Ditt arbeid og din samvittighet

1. Hvorfor er det viktig at de kristne tar sin samvittighet i betraktning når det gjelder det arbeid de utfører?

EN STOR del av den tiden vi er våkne, tilbringer vi på arbeidsplassen. En kristen ønsker naturligvis å ha god samvittighet når han utfører sitt arbeid, for han ønsker å ’gjøre alt til Guds ære’. (1 Kor. 10: 31) Tillater ditt arbeid deg å ha god samvittighet?

2, 3. a) Hva slags arbeid er det direkte galt å utføre, og kan en fraskrive seg ansvaret hvis en utfører slikt arbeid? b) Hvordan kan spørsmålet om samvittighet også komme inn i bildet i forbindelse med visse former for arbeid som i seg selv ikke er forkastelige?

² Det er naturligvis galt å utføre ethvert arbeid som direkte og prinsipielt innebærer at en må gjøre noe som blir uttrykkelig fordømt i Guds Ord, eller som er i strid med Guds Ords prinsipper. En kristen kan ikke bare legge ansvaret for det gale som blir gjort, på arbeidsgiveren. Men hvordan forholder det seg hvis arbeidet i seg selv ikke er i strid med Guds Ord, men har tilknytning til en virksomhet som fremmer ting som er i strid med Guds Ord?

³ La oss benytte et par enkle illustrasjoner. Det er i seg selv ikke noe galt i å være sjåfør. Men kan en person som hevder at han er en kristen, være sjåfør for en gruppe bankrøvere? Eller kan en kristen tillate seg å ha tilknytning til en bordell ved å være dørvokter eller stelle rommene der? Men hvordan ville saken stille seg hvis du hadde en kolonialforretning og leverte matvarer der, eller hvis du leverte aviser der? Ville du ved å levere matvarer eller aviser til et slikt sted bli delaktig i en umoralsk virksomhet?

4. a) Vil den som utfører tjenester for noen som er opptatt med urette ting, nødvendigvis bli medskyldig i disse tingene? b) Hvordan viser Gud at en kan gjøre noe for mennesker som gjør urette ting, uten å bli medskyldig i deres gjerninger?

⁴ Det er innlysende at det er forskjell mellom å være medskyldig i urette handlinger og å være en som yter visse tjenester, tjenester som vanligvis ytes alle slags mennesker uten persons anseelse. Gud er selv et eksempel på en som dekker andres behov uten å ta hensyn til om de er rettferdige eller urettferdige. Som Jesus påpekte overfor sine disipler, lar Jehova Gud «sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige». (Matt. 5: 45) Og Paulus sier at Skaperen «gir alle [uten å diskriminere noen] liv og ånde og alle ting». (Ap. gj. 17: 25) Betyr det at Gud lar det falle regn også på onde menneskers åkrer, at han er medskyldig med dem i deres onde gjerninger? Kunne Gud med rette anklages for å tolerere eller støtte de syndige menneskene Adam og Evas handlemåte bare fordi han ga dem klær? Nei, det han gjorde, var bare et utslag av ufortjent godhet. — 1 Mos. 3: 21.

5, 6. a) Hvilke former for arbeid kunne de kristne i keiserens hus ha utført og likevel bevart en god samvittighet? b) Kan de kristne i vår tid komme opp i lignende situasjoner?

⁵ I brevet til de kristne i Filippi hilste Paulus fra deres kristne brødre i «keiserens hus». (Fil. 4: 22) Dette var tydeligvis tjenere i keiserens residens, men det framgår ikke av beretningen om de var slaver eller frigitte slaver. Det er mulig at de tjente der ved å lage mat, gjøre rent eller utføre lignende arbeid for keiserens familie og tjenerstab. Som vi har sett, tillater Gud at menneskelige myndigheter ivaretar bestemte oppgaver, men dette forhindrer ikke at de også gjør ting som er forkastelige. (Rom. 13: 1—5) Uansett hva slags arbeid disse kristne menneskene i keiserens hus utførte, kunne de tydeligvis utføre det uten å føle at de hadde noe å gjøre med Neros politikk, religion eller militære foretagender og planer.

