En «gruppe av eldste» hvor vervet som ordstyrer går på omgang
I det avsluttende foredrag på hvert av Jehovas vitners seksjonsstevner med mottoet «Guds navn» ble det sagt en hel del om de «eldste» som utdyper det som står i de foregående studieartiklene. Disse opplysningene ble mottatt med stor begeistring, og de blir nå gjengitt her til gagn for alle våre lesere:
DERE husker sikkert at i foredraget «En teokratisk organisasjon midt iblant demokratiske og kommunistiske styreformer» ble det sagt at menighetstjeneren virker som ordstyrer for menigheten. Som vi hørte, er menighetstjeneren ifølge Bibelen både en eldste og en tilsynsmann. Det ble også sagt: «Når hans verv som ordstyrer med tiden blir overlatt til et annet medlem av presbyteriet eller ’gruppen av eldste’, fortsetter han å være et medlem av presbyteriet og blir tildelt passende oppgaver.» — Side 88, avsnitt 21.
Enkelte av brødrene har lurt på hva det at dette verv går på omgang, innebærer. Er dette noe som skal finne sted i vår tid?
Vi merket oss at ifølge Bibelen kan menighetene ha en rekke eldste, som alle er tilsynsmenn. Apostelen Paulus taler om en ’gruppe av eldste [gresk: pre·sby·te’ri·on]’. I 1 Timoteus 4: 14 leser vi: «Vanskjøtt ikke den nådegave som er i deg, som ble deg gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste [gruppen av eldste, fotnote i NW, 1971-utgaven].» Her var det en ’gruppe av eldste’ som hadde ansvaret. Og til Titus sa Paulus i Titus 1: 5: «Derfor lot jeg deg bli etter på Kreta at du skulle sette det i rette skikk som ennå sto tilbake, og innsette eldste i hver by, således som jeg foreskrev deg.» Forskjellige brødre ble utnevnt til å være eldste og tilsynsmenn i menigheten. De traktet ikke etter å få den mest betydningsfulle, den mest ansvarsfulle, den mest fremtredende og den mektigste stillingen i menigheten. (1 Tim. 3: 1) Sammen utgjorde de en gruppe av hyrder, som ønsket å ta seg av fårene. De ønsket alle å samarbeide som en ’gruppe av eldste’. — Ap. gj. 20: 17, 28.
Det måtte naturligvis være en ordstyrer for denne ’gruppe av eldste’, som skulle ta seg av det hyrdearbeid som skulle utføres i menigheten. Det er meget sannsynlig at vervet som ordstyrer gikk på omgang blant de eldste i den første kristne menighet.
Ett år om gangen
Brødrene spør derfor: Hvordan skal dette virke i vår tid? Det ser ut til at det ville være godt om de eldste hadde vervet som ordstyrer ett år om gangen. Betyr det at det vil bli ny menighetstjener hvert år? Ja! Den tidligere menighetstjeneren vil fortsatt være en utnevnt eldste, en av tilsynsmennene, men en annen eldste i menigheten vil nå bli menighetstjener eller ordstyrer for «gruppen av eldste». Det betyr ikke at den nye ordstyreren blir den mest betydningsfulle av de eldste; det betyr bare at han en tid vil ha flere plikter å ivareta.
I foredraget fredag ettermiddag ble det vist at det kunne være fem forskjellige menn som fylte fem nøkkelstillinger i menigheten, nemlig menighetstjeneren, visemenighetstjeneren, bibelstudietjeneren, Vakttårn-studietjeneren og skoletjeneren. Hvis menigheten har så mange utnevnte eldste, bør alle disse være eldste i menigheten, og de bør utgjøre en ’gruppe av eldste’. Denne ordningen innebærer at det vil være en ny ordstyrer hvert år. Ordstyreren, menighetstjeneren, vil fratre sin stilling, og det vil være logisk at visemenighetstjeneren trer inn som ordstyrer eller menighetstjener for det etterfølgende år.
