Nyheter som gir grunn til ettertanke

Kirken nedvurderer Bibelen

● Den romersk-katolske kirke i Italia har utgitt en ny utgave av Bibelen som er blitt godkjent av erkebiskopen av Milano. I innledningen gir kirken uttrykk for sin innstilling til Bibelen og sier: «Bibelen . . . kan hverken kalles sann eller falsk. Er den for eksempel sann når den forklarer verdens opprinnelse?» Kirken svarer: «Sannheten i Bibelens første kapitler er ikke i samsvar med vitenskapelig forskning,» men disse kapitlene er «tidlige tradisjoner og tidlig korrigerte myter».

I innledningen sies det også: «Når det gjelder de historiske beretninger, gjengir de ofte kjensgjerningene slik de virkelig inntraff; undertiden er de blitt utbrodert i den grad at de er blitt episke dikt.» Som eksempler blir det nevnt at Jonas’ bak og deler av Daniels bek «ikke er en rekke historiske kjensgjerninger». Det sies at disse bibelske skrifter kan sammenlignes med «oppdiktede fortellinger».

Men Bibelen sier: «Hele Skriften er inspirert av Gud og tjenlig til opplæring, til overbevisning, til gjenoppreisning, til oppdragelse i rettferdighet.» (2 Tim. 3: 16, NTM) Er det rimelig å tro at sannhetens Gud ville la bibelskribentene, som skrev under inspirasjon, nedskrive usannheter og la menneskene bli undervist i dem? Ville Jesus undervise i falske læresetninger og så si til sine etterfølgere: «I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder»? — Joh. 8: 32.

Julen er av hedensk opprinnelse

● Flere og flere innrømmer at julen er av hedensk opprinnelse. Auckland-avisen «Star» i New Zealand sier om den 25. desember: «Romernes fest for guden Saturn — saturnalia — og den persiske festen på guden Mithras fødselsdag ble også holdt på den datoen.»

Hvordan gikk det til at julen kom til å bli feiret på den samme dagen? En av grunnene, sier «Star», er at flere hundre år etter Kristi død «satte [frafalne kristne], som ønsket å forandre de hedenske høytider i stedet for å avskaffe dem, til side 25. desember for å feire Kristi fødsel på den dagen».

I avisen «Daily Times», som kommer ut i Mount Pleasant i Michigan, blir det sagt i en lederartikkel angående julen: «Den 25. desember er på ingen måte den riktige dato for Jesu fødsel.» Den sier at denne datoen var «for romerne ensbetydende med feiringen av ’Sol Invictus’ — den uovervinnelige sol — en oppfatning de hadde arvet fra gresk kultur, som hadde lånt den fra Midtøsten. . . . Også i dag har mange av de gamle hedenske skikker, ikke bare fra det gamle Roma, men fra hele Vest-Europa, sneket seg inn i vår julefeiring, deriblant kristtorn, misteltein, juletrær, gaver, drikking og festing, og den verdslige feiringen av julen er, i det minste i USA, ikke ulik romernes feiring av den gamle romerske fest til ære for solen, Sol Invictus».

Sanne kristne, som ikke feirer jul, har derfor god støtte for dette i historien.

Henrettelsesironi

● Flere grupper kjempet sterkt imot den første eksekvering av dødsdom i De forente stater på ti år, til tross for at den dødsdømte selv krevde å bli henrettet. Én gruppe erklærte: «Vi beklager, men vi vil ikke la Dem gjøre oss til mordere.» Den dødsdømte, Gary Gilmore, svarte imidlertid at de allerede hadde blod på sine hender. Han skrev til en talsmann for gruppen at de selvsamme mennesker ofte godkjenner «abort, som i virkeligheten er henrettelse; det går dere alle inn for». Han spurte deretter: «Hvor er deres sanne overbevisning?»

Selv en dødsdømt morder kunne se den moralske selvmotsigelsen. Å gråte over henrettelsen av noen få, skyldige mordere samtidig som en går inn for drap på millioner av uskyldige gjennom abort, er avgjort inkonsekvent. Motstandere av dødsstraff mener tydeligvis at det som er avgjørende for hvorvidt livet skal beskyttes, er om det befinner seg i eller utenfor livmoren, og ikke hensynet til rettferdigheten.

Kan ikke de som fordømmer den straff Gud har fastsatt for mord, samtidig som de bifaller legalisert mord gjennom abort, sammenlignes med de selvrettferdige religiøse ledere, som Jesus sa «avsiler myggen, men sluker kamelen»? — Matt. 23: 24; 1 Mos. 9: 6.