⁶ Slik forholder det seg også i vår tid. Det er mange ting vi kan gjøre for våre medmennesker uten at vi behøver å bekymre oss for om disse menneskene er rettferdige eller urettferdige. Hvis du selger matvarer til en prostituert, er det for eksempel ikke rimelig å tro at noen vil oppfatte det slik at du godkjenner det hun gjør. Det er heller ikke sannsynlig at folk vil tro at du støtter en bestemt politikers virksomhet selv om du underviser ham i musikk.

7, 8. Hvordan kan det sies at det bibelske syn er rimelig og realistisk, og hvordan bør dette være til hjelp for oss når vi skal anvende bibelske prinsipper i samvittighetsspørsmål?

⁷ Selv om Jehova Gud er urokkelig når det gjelder å utøve rettferdighet, er han også rimelig. (Jak. 3: 17) Hans vurdering er alltid helt realistisk, og det er også alle krav som han stiller til dem som ønsker å behage ham. Dette framgår av apostelen Paulus’ inspirerte uttalelse i 1 Korintierne 5: 9, 10. Etter å ha henvist til det han tidligere hadde sagt til de kristne i Korint om ikke å «ha omgang med horkarler», sa han: «Jeg mente ikke i alminnelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden.» De kristne forsøker å unngå ’dårlig omgang, som forderver gode seder’, men de kan ikke bli eremitter ved for eksempel å bo i isolasjon i huler, i ørkener eller på øyer. De kan ikke gjøre det, for de har fått i oppdrag å tjene som «verdens lys», noe som krever at de er ’i verden, men ikke av verden’. (1 Kor. 15: 33; Matt. 5: 11 16; Joh. 15: 19; 17: 15—18) Hvis Gud hadde krevd at de skulle utføre det oppdrag de hadde fått, og samtidig holde seg fullstendig atskilt fra verden, ville han ha krevd to uforenelige ting av dem. Gud gjør ikke dette. Slik bør det også være med oss. Vi bør ikke være urimelige når vi skal følge Guds Ords prinsipper. Vi bør ikke forsøke å forfølge ethvert prinsipp til den ytterste konsekvens og så forlange at alle våre brødre skal gjøre det samme. — Fil. 4: 5, NW.

⁸ Med disse tingene i tankene skal vi ta for oss forskjellige former for virksomhet for å se om Bibelen stempler dem som direkte ukristne, eller om de er av en slik art at den enkelte kristne ut fra sin samvittighet må avgjøre hva han skal gjøre, eller for å se i hvilken grad samvittigheten kommer inn i bildet

Spill om penger

9, 10. Inneholder Bibelen noen direkte uttalelse angående spill om penger og hva kan en innvende mot at en slik form for spill kalles «utpresning»?

⁹ Spill om penger blir ikke direkte nevnt i Bibelen. Hvordan bør så de kristne forholde seg til denne form for spill?

¹⁰ Noen vil kanskje si at det er en form for utpresning, som blir nevnt i 1 Korintierne 6: 10 (NW). En kan imidlertid innvende at ordet «utpresning» bringer tanken hen på bruk av makt, trusler eller andre former for press (for eksempel misbruk av myndighet) for å tvinge en person til å gi fra seg noe. Mennesker som spiller bort sine penger, er ikke glad for å tape dem, men de spiller som oftest frivillig og er fullt oppmerksomme på at de risikerer å tape penger. Hvis spill om penger ikke er utpresning, på hvilket grunnlag kan de kristne da ta avstand fra det?

11. 12. a) Hvilke bibelske prinsipper utgjør grunnlaget for at samvittigheten bør reagere mot for eksempel hasardspill? b) Hva viser den innvirkning som hasardspill har hatt på folk opp igjennom historien?

¹¹ Det finnes mer enn én bibelsk grunn for det. Det å spille om penger kan med rette betegnes som en form for havesyke eller griskhet, og griskhet blir i Guds Ord stemplet som avgudsdyrkelse. (1 Kor. 6: 9, 10; Kol. 3: 5, UO) Griskhet er uforenelig med det fundamentale bibelske påbud at vi skal elske vår neste som oss selv, og likeledes at et menneske skal utføre et ærlig, produktivt arbeid for å ha krav på fortjeneste. Hva fører spill om penger til? Historien viser at det så å si alltid fører med seg kriminalitet i en eller annen form. Og hva kommer dette av? Det kommer av at slikt spill er ukjærlig. Det får folk til å bli selviske og gjør at de mister interessen for andre. Spilleren vil ha andres penger uten å gi dem noe til gjengjeld. Noen kaller spill om penger underholdning, men kjensgjerningene viser at det i svært mange tilfelle gjør folk stresset, engstelige og bitre, og at det til og med kan få folk til å begå mord.