Det ser ut til at det vil være godt at denne ordningen trer i kraft den 1. oktober 1972. Hvis det er Jehovas vilje, vil således visemenighetstjeneren der hvor det er gjennomførlig, den 1. oktober i år overta menighetstjenerens stilling, og alle de andre eldste i menigheten vil skifte stillinger. Det betyr at bibelstudietjeneren vil bli visemenighetstjener, Vakttårn-studietjeneren bibelstudietjener og skoletjeneren Vakttårn-studietjener. Den tidligere menighetstjeneren, som fortsatt tilhører «gruppen av eldste», og som fortsatt har til oppgave å vokte Guds hjord, vil (hvis det bare er fem eldste) overta den stilling blant tilsynsmennene som er igjen, nemlig skoletjenerens stilling. Han vil således ha dette tjenesteprivilegium det neste år som en del av sitt ansvar i forbindelse med det å vokte Guds hjord. Han vil, i likhet med de andre som tilhører «gruppen av eldste», fortsette å være en av tilsynsmennene. Men den nye menighetstjeneren vil være ordstyrer for «gruppen av eldste», og han vil føre alminnelig tilsyn med arbeidet. Hvis det er fem forskjellige eldste som innehar disse fem forskjellige embetene, vil de alle få en ny tjenerstilling hvert år.
Hva så hvis en av de eldste ikke ønsker å påta seg oppgaven som ordstyrer, eller hvis han av en eller annen grunn ikke er i stand til å gjøre det? Da kan «gruppen av eldste» anbefale at han blir forbigått, og kanskje foreslå at den neste som står for tur, får oppgaven. Under slike omstendigheter kan bibelstudietjeneren overta stillingen som menighetstjener for det kommende år og være ordstyrer. Men alle stillingene bør skiftes, såfremt det ikke er en liten menighet og det bare finnes en eldste. Dette kan være tilfelle i menigheter som nettopp er blitt opprettet. Vi må huske at alle de som er blitt utnevnt til eldste og tilsynsmenn av det styrende organ, har fått en stilling som innebærer at de må påta seg ansvar. Hver enkelt bør derfor være villig til å påta seg denne oppgaven og være ordstyrer for et år når turen kommer til ham. En eldste som etter eget ønske blir forbigått, vil ikke tjene et år til i den stilling han da har, men overta en annen ansvarsfull stilling som han kan påta seg.
Enkelte menigheter har riktignok ikke tilstrekkelig med kvalifiserte eldste eller tilsynsmenn, og noen brødre har kanskje nå to stillinger. I slike tilfelle må «gruppen av eldste» komme med en anbefaling til det styrende organ med hensyn til hvem som kan fylle de to stillingene i den neste runden, når det skal være en ny ordstyrer for «gruppen av eldste».
De eldstes kvalifikasjoner
Hva så hvis menigheten ikke har fem brødre som er kvalifisert til å være eldste, og de brødre som er kvalifisert til å være tilsynsmenn, ikke har tid til å ta seg av det arbeid som er forbundet med mer enn en tjenerstilling? I et slikt tilfelle kan en dia’konos eller assisterende tjener bli brukt. Men det at en dia’konos eller assisterende tjener får i oppdrag å lede den teokratiske tjenesteskolen, betyr ikke at han automatisk, på grunn av at han har denne stillingen, blir et medlem av «gruppen av eldste». Han må oppfylle de krav som stilles, før han kan bli utnevnt til eldste. Når han en gang er blitt utnevnt til å være et medlem av «gruppen av eldste» i menigheten, enten den består av fem eldste eller flere, vil han påta seg den oppgave som «gruppen av eldste» anbefaler at han påtar seg idet de forskjellige stillinger går på omgang, og som det styrende organ sannsynligvis vil utnevne ham til.
Som det ble vist i foredraget, vil en person som av det styrende organ er blitt utnevnt til eldste, fortsette å være en eldste. Han vil ikke miste stillingen når det har gått et år. Men han kan naturligvis ikke beholde stillingen som eldste hvis han blir satt på prøve eller utstøtt av menigheten. Da vil han miste denne priviligerte stilling som en hyrde for Guds hjord. Hvis han på grunn av sykdom eller av andre grunner for en tid ikke kan utføre det arbeid som påhviler en utnevnt tjener, vil ikke det hindre ham i å være en eldste.
