Hvordan vil du behandle en ambassadør?
VI HAR i den senere tid ofte hørt om at ambassader er blitt angrepet og at ambassadører endog er blitt kidnappet eller snikmyrdet fordi folk er misfornøyd med det landet de representerer, eller dets politikk. I tidligere tider, da det var forholdsvis fredelige tilstander nasjonene imellom, ble imidlertid ambassadører vanligvis behandlet på en god måte.
Det var imidlertid en gang i gammel tid da de kongelige «bud» eller envoyéer fra en fredelig innstilt nasjon ble behandlet på en skammelig måte. Kong David i Israel hadde vist en vennskapelig holdning overfor kong Hanun i Ammon ved å sende offisielle representanter til ham. Hanun viste imidlertid stor forakt for David ved å behandle envoyéene på en meget nedverdigende måte. Denne forræderske handling resulterte i en krig som førte til at ammonittene nesten ble utryddet. — 1 Krøn. 19: 1—20: 3.
Noe som var enda mer skamløst, var det som skjedde flere hundre år senere i forbindelse med Jehova Guds Sønn, som Jehova i sin kjærlige godhet sendte til det jødiske folk. (Joh. 8: 18, 19, 49) Folkets ledere behandlet ham på en grusom måte og sørget til slutt for å få ham drept. Dette førte til at Gud forkastet det jødiske folk som sitt utvalgte folk, og at deres by Jerusalem med dens tempel ble ødelagt av romerske hærstyrker i år 70 e. Kr.
De fiendtlig innstilte jøder var imidlertid ikke tilfreds med bare å behandle Jesus Kristus på denne måten. Forut for ødeleggelsen av Jerusalem behandlet de også dem som Kristus sendte ut som sine ambassadører, sine salvede disipler, på en skammelig måte og fikk mange av dem drept. (2 Kor. 5: 20, NW) Selv om folket ble tilskyndt til å ta del i disse grusomhetene. var det i første rekke de jødiske religiøse lederne som var ansvarlige for dem, for de holdt med overlegg folket i uvitenhet om Gud. Jesus sa til dem: «I . . . har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.» (Luk. 11: 52) Disse lederne var selviske og redde for å miste sin maktstilling. De sa til hverandre: «Lar vi [Jesus] holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.» — Joh. 11: 48.
Hvorfor Kristi ambassadører er blitt hatet
Jødenes forfølgelse av Kristi ambassadører i det første århundre skyldtes ikke at de hatet dem som personer. Disse ambassadørene ble hatet fordi de forkynte om Guds rike for menneskene. De påpekte overfor jødene, som trodde at Riket skulle være et jødisk rike på jorden, at det er en himmelsk regjering, som skal ødelegge alle menneskelige styreformer og skape en «ny jord», et rettferdig menneskelig samfunn. De viste at det Gud krever av dem som ønsker å oppnå liv, er at de ikler seg en ny personlighet i samsvar med de prinsipper Gud har framholdt i Bibelen. De må være upartiske og fordomsfrie og vise at de elsker sine medmennesker. Dette virket som en avsløring av de selviske religiøse lederne og fikk dem til å hate Rikets ambassadører. — 2 Pet. 3: 7, 12, 13; Ef. 4: 22—24, NW.
Det vil også i vår tid være nødvendig for de salvede ambassadører for Guds rike å kunngjøre disse sannhetene. Det er et godt budskap for oppriktige mennesker, men det får mange religiøse ledere til å bli fiendtlig innstilt. På grunn av den propaganda som blir rettet mot disse ambassadørene, blir mange mennesker tilskyndt til enten å motarbeide eller å overse den kunngjøringen de kommer med. Rikets ambassadører blir i mange tilfelle utsatt for hån, forfølgelse eller en ugjestfri behandling.
Men hvordan ville du behandle en person hvis du visste at han virkelig var en ambassadør eller en envoyé for Guds rike? Ville du gjøre noe for ham som var noe mer enn om det ble gjort av ren menneskevennlighet? Ville du ikke vise ham særlig respekt og oppmerksomhet og lytte til det han hadde å si? Jesus sa til sine disipler: «Den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus til — sannelig, det sier jeg dere, han skal slett ikke miste sin lønn.» (Mark. 9: 41, NTN) Men han sa også at det var noen som ville følge en motsatt handlemåte ved at de for hans navns skyld ville behandle hans disipler på en dårlig måte. — Matt. 24: 9; Joh. 15: 20, 21.
De geit-lignende mennesker
I det forrige nummer av dette bladet drøftet vi Jesu lignelse om fårene og geitene, og vi konsentrerte oss da om «fårene» og den belønning i form av evig liv de oppnår fordi de har behandlet Kristi ambassadører på en god og gjestfri måte. Hvem er så «geitene», hva skjer med dem, og hvorfor? — Matt. 25: 31—46.
Jesus viser at «geitene» er de mennesker fra «alle folkeslag» som i motsetning til de gjestfrie og kjærlige «fårene» ikke tar vennlig imot eller hjelper Kristi ambassadører. Jesus omtaler disse i sin lignelse som «forbannede». Det er på sin plass at Jesus fordømmer dem, for de viser sin ugjestfrie holdning ved å si: «Herre! når så vi deg hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente deg ikke?» — Matt. 25: 44.
Ja, de kaller ham «Herre», men det er på en hyklersk måte, som om de ved dette mener at han er deres Herre. For hvis de virkelig elsket ham, ville de elske sannheten om ham og ønske at hans rike skulle komme. (Matt. 6: 10) Deres unnskyldning er en tom unnskyldning, for deres gjerninger motbeviser deres påstand. Vi trenger ikke å se en annen i egen person for å avgjøre om vi skal hjelpe ham eller la være å hjelpe ham. Spørsmålet er: Hvordan behandler vi en synlig representant for Kristus som tydelig har vist at han virkelig representerer Kristus?
