i stormagasinene, hvor det står: «Gledelig jul og godt nyttår!» Det henger bilder av julenissen og av Jesus i krybben. Levende julenisser i sine tradisjonelle, røde drakter deler ut sukkertøy til barna.
Også i Sør-Korea er julen en av de største høytider, både for ikke-troende og for de 14 prosent av befolkningen som påberoper seg å være kristne. Restauranter og nattklubber er fulle av folk julaften, men familieselskaper er mer utbredt. Stormagasinene er fylt til trengsel av kunder som kjøper gaver. Julenissene er på plass, og det samme er juletrærne.
På Hawaii utveksler buddhistene julegaver, pynter hjemmene sine til høytiden og holder familieselskaper.
Mange ikke-kristne afrikanere i Kenya betrakter julen som en anledning til å holde fest. Første juledag drikker de øl, utveksler gaver og danser og morer seg. De arbeider seg opp i ekstase ved å slå på trommer og danse hele natten. I mange av hyttene deres finnes det juletrær som er pyntet med blomster. I stedet for vanlige grantrær bruker de bananblad eller slike eviggrønne trær som sypresser.
DEN KOMMERSIALISERTE JULEN HAR NÅDD KOMMUNISTLANDENE OG JØDEDOMMEN
En amerikaner sa da han kom hjem igjen etter en tur i utlandet:
«Da vi for en tid siden gikk en tur gjennom den indre delen av Kreml, pekte guiden på det ultramoderne, nye Bolsjoj-teatret og sa: ’Det er der vi setter opp et stort grantre og feirer jul hvert år. Den eneste forskjellen er at vi feirer jul den 7. januar, mens dere gjør det den 25. desember.’ I desember i fjor ble jeg overrasket over å se store, pyntede juletrær på offentlige plasser i Øst-Berlin.»
Jødene forkaster vanligvis Jesus Kristus, men de fleste av dem pynter sine forretninger med juledekorasjoner, er med når det holdes juleselskaper på kontorene, og sender julekort. Rabbineren Morris Kertzer sier i sin bok What Is a Jew? om Hanukka:
«Amerikanske jøder har forvandlet denne mindre høytiden til en stor høytid, hovedsakelig fordi dens tradisjonelle skikker ligger nær opp til julefeiringen, som inntreffer samtidig. . . . Som en etterligning av den alminnelige atmosfære som gjør seg gjeldende i desember, er Hanukka nå preget av utdeling av gaver til unge og gamle, og hjemmene blir pyntet med forskjellige Hanukka-symboler.»
En tidligere president i sammenslutningen av menigheter av amerikanske jøder spurte: «Er ikke julen blitt en universell høytid som alle feirer?» Etter at han har nevnt hvordan jødene har latt seg rive med og gir gaver og tar del i løsslopne julefeiringer, sier han:
«Hvis jeg var prest i kristenheten og ikke en jødisk lærer, ville det ikke være noe som jeg ville beklage så mye og være så ergerlig over som denne masseomformingen som utallige kristne, noen jøder og mange ikke-troende, både i den jødiske verden og i kristenheten, har foretatt . . . av en slik hellig dag ved å gjøre den til en så hedensk helligdag, fullstendig blottet for sin dypere, åndelige betydning.»
JULEN GÅR HELT TILBAKE TIL OLDTIDEN
«Før Kristus tilbake til julen!» Dette er en oppfordring en ofte kan høre fra mange som oppriktig ønsker å ære Kristus Jesus på hans fødselsdag. Det de ikke er klar over, er at Kristus aldri har hatt noe med julen å gjøre. Den puritanske kirke i England ignorerte ikke bare julen; den straffet også enhver synder som våget å feire den i all hemmelighet. I New England i USA var det i gammel tid forbudt ved lov å feire jul, fordi puritanerne tok anstøt av juleskikkenes ikke-kristne opprinnelse.
Den 25. desember feiret både romerne og de gamle grekere den ubeseirede sols fødselsdag. Denne skikken kan spores helt tilbake til Babylon. Nimrod ble opphøyd og tilbedt som solguden. En kubbe representerte Nimrod som var blitt hogd ned av sine fiender. Den gjenreiste Nimrod ble symbolisert ved et eviggrønt tre. Dr. Alexander Hislop sier i The Two Babylons etter å ha dokumentert dette:
«Julekubben er den døde stokken av Nimrod som ble opphøyd til solguden, men hogd ned av sine fiender; juletreet er den gjenoppståtte Nimrod — guden som ble slått i hjel, men ble levende igjen.»
«Julekubben ble brent om kvelden den 24. desember, og den neste morgen var den blitt erstattet av et eviggrønt tre. Dr. Hislop omtaler også den hedenske opprinnelsen til andre skikker som er knyttet til julen — lysene, festingen, ølbollen, mistelteinen, det å gi gaver og mye annet. — Sidene 91—103.
Jesus ble ikke født den 25. desember, men om høsten, når hyrdene oppholdt seg ute på markene med sine hjorder. De kristne feiret dessuten ikke Jesu fødsel, men fikk påbud om å minnes hans død ved Herrens aftensmåltid som han innstiftet den kvelden han ble forrådt. «Fortsett å gjøre dette til minne om meg,» sa han. — Luk. 22: 19, 20, NW.
Protestantene har fått sine juleskikker fra katolikkene. Og katolikkene fikk dem fra det gamle Roma, for som den britiske kardinal Newman innrømmet, har den katolske kirke gått inn for å «omdanne selve hjelpemidlene og tilbehøret til demontilbedelsen til evangelisk bruk». Han sier videre at når det gjelder kirkens skikker, «er alt sammen av hedensk opprinnelse og helliget ved å bli tatt inn i Kirken». Fra romerne kan juleskikkene føres tilbake til Hellas, Persia, Egypt, Assyria og endelig til Babylon og Nimrod, solguden.
Julen har ikke noe med Kristus å gjøre. Den er gjennomsyret av demonisme. Ingen av disse kjensgjerningene vil imidlertid gjøre slutt på julefeiringen. Den vil overleve og spre seg fordi den er kommersiell.