Nyheter som gir grunn til ettertanke
Fred og velstand
● Rundt regnet 1000 interkontinentale og strategiske, ballistiske langdistanseraketter med kjernefysiske krigshoder blir produsert verden over hvert år. Dette framgår av en rapport som FN-eksperter nylig har offentliggjort under tittelen: «Økonomiske og sosiale konsekvenser av våpenkappløpet.» Den filippinske avisen «Bulletin Today» siterer rapporten og sier: «Hvis noen mennesker i et sinnsforvirret øyeblikk skjøt opp alt som et slikt beredskapslager omfatter, kunne menneskeheten på noen timer bli forvandlet til kosmisk støv.»
FN-rapporten sier videre at lagringen av kjernefysiske våpen er det som først og fremst står i veien for å bekjempe fattigdom, menneskehetens største problem. Avisen sier også at ifølge rapporten er det slik at det å utvikle og produsere kjernefysiske våpen «årlig beløper seg til 350 milliarder dollar [1750 milliarder kroner], et beløp som ville kunne bedre livsvilkårene for verdens fattige befolkning på en milliard mennesker».
Vanlige mennesker kan ikke gjøre noe for å forandre disse sørgelige forhold. Menneskelige ledere kan heller ikke forandre dem. Hvis våpenkappløpet skal opphøre og fattigdom forsvinne, må Gud gå til handling. Vi kan være glad for at hans inspirerte Ord gir oss den trøsterike forsikringen at han snart skal ’gjøre ende på krigene’ og fjerne åndelig og materiell fattigdom til gagn for alle lydige mennesker. — Sl. 46: 9, 10; Es. 25: 6—8.
«Et statussymbol»?
● I bladet «Parade» for 25. juni 1978 skriver Pamela Swift at blant tenåringer i De forente stater var det omkring en million som var blitt gravide i løpet av de foregående 12 måneder. Hun la til: «Ifølge data fra det nasjonale senter for helsestatistikk vil cirka 600 000 av disse føde og bekrefte den frykt vi har om at svangerskap blant tenåringer her i landet brer seg som den rene epidemi.»
En helsesøster ved en videregående skole i California sa: «Graviditet er i dag ikke lenger en stor synd. I vår tid er alt tillatt, og for mange tenåringer er det blitt et statussymbol å være gravid.»
Hvis du har barn, kan du da tillate deg å vise bare en overfladisk interesse for slike rapporter og for slike holdninger blant de unge? Ville det ikke være fornuftig av deg å be dine egne barn i tenårene om å gi uttrykk for hva de mener i spørsmål som angår kjønnsmoral? Betrakter de førekteskapelige forbindelser som noe naturlig og akseptabelt? Hvis det er tilfelle, vil gudhengivne foreldre henvise til Guds Ord, Bibelen, som sier: «Sky utukt!» — 1 Kor. 6: 18, NTM.
De kristne er klar over at de må fortsette å lære sine unge Jehova Guds høye morallover og prinsipper, enten barna har begynt å anta et ubibelsk syn på seksualmoral eller ikke. Dette er av avgjørende betydning, for «ingen utuktig . . . har arvedel i Kristi og Guds rikes. — Ef. 5: 5, NTM.
«På ørnevinger»
● Bibelens billedlige uttalelse om at Jehova Gud bar sitt folk ut av Egypt «på ørnevinger», er av og til blitt kritisert som noe som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. (2 Mos. 19: 4) Noen sier at ørner ikke bærer sine avkom på vingene. Men bladet «Weltwoche Magazin» hadde en melding om at en innbygger av Mühlheim an der Ruhr i Forbundsrepublikken Tyskland nylig var øyenvitne til noe som beviser at Bibelen likevel hadde rett. Bladet sier angående den andre flyturen til en falkeunge (første forsøk endte med nødlanding!):
«Mens moren satt på en grein, gjorde den lille et nytt forsøk. Men etter bare noen få meter begynte den å tape høyde. Nede på bakken lekte noen barn sammen med hundene sine. . . . Fare for flyeleven! Han dalte lavere og lavere. Nå skjøt falkemoren ut fra det treet hvor hun satt, spredte ut vingene, fløy under ungen og lot den lande på ryggen hennes som om den landet på et hangarskip.»
Denne beretningen er verd å legge merke til, skjønt den er ikke enestående. En har også hørt om andre tilfelle som bekrefter ordene i 2 Mosebok 19: 4. (Se «Aid to Bible Understanding», side 473.) Det at Bibelen er så nøyaktig når det gjelder slike detaljer, bør skape tillit til hele Bibelen.