¹² En kvinne som arbeidet i en spillebank, uttalte: «Alle som har noe med hasardspill å gjøre, blir harde. Når en kortgiver har vært et års tid i spillebanken, gjør det ikke lenger inntrykk på ham å se menn og kvinner, som i mange tilfelle er mentalt syke, spille bort de pengene de skulle ha brukt til å underholde seg selv og sin familie. En av verdens største og eldste tragedier — at utallige menneskers liv blir ødelagt på grunn av at folk trakter etter lettjente penger og er forelsket i den falske lykkeguddinnen — gjør ikke lenger inntrykk [på kortgiveren].»

13. Hva er det som viser at Bibelens uttalelse om at griskhet har med avgudsdyrkelse å gjøre, også gjelder hasardspill?

¹³ Ja, spill om penger gjør også folk overtroiske, og spillere er blant de mest overtroiske av alle. Penger blir en avgud og lykken en gudinne. I Esaias 65: 11 taler Gud om dem som forlater ham og «dekker bord for Gad [lykkeguden, NW], og som fyller begeret med krydret vin for Meni [skjebneguden, NW]».

14. Hvilken handlemåte som står som en motsetning til hasardspillerens handlemåte, blir de kristne oppfordret til å følge?

¹⁴ Alt dette står i skarp kontrast til apostelen Paulus’ oppfordring til de kristne i Tessalonika. Han sa at de skulle ’sette sin ære i å leve stille . . . og arbeide med sine hender’, så de kunne «omgås sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til noen». (1 Tess. 4: 11, 12) Det finnes fortsatt visse normer i verden for hva som er et sømmelig, ærlig, produktivt arbeid, og de kristne ønsker å ’anbefale seg til alle menneskers samvittighet’ i dette som i alle andre spørsmål. — 2 Kor. 4: 2.

Bruk og framstilling av vanedannende stoffer

15—17. a) Hvordan bruker folk i noen deler av verden betelnøtter? b) Hvilken virkning har dette på brukeren, og hvordan ser myndighetene i noen land på denne vanen?

¹⁵ Et annet spørsmål som oppstår mange steder i verden, er spørsmålet om hvorvidt kristne kan bruke og framstille stoffer som danner skadelige vaner. I India, Filippinene og Malaysia er det for eksempel en eldgammel og populær skikk å tygge betelnøtter, frøene av arekapalmen. Stykker av en betelnøtt blir rullet inn i et blad som er påsmurt ulesket kalk, og tygd. Betelnøtter farger spyttet blodrødt og gjør tennene svarte. Tennene blir i alminnelighet ødelagt, og mange beteltyggere blir tannløse allerede i 25-årsalderen. Ifølge Encyclopedia Americana (1956-utgaven, bind 20, side 573) gir beteltygging «omtrent samme virkning som tobakkstygging». I India er det faktisk noen som blander tobakk og betelnøtter sammen når de skal lage seg en «skrå». En slik blanding kalles pan.

¹⁶ Bombay-avisen Evening News for 4. april 1972 opplyste at tidsskriftet Extra Pharmacopia, som blir utgitt av Storbritannias farmasøytiske forening, regner betelnøtter for å være et «rusmiddel». En indisk domstol slo derfor fast at betelnøtter ikke kan kalles «mat».

¹⁷ Det er verdt å merke seg at mange som har brukt både tobakk og betelnøtter, sier at det var vanskeligere å slutte med å bruke betelnøtter enn med å bruke tobakk. Mens Formosa var underlagt Japan, ble det gjort et mislykket forsøk på å få øyas befolkning til å legge av denne vanen. Mange leger på Formosa tror at det er sammenheng mellom denne vanen og den store hyppigheten av kreft i munn og ansikt hos befolkningen på Formosa.

18. Hvilken lignende vane er utbredt i Latin-Amerika, og hvilken virkning har den?

¹⁸ I en del latinamerikanske land har mange en lignende vane; de tygger blad fra kokabusken sammen med kalk. Bladene inneholder giften kokain, som er vanedannende. Giften gjør at brukeren ikke føler seg sulten eller trett, men i likhet med andre narkotiske stoffer har den en meget skadelig virkning på hans fysiske og mentale helse.

