Vil det være forstandig av deg å nyte alkoholdige drikker?
Verdifulle opplysninger for unge mennesker
FLERE og flere unge mennesker blir stilt overfor dette spørsmålet i dag. Hvilke opplysninger vil kunne være en virkelig hjelp for deg til å få et forstandig syn på dette, til varig gagn for deg selv?
Det finnes en mengde forskjellige alkoholholdige drikker. Noen har et ganske lavt alkoholinnhold, for eksempel øl. Andre inneholder litt mer alkohol, nemlig de fleste lette viner eller matviner. Og så er det noen som har høyt alkoholinnhold, de såkalte brenneviner, for eksempel konjakk, whisky, gin, vodka, den latinamerikanske tequila og den greske ouzo.
Folks holdning til alkoholholdige drikker og skikkene i forbindelse med dem varierer også mye fra land til land. I noen land — Frankrike, Italia, Spania, Hellas, Chile og andre land — blir vin brukt som en daglig drikk til maten. Dette kan skyldes at det er vanskelig å få tak i godt vann, eller rett og slett at det er skikk og bruk. Men selv i disse landene vil synet på bruken av alkoholholdige drikker variere fra familie til familie.
Og ikke bare det, men resultatene av bruken av slike drikker varierer også fra land til land, fra familie til familie og fra person til person. Du bør ha dette i tankene for å kunne få et forstandig syn på slike drikker.
Ettersom det er så mange forskjellige momenter som spiller inn i dette spørsmålet, kan en spørre: Finnes det noen faste, pålitelige normer eller regler som kan rettlede oss i denne saken? Ja Bibelen gir oss en slik rettledning. Dens inspirerte råd hjelper oss til å få et likevektig syn på alkoholholdige drikker.
Bibelens likevektige syn
Bibelen viser at helt fra de eldste tider var vin en vanlig drikk ved måltidene, og ble brukt av slike personer som Melkisedek, Abraham, Isak og mange andre. (1 Mos. 14: 18, 19; 27: 25; 1 Sam. 16: 20; Pred. 9: 7) Jesus skaffet til veie vin ved en bryllupsfest, og apostelen Paulus rådet den unge mannen Timoteus til å ’nyte litt vin for sin mage og sine jevnlige sykdommer’. — 1 Tim. 5: 23; Joh. 2: 1—10.
Bibelen omtaler med rette vin som noe Gud har skaffet til veie, og som menneskene skulle kunne nyte. (5 Mos. 11: 13, 14; Joel 2: 19, NW; Sl. 104: 15) Den viser også at Guds folk brukte andre alkoholholdige drikker. — 5 Mos. 14: 26.
Betyr dette at du ikke behøver å være forsiktig med hensyn til å nyte alkoholholdige drikker? Nei, på ingen måte. Bibelen viser nemlig også ’medaljens bakside’. Det er mange ting i livet som ikke er gale i seg selv, men som kan få alvorlige følger hvis de blir misbrukt eller brukt for tidlig i livet. Gud ga menneskene forplantningsevnen, men den skal bare brukes i et ærbart ekteskap, og den kan medføre det store ansvar å skulle sørge for en familie. Ild, vanndamp, elektrisitet og forskjellige redskaper kan være meget nyttige for menn og kvinner i deres arbeid, men hvis de blir brukt uten den nødvendige forsiktighet, kan de gjøre stor skade. La oss nå se litt på den virkning alkohol har på kroppen vår.
I motsetning til andre stoffer trenger ikke alkohol å bli fordøyd. Så snart den kommer ned i magesekken, begynner den å gå over i blodet, men det meste blir absorbert i tynntarmen. Den blir da raskt ført til hjernen, leveren og andre deler av kroppen. Ettersom alkohol er kaloriholdig, går nå kroppen i gang med å forbrenne den, det vil si, omdanne den til kjemiske stoffer som kroppen kan benytte som brennstoff. Det meste av dette arbeidet blir gjort av leveren. Lungene og nyrene hjelper til ved å utskille en del av alkoholen gjennom pusten og urinen.
Når nå alkoholen er kommet i blodstrømmen, hvilken virkning har den så på kroppen? Når en har drukket en mindre mengde alkohol, vil en som regel føle seg stimulert og opplagt. Hvis en drikker noe mer, blir ikke kroppens celler stimulert, men svekket i sin virksomhet. Ved større konsum blir hjernens virksomhet som ’sentralbord’ nedsatt, og det kan, i det minste for noen menneskers vedkommende, føre til at de blir svært snakkesalige, overaktive og til og med aggressive.
