Spørsmål fra leserne
• Hva er «det sted som på hebraisk heter Harmageddon» (Åpb. 16: 16), hvordan kan man si at Jehovas vitner er samlet på det stedet nå, og siden når har de vært det? — Se Vakttårnet for 15. januar 1957, side 47.
Da fortidens Israel var et rike, da det utøvet sin største makt helt fra elven Eufrat i nord til Egypts bekk i sør, fantes det ikke noe sted som het Harmageddon, og det har heller ikke vært det siden. Men det fantes et sted som het Megiddo, en by i Jisre’el-dalen sørøst for Karmels berg. Kongen i Megiddo ble slått av Josva da Jehova førte sitt folk inn i Kana’ans land og på en mirakuløs måte hjalp dem til å ta landet i eie. (Jos. 12: 7, 21) Det fantes imidlertid ikke noe Megiddos fjell, som det greske ordet Harmageddon betyr. Det fantes ikke engang et slikt bokstavelig sted i apostelen Johannes’ dager da han mottok Åpenbaringen. Det er derfor innlysende at dette «sted» er symbolsk, men en del av dets betydning ligger i navnet Mageddon eller Megiddo og alt det som hadde tilknytning til det helt fram til Johannes’ tid.
Ved Megiddo kjempet Josva mot Megiddos konge og slo ham. Ved «Megiddos vann» slo dommeren Barak med støtte av profetinnen Debora styrkene til Sisera, kong Jabins hærfører. Ved Megiddo døde Judas konge Akasja etterat han var blitt dødelig såret av Jehovas salvede konge Jehu. Ved Megiddo kjempet Farao Neko mot kong Josias og såret ham så han døde. (Dom. 5: 19; 2 Kong. 9: 27; 23: 29, 30) Ved Megiddo ble det altså utkjempet avgjørende slag, og der skjedde det dødsfall som hadde vidtrekkende betydning. Derfor passer det godt at Harmageddon i Åpenbaringen 16: 14, 16 blir satt i forbindelse med den avgjørende kamp som skal finne sted i framtiden, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», og på dette sted kommer det da til å bli et stort mannefall som alle nasjonale styresmakter i denne verden blir berørt av.
De tre symbolske paddene, de tre inspirerte uttalelser som kommer ut av Djevelens munn, munnen på hans dyriske styrende redskap på jorden og munnen på det anglo-amerikanske verdensrike som opptrer som en falsk profet, samler jordens synlige herskere og deres hærer til Harmageddon. Hvorfor? Kongene eller herskerne ser altfor praktisk på det til at de vil la seg samle til et sted eller en slagmark hvor ingen er oppstilt, bare for å få anledning til å marsjere dit. Man ville bare kunne få herskerne til å dra mot et bestemt område eller sted med sine tropper hvis det var noen der som de kunne angripe i fellesskap. Kongene eller herskerne vet hvem de går til angrep på; det er ikke noen innbilt eller symbolsk fiende. De verdslige herskere er kjødelige mennesker og kan ikke skjelne åndelige ting. Derfor må det være synlige, håndgripelige fiender der som de kan angripe. Hvem er det?
Navnet Megiddo betyr, «der troppene møtes eller samler seg». Følgelig betyr Harmageddon «fjellet der troppene samles». Dette forklarer hvorfor hærene til «kongene over hele jorderike» trekker dit. De marsjerer dit for å angripe de troppene som allerede er samlet på Megiddos fjell. Megiddo lå i Jehovas utvalgte folks land. De mennesker eller tropper som allerede er samlet der nå i endens tid for verden, må være levningen av Jesu Kristi salvede etterfølgere, for de blir hatet av alle verdens folkeslag og utsatt for deres angrep. (Matt. 24: 9) De er opptatt i en åndelig krigføring og bekjentgjør Guds rike, og de er utstyrt med Guds fulle rustning. Men nasjonene og deres herskere føler seg dristige nok til å angripe dem for å stanse deres forkynnelse angående Guds opprettede rike. Jehovas levning av det åndelige Israel, levningen av Jesu Kristi salvede etterfølgere, tilsvarer således Harmageddon. Det er i virkeligheten dem stedet Harmageddon eller fjellet der troppene samles, representerer. Det er ikke selve stedet angrepet blir rettet mot, men de menneskene som befinner seg der på sitt eget område, Jehovas folk. Derfor ble det sagt følgende i bind 2 av boken Lys (dansk, først utgitt på engelsk i 1930):
«Da Satan samler jordens konger imot Harmageddon, må de nevnte tropper være Jehovas tropper, som allerede i forveien står samlet på berget. [Apostelen] Johannes så i et syn Kristus og de 144 000 forsamlet på Sions berg. (Åpenbaringen 14: 1) Disse er Jehovas tropper. (Mika 4: 14) Harmageddon er derfor et uttrykk for Guds berg, Sions berg, hans organisasjon. . . . Satan leder alle sine stridskrefter til kamp imot Guds organisasjon. Derfor sier Herren: ’Nå samler du deg i skare, du skarenes datter! Beleiring har man reist imot oss.’ — Mika 4: 14. (Se Vagttaarnet 1929, side 40)» — Side 53.
Da året 1918 kom, var Satan Djevelen blitt kastet ut fra himmelen og ned til jorden. Etterat dette fant sted, samler han alle jordens konger og deres hærer til Harmageddon for å angripe dem som forkynner det gode budskap om Guds rike, og som derfor representerer dette opprettede rike, og det gjør han ved hjelp av sine inspirerte uttalelser som han lar komme til uttrykk gjennom sine synlige verdslige redskaper. Helt siden levningen av Jehovas salvede vitner ble utfridd fra sitt babyloniske fangenskap og ført tilbake til sin plass i Hans tjeneste i 1919, har de samlet seg på det stedet som kalles Harmageddon. Denne spesielle samling av levningen fortsatte til 1931, som en oppfyllelse av Matteus 24: 31. Da var den fulltallige levning samlet og ført til Harmageddon.
På grunn av den åndelige velstand og framgang levningen nyter, lar alle folkeslag seg påvirke av Satan til å gå til angrep mot dem på Harmageddon. Siden 1931 er budskapet om Riket blitt gjort kjent i større og større utstrekning, og takket være denne utvidede forkynnelse er Herrens «andre får» blitt samlet til Harmageddon til levningens side for å bli én hjord under én Hyrde sammen med dem. (Joh. 10: 16) Alle nasjoner er imot at noen av deres borgere slutter seg til den åndelige levning på Harmageddon. Men de lar seg villig samle av de inspirerte uttalelser som kommer fra Satan og hans synlige redskaper. Disse inspirerte uttalelser samler dem til Harmageddon. Nasjonene har til hensikt å tilføye levningen og deres medarbeidere nederlag ved Harmageddon, akkurat slik som Farao Neko gjorde med Judas konge Josias.
Det er imidlertid nasjonene som kommer til å lide nederlag ved Harmageddon. Jehovas levning og deres medarbeidere kommer til å gå bort fra fjellet der troppene var samlet, for å hengi seg til de fredelige sysler under Kristi tusenårige styre. Da trenger de ikke lenger å kjempe «mot verdensherskerne i dette mørke, mot de onde åndemakter i de himmelske steder». Harmageddon vil nå sitt klimaks ved at disse djevlene og all deres ondskap blir kastet i avgrunnen. (Ef. 6: 12, 13, NW; Åpb. 20: 1—3) Da vil Jehovas vitner på jorden bli fridd ut fra den krigstilstand eller kampoppstilling som Harmageddon symboliserer.