La oss anta at en menighet har sju eldste. Det vil føre til at to av de eldste ikke innehar noen av de fem tidligere omtalte tjenerstillingene. Hva vil skje med dem når skiftingen av tjenerstillinger finner sted den 1. oktober hvert år? En av dem kan kanskje ivareta stillingen som skoletjener, og den tidligere menighetstjeneren kan så være en av de to eldste som ikke innehar noen av disse fem tjenerstillingene. Han vil imidlertid fortsatt være et medlem av «gruppen av eldste» og vil i høyeste grad være interessert i menigheten. Han vil være opptatt med å vokte hjorden. Han vil være glad for å kunne ha oppgaver på tjenestemøtet, og han vil kunne tre inn i stedet for en av de andre i gruppen hvis vedkommende er syk eller av andre grunner ikke kan være til stede.
Eldste i menigheten kan, enten de er utnevnt til en annen tjenerstilling eller ikke, meget vel tjene som menighetsbokstudiestyrere. Og dette vil særlig være mulig når de ikke har noen annen tjenerstilling. Vi trenger dyktige menn i disse stillingene, og en tilsynsmann må, som Bibelen sier, være «dugelig til å lære andre». — 1 Tim. 3: 2.
Bare det at en person er utnevnt til bokstudiestyrer, gjør ham imidlertid ikke til en eldste. Han har kanskje ikke de kvalifikasjoner som en eldste må ha. I mange tilfelle vil «gruppen av eldste, finne det nødvendig å bruke slike som i Bibelen blir omtalt som assisterende tjenere, som bokstudiestyrere. (1 Tim. 3: 8—10, 12, 13, NW) De assisterende tjenere hjelper med andre ord de eldste med å undervise, ettersom det ikke finnes tilstrekkelig med eldste i menigheten som kan ta seg av alle menighetsbokstudiene.
De brødre som blir utnevnt til blad- og distriktstjenere og litteraturtjenere og regnskapstjenere, bør i det minste være slike som i Bibelen blir omtalt som assisterende tjenere. Det er ikke nødvendig at menighetens eldste blir utnevnt til å ta seg av litteratur eller blad eller distrikt og regnskaper. De som får disse oppgavene, er assisterende tjenere som hjelper «gruppen av eldste».
Hvordan kan en person bli en eldste? I 1 Timoteus 3: 1 leser vi: «Om noen attrår et tilsyns-embete, da har han lyst til en god gjerning.» En ung mann som blir utnevnt til assisterende tjener og leder et menighetsbokstudium eller tar seg av en annen oppgave som han har fått av presbyteriet, attrår i sannhet en god gjerning. Han bør ha lyst til å bli en «eldste» eller tilsynsmann, men han har kanskje ennå ikke alle de kvalifikasjoner som en som skal vokte Guds hjord, må ha. Når han oppfyller de krav som blir omtalt i 1 Timoteus, kapittel 3, og i Titus, kapittel 1, kan det imidlertid bli anbefalt for det styrende organ at han blir utnevnt til eldste. Det vil være «gruppen av eldste» som tar stilling til om en slik person skal anbefales som en eldste eller tilsynsmann i menigheten. Som et medlem av «gruppen av eldste» vil han ta opp hyrdegjerningen sammen med alle de andre medlemmene av «gruppen av eldste» og tjene som ordstyrer når turen kommer til ham.
Hva så med menigheter hvor de fleste av Rikets forkynnere er søstre? Kan de bli eldste? Nei, de kan ikke bli utnevnt til eldste eller til assisterende tjenere. Men det styrende organ kan be modne, ydmyke søstre om å hjelpe brødrene i menigheten eller om å ivareta arbeidet inntil en kvalifisert bror kan ta seg av det.
Hvorfor kreves det ikke at regnskapstjeneren, litteraturtjeneren og blad- og distriktstjeneren skal være eldste? Disse stillingene i menigheten innbefatter arbeid som for en stor del er av mekanisk natur, eller som består i å føre opptegnelser. «Gruppen av eldste» må føre tilsyn med forkynnernes åndelige ve og vel, mens regnskapstjeneren, litteraturtjeneren og blