Du kan få overleve Harmageddon ved å stille deg på seiervinnernes side
«Og de ropte samtidig: ’Seier for vår Gud, som sitter på tronen, og for Lammet!’» — Åpb. 7: 10, The New English Bible.
1. Hva vil den kommende, universelle Harmageddon-krigen bli etterfulgt av, og hva gjør vi vel i å gjøre nå?
DEN universelle Harmageddon-krigen vil bli etterfulgt av fred i 1000 år. Å få overleve denne siste krigen i den verdslige tingenes ordning er i høy grad ønskverdig. De som stiller seg på seiervinnernes side, vil oppnå dette. Slike framtidsutsikter er noe helt annet enn de dystre framtidsutsikter som politiske og militære ledere har framholdt. De mener at i en tredje verdenskrig, som vil bli utkjempet med kjernefysiske våpen, vil ingen seire. Begge parter vil bli tapere. En slik verdenskrig ville bety menneskehetens utslettelse. Vi behøver imidlertid ikke å la oss skremme av slike menneskelige slutninger. I den kommende strid, Harmageddon, vil det være noen som vinner. Vi gjør nå vel i å stille oss på seiervinnernes side, slik at vi kan få del i seierens gode frukter.
2. Hvorfor krever det at vi nå stiller oss på seiervinnernes side, at vi ikke tar del i denne verdens politikk?
2 I denne krigen vil det ikke være ett politisk parti eller en blokk av nasjoner som vinner over et annet politisk parti eller en annen blokk av nasjoner. Det vil ikke være noen som forsøker å påtvinge et beseiret folk som holder fast ved et politisk styresett, et annet menneskelig styre. De som seirer, vil heller ikke tvinge taperne inn i en politisk leir som omfatter hele menneskeverdenen. Noe slikt fører ikke til varig fred på jorden og får ikke dem som er blitt beseiret, til villig å underordne seg. Den seier som vil bli vunnet, vil ikke være en politisk triumf. Den vil avskaffe all politikk på jorden. Når vi stiller oss på seiervinnernes side, kan vi ikke ta del i denne verdens politikk.
3. Hvilke spørsmål er av største interesse for oss nå?
3 Dette viktige faktum utgjør et tiltalende trekk ved den kommende, universelle Harmageddon-krig, selv om krig i dag er noe færre og færre liker å snakke om eller å tenke på. Noen spørsmål som er av største interesse for oss, er: Hva vil seiervinneren oppnå ved sin seier? Hva vil seieren komme til å bety for dem som nå stiller seg på seiervinnerens side? Vil den gjøre det anstrengelsene vel verdt å overleve Harmageddon?
4. Hvis én eller alle de politiske makter skulle vinne i enda en verdenskonflikt, hva ville seiervinneren da ha å tilby folk?
4 Av erfaring vet vi hva de politiske makter i denne tingenes ordning vil ha å tilby oss hvis de alle eller bare en blokk av dem skulle vinne seier. Det kunne i høyden ikke bli noe bedre enn det de har tilbudt menneskeheten siden den første verdenskrig brøt ut i året 1914 e. Kr. Og hva har det vært? Ikke annet enn harde tider som blir vanskeligere og vanskeligere for folk i sin alminnelighet. Det er mindre og mindre grunn til å se optimistisk på verdenssituasjonen. Pessimismen brer seg mer og mer. Trass i det som er blitt utrettet av den moderne vitenskap og den høyere teknologi og av De forente nasjoner som et middel til internasjonalt samarbeid, advarer klarsynte økonomer, samfunnsforskere og miljøvernforkjempere oss om at vi har kommet inn i en blindgate, og at ingen lovgiver, politiker, politimyndighet eller pedagog vet hvordan vi skal komme ut av den igjen. På toppen av dette må en legge til de enorme tap av menneskeliv og materiell eiendom som en seier i enda en verdenskrig ville koste, foruten de skader på miljøet den ville volde. Etter all sannsynlighet ville de politiske makter bare ha noe å tilby som er enda verre enn det de har hatt å tilby menneskene siden 1914.