19. Hva er i våre dager blitt påvist i forbindelse med det å røyke eller tygge tobakk?

¹⁹ Bruken av betelnøtter og kokablad er utbredt i mer eller mindre avgrensede områder. Bruken av tobakk er derimot blitt alminnelig over så å si hele verden. Tobakk er også vanedannende. Noe som viser hvilken makt tobakken har over folk, er at det fortsatt produseres omkring fem millioner tonn i året — trass i advarsler fra medisinsk hold om dens skadelige virkninger. I De forente stater blir det, for å ta ett eksempel, framstilt omkring 576 milliarder sigaretter og sju milliarder sigarer i året. En komité som var oppnevnt av De forente staters sanitetsgeneral, påviste imidlertid at sjansen for at moderate røykere skulle pådra seg lungekreft, var ti ganger større enn for at ikke-røykere skulle gjøre det. Når det gjaldt storrøykere, var sjansen 20 ganger større. Dr. Charles Cameron i Den amerikanske kreftforening sa: «Utbredelsen av lungekreft øker hurtigere enn utbredelsen av noen annen ikke smittsom sykdom i medisinens historie.» Det er også blitt opplyst at røyking er en medvirkende årsak til hjertelidelser, kronisk bronkitt og emfysem. På grunn av dette har noen lands regjeringer vedtatt lover som begrenser adgangen til å reklamere offentlig for sigaretter.

De bibelske prinsipper anvendes

20. Betyr det at ingen av disse vanene er omtalt i Bibelen, at de kristnes samvittighet ikke kommer inn i bildet?

²⁰ Bibelen sier heller ikke noe om det å tygge betelnøtter eller kokablad eller det å tygge, snuse eller røyke tobakk. Det hender at noen sier: «Så lenge du ikke kan vise meg at det står noe i Bibelen om bruk av tobakk [eller lignende stoffer], kommer jeg til å fortsette å bruke tobakk.» Men kunne en ikke da like godt si at ettersom Bibelen ikke direkte forbyr oss å kaste søppel i naboens hage, er det ikke galt å gjøre det?

21, 22. Hvilke bibelske prinsipper kommer her til anvendelse, og hvilke spørsmål må de kristne stille seg i forbindelse med slike vaner?

²¹ Bibelen framholder prinsipper som vi kan følge i dette spørsmålet. Apostelen skrev under inspirasjon følgende, som står i 2 Korintierne 7: 1: «Ettersom vi da har disse løfter [om å bli godtatt av Gud som hans barn og tjenere], mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!»

²² Noe som er ’helliggjort’, er rent, skinnende, uplettet og vigd til et hellig formål. Kan beteltygging sies å være i samsvar med denne bibelske oppfordringen i betraktning av den besudlende virkning denne vanen har på tyggerens munn og tenner? Forholder det seg annerledes med bruk av kokablad eller tobakk, i betraktning av at også disse tingene skader brukerens kropp? Det største bud er at vi skal ’elske Gud av alt vårt hjerte, all vår sjel, all vår hu og all vår makt’. Kan vi si at vi tjener Gud av ’all vår makt’, hvis vi bruker stoffer som til og med nasjonale regjeringer stempler som meget helsefarlige? Eller kan vi si at vi tjener Jehova av ’all vår hu’ eller av hele vårt sinn, hvis vi er henfalne til bruk av kokablad? Er ikke bruk av slike ting egentlig noe ’unaturlig’, noe som utsetter kroppen for belastninger den ikke er bygd for å tåle? — Mark. 12: 29, 30; Rom. 1: 26.

La samvittigheten tale

23, 24. a) Er det bare i forbindelse med personlig bruk av skadelige giftstoffer at spørsmålet om de kristnes samvittighet er aktuelt? b) Avfeier det faktum at disse plantegiftene finnes i Guds skaperverk, alle innvendinger mot å produsere og omsette dem i dag? Trekk fram et eksempel som belyser dette.

²³ Hva skal vi så si om en person som har det som sitt levebrød å dyrke, tilvirke eller selge slike produkter? Her kommer den enkeltes samvittighet avgjort inn i bildet. Hvilke prinsipper bør vi la oss lede av?

