Dere trenger utholdenhet

«Utholdenhet trenger dere, forat dere kan gjøre Guds vilje og således vinne det som er lovet.» — Heb. 10: 36, LB.

1. a) Hvorfor var det ventet at årene etter 1914 skulle bli vanskelige? b) Nevn noen av de vanskeligheter som var blitt forutsagt.

DE ÅRENE som har gått siden 1914, da folk reiste seg mot folk og rike mot rike, har vært vanskelige år for menneskene, men vi har ikke hatt noen grunn til å vente at de skulle være annerledes. Ifølge Bibelens profetier om den tiden vi lever i, skulle det være «hunger og jordskjelv både her og der», og at alt dette bare skulle være «begynnelsen til veene». (Matt. 24: 7, 8) Åpenbaringen 12: 12 forutsa at dette skulle være en tid med «ve» for jorden, fordi Djevelen «vet at han bare har en liten tid». I 2 Timoteus, kapittel 3, viste apostelen Paulus hvorfor det i disse «siste dager» skulle komme «vanskelige tider», tider da mange mennesker skulle være uten tro og ulastelighet.

2. Hva ville de kristne måtte utholde?

² Jesu profeti i Matteus, kapittel 24, forutsa dessuten at sanne kristne i denne tiden skulle bli hatet av alle folkeslag, og at noen av dem til og med skulle bli forrådt og drept. Det skulle være en tid med falske profeter på jorden, en tid da urettferdighet og lovløshet skulle tilta, og da kjærligheten skulle bli kald hos folk. Etter å ha beskrevet alle disse forholdene sa Jesus: «Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.» — Matt. 24: 13; Åpb. 12: 17.

3. a) Hva sier den parallelle beretning i Lukas 21 om hva som skulle skje med de kristne? b) Hvorfor er det derfor så viktig å være utholdende?

³ I den parallelle beretning om Jesu profeti som vi finner i Lukas, kapittel 21, blir det også understreket at det er svært viktig at Guds tjenere er utholdende i denne tiden. Det fortelles der om de lidelser og den forfølgelse som trofaste kristne skulle bli utsatt for i denne tiden. Jesus sier der: «Holder dere ut, skal dere vinne livet!» Våre muligheter for å oppnå evig liv er altså berørt. — Luk. 21: 12—19, UO.

4. a) Hvilket spesielt arbeid må de kristne utføre trass i alle vanskelighetene i «endens tid»? b) Hva er det som viser at dette blir gjort verden over?

⁴ Samtidig som de kristne måtte utholde lidelser i disse vanskelige årene, skulle de også, ifølge Bibelens profetier, forkynne det gode budskap om Riket over hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag før enden for denne tingenes ordning kommer. Jehovas vitners årbok for 1973 viser at en slik forkynnelse nå pågår i 208 land. — Matt. 24: 14.

5. Hvordan er Jesu Kristi eksempel til hjelp for oss?

⁵ Hva er det som hjelper de kristne til å holde ut nå i de «siste dager»? Det har gått mange år siden 1914, da den første verdenskrig begynte, og i løpet av denne tiden har Guds tjenere vært stilt på utallige prøver. Noe som har vært til stor hjelp for dem under slike forhold, er det eksempel Kristus satte når det gjaldt å være utholdende under lidelser. Peter gjør oss oppmerksom på dette: «For dertil ble I og kalt, fordi også Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke ble funnet svik, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.» (1 Pet. 2: 21—23) Vi husker at Jesus Kristus stolte på sin Far og til stadighet ba til ham. Vi må også be til Jehova om hjelp til å holde ut. — Matt. 26: 39, 42, 44.

6. a) Hvorfor må vi være på vakt for ikke å falle? b) Hvorfor kan vi stole på at Jehova vil hjelpe oss under fristelse?

⁶ Foruten å utholde lidelser er det også nødvendig å motstå fristelser. Paulus’ beskrivelse av menneskenes dårlige oppførsel i de «siste dager» viste at det ville bli øvd et sterkt press på menneskene for å få dem til å handle galt. De kristne må derfor hele tiden være på vakt og stole på at Jehova vil hjelpe dem når de blir utsatt for fristelser. I 1 Korintierne, kapittel 10, nevnte Paulus noen av de fristelser Jehovas tjenere på jorden blir utsatt for, for eksempel fristelsen til å drive avgudsdyrkelse eller utukt, og sa så: «Derfor, den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller! Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle [utholde, NW] den.» — 1 Kor. 10: 12, 13.

