Hvordan vi kan finne den sanne religion

«Bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje . . . i den hensikt å behage ham fullstendig.» — Kol. 1: 9, 10, NW.

1—4. a) Hvordan ser mange på det å diskutere hva som er den sanne religion? (Ap. gj. 18: 12—17) b) Hva kan være grunnen til at de ser det på den måten?

HVIS to personer skulle diskutere hva som er den sanne religion, og ba deg om å høre på og avgjøre hvem som hadde rett, ville du da gå med på å gjøre det?

² Det er få emner som er så kontroversielle som religion. Historien inneholder et kjent eksempel på det. En av kristendommens første ledere, apostelen Paulus, var innblandet. Etter at det nesten hadde oppstått opptøyer på grunn av ulike religiøse synspunkter, ble Paulus arrestert. Saken ble behandlet av Festus, som var landshøvding i den romerske provinsen Judea. Paulus’ anklagere var de jødiske religiøse ledere, deriblant ypperstepresten Ananias. Festus fortalte senere kong Herodes Agrippa II hva som hadde skjedd:

³ «Da anklagerne sto omkring [Paulus], framførte de ikke noen klage for slikt som jeg hadde tenkt; men de hadde noen stridsspørsmål med ham om sin egen gudsdyrkelse.» — Ap. gj. 25: 18, 19.

⁴ Som du sikkert forstår, ønsket ikke Festus å bli innblandet i religiøse stridigheter. Mange mener at det er uforstandig å hevde at en har den sanne religion, eller å prøve å avgjøre om det finnes en sann religion. Du har sikkert hørt noen som vil være forstandige og liberale, si: ’Enhver får tro det han selv vil. Det er noe godt i alle religioner.’

5. Hvorfor kan det sies at hva som er den sanne religion er et spørsmål som gjelder oss alle?

⁵ Ikke desto mindre gjelder dette oss alle. Det er ikke et spørsmål som vi personlig kan unnlate å ta stilling til. Til tross for at det blir lagt stadig større vekt på å ha et vitenskapelig syn, og til tross for hvor utbredt ateismen er i den kommunistiske verden, er religionen en del av den menneskelige natur. Som et oppslagsverk uttrykte det:

«Når vi tar hele menneskeslekten under ett, til alle tider og spredt over hele jorden, finner vi ikke et eneste godt bekreftet unntak fra det faktum at mennesket tilskyndt av en indre innskytelse og ledet av åpenbaring eller tradisjon tilber noe som det tror har et høyere vesens egenskaper.»

6, 7. Hvilke grunner har alle til å undersøke hvordan vi kan finne den sanne religion?

⁶ Et annet oppslagsverk (Religion and Philosophy) sier om religionen i en fjern fortid: Verdens opprinnelse og menneskets plass i den var en like stor gåte som døden. De forklaringer som er blitt gitt på disse spørsmålene, varierer kolossalt, men de er fremdeles grunnleggende for vår tids religioner. Selv om vitenskapen kan forklare de fleste av dagens fenomener, søker mennesker overalt et håp som ligger utenfor de få tiårene da de selv eksisterer.»

⁷ Hvis vi ønsker å finne svar på disse viktige spørsmålene og få et sikkert framtids håp, vil vi naturligvis ikke sette vår lit til en illusjon eller en myte. Vi har derfor god grunn til å undersøke spørsmålet om hvordan vi kan finne den sanne religion.

8. Hvilke tanker gjør mange seg når de betrakter universet?

⁸ Ateisten hevder at det ikke finnes noen Gud, mens agnostikeren sier at det ikke er noen som virkelig vet hvordan det forholder seg — vi bare er her. Men er dette tilfredsstillende synspunkter? Er de i harmoni med de faktiske forhold? Noen har samme oppfatning som den filosofen og historikeren Will Durant ga uttrykk for:

«Jeg merker skaperens drivkraft i alt levende, og jeg antar at det finnes noe tilsvarende selv i atomet, i alle dets svirrende elektroner. Et atom er ikke noe dødt. Det er noe som pulserer . . . av liv. Og jeg kan følgelig ikke tenke meg universet som en maskin. En maskin pulserer ikke av liv. Den står helt stille hvis ikke noe som pulserer av liv, bruker den.»