²⁴ Noen vil kanskje hevde at ettersom disse plantene utgjør en del av det Gud har skapt her på jorden, er det ingen som bør ha noe å innvende mot at noen dyrker dem. Det er riktig at slike planter er en del av Guds skaperverk, men ting som i seg selv er bra, kan anvendes til uriktige formål. Soppene er en del av Guds skaperverk, men bare noen av dem er spiselige. Hvis vi ved en feiltagelse kommer til å spise en giftig sopp, kan vi dø. Jehova har tilveiebrakt mineraler og metaller også, men benytter menneskene Guds foranstaltninger på rette måte når de av jern lager ødeleggende våpen som de bruker i politisk krigføring?

25, 26. a) Er det bare den som selger skadelige, vanedannende stoffer, som har ansvaret for den skade de påfører mennesker? b) Hva bør de kristne tenke nøye over i denne forbindelse?

²⁵ Tenk for eksempel over hvordan narkomane får tak i slike sterke narkotiske stoffer som opium og heroin. De kan ikke bare plukke dem opp fra bakken. Stoffene må først passere mange ledd. Det må dyrkes valmuer, og saften må utvinnes og omdannes til opiumpulver. Av dette kan det lages morfin eller heroin. Og så skal disse rusgiftene omsettes. Ved hvilket ledd begynner eller ender ansvaret for de utallige tragedier og forbrytelser som narkotikamisbruk medfører?

²⁶ Selv om tobakksprodukter, betelnøtter og kokablad kanskje ikke virker så hurtig nedbrytende som de sterke narkotiske stoffene, kan en stille det samme spørsmålet i forbindelse med framstilling og salg av dem. Disse produktene kan kanskje brukes til gagnlige formål — nikotin, som finnes i tobakk, blir for eksempel benyttet for å bekjempe insekter — men det er et faktum at bare en ytterst liten del av den totale produksjon går til slike formål. Vi må aldri glemme at det nest største bud er at vi skal elske vår neste som oss selv. Kan vi si at vi gjør det hvis vi med vitende og vilje og i vinnings øyemed bidrar til at vår neste pådrar seg alvorlige skader? — Matt. 22: 39.

27, 28. Kan det å nyte visse populære drikker med rette stilles i klasse med det å bruke ovennevnte giftstoffer? Hvis ikke, hva består da forskjellen i?

²⁷ Noen vil kanskje innvende at også te, kaffe og i særdeleshet alkoholholdige drikker påstås å være skadelige for helsen. Men med hensyn til alkoholholdige drikker sier Bibelen tydelig at det er tillatt å nyte dem hvis en viser måtehold. (5 Mos. 14: 26; Joh. 2: 1—10; Ordspr. 23: 29—31; 1 Tim. 3: 3, 8; 5: 23) Det står imidlertid ingen ting om at det er tillatt å bruke tobakk eller tygge betelnøtter eller kokablad eller, for den saks skyld, at det er tillatt å bruke hasjisj, opium eller lignende stoffer.

²⁸ Med hensyn til slike nytelsesmidler som te og kaffe kan en spørre: Hvilke klare kjensgjerninger som viser at de er skadelige, er blitt framlagt etter at de nå har vært anvendt i århundrer, eller hvor har myndighetene funnet det påkrevd å advare folk mot å bruke dem? Folk som er syke, for eksempel magesårpasienter, har riktignok ikke godt av å drikke te eller kaffe, og de bør derfor ikke gjøre det. Det er farlig for en diabetiker å spise sukker, men det er det ikke for andre. For en person som er overvektig, kan det til og med være farlig å spise brød, poteter eller ris. (Se til sammenligning Ordspråkene 25: 27.) Vi bør følgelig være rimelige når vi vurderer disse tingene. Forsøker vi å undertrykke samvittighetens stemme ved å prøve å bortforklare kjensgjerninger i forbindelse med stoffer som har vist seg å være direkte skadelige og farlige?

«Omgås sømmelig med dem som er utenfor»

29. Hvilke alvorlige spørsmål bør en, i samsvar med Galaterne 6: 7, stille seg selv hvis en utfører et arbeid som når alt kommer til alt, hovedsakelig er til skade for menneskene?