7. a) Hvilke kilder til oppmuntring har vi? b) Nevn noe som viser at noen tillater at de selv blir åndelig svake.

⁷ Jehova hjelper oss til å motstå fristelser og holde ut under lidelser ved å gi oss åndelig veiledning og oppmuntring. Jehova har også gitt sitt folk en kolossal verdensomfattende økning i form av mange nye vitner, og det er til oppmuntring for oss. Fordi vi har kjærlighet til hverandre, bør vi alltid oppmuntre andre i vår familie og i menigheten. Det er tydelig at mange trenger hjelp til å bli klar over sitt åndelige behov, for det er noen som tillater at de selv blir åndelig svake etter at de er blitt opplyst og har begynt å tjene Jehova. De mister sin verdsettelse av Jehovas rettferdighet og blir uvirksomme med hensyn til åndelige ting. (Matt. 5: 3, NW) De som blir uvirksomme i tjenesten, bør våkne opp og begynne å virke igjen. Dette viser at de av oss som er sterke, har et stort arbeid å utføre.a — Gal. 6: 1.

8. Hvor alvorlig er det å bli uvirksom, og hvilke spørsmål oppstår i den forbindelse?

⁸ Det er trist å se noen begynne å tjene Jehova og så bli slappe, for det kan bety at de mister muligheten til å oppnå evig liv. (Åpb. 3: 15, 16) Situasjonen er like alvorlig for dem som gir etter for fristelse, begår alvorlige brudd på Guds lover og følgelig må utstøtes av menigheten. Guds Ord har fastsatt de normene som menighetens medlemmer må holde seg til, og når noen blir utstøtt, er det alltid fordi de har brutt disse. (1 Kor. 5: 5—13) Spørsmålet er: Hvordan kan vi forhindre at noe slikt skal skje med oss eller noen av våre nærmeste? Hva kan vi gjøre for å styrke vår utholdenhet?

I det første århundre etter Kristus

9. a) Hvilke forhold og omstendigheter gjorde at det var så viktig for de hebraiske kristne i det første århundre etter Kristus å være utholdende? b) Hva hjelper oss til å forstå hvilket press de kristne hebreere ble utsatt for?

⁹ Et interessant eksempel på hvordan en kan hjelpe andre til å holde ut, finner vi i beretningen om de hebreerne som ble kristne etter pinsedagen i år 33 e. Kr. De fulgte ikke lenger lovpaktens forskrifter. De frambar ikke lenger dyreoffer, anerkjente ikke lenger presteskapet og ga ikke lenger støtte til templet. De hadde godtatt den nye og bedre ordning som Gud hadde innført, og som var blitt opprettet på grunnlag av Kristi Jesu gjenløsningsoffer. De levde i «endens tid» for den jødiske «tingenes ordning» og hadde utholdt bitter, fanatisk motstand fra andre jøder i Jerusalem og Judea. Paulus var blitt utsatt for den samme fanatiske forfølgelse fra jødene før han ble sendt til Roma for å appellere sin sak til keiseren. (Apostlenes gjerninger, kapitlene 22 og 23) De kristne hebreere måtte bevare ulasteligheten trass i slike vanskelige forhold. De sto dessuten like forut for den tid da Jesu profeti i Lukas 21: 20—24, skulle gå i oppfyllelse, en tid som ville bli svært vanskelig for dem. Romerske hærer skulle trenge inn i området på grunn av jødenes opprørskhet (år 66 e. Kr.), og så skulle disse hærene plutselig trekke seg tilbake, noe som ville gi dem som ga akt på Kristi profeti, anledning til å flykte. Det ville bli en hard prøve for dem som la stor vekt på materielle ting. De måtte virkelig ha tro for å kunne forlate sine hjem og eiendeler og flykte fra Judea. Matteus, kapittel 24, og Lukas, kapittel 21, ble således oppfylt i liten målestokk da og får en større oppfyllelse i vår tid. Forholdene i vår tid hjelper oss i en viss utstrekning til å forstå hva slags press de kristne hebreere ble utsatt for i en årrekke i det første århundre etter Kristus. — Se Vakttårnet for 1. mars 1969.

10. a) Hvorfor skrev Paulus til hebreerne? b) Hvordan oppmuntret Paulus dem, og hvordan kan det at vi ser tilbake på tidligere prøver, hjelpe oss til modig å gå nye prøver i møte?