Mange, til og med enkelte agnostikere, har gjort seg slike tanker mens de har søkt etter en løsning på livets gåte. De har kommet til at denne høyere Intelligens, denne Skaper, også må sitte inne med de opplysninger som hans skapninger trenger, på samme måte som foreldre gir sine barn opplysninger.

EN SØKEN ETTER DEN SANNE RELIGION

9. Hvorfor kan vi si at den perseren som det fortelles om fulgte en fornuftig handlemåte? (Job 35: 9—11)

⁹ De fleste av dem som oppriktig søker sannheten, innser at det må finnes en Gud. De er også klar over at det er rimelig å vente at Gud skulle åpenbare sin vilje og gjøre oss kjent med hvorfor vi er til, hva som er meningen med livet, og hva framtiden vil bringe. Tenk på det som skjedde med en perser i Vest-Berlin. Hans far var i sin tid en innflytelsesrik politiker, men etter et maktskifte flyttet han med familien til Sovjetunionen, hvor sønnen studerte og ble ingeniør. Med tiden flyttet den unge mannen til Øst-Berlin og søkte senere asyl i Vest-Berlin. Han forteller:

«Jeg tilhørte riktignok et av Østens religionssamfunn, men jeg hadde ikke vært religiøst aktiv. Helt siden jeg var barn, hadde jeg imidlertid trodd på Gud, og jeg grunnet ofte på hva som kunne være meningen med livet, og hvorfor det er så mange religioner. Sommeren 1975 traff jeg to som studerte Bibelen, og snakket med dem om dette. Det de fortalte, fikk meg til å trekke den slutning at Bibelen er inspirert av Gud. De besøkte meg i mitt hjem, og vi hadde flere samtaler om hva som skiller de forskjellige religioner fra hverandre. De tilbød meg boken Hva har religionen gjort for menneskeheten?a De forklaringer som den inneholdt, og som var basert på Bibelen, forandret hele mitt syn på livet. Det jeg lærte, og de forandringer det førte til når det gjelder min tankegang og mine handlinger, har gitt meg stor glede.»

Hvor fornuftig var det ikke av denne ingeniøren å undersøke Bibelen! Bibelen inneholder de eldste og mest utbredte hellige skrifter. Bare den gir svar på slike spørsmål som: Hvorfor er vi til? Hvorfor dør vi? Hva vil framtiden bringe?

10. Hva kan sies når det gjelder den tanke at alle religioner som bruker Bibelen, i bunn og grunn lærer det samme?

¹⁰ Når vi nevner Bibelen, tenker du kanskje: ’De fleste av dem som godtar Bibelen, tror i bunn og grunn det samme.’ Mange er av den oppfatning. Men de tar feil. Millioner av oppriktige, fornuftige mennesker som i likhet med ingeniøren i Vest-Berlin har undersøkt det viktige spørsmålet om hva som er sann tilbedelse, vet at det er stor forskjell mellom det de enkelte trossamfunn som hevder at de følger Bibelen, tror og lærer. Og for å si det rett ut: Det er også stor forskjell mellom de fleste av disse trossamfunnene og Bibelen. Denne forskjellen kan ha innvirkning på hele ditt syn på livet og på religion. Vi vil oppfordre deg til å analysere din egen religion eller tro når vi nå undersøker noen få grunnleggende punkter. Spør deg selv: ’Søker jeg personlig sann tilbedelse?’ Og hvis du ser at det du tror, eller det du gjør, på enkelte punkter ikke er i harmoni med den sanne religion, bør du tenke alvorlig over hva du skal foreta deg.

11. Hvorfor bør vi alle være villige til å godta at vi kan bli nødt til å korrigere vår oppfatning i trosspørsmål eller forandre vår handlemåte?