Det er nettopp dette Jesus understreker i lignelsen ved at han lar kongen komme med følgende svar til «geitene», som unnskylder seg, og som befinner seg på hans venstre side og ikke har hans gunst: «Sannelig sier jeg eder: Hva I ikke har gjort imot én av disse minste, det har I heller ikke gjort imot meg.» — Matt. 25: 45.
Det har ikke noe å si hvor ubetydelig en av Kristi åndsavlede, salvede «brødre» kan synes å være. Det er i virkeligheten ikke noen av Kristi «brødre» som innehar en fremtredende stilling innenfor kristenhetens politiske eller religiøse område, for Kristi sanne «brødre», hans ambassadører, er ikke av denne verden, akkurat som Kristus selv aldri har vært av denne verden. (1 Kor. 1: 26—31; Joh. 15: 19; 17: 14, 16) «Geitene» trenger ikke å forfølge disse ambassadørene, men noen av dem har bortført, fengslet og drept disse Kristi tjenere. Ved at «geitene» lar være å hjelpe dem eller vise dem gjestfrihet og ikke bryr seg om dem og unnlater å støtte dem i deres kunngjøring av Rikets budskap, treffer de sitt valg angående stridsspørsmålet. De tar i virkeligheten i sitt hjerte standpunkt mot Guds messianske rike, som ambassadørene kunngjør, og de tar derfor standpunkt mot Kristus, noe deres holdning og gjerninger vitner om. — Jevnfør Matteus 7: 21—23
Hva som skjer med «geitene»
Hva vil derfor skje med disse «geitene»? Kristus sier til dem: «Gå bort fra meg, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!» — Matt. 25: 41.
Hva er den «ild, som er beredt djevelen og hans engler»? Er det evig pine på et sted med ild i et usynlig rike? Noen vil kanskje si at det helt sikkert må være det, for Åpenbaringen 20: 10 sier: «Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor dyret og den falske profet var, og de skal pines dag og natt i all evighet.»
Hvis en undersøker denne uttalelsen i Åpenbaringen nærmere, vil en imidlertid kunne se at det blir benyttet et figurlig eller symbolsk språk. Hvordan det? Jo, for «dyret» og den «falske profet» blir kastet i denne «sjøen med ild». Dette er tydeligvis ikke et bokstavelig dyr og en enkelt person, men de representerer organisasjoner. (Åpb. 17: 8—14) Bibelen selv gir dessuten følgende forklaring: «Og døden og dødsriket [gresk: hades] ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.» (Åpb. 20: 14) Døden og dødsriket eller hades (menneskehetens felles grav) er abstrakte begreper, noe som ytterligere viser at «ildsjøen» er symbolsk. Den representerer fullstendig tilintetgjørelse, evig ødeleggelse, «den annen død», en død som det ikke er noen oppstandelse fra.
Kristus sier dessuten at «geitene» skal gå bort til evig «straff». (Matt. 25: 46, NTN) Det greske ordet som er brukt her, betyr bokstavelig «beskjæring». New World Translation gjengir det derfor med «avskjærelse». Ved å lide evig død, «den annen død», blir «geitene» for bestandig avskåret fra å få leve i noe som helst rike.
En avgjørelse vi alle må treffe
Det er ikke tvil om at Kristus har ambassadører på jorden i vår tid. Vi må alle besvare følgende spørsmål: Hvem er disse ambassadører? Hvem er det som overbringer oss det gode budskap om Riket, gjør oss kjent med at det er nær, og forteller oss om de velsignelser det vil bringe til jorden etter å ha fjernet alt det onde? Og vi kan alle stille oss selv følgende spørsmål: Hva gjør jeg for å fremme kunnskapen om Gud? Vitner mine ord og min handlemåte om at jeg tjener som en representant for Kristus? Hvis ikke det er tilfelle, må vi finne ut hvem det er som gjør det. Vi må vise gjestfrihet overfor dem, akkurat som vi ville gjøre det overfor ambassadørene til en meget respektert konge. Vi kan ikke «halte» til to sider. — 1 Kong. 18: 21.
Du vil ønske en slik ambassadør velkommen i ditt hjem. Du vil være meget interessert i det budskap han kommer med fra sin konge eller regjering. Du vil behandle ham med respekt. Kristi ambassadører har ikke noe vanlig budskap. Det er et budskap fra universets Skaper og hans Konge, Jesus Kristus. Det er derfor meget viktig å gi akt på det som ambassadørene har å si, for det dreier seg om noe mer enn om å vise respekt. Det gjenspeiler din holdning til Gud og Kristus, og det betyr derfor liv for deg.
Hundretusenvis av mennesker i vår tid har behandlet disse ambassadører med vennlighet, ikke først og fremst ved å gi dem materiell hjelp, men ved å stille seg på disse ambassadørers side når de blir dårlig behandlet av sine fiender. (2 Kor. 1: 6, 7; Fil. 4: 14; Heb. 10: 33) Ja, ikke bare det, men de har sluttet seg til disse ambassadørene for å hjelpe dem med å få det gode budskap forkynt over hele verden. (Sak. 8: 23) Ved å gjøre dette er disse får-lignende menneskene blitt envoyéer, slike som samarbeider med Kongens, Jesu Kristi, ambassadører. (Sl. 45: 15, 16) Har du funnet hvem det er som er de sanne ambassadører og de envoyér som samarbeider med dem, og behandler du dem med respekt, idet du er klar over at det du gjør mot en av de minste av Kristi brødre og deres hengivne, får-lignende medarbeidere, det gjør du også mot Kristus?