¹⁰ Da det viste seg at en god del hadde begynt å kjølne i sin hengivenhet, skrev apostelen Paulus et brev for å formane og oppmuntre dem. (Heb. 13: 22) Når vi leser hva apostelen Paulus sa, kan vi lære hvordan vi kan hjelpe oss selv og oppmuntre andre til å være utholdende. En fin måte å oppmuntre en annen på er å minne ham om hvordan Jehova har holdt ham oppe under store prøvelser. Paulus sa: «Kom i hu de gamle dager, da I, etter å være opplyst, utholdt en stor strid i lidelser, idet I dels ble til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således. For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods ble røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom. Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn! For I trenger til tålmod [utholdenhet, LB], for at I, når I har gjort Guds vilje, kan oppnå det som er lovt.» (Heb. 10: 32—36) Ja, de hadde gjennomgått noen harde prøver og hadde mistet en del av sine eiendeler, men de var fremdeles i live og hadde fortsatt klær, mat og andre nødvendige ting. De kunne derfor være takknemlige overfor Jehova og fortsette å tjene ham. Framfor alt hadde de utsikter til å oppnå evig liv hvis de holdt ut. Alt dette burde vise dem at Jehova var i stand til å hjelpe dem gjennom prøver i framtiden også, så hvorfor skulle de frykte den neste prøven? Hensikten med denne oppmuntrende formaningen var å hjelpe disse kristne hebreerne til å bevare en dyp verdsettelse av det Jehova gjorde, og av den lønn de ville oppnå hvis de bevarte sin ulastelighet.

11. Hva er det som viser at enkelte hebreere ikke lenger var våkne åndelig sett, og hvorfor er det farlig å være i en slik stilling?

¹¹ Paulus skrev svært åpenhjertig til disse menneskene. De var blitt «trege til å høre». (Heb. 5: 11) Dette betydde ikke at det var noe i veien med ørene deres, men at deres åndelige hørsel og deres årvåkenhet hva åndelige ting angikk, var svak. De hadde stilt seg likegyldige til Jehovas Ord og hensikter og tok ikke sine åndelige behov så høytidelig. De var kanskje ikke klar over hvilken farlig stilling de befant seg i. Noen måtte gjøre dem oppmerksom på det. Paulus sa at de trengte noen til å lære seg hva som var de første grunner i Guds ord.

12. a) Hva er det beste en kan gjøre for å hjelpe en som er blitt treg til å høre åndelige ting? b) Hva sa Paulus for å oppmuntre hebreerne til ikke å være tilfreds med å kjenne de grunnleggende sannheter?

¹² Det er nøyaktig det som må til når en skal hjelpe noen som er blitt uvirksomme og har falt i søvn åndelig talt, nemlig å lære dem sannheten på nytt. Hvis de blir trege til å høre åndelige ting, unnlater de å ta til seg fast føde fra Guds Ord. De blir i åndelig forstand lik spebarn, som bare tar til seg melk, og forstår ikke de kraftigere sannheter i Guds Ord. (Heb. 5: 13) Et spebarn trenger noen til å ta hånd om seg. Det kan ikke ta vare på seg selv. Det kan ikke avgjøre hva som er rett, og hva som er galt. De kristne må ikke tillate seg å bli slik, for hvis de treffer en gal avgjørelse, kan det bety at de mister Jehovas gunst og selve livet. For å kunne holde ut må de ta til seg fast føde og bruke sine oppfatningsevner og Bibelen, slik at de har et grunnlag for å avgjøre hva som er rett, og hva som er galt. Hva hebreerne angikk, oppfordret Paulus dem til å fortsette å øke sin kunnskap om sannheten og trenge fram mot modenhet. (Heb. 6: 1, 2, UO) Han satte dem ikke i klasse med slike som hadde kommet så langt bort at det ikke var noen vei tilbake. Han sa: «Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således. For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennå tjener de hellige. Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden, for at I ikke skal bli trege, men etterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.» (Heb. 6: 9—12) Disse ordene av Paulus er til stor oppmuntring for oss også.

Bygg opp verdsettelse

13. Hvordan begynte Paulus med å bygge opp verdsettelse av det Jehova hadde gjort, i det første kapitlet i Brevet til hebreerne?