¹¹ En som kjenner Bibelen, bør ikke bli overrasket over å høre at han kanskje må korrigere sin oppfatning i trosspørsmål eller forandre sin handlemåte. Jesus Kristus sa for eksempel om noen svært religiøse mennesker på den tiden: «De dyrker meg forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.» (Matt. 15: 9) Men dette er heller ikke bare et spørsmål om lære. Jesu halvbror Jakob skrev: «Troen [er] død uten gjerninger.» Og: «Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.» — Jak. 2: 26; 1: 26.

EN VIKTIG BERETNING

12, 13. Hvilke detaljer i beretningen om Adam og Eva kan hjelpe oss til å finne den sanne religion?

¹² Når det blir snakk om den sanne religion, er det mange som først tenker på hva Jesus lærte og gjorde. Men før vi undersøker det, bør vi se litt på den første boken i Bibelen, 1 Mosebok. De fleste har kjennskap til hva den sier om Adam og Eva. Selv om beretningen kanskje virker enkel, er det viktig å undersøke den når en skal finne ut hva som kjennetegner den sanne religion.

¹³ Første Mosebok forteller at Gud skapte mennesket direkte, av jordens grunnstoffer, og deretter «blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel». (1 Mos. 2: 7) Skaperen valgte ut ett av trærne i den hagen som Adam bodde i, og lot det representere kunnskapen om godt og ondt. Han sa: «Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mos. 2: 16, 17) Gud viste derved at han hadde rett til å avgjøre hva som er godt, og hva som er ondt. Adam behøvde ikke å følge den smertefulle prøve- og feilemetoden for å finne ut hva som var godt, og hva som var ondt, eller hva som var den sanne religion. Skaperen dannet også en kvinne, Eva, og framstilte henne for Adam som hans ektefelle. Vi leser: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.» (1 Mos. 2: 24) Vi kan lære mye av denne kjente beretningen når vi skal prøve å finne den sanne religion.

14. Hvordan kan en bruke det som står i 1 Mosebok, når en resonnerer med en som tror på utviklingslæren?

¹⁴ Bibelen sier for det første at mennesket ble skapt direkte av Gud. (1 Mos. 2: 7) Den sier ikke at mennesket utviklet seg fra et eller annet dyr i løpet av millioner av år. Hvordan vet vi det? Fordi beretningen tydelig sier at dyrene skulle formere seg «etter sitt slag». (1 Mos. 1: 21, 24) Det er naturligvis rom for variasjon innenfor de forskjellige slagene. Innen kattefamilien er det for eksempel mange typer og størrelser. Men Guds lov fastsatte en grense, slik at dyrene ikke kunne utvikle seg fra ett slag til et annet slag, og heller ikke til mennesker, de mest høytstående av alle jordiske skapninger. Det er dessuten aldri blitt funnet noen overgangsformer. Godtar ditt trossamfunn Bibelens beretning, eller heller det til den populære, men ikke beviste utviklingslæren?

15. Hva sier 1 Mosebok om Adams og Evas liv og framtidsmuligheter? (1 Mos. 1: 28)

¹⁵ Vi kan videre merke oss at Adam ble skapt med utsikt til å leve evig her på jorden. Gud sa at han kom til å dø hvis han var ulydig. Hvis han adlød Gud, ville han følgelig ikke dø. Han ville da ha fortsatt å leve på jorden. Som hva? Som en menneskesjel. Leste vi ikke at «mennesket ble til en levende sjel»? — 1 Mos. 2: 7.

16—18. Hvordan kan du bruke det 1 Mosebok sier om sjelen, døden og muligheten for et liv etter dette, når du skal forklare noen hvordan de kan finne den sanne religion?