²⁹ Dette er bare noen få av de områder hvor spørsmål som angår samvittigheten, oppstår i forbindelse med ens arbeid. De kristne bør imidlertid alltid huske at ’det en sår, det høster en’ — i mer enn en henseende. (Gal. 6: 7) Hvordan forholder det seg hvis ens arbeid ikke er til gagn for andre, men i stedet har en ugunstig eller skadelig innvirkning på dem? Vil ikke et slikt arbeid ha en uheldig, og kanskje til og med nedbrytende, virkning på ens hjerte og sinn, selv om det ikke blir direkte fordømt i Bibelen? Og kan det ikke også føre til at ens samvittighet blir sløvet, slik at den kanskje tillater en å gjøre ting som blir direkte fordømt i Guds Ord? — 1 Tess. 4: 12.

30. Hvorfor må en også ta hensyn til samvittigheten til dem som er utenfor den kristne menighet, i forbindelse med slikt arbeid?

³⁰ En annen side ved saken er dette at vi skal anbefale oss til andre menneskers samvittighet ved vår oppriktighet. For ikke lenge siden ble en rekke fremtredende religiøse organisasjoner i De forente stater kritisert fordi de investerte store summer i rustningsindustrien samtidig som de hevdet at de var for fred. Hvis en kristen tar avstand fra en bestemt handlemåte fordi den er uforenelig med bibelske prinsipper, men lever av å gjøre noe som hovedsakelig og direkte bidrar til å muliggjøre og støtte en slik handlemåte, anbefaler han seg da til andre menneskers samvittighet? Vil folk tro at han er oppriktig når han framholder andre av Guds Ords prinsipper og Bibelens løfte om en ny, rettferdig ordning?

31, 32. a) Hvilke spørsmål kan oppstå i forbindelse med en kristen som har slikt arbeid, og som ønsker å få en ansvarlig stilling i menigheten? b) Innebærer kravet om at tilsynsmenn og menighetstjenere skal være «fri for anklage», at de må ha alle menneskers godkjennelse?

³¹ Hva med en kristen som «attrår et tilsynsembete» eller ønsker å bli menighetstjener i en menighet? Hvis en slik mann er med på å framstille ting som er til skade for menneskeheten, kan en da si at han er «fri for anklage», eller at han har «godt vitnesbyrd av dem som er utenfor»? — 1 Tim. 3: 1, 7—10; Tit. 1: 6, NW.

³² I disse kravene til kristne tilsynsmenn og menighetstjenere er det ikke tatt hensyn til ubegrunnede eller urettferdige anklager. I land som er dominert av den romersk-katolske kirke, kan det for eksempel hete seg at det alltid er galt å skille seg fra sin ektefelle, selv om det bibelske grunnlaget for dette — ekteskapsbrudd — er til stede. En mann som blir kritisert for dette selv om han er skilt på bibelsk grunnlag, kan godt bli tilsynsmann eller menighetstjener, for slik kritikk er ubegrunnet.

33, 34. Betyr det at et bestemt arbeid er alminnelig i et distrikt, eller at folk i distriktet ikke har noe å innvende mot det, nødvendigvis at enhver har samvittighet til å utføre det?

³³ Noen vil kanskje si: ’Det arbeidet jeg har, er riktignok ikke til gagn for min neste, men der hvor jeg bor, har de fleste mennesker dette som sitt arbeid. Denne virksomheten er den viktigste inntektskilden i distriktet.’ Vil dette ha noen innvirkning på ens samvittighet?

³⁴ Hvis for eksempel hasardspill er en bys eller stats viktigste inntektskilde, vil folk der kanskje ikke synes at det er noe merkelig at en er ansatt i en spillebank, selv om en kaller seg en sann etterfølger av Jesus Kristus. Men blir forholdet rett i Guds øyne av den grunn? Og hvilken innvirkning vil et slikt arbeid ha på ens egen samvittighet og hjertetilstand? Vil en føle at en ikke har gjort noe som mishager Gud slik at en kan vende seg til ham med «frimodighet»? I 1 Johannes 3: 19—22 står det: «På dette skal vi kjenne at vi er av sannheten, og så skal vi stille våre hjerter tilfreds for hans åsyn; for om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. I elskede! dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, og det vi ber om, det får vi av ham; for vi holder hans bud og gjør det som er ham til behag.» Denne «frimodighet for Gud» er noe vi bør verdsette høyt og søke å bevare for enhver pris.