¹³ Når vi studerer dette brevet som apostelen Paulus skrev, ser vi at det er viktig at de kristne bygger opp verdsettelse av åndelige ting i andre kristnes sinn. I begynnelsen av brevet, i kapitlene 1 og 2, kom apostelen inn på hvordan Jehova for lang tid siden talte til sine tjenere gjennom profetene (som ofte fikk opplysninger fra englene). (Se til sammenligning Galaterne 3: 19.) Hebreerne kjente historien godt og visste hvordan Jehova hadde handlet med deres forfedre gjennom engler. Det var noe helt enestående. Hvis en engel som var sendt fra Jehova, hadde talt direkte til en av oss, ville vi aldri ha glemt det så lenge vi levde. Men i det første århundre var det blitt gjort noe spesielt for de kristne. Noe enda mer storslagent hadde inntruffet. Gud hadde talt ved hjelp av sin Sønn, som hadde en langt høyere stilling enn englene. «Men til hvem av englene har [Gud] noen tid sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?» — Heb. 1: 13.

14. Hvorfor er det nødvendig at vi viser de ting vi har hørt mer enn vanlig oppmerksomhet?

¹⁴ Når en tenkende kristen forstår og verdsetter disse storslagne sannheter, ser han hvor viktig det er å gi akt på det Guds Sønn sier. Paulus skriver videre: «Det er derfor det er nødvendig at vi viser de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet, for at vi aldri skal drive bort. For dersom det ord som var talt ved engler, sto fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn, hvorledes skal da vi unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? — den som først ble forkynt ved Herren og deretter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.» (Heb. 2: 1—3, vers 1 fra NW) Hvis vi ikke viser de ting vi hører, mer enn vanlig oppmerksomhet, vil vi følgelig drive bort og miste det evige liv.

15. a) Vis ved hjelp av en illustrasjon hva det vil si å drive bort. b) Vis hvordan en kristen kan drive bort fra Gud og den kristne menighet.

¹⁵ Det er interessant å se at Paulus brukte uttrykket «aldri . . . drive bort». Du har kanskje sett noen som har gått i land fra en liten båt uten å fortøye den. Hvis en står og ser på, ser en at båten i begynnelsen beveger seg sakte bort fra stranden, alt etter hvordan strømmen og vinden er. Etter hvert driver den lenger og lenger bort. Hvis en på den annen side ikke har stått og sett på hele tiden, kan en bli overrasket når en plutselig får se båten langt fra land. Selve driften foregår således langsomt. Det er det samme som kan skje med de kristne hvis de slutter å ’vise de ting de har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet’ og blir «trege til å høre». Etter hvert som ens mangel på verdsettelse av åndelige ting øker, legger en seg til dårlige vaner. En unnlater kanskje å studere og begynner å være borte fra kristne møter. Det at noen blir uregelmessig når det gjelder å forkynne det gode budskap, er ikke noe som skjer plutselig og hurtig. Det skjer ikke med «racerbåtfart», men det er en langsom prosess, som når en kano tomme for tomme driver bort fra stranden. Som apostelen Paulus sier, er det ensbetydende med ’ikke å akte frelsen’.

16. a) Hvilke viktige sannheter bør vi verdsette slik det framgår av Hebreerne 2: 10, 14, 18? b) Hva bør vi gjøre når vår utholdenhet blir prøvd?

¹⁶ Vår fiende, den som forårsaker lidelser og vil at vi ikke skal oppnå frelse, er Satan Djevelen. Kristi Jesu komme utgjør en garanti for at Djevelen skal bli tilintetgjort. Kristus ble frelsens Hovedformidler og led døden for å muliggjøre det. (Heb. 2: 10, NW; 2: 14) De kristne bør naturligvis ha stor verdsettelse av denne enestående foranstaltning for frelse. Paulus understreket overfor sine lidende jødiske brødre at Kristus Jesus forstår vår stilling; han har også lidt som menneske. Paulus oppmuntret hebreerne ved å peke på dette: «For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» (Heb. 2: 18; 4: 15, 16) Ja, de kristne vet at Kristus lever i himmelen og er rede til å hjelpe dem når de blir satt på prøve! Be derfor om en slik guddommelig hjelp neste gang din utholdenhet og din ulastelighet blir prøvd.

[Fotnote]

[Diagram på side 248]

(Se den trykte publikasjonen)

ØKNING I ANTALL FORKYNNERE SIDEN 1920

Jehova har gitt sitt folk en stor, verdensomfattende økning i form av nye vitner. Dette oppmuntrer oss og hjelper oss til å holde ut

1920  8402

1940  74 804

1960  851 378

1972 1 596 442

[Bilde på side 250]

I gammel tid talte Gud til mennesker gjennom engler, slik han gjorde i tilfellet med Manoah og hans hustru. Men i det første århundre sendte Gud sin enbårne Sønn for at han skulle tale til menneskene. Vi kan lese Sønnens ord i Bibelen.