¹⁶ Dette er verdt å merke seg, for mange religioner lærer at hvert menneske har en udødelig sjel inne i seg. Det var en fremtredende lære i det gamle Egypt og Babylon, og vi finner den fremdeles i mange religioner. Men er den i samsvar med det 1 Mosebok sier om Adam? Nei. Adam hadde ikke noen udødelig sjel inne i seg — han var en sjel. Og hva ville skje når han døde? Ville han da få liv som en udødelig ånd? Nei! Gud sa at han skulle vende tilbake til jorden. «For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1 Mos. 3: 19) Straffen for at Adam hadde brutt Guds lov, var døden, ikke en overgang til udødelig liv noe annet sted.

¹⁷ Spør deg selv: ’Er det dette mitt trossamfunn har lært meg?’ Det står ingen steder i Bibelen at menneskene har en udødelig sjel som lever videre når kroppen dør. Bibelen gir oss et langt bedre håp. Den viser at Gud er i stand til å gi et menneske livet tilbake som en sjel. Han kan oppreise det til liv på jorden eller i åndeverdenen. — Ap. gj. 24: 15; 1 Kor. 15: 35—38.

¹⁸ Lærer ditt religionssamfunn at Guds hensikt var at menneskene skulle leve evig her på jorden, i samsvar med det vi leser i 1 Mosebok? Mange av de store religionene retter oppmerksomheten mot et liv i himmelen, nirvana eller et lignende sted etter døden. Én av de ting som kjennetegner den sanne religion, er at den godtar Bibelens lære om at jorden er menneskenes hjem, og at det er Guds hensikt at mennesker skal bo på jorden for evig. — Es. 45: 18.

OPPFØRSEL

19, 20. Hvordan kan du bruke det 1 Mosebok sier om treet til kunnskap om godt og ondt, for å hjelpe noen til å vurdere sitt religionssamfunn? (2 Mos. 20: 15; Jos. 7: 20—25)

¹⁹ Vi bør også legge merke til at den sanne religion, slik den blir åpenbart i 1 Mosebok, har med oppførsel å gjøre. Den dreier seg ikke bare om visse læresetninger eller trosoppfatninger.

²⁰ Da Adam og Eva brøt Guds lov og spiste av frukten på det forbudte treet, var det deres ulydighet som var det mest alvorlige trekk ved synden. Men har du noen gang tenkt over at de tok noe som ikke tilhørte dem? Det var i virkeligheten ensbetydende med å stjele. På grunn av deres ulydighet, deres synd, som omfattet tyveri, ble de utvist fra den hagen hvor den sanne tilbedelse skulle utøves. De fleste religioner fordømmer det å stjele, ikke sant? Men hvordan opptrer trossamfunnene i praksis overfor en tyv som ikke vil angre, enten det er en butikktyv eller en hvitsnippforbryter, som bedrar det offentlige eller begår underslag? Viser de bort slike hårdnakkete tyver fra «hjorden», slik Gud viste Adam bort? Tenk over det.

21. Hvordan er det som 1 Mosebok, kapittel 2, sier om ekteskapet, i strid med det som er et vanlig syn i mange religionssamfunn? (1 Mos. 20: 1—9)

²¹ Tenk også på holdningen til ekteskapet. Vi har riktignok bare sett på beretningen om Adam og Eva, men i betraktning av det som ble sagt om at de skulle holde seg til hverandre, kan vi spørre oss selv: Hvilket syn har mitt trossamfunn på ekteskap og skilsmisse? Blir det ventet at mann og hustru skal holde sammen, eller er skilsmisse vanlig og utbredt? Det sies om Gud at han «hater skilsmisse». (Mal. 2: 16) Er det den framherskende holdning i de religionssamfunn du kjenner, også i det som du tilhører?

NOAH OG DEN SANNE RELIGION

22, 23. Hvordan kan beretningen om Noah og vannflommen hjelpe oss til å finne den sanne religion? (Esek. 14: 14; Heb. 11: 7)

²² La oss nå gå videre til en annen bibelsk beretning i vår søken etter den sanne religion. Den handler om Noah, som «vandret med Gud» i en tid da «menneskets ondskap var stor på jorden, og . . . alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag». Noah holdt ikke den sanne religion for seg selv. Han betraktet ikke religion som en privatsak. Han var «rettferdighetens forkynner». Bibelen forteller at Gud sendte en verdensomfattende vannflom for å ødelegge de onde, men han bevarte Noah, Noahs hustru, deres tre sønner og deres hustruer. — 1 Mos. 6: 5 til 8: 2; 2 Pet. 2: 5.

