Nyheter som gir grunn til ettertanke

Det blir lagt vekt på evangelisering

● Lausanne i Sveits var sete for en internasjonal evangeliseringskongress i dagene 16.—25. juli. To tusen sju hundre protestantiske evangelister var blitt invitert fra 150 land. I fjor høst kom dessuten romersk-katolske biskoper sammen i Roma for å drøfte emnet: «Evangeliseringen av den moderne verden.»

«Evangelisering» (et ord som skriver seg fra et gresk ord som betyr «godt budskap») innebærer å kunngjøre evangeliet eller det gode budskap, og det innbefatter også å gjøre disipler av dem som tar imot dette gode budskap.

Den oppmerksomhet kirkesamfunnene nylig har vigd evangelisering, er bemerkelsesverdig. Hvorfor? Fordi de før i tiden har vist dette så liten oppmerksomhet. Da det for eksempel under et møte ble opplyst at antall medlemmer i den presbyterianske kirke hadde sunket med om lag 100 000 i løpet av de siste fire år, sa ordstyreren, dr. Clinton Marsh, at nedgangen ikke skyldtes kirkens sterke innblanding i sosiale reformbevegelser. «Problemet,» sa han, «er å finne hos medlemmene. De har ikke drevet nok evangelisering.»

Katolske biskoper fra USA hadde en lignende oppfatning. I en erklæring talte de om en «alminnelig innrømmelse av det faktum at begeistring og nidkjærhet og en oppofrende ånd når det gjelder å spre evangeliet, ikke var noe mer merkbar i den moderne kirke enn det hadde vært før i tiden».

Saken er den at de religiøse lederne selv har vist mangel på «begeistring og nidkjærhet og en oppofrende ånd» når det gjelder evangelisering. Blant de kristne i det første århundre var det å forkynne det gode budskap om Guds rike en del av deres daglige liv. Det er det fortsatt blant Jehovas kristne vitner, noe folk i over 208 land og øygrupper er godt kjent med. Om den vekt kristenhetens kirkesamfunn nylig har lagt på evangelisering, kan en imidlertid si at det er ’for lite og for sent’.

Når ble barna avvent?

● Bibelen viser at Abrahams sønn Isak ikke ble avvent før han var fem år gammel.a Noen har vondt for å tro dette. Det er derfor interessant å lese hva bladet «Science. (13. september 1974) sier om hva som er skikken blant mødre hos !kung-folket i Sør—Afrika i vår tid. (Utropstegnet står for en klikklyd i dette folkets språk.) Bladet forteller at ettersom !kung-folket er nomader og ikke har noen mat som passer til spebarna, ammer mødrene barna «i tre-fire år». Med artikkelen fulgte et bilde av en mor som ammer et barn som er «nesten fem år gammelt». Ja, Bibelens beretning er korrekt selv i den minste detalj.

[Fotnote]