5. Hvem må derfor være den ønskverdige seiervinner i Harmageddon, og hvorfor?
5 Alle som har en rett hjertetilstand, må derfor håpe på og se fram til at en som kan tilby dem en framtid som de skulle like å få del i, vil vinne seier i den kommende Harmageddon-krigen. Den ønskverdige seiervinner i Harmageddon kan ikke være noen annen enn han som opprinnelig skapte menneskenes jordiske omgivelser, nemlig Gud. Det er rimelig at det må være slik, for det som har å gjøre med menneskets naturlige omgivelser, har å gjøre med Gud. Det som berører hele menneskeheten, berører Gud.
6. Hvilken forbindelse vil den kommende, universelle Harmageddon-krigen ha med menneskets opprinnelige, jordiske omgivelser?
6 Mennesket levde ikke til å begynne med som en huleboer, slik evolusjonistene hevder. De historiske kjensgjerninger viser at menneskets første, naturlige omgivelser var en fullkommen hage, et vakkert paradis med herlige livsvilkår. En av følgene av Guds seier i Harmageddon vil derfor være at paradiset blir gjenopprettet på jorden i verdensomfattende målestokk. Menneskeheten kan ikke vende tilbake til paradiset på noen annen måte enn ved at Gud vinner seier i Harmageddon. Det er en av de ting som gjør tanken på den universelle Harmageddon-krigen mindre frastøtende.
Ikke en krig mot mennesker, men mot Gud
7. Hvem vil alle nasjoner da kjempe mot, men hva mener de selv om dette?
7 Betyr dette at alle jordens nasjoner skal kjempe mot Skaperen, den allmektige Gud, på Harmageddons slagmark? Ja, det gjør det! Men nasjonene liker ikke å høre at de er på vei mot en slik konfrontasjon med Gud. Det vil i virkeligheten være vanskelig å overbevise de politiske nasjoner, særlig dem som tilhører kristenheten, om at de nå forbereder seg på å kjempe mot Bibelens Gud. Prestene har alltid forsikret kristenhetens nasjoner om at disse alltid har kjempet for Gud, på hans side, i alle de internasjonale konflikter som har vært siden kristenheten ble grunnlagt i det fjerde århundre etter Kristus. De har latt religiøse følelser tilskynde dem til å utkjempe kriger, i likhet med den romerske keiser Konstantin, som før han grunnla kristenheten, kjempet under korsets tegn. Denne Konstantin hevdet at han før han utkjempet et avgjørende slag mot sin politiske rival, hadde sett et lysende kors på himmelen med innskriften: «I dette tegn skal du seire (gresk: En tou’to ni’ka).»
8. Hvilket navn har den kommende slagmark fått, og hvor mye vil den omfatte?
8 Ikke desto mindre er det Gud selv som forteller alle nasjoner at det er ham de vil kjempe mot. Det er han som nevner det stedet hvor krigen vil bli utkjempet til det siste, nemlig Harmageddon. Denne slagmarken må være på jorden, for det er her nasjonene befinner seg, uten mulighet for å kunne flykte ut i verdensrommet. Slagmarken omfatter i virkeligheten hele jorden — noe som vil gjøre det umulig for noen som helst på jorden å unnslippe virkningene av denne krigen.
9. Hvem vil vi komme til å kjempe mot hvis vi fortsetter å følge nasjonene? Hvilket inspirert råd i Lukas 14: 31, 32 gjør vi vel i å gi akt på?
9 Nasjonene vil kanskje ikke la seg overbevise om at det er Gud de vil komme til å kjempe mot, men hvordan er det med oss som enkeltpersoner, uansett hvilken nasjon vi lever i? Liker vi tanken på å kjempe mot Gud? Hvis ikke, hva skal vi da gjøre, i betraktning av at vi alle tilhører forskjellige nasjoner? Vil vi la oss lede av listig uttenkte planer til å kjempe sammen med nasjonene mot Gud? Hvis ikke, må vi vende oss til Guds skrevne Ord, Bibelen, og få vite hva Gud sier vi skal gjøre. Vi må følge det råd som ble gitt av Guds Sønn, som formante sine disipler til å beregne omkostningene i forbindelse med det de påtok seg. Han sa: «Hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter seg ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tjue tusen? Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennå er langt borte, og tinger om fred.» (Luk. 14: 31, 32) Skal vi fortsette å marsjere med verdens nasjoner mot Harmageddon, eller skal vi nå straks tinge om fred med Gud?
10. Hvor og i hvilket beskrivende språk forteller Gud at han vil kjempe mot nasjonene i Harmageddon?
10 Hvordan kan vi så trekke oss ut av marsjen mot Harmageddon, slik at vi ikke kommer til å stå på samme side som nasjonene? Hvor forteller Gud oss at han vil kjempe mot nasjonene i Harmageddon? Det gjør han i den bibelske boken Åpenbaringen eller Apokalypsen, kapittel 16, vers 16. I vers 14 (NW) blir det forutsagt at nasjonene ville være under innflytelse av usynlige, overmenneskelige makter, det vil si onde demoner, som ville lede dem til denne usedvanlige krigen. Bibelskribenten og evangelisten Johannes omtaler denne innflytelsen som «demon-inspirerte uttalelser». Han sier: «De er i virkeligheten demoninspirerte uttalelser og gjør tegn, og de går ut til kongene på hele den bebodde jord for å samle dem til krigen på Guds, den Allmektiges, store dag. . . . Og han [de, NW] samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon.»
11. Hva betyr navnet på slagmarken på hebraisk?
11 Disse profetiske ordene ble opprinnelig skrevet av evangelisten Johannes på fellesgresk. Men da de ble oversatt til hebraisk i det 19. århundre, kom vers 16 til å lyde slik: «Og de samlet dem på det sted som hebreerne kaller Megiddos fjell [Har Megiddon].» — Åpb. 16: 16, ifølge en hebraisk oversettelse av Salkinson-Ginsburg; også av F. Delitzsch.
12. Hvor hevder noen at den siste krigen vil bli utkjempet, men hvilke spørsmål oppstår som følge av dette?
12 Det er fordi ordet «Harmageddon» betyr Megiddos fjell, at noen bibelfortolkere og en del fremtredende prester som holder prekener som blir kringkastet over hele verden, har sagt at den kommende, universelle krig vil bli utkjempet i Israel, på Megiddosletten, ved ruinene av den gamle byen Megiddo. Hvis en besøker disse ruinene i dag, vil en på et skilt som avmerker stedet, kunne lese at det er her den siste krigen vil bli utkjempet, ifølge det noen mener. Men selv om sletten foran ruinene av den gamle byen Megiddo er bred, ville det ikke være plass nok der til at alle konger og herskere på hele den bebodde jord kunne samle sine hærer der. Og hvilket stridsspørsmål kunne de få avgjort ved en krig som ble utkjempet ved det bokstavelige Megiddo? Skal de ikke-jødiske nasjoner med sine krigsskip, sine luftstyrker, sine tanks, sine interkontinentale, ballistiske raketter og sine panserstyrker kjempe mot republikken Israel, og skal Megiddo være den sentrale, strategiske slagmark for hele jorden? Vil det bli republikken Israel som kommer til å befinne seg på seiervinnernes side på det sted som kalles Harmageddon?
13. Hvilket faktum angående Åpenbaringen overser disse slik det blir illustrert ved Åpenbaringens bruk av uttrykket «den store elv Eufrat»?
13 De som oppfatter navnet Harmageddon eller Megiddos fjell bokstavelig, stiller slike spørsmål. De ignorerer det viktige faktum at den bibelske boken Åpenbaringen eller Apokalypsen hovedsakelig ble skrevet i et billedlig språk, og at det blir brukt mange symboler eller billedlige uttrykk. Når for eksempel vers 12 i kapittel 16 sier at den sjette plagen fra Gud blir tømt ut i «den store elv Eufrat», betyr ikke det at denne sjette, symbolske plagen får sin anvendelse på den bokstavelige elven Eufrat, som løper gjennom det land som nå kalles Irak. I bibelsk tid var denne elvens knutepunkt byen Babylon, som var hovedstad i den tredje verdensmakt i Bibelens historie, nemlig det babyloniske rike. Bruken av elven Eufrat som et symbol henleder derfor oppmerksomheten på den falske religions verdensrike, som fortsatt eksisterer, og som Åpenbaringen kaller Babylon den store i vers 19 i det 16. kapittel. Det forholder seg på samme måte med navnet Harmageddon. I vers 16 blir det brukt i symbolsk betydning på grunn av den tilknytning det har til historien.