²³ Noen mener at beretningen om Noah og vannflommen bare er en fabel eller en billedlig framstilling. Hva mener ditt trossamfunn om dette? Hvis du spurte en av dets ledere, ville han da si at Bibelens beretning om Noah og vannflommen er interessant, men at vi ikke må ta den bokstavelig? Det ville i så fall være ensbetydende med at han er uenig med Jesus Kristus, kristendommens grunnlegger. Jesus godtok den bibelske beretning om Noah og den verdensomfattende vannflommen som en historisk beretning, og det samme gjorde hans apostler. — Luk. 17: 26, 27; 1 Pet. 3: 20.

24—26. Hvilke påbud ga Gud Noah, og hvorfor bør vi merke oss dem?

²⁴ Beretningen i 1 Mosebok, kapittel 9, forteller at da Noah og hans familie gikk ut av arken etter vannflommen, kom Gud med noen klare forbud, og de hjelper oss til å finne den sanne religion i dag. Vi leser:

«Alt det som rører seg og lever, skal I ha til føde; liksom jeg ga eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette. Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete. Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; . . . Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds bilde skapte han mennesket.» — 1 Mos. 9: 3—6.

²⁵ Gud kom riktignok med denne uttalelsen for flere tusen år siden, men han kom med den på det tidspunkt da et nytt kapittel i menneskenes historie ble innledet. Det understreker at dette er viktig når vi skal fastslå hva som er den sanne religion. Gjennom sine sønner ble Noah hele menneskehetens stamfar. Det Gud sa til Noah, gjelder derfor alle mennesker som lever på jorden i vår tid.

²⁶ Hva betydde disse forbudene for Noah og hans familie? De betydde for det første at de ikke skulle spise kjøtt med blod i. Det var forbudt å spise blodet, som representerte dyrets liv som en sjel. Noah fikk dessuten beskjed om at han ikke måtte myrde. Alle mennesker er følgelig som Noahs etterkommere forpliktet til å vise tilbørlig respekt for blodet og for livet hvis de ønsker å ha Guds godkjennelse.

27. Hvilken ytterligere undersøkelse er på sin plass når vi skal finne ut hva som er den sanne religion, og hva vil vi finne når vi sammenligner de første beretningene i Bibelen, med det som ble skrevet på et langt senere tidspunkt?

²⁷ Selv om vi hittil bare har sett på to av de eldste beretningene i Bibelen, er vi blitt gjort oppmerksom på flere ting som hjelper oss til å finne den sanne religion. Ettersom vi alle har en medfødt trang til å tilbe, skulle det vi hittil har drøftet, være av stor betydning for oss. Men vi kan få ytterligere hjelp til å finne den sanne religion ved å se på noen trekk ved Jesu Kristi og apostlenes lære fra den tiden da kristendommen fikk sin begynnelse. Når vi gjør det, vil vi se at de første beretningene i Bibelen stemmer overens med det som ble skrevet mye senere, også når det gjelder de trekk som kjennetegner den sanne religion.

[Fotnote]

[Bilde på side 8]

Bibelen sier ganske enkelt at mennesket ble skapt av Gud, og at det ble til «en levende sjel» — ikke at det fikk en udødelig sjel

[Bilde på side 9]

Hvilket syn har ditt religionssamfunn på ekteskap og skilsmisse? Blir ektefeller oppfordret til å holde sammen, i samsvar med Bibelen?

[Bilde på side 10]

Bibelen forteller om Noah og vannflommen som noe som virkelig har skjedd — har du lært at det er en historisk kjensgjerning?