Ved enda større alkoholkonsum blir hjernens virksomhet alvorlig hemmet, sentralnervesystemet blir påvirket, og det blir vanskelig å samordne bevegelsene. Det er grunnen til at en påvirket person får vanskeligheter med å gå, med å se og med å snakke tydelig, og til at han blir forvirret i sin tankevirksomhet. (Se til sammenligning Salme 107: 27.) Problemet blir enda større på grunn av den eiendommelige virkning alkohol har, nemlig at en som har drukket, tror at hans sanser virker bedre enn normalt. Han er derfor vanligvis den siste til å forstå at han har drukket for mye. Og når han har kommet til det stadium av påvirkning, er det bare tiden som kan bringe noen bedring.
Bibelen gir oss et meget nøyaktig bilde av de farer og det ubehag som overdreven nytelse av alkoholholdige drikker fører med seg. I Ordspråkene 23: 29—35, leser vi: «Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øyne? De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk. . . . dine øyne vil se etter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting, og du blir lik en som sover midt ute på havet [opplever forvirring og hjelpeløshet i likhet med en som holder på å drukne], lik en som sover i toppen av en mast [hvor båtens slingring føles meget sterkt og gjør det sannsynlig at en vil falle ned]. [Du vil si:] De banket meg, det gjorde ikke ondt; de støtte meg, jeg kjente det ikke [for en som er beruset, er ufølsom for det som går for seg, og merker ofte ikke sår før han blir edru].»
Et stadig større problem for unge mennesker
Men er det da noen virkelig fare for at unge mennesker skal bli drikkfeldige eller til og med bli alkoholikere? Ja, det er det. Bladet Newsweek for 5. mars 1973 viser at det er en økende tendens blant tenåringer til større forbruk av alkohol, ofte i stedet for narkotika. Og mange drikker så mye at de blir beruset.
I en forstad til Boston ble det for eksempel opplyst at hver tredje elev i åttende klasse hadde vært beruset minst én gang. I det sørlige California er hver tjuende tenåring alkoholmisbruker, og ifølge National Council on Alcoholics har alderen på de yngste alkoholikere i landet gått ned fra 14 til 12 år. Frankrike har lenge hatt alvorlige problemer med alkoholisme blant barn, hvorav noen ganske tidlig viser tegn på skrumplever. I Ungarn (et land med meget høy selvmordsprosent) har helseinstitusjonene i de senere år behandlet tusenvis av barn hvert år for alkoholmisbruk. Også her i landet har en fått et økende alkoholproblem i de yngre aldersgrupper. Stadig flere ungdommer i alderen 13—14 år konsumerer alkoholholdige drikker, og ved flere behandlingshjem for alkoholikere har en hatt klienter helt ned i 14-årsalderen.
Hvorfor kommer unge mennesker i slike vanskeligheter? I mange tilfelle er det en eller annen i deres familie som allerede misbruker alkohol. I mange andre tilfelle begynner de å drikke fordi de blir oppfordret til det av andre unge. Undertiden blir en ung gutt presset av andre på sin egen alder til å ’vise at han er en mann’ ved å drikke en stor porsjon av en eller annen alkoholholdig drikk, og en ung pike kan komme til å føle seg utenfor hvis hun ikke drikker.
Kan det å drikke en alkoholholdig drikk bevise noe som helst med hensyn til hva slags person du er? Tydeligvis ikke, ettersom en også kan få dyr til å drikke. Hva er det i virkeligheten de menneskene ønsker som vil presse deg til å drikke? Gjør de det til beste for deg, for at du skal ha gagn av det? Eller er det snarere slik at de gjør det for å prøve å få deg på samme nivå som dem selv, og kanskje håper å få det ’moro’ når de ser at du mister herredømmet over deg selv og ikke oppfører deg som en voksen mann eller kvinne, men som en liten unge som ikke kan gå eller snakke eller se ordentlig, og som gjør og sier tåpelige ting?
Legg merke til hva en autoritet, dr. Giorgio Lolli, sier om alkoholikere: «Alkoholikeren trekker seg tilbake fra den voksne verden til barnestadiet, fysisk og psykologisk. Hans oppfattelsesevne og sanser blir svekket. I likhet med et lite barn blir han hjelpeløs og krever pleie som et spebarn.» Mennesker som har umoralske hensikter, kan også oppmuntre en til å drikke, slik at en står i fare for å miste selvkontrollen.
Å gi etter for noen av disse former for press viser selvsagt ikke at en har styrke eller er voksen, men at en er svak og mangler moralsk mot. Av gode grunner advarer Ordspråkene 20: 1 om at vin kan bli «en spotter, sterk drikk volder støy, og hver den som raver av den, blir ikke vis». Du behøver ikke å bli beruset for å vite hvor lite ønskverdig det er, like lite som du behøver å brekke beinet for å skjønne hvor smertefullt det kan være.