Behovet for tro

35. På hvilken måte kan det bli en prøve på vår tro at vi lar samvittigheten tale i forbindelse med vårt arbeid?

³⁵ Vi kan bli nødt til å foreta store forandringer i vårt liv hvis vi vil oppnå en ren samvittighet overfor Gud og ønsker å anbefale oss til andre menneskers samvittighet. Det kan bli vanskelig å finne et arbeid som vi har samvittighet til å utføre. Dette er en prøve på vår tro på Guds makt til å hjelpe oss når vi samvittighetsfullt bestreber oss på å behage ham. Med god grunn knytter Bibelen troen sammen med samvittigheten. (1 Tim. 1: 5, 18, 19; 3: 8, 9; Heb. 10: 22) Er vi overbevist om at Jehova Gud ikke bare eksisterer, men også «lønner dem som søker ham»? — Heb. 11: 6.

36, 37. Hvis det synes nesten umulig å finne et arbeid som ikke strider mot en kristens samvittighet, hvilke eksempler fra nåtiden- og fortiden kan vi da finne trøst og oppmuntring i?

³⁶ Rundt omkring på jorden finnes det tusener av menn og kvinner som kan bekrefte at Gud både kan og vil hjelpe dem som bestreber seg på å bevare en god samvittighet overfor ham. Det kan kanskje se ut til at du kommer i en fullstendig håpløs situasjon hvis du sier opp din nåværende stilling på grunn av din samvittighet. Men tenk over hva andre har måttet gjøre. Tenk på de kvinner som har levd i konkubinat med gifte menn og fått barn med dem før de har lært Bibelens sannheter å kjenne. Når de har nektet å fortsette å stå i et slikt forhold til en mann, har de mistet all synlig støtte og til og med måttet forlate hjemmet sitt. Hundrevis av kvinner har imidlertid tatt dette skritt, og Jehova Gud har sørget for dem.

³⁷ Tenk også på de mange slavene i Romerriket som tok imot kristendommen. De var sine herrers eiendom og var avhengige av dem for å få alt de trengte til livets opphold. De måtte imidlertid følge sin kristne samvittighet hvis deres herre krevde at de skulle gjøre noe som var i strid med de kristne prinsipper. De måtte nekte å gjøre det, for de anerkjente Gud og hans Sønn som sine øverste herrer. Dette krevde også at de måtte vise stor tro. — 1 Pet. 2: 18—20; Ef. 6: 5—8; Kol. 3: 22—25.

38. Hvorfor har også mange kristne måttet forandre sine arbeidsmetoder drastisk for å kunne ha en ren samvittighet?

³⁸ Det finnes også tusenvis av mennesker som kanskje ikke har måttet skifte arbeid, men som har måttet forandre sine forretningsmetoder radikalt eller si opp sin stilling fordi det firmaet de arbeidet i, forlangte at de skulle bruke uærlige metoder i en for øvrig hederlig forretningsvirksomhet. Mange former for tjenester, for eksempel reparasjoner av radioer, biler og ur, er ikke sjelden forbundet med uærlighet, for det blir ofte tatt for høye priser, eller kundene må betale for nye deler som ikke er blitt satt inn, eller arbeid som ikke er blitt utført. Dette er en form for tyveri. Andre, som har arbeidet med å selge forskjellige varer, har kommet med usannheter om produktene for å få flere kunder, men som sanne kristne kan vi ikke gjøre det. Slike metoder kommer inn under løgn og bedrageri. De kristne har «sagt [seg] løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list», hverken i eller utenfor menigheten. (2 Kor. 4: 2) De gir akt på følgende oppfordring: «Avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste, . . . Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noe godt med sine hender, for at han kan ha noe å gi til den som trenger.» Deres samvittighet får dem til å forlate sin urette handlemåte for at de ikke skal ’gjøre Guds Hellige Ånd sorg’. — Ef. 4: 25—30.

Bevar et sunt og likevektig syn

39, 41. a) Hvis syn vil vi, liksom i alle andre saker ha når vi avgjør hvorvidt vi har samvittighet til å utføre et bestemt arbeid? b) Hva kan de eldste i en menighet velge å gjøre når en kristens arbeid reiser spørsmål som angår samvittigheten? Hvis samvittighet må de følge?

³⁹ Det bør igjen understrekes at Jehova Gud bare stiller rimelige krav til sine tjenere. Han har gitt oss prinsipper som representerer en god og klar veiledning, men han forlanger ikke det umulige, for eksempel noe som ville medføre at vi måtte «gå ut av verden» for å ha en ren samvittighet. — 1 Kor. 5: 10.

⁴⁰ Tenk for eksempel på en mann som arbeider på en gård hvor det så å si utelukkende dyrkes noe som det er direkte skadelig for mennesker å bruke. Det arbeidet han utfører, har kanskje direkte med framstillingen eller omsetningen av dette produktet å gjøre. Det er ikke sikkert at hans samvittighet krever at han må finne seg et annet arbeid. Hvis den ikke gjør det, og hvis han tilhører en kristen menighet, kan det imidlertid være at de eldste i denne menigheten ikke har samvittighet til å anbefale at han blir utnevnt til eldste eller menighetstjener.

⁴¹ På den annen side kan det hende at hans arbeid på gården ikke har noen direkte tilknytning til framstillingen av dette produktet — han hjelper kanskje gårdeierens familie med forskjellige ting, for eksempel med rengjøring av huset. Han føler kanskje ikke at dette arbeidet gir ham noen tilknytning til framstillingen av det skadelige produktet. Hvorvidt de eldste i den menigheten han er tilsluttet, skal anbefale ham som en eldste eller menighetstjener, er noe deres samvittighet avgjør. De vil også måtte ta i betraktning hvilken virkning en slik anbefaling ville ha på menigheten som et hele og på den alminnelige oppfatning blant folk på stedet.

42. a) Hva vil vi unngå, selv om vi søker å bevare en ren samvittighet, og hva er vårt mål? b) Hvilket likevektig standpunkt vil vi innta i ’grensetilfelle’?

⁴² I likhet med apostelen vil vi derfor alle legge «vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker». (Ap. gj. 24: 16) Samtidig bør vi være klar over hvor fruktesløst det er å diskutere alle sider eller mulige anvendelser av et bibelsk prinsipp eller forsøke å trekke opp hårfine grenser og på den måten utvikle et talmudlignende lovsystem for hva som er tillatt. Da Paulus ga Timoteus veiledning angående den tjeneste han skulle utføre i Efesos, skrev han: «Budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en uskrømtet tro. Fra dette har noen fart vill og vendt seg bort til tomt snakk, idet de vil være lovlærere, enda de hverken skjønner det som de sier, eller de ting som de så selvsikkert taler om.» (1 Tim. 1: 3—7; se til sammenligning 6: 3—5.) Når det er opp til den enkelte å treffe en avgjørelse på grunnlag av sin samvittighet, vil vi ikke forsøke å få andre til å følge vår samvittighet, og vi vil heller ikke se ned på andre fordi de etter vår mening er altfor nøyeregnende, eller kritisere og dømme dem hvis deres samvittighet tillater mer enn vår i slike ’grensetilfelle’. — Rom. 14: 3, 10.

43. Hvis vi trass i våre anstrengelser for å bevare en god samvittighet begår feil, hva kan vi da gjøre for å bli befridd for en dårlig samvittighet?

⁴³ På grunn av ufullkommenhet begår vi feil og gjør ting vi senere angrer på. Men vi vil ikke bli plaget av dårlig samvittighet hvis vi er snare til å bekjenne våre feiltrinn for Gud og vende om fra vår handlemåte og søke Jehovas tilgivelse gjennom hans Sønn. Les i denne forbindelse hva kong David selv sier at han opplevde, i Salme 32: 1—6. Gled deg over å vite at Guds Sønns gjenløsningsoffer kan gjøre soning for våre synder, rense vår samvittighet og gi oss visshet om at Gud ikke tilregner oss slike feiltrinn. På den måten kan vi fortsette å tjene ham med en god samvittighet og med all den glede, tilfredshet og fred i sinnet og det håp om evig liv som dette gir.

[Bilde på side 82]

Spill om penger, som har sin rot i griskhet, avler forbrytelser og skaper overtro. Kan en kristen ha noen forbindelse med slik virksomhet?

[Bilde på side 83]

Er en konsekvent hvis en snakker om nestekjærlighet og samtidig framstiller tobakk, som kan ødelegge ens nestes helse?