14. Hvilken dobbelt betydning fikk navnet Megiddo, og hvorfor?
14 Megiddo er et dynamisk navn. Både i den verdslige historie og i Bibelens historie bringer navnet tanken hen på avgjørende slag. Hvorfor? Fordi byen i bibelsk tid behersket en strategisk beliggende gjennomgangsvei mellom Europa, Asia og Afrika. Fiender kunne med fordel utfordres og stanses der av innbyggerne. Byen Megiddo fikk derfor en dobbelt betydning. Den kom til å bety et tragisk nederlag for den ene siden og en herlig seier for den andre.
15. Hvilke personer ble spesielt knyttet til Megiddo, og hvordan?
15 Bibelens Gud ble knyttet til dette stedet og til den nærliggende bekken Kison. Denne Gud var med dommeren Josva, som etterfulgte profeten Moses, da Josva underla seg det lovte land og erobret Megiddo. (Jos. 12: 21; 17: 11) I den tiden de dommere som etterfulgte Josva, hersket, ga Gud sitt utvalgte folk en overlegen seier i nærheten av Megiddo. Dette var på dommeren Baraks og profetinnen Deboras tid.
16, 17. a) For hvem var slaget ikke av liten betydning og hva ble derfor gjort for israelittene? b) Hvem tilskrev Barak og Debora seieren i en sang?
16 Når vi tenker på alt det mannskap som blir engasjert i moderne krigføring, og alt det materiell som blir anvendt, var det slag som ble utkjempet den gangen, lite. Dommeren Barak hadde bare med seg 10 000 mann og profetinnen Debora, mens fienden, hærføreren Sisera, foruten sin hær hadde 900 jernvogner trukket av hester. For Gud var det imidlertid ikke en sak av liten betydning. Han grep inn i slaget til fordel for sitt utvalgte folk. Bare han kunne i det rette øyeblikk ha forårsaket det kraftige regnskyll som skapte flom i Kison-bekken og uskadeliggjorde fiendens fryktede jernvogner. I den seierssang som Barak og Debora sang for Gud etter denne mirakuløse seier over fienden, rettet de oppmerksomheten mot den avgjørende rolle som Gud hadde spilt. De sang:
17 «Konger kom, de stred, dengang stred Kana’ans konger ved Ta’anak, ved Megiddos vann; hærfang av sølv fikk de ikke. Fra himmelen stred de, stjernene fra sine baner, de stred mot Sisera. Kisons bekk rev dem bort, den eldgamle bekk, Kisons bekk. Skrid fram, min sjel, med kraft! Da trampet hestenes hover under kjempenes jagende, jagende fart. Forbann Meros, sa [Jehovas] engel, forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom [Jehova] til hjelp, [Jehova] til hjelp blant kjempene.» — Dom. 5: 19—23; 4: 1—3, 10, 12, 13.
18. Hva sier Dommerne 4: 14—16 om grunnen til at Debora og Barak og hans hær overlevde?
18 Profetinnen Debora og dommeren Barak og hans medkjempere overlevde slaget på seiervinnernes side ved Megiddo. Grunnen til dette blir også nevnt i beretningen i Dommerne 4: 14—16: «Da sa Debora til Barak: Opp! Dette er den dag da [Jehova] har gitt Sisera i din hånd; drar ikke [Jehova] ut foran deg? Så dro Barak ned fra Tabor-fjellet [som lå på den andre siden av dalen overfor Megiddo], og ti tusen mann fulgte ham. Da slo [Jehova] Sisera og alle vognene og hele hæren med redsel, så de ikke kunne stå seg for Baraks sverd.» Etter dette var det en enkel sak for dommeren Barak og hans hær å ødelegge fienden, som var slått av forvirring.
19. a) Hvilken kommende krig får de avsluttende ordene i Baraks og Deboras sang også sin anvendelse på? b) Hva fulgte etter seieren ved Megiddo?
19 De inspirerte ordene som Barak og Debora sang i slutten av sin sang etter denne seieren ved Megiddo i gammel tid, kan uten tvil anvendes som en bønn i forbindelse med den kommende krigen, Harmageddon. De sang: «Måtte alle dine fiender omkomme således, [Jehova], og de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft!» (Dom. 5: 31) Oppfyllelsen av denne inspirerte bønnen vil bety en strålende framtid for alle dem som elsker Jehova, og som vil stå på seiervinnernes side i Harmageddon. Når det gjelder forholdene på Baraks og Deboras tid, er det verdt å legge merke til at beretningen videre sier at «landet hadde ro i førti år».
20. Hva representerer i vår tid «det sted som på hebraisk heter Harmageddon»?
20 Hva representerer så i vår tid «det sted som på hebraisk heter Harmageddon»? I likhet med fortidens Megiddo betegner det en verdenssituasjon som innbefatter en avgjørende krig. Det betegner det stadium i verdens fiendskap mot Gud som krever at det stridsspørsmål som ligger til grunn for fiendskapet, blir avgjort. Ettersom det gamle Megiddo lå på et strategisk sted og behersket en gjennomgangsvei fra ett landområde eller kontinent til et annet, betegner Harmageddon det siste stadium i verdens anliggender, da de politiske herskere i forening anvender makt for å oppnå sin hensikt, og da Gud i samsvar med sin hensikt må reagere og gå mot dem med sin styrke. Universets framtid er derfor avhengig av hva som blir utfallet av disse styrkenes sammenstøt.
21. a) Hva vil vi ikke se hen til, og hva vil vi ikke vente, når vi har et bibelsk syn på Harmageddon? b) Hva vil en ytterligere undersøkelse av Bibelen hjelpe oss til å forstå?
21 Når vi har et slikt bibelsk syn på hva Harmageddon virkelig betyr, vil det hindre oss i å se i den gale retningen og vente gale ting. Vi vil ikke se hen til det geografiske sted i Israel hvor det gamle Megiddo lå. Vi vil ikke vente at alle nasjonenes hærer skal samle seg der og gå til angrep på republikken Israel. Vi vil ikke vente at det skal finne sted en masseomvendelse av jødene i republikken Israel, og at de skal godta Jesus fra Nasaret som Messias. Vi vil ikke få den tanke at vi må stille oss på samme side som de kjødelige jøder i republikken Israel for å kunne overleve på seiervinnernes side i Harmageddon. Vi vil tvert imot forstå at hverken Megiddosletten eller republikken Israel er innblandet i stridsspørsmålet. Vi vil undersøke hele Guds inspirerte Ord og ved hjelp av Guds ånd forstå hva det virkelige stridsspørsmål i Harmageddon dreier seg om. Da vil vi vite hvilken side av stridsspørsmålet vi må ta standpunkt for hvis vi skal kunne overleve sammen med seiervinnerne i det virkelige Harmageddon.
Stridsspørsmålet i Harmageddon
22. Hvem beveger seg i dag mot det virkelige Harmageddon?
22 Det er ingen tvil om at det foregår en samling til det virkelige Harmageddon i dag. Når vi ser hvem det er som beveger seg i den retningen, forstår vi hva stridsspørsmålet dreier seg om. La oss igjen lese Åpenbaringen 16: 14 (NW), som forutsier hvem det er som skal marsjere mot Harmageddon ved vendepunktet i universets historie: «De er i virkeligheten demon-inspirerte uttalelser og gjør tegn, og de går ut til kongene på hele den bebodde jord for å samle dem til krigen på Guds, den Allmektiges, store dag.»
23. a) Hva viser det at noen samler seg til krig i Harmageddon, og hva betyr det? b) Hva dreier stridsspørsmålet i Harmageddon seg om, og i hvilken utstrekning?