Det er ikke bare faren for å bli en alkoholiker som gjør at en må ta seg i vare. Bare en eneste dårlig erfaring med alkohol kan bringe varig skade, for eksempel en alvorlig bilulykke som kan koste deg selv eller en eller annen uskyldig person tap av liv eller lemmer, eller også føre til en umoralsk handling som vil sette en plett på deg for hele livet, og som kan føre til store vanskeligheter, eller kanskje til en voldshandling som du vil angre bittert på. Hvorfor skulle du ta en slik unødvendig risiko?
At det kan få slike tragiske følger, framgår klart av det faktum at av de 50 000 personer som hvert år blir drept på veiene i De forente stater, omkommer over halvparten i ulykker som skyldes kjøring under påvirkning av alkohol. Og i en melding i New York Times for 18. juli 1972 heter det at «over 80 prosent av mord og overfall blir utført av berusede personer»
En forstandig vurdering av spørsmålet
Når vi skal vurdere dette spørsmålet, la oss da huske at alkoholholdige drikker ikke er nødvendige for å oppholde livet, slik som luft, mat og vann. Du kan klare deg uten dem, og mange foretrekker å gjøre det. Husk også at den som ønsker å oppnå Jehova Guds, Livgiverens godkjennelse, må tjene ham med ’alt sitt hjerte, all sin sjel, av all sin makt og all sin hu’. (Luk. 10: 27) Misbruk av alkohol berøver en ikke bare ens vurderingsevne og årvåkenhet og fysiske styrke, men påvirker også ens hjerte og fører til at en legger seg til dårlige motiver. — Es. 28: 7, 8; 1 Tess. 5: 6—8; Hos. 4: 11.
Det er sant at Bibelen godkjenner moderat bruk av slike drikker som vin. Men hvordan stiller det seg hvis en ser på bruken av slike drikker som en flukt fra livets realiteter eller fra kjedsomhet, som et middel til å framkalle en kunstig følelse av lykke og kameratskap? Eller som en medisin for ens personlighet for å ’stive seg opp’ til å overvinne sjenerthet eller frykt? En kan lett komme til å finne ut at kuren er verre enn sykdommen. Hvilken hjelp er det i penger hvis de viser seg å være falske? Og hvilken hjelp er det i å ha en følelse av lykke eller mot hvis det bare er kunstig?
En opplysende rapport fra De forente staters departement for helse, undervisning og velferd viser at faren for misbruk av alkohol var minst sannsynlig når følgende forhold var rådende:
1) Når en persons første kontakt med alkoholholdige drikker fant sted innen en fast forent familie eller religiøs gruppe hvor drikkene vanligvis hadde lavt alkoholinnhold (for eksempel lette viner eller øl), og vanligvis ble drukket til måltidene bare som en del av måltidet. 2) Hvor bruken av slike drikker hverken ble betraktet som noen synd eller noe ’tøft’, fordi det å drikke ikke ble betraktet som noen målestokk for om en er voksen eller er en ’virkelig mann’. 3) Hvor ingen ble presset til å drikke, og hvor det å avslå en drikk ikke ble sett mer ned på enn om en avslo et stykke brød. 4) Hvor det å drikke til overmål ble i høy grad misbilliget og hverken ble betraktet som ’kjekt’ eller komisk eller noe som skal tolereres. Og, kanskje det aller viktigste, 5) hvor det var alminnelig og avgjort enighet om hva som er rett, og hva som er galt, med hensyn til bruken av slike drikker, og hvor foreldrene er gode eksempler ved å vise måtehold.
Din beste rettesnor er naturligvis Guds Ord, Bibelen. Som vi har sett, viser den hva som er den rette bruk av alkoholholdige drikker, og inneholder strenge advarsler mot misbruk. Den gir også unge mennesker følgende formaning: «Vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett.» (Ef. 6: 1) Respekter dine foreldres avgjørelse, basert på Bibelen, angående om du bør drikke alkoholholdige drikker eller ikke, og under hvilke omstendigheter du kan gjøre det. Det er forstandig av deg å unngå å drikke når alle de du er sammen med, er unge mennesker, og det ikke er foreldre eller slektninger til stede som kan passe på at alt går ordentlig for seg. — Ordspr. 1: 7—9; 6: 20—22; 22: 15.
Og husk framfor alt, hvis du vil oppnå varig lykke, at «enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære»! — 1 Kor. 10: 31