Nyheter som gir grunn til ettertanke

Det ene fører det andre med seg

● For noen tiår siden ble det vanlig å overføre blod fra ett menneske til et annet. Så kom det på moten å transplantere organer. Hva skulle det vise seg at dette kunne føre til? En artikkel skrevet av presidenten for Institute of Society, Ethics and the Life Sciences med tittelen «De høster de døde» gir oss en viss idé om det.

Ifølge artikkelen er det mange «vitenskapelige og teologiske grupper» som er stemt for at det blir laget en ny definisjon av «døden». En slik definisjon skulle stemple enhver hvis hjernevirksomhet er opphørt fullstendig, og som har kommet i en tilstand av «ugjenkallelig koma», som død. Hva så? Forslaget går ut på at selv om vedkommende nå juridisk sett er død, kan en få kroppen til å fortsette å puste og funksjonere ved hjelp av respiratorer på spesielle sykehus, hvis ønskelig, i flere år. Dette kunne føre til at en får «farmer med kadavre som krever næring og stell for å kunne bli høstet». Disse juridisk sett «døde», men i virkeligheten levende kroppene kunne så bli brakt, sier artikkelen, ved utdanning av medisinske studenter og turnuskandidater, som kunne øve seg på kirurgiske inngrep, for eksempel på amputasjoner. Alfabetiske fortegnelser over viktige organer kunne bli arkivert av datamaskiner og tas i bruk ved eventuelle transplantasjoner. For å få blod til blodoverføringer kunne en «med jevne mellomrom tappe blod» av slike ’juridisk sett døde’ mennesker.

Artikkelen framholder naturligvis dette bare som muligheter. Det er imidlertid interessant å se at forfatteren sier at alt dette har en presedens i «blodgivningen» og «kommersialiseringen av blodet». Bibelen innskjerper på den annen side respekt for menneskekroppen, selv overfor dem som virkelig er døde (og ikke bare befinner seg i «ugjenkallelig koma»). (1 Mos. 23: 1—6; 49: 29; 50: 24—26; 1 Sam. 31: 8—13) Enkelte mennesker i vår tid går imidlertid med planer om regelrett å bruke de forskjellige deler av menneskekroppen etter eget forgodtbefinnende. De går faktisk lenger enn kannibalene, for kannibalene har aldri hatt «farmer» med menneskekropper som kan «høstes» etter hvert. Dette viser hva det vil kunne føre til når menneskene begynner å bryte Bibelens normer, innbefattet forbudet mot å føre en annen skapnings blod inn i kroppen. — Se 5 Mosebok 12: 23; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.

Skiftende moralnormer

● Bør de kristne moralnormer forandres etter hvert som tiden går, og bli formet av den framherskende politiske innstilling eller den materielle velstand? I bladet «National Catholic Reporter» (16. august 1974) viser den katolske prelaten Paul Furfey den store motsetning det er mellom de kristne i det første århundre og de kristne i senere århundrer.

De første kristne utholdt verdens hat og forfølgelse. Men «alt dette forandret seg på grunn av den fred Konstantin [en romersk keiser i det fjerde århundre] fikk i stand,» sier prelaten. «Plutselig ble kristendommen noe respektabelt. Biskopene kom fram fra undergrunnen og bygde seg palasser. De kristne begynte å bli offentlige embetsmenn, betydningsfulle militære offiserer og rike kjøpmenn.»

Forfatteren går videre til den nyere tid og henviser først til Jesu ord om hvor vanskelig det ville være for en rik å komme inn i Guds rike, og sier deretter: «Likevel . . . er katolske millionærer ikke så svært bekymret. De vet at deres biskoper bor i boliger som med rette kan kalles palasser.» — Matt. 19: 23, 24.

Hvorfor denne dramatiske avvikelsen fra de normer som de første kristne fulgte? Skribenten viser hva som er årsaken, når han sier: «Hvis det virkelig er tilfelle at moralteologer har en tilbøyelighet til å følge størstedelen av middelklassen i stedet for de ikke-verdslige læresetninger i Det nye testamente, da er dette faktum usigelig tragisk.»

Dette er rett og slett en gjentagelse av noe som skjedde før i tiden. Jesus sa til de pengekjære og maktsyke religiøse ledere på hans tid at de hadde ’erstattet Guds ord med lærdommer som var menneskebud’. — Matt. 15: 1—9.