23 Selve det faktum at noen samler seg til krig, viser at saken dreier seg om et stridsspørsmål. Krigen må utkjempes for at dette stridsspørsmålet kan bli avgjort. Ettersom dette er «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag», betyr det at det er noen som er uenige med den allmektige Gud, og som ønsker å kjempe mot ham. Hva har de som er uenige med Gud og som ønsker å avgjøre saken ved å føre krig, å tape? Legg merke til hvilken offisiell stilling disse har på jorden. De er politiske herskere, ’konger på hele den bebodde jord’. Deres kongedømme står på spill. De utfordrer til denne krigen, Harmageddon, i den hensikt å forsvare sitt politiske herredømme, sitt kongedømme, selv om det betyr at de må gripe til våpen. Det store stridsspørsmålet i Harmageddon dreier seg derfor om KONGEDØMMET! Ikke «kongedømmet» over Storbritannia, ikke «kongedømmet» over Thailand, ikke «kongedømmet» over Norge, men «kongedømmet» over «hele den bebodde jord».
24. Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til det å la tingene fortsette slik de er?
24 Men hvorfor er det kongedømmet over hele den bebodde jord som blir det store stridsspørsmål i Harmageddon? Hvorfor skulle konger, keisere, presidenter og andre politiske herskere på jorden nå bli foruroliget? Hvorfor skulle deres fortsatte styre bli dratt i tvil? Menneskeverdenen har kommet ut av det med disse politiske herskerne i lang tid, ja, i over 4000 år eller siden den tid kong Nimrod av Babylon hersket ved elven Eufrat. Hvorfor ikke da opprettholde status quo? Hvorfor ikke la det politiske mønster for jordisk styre som har overlevd i så lang tid, fortsette så lenge folk er villige til å finne seg i det eller har sine demokratiske valg fra tid til annen? Hvorfor ikke i det minste la folk få gjøre som de selv vil med det? Hvorfor få i stand en verdensomfattende forandring med hensyn til herredømmet over jorden? Er det ikke nok vanskeligheter i verden fra før av?
25. a) Hvilke spørsmål oppstår angående en «forandring», slik de ønsker som ser at tiden er inne til det? b) Hva holder «kongene på hele den bebodde jord» fast ved, og hvem er de under innflytelse av?
25 Det er imidlertid flere og flere mennesker i dag som er overbevist om at «tiden er inne til en forandring». Men hva skal denne ’forandringen’ fra den nåværende form for styre i verden bestå i? Og hersker det enighet om hva styret skal forandres til, og hvordan det skal gjøres? Menneskene har riktignok det internasjonale organ De forente nasjoner, som nå er 29 år gammelt, men det kan ikke overlates til rådville mennesker å få i stand en «forandring» til noe som passer alle, noe som vil dekke alles behov, og som en kan være sikker på vil vare for alltid. Ifølge Åpenbaringen, kapittel 16, vers 14 (NW), er de nåværende politiske herskere dessuten ikke stemt for en fredelig forandring. De holder fast ved at det er nødvendig at «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag» blir utkjempet til siste slutt. Og bak disse herskerne står det onde styrker som er høyere enn menneskene.
26. Hva må derfor bli utkjempet, og hvorfor vil visse mennesker ikke ønske å avverge den?
26 Krigen må derfor bli utkjempet. Den kan ikke unngås. Mennesker som har Bibelens syn på denne krigen, vil heller ikke ønske å avverge den. De støtter en seier for den rette siden. De ser ivrig fram til den forandring som denne universelle krigen vil få i stand på hele den bebodde jord. I betraktning av de muligheter som blir holdt fram for menneskene i denne generasjon, ønsker de å overleve «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag» og få del i de velsignelser som vil bli utøst over menneskene i tiden etter denne krigen.
27. I betraktning av hvilke kjensgjerninger er det nødvendig å handle rett nå, og hva vil være til hjelp og veiledning for oss?
27 Det er ikke mulig å innta et nøytralt standpunkt i den kommende, universelle krigen. Det er nødvendig å handle rett nå, før denne krigen bryter ut, hvis en skal kunne stå på seiervinnernes side i Harmageddon. Det er bare hvis en helhjertet står på den siden, at en vil kunne overleve og få se den hardt tiltrengte forandring komme i stand på jorden. For at vi skal kunne handle rett nå, er det nødvendig for oss å tenke over hva stridsspørsmålet dreier seg om, og hvilken side som er den rette i denne striden. Det er den siden som vil vinne seier!
[Bilde på side 175]
Gud ga sitt folk en overlegen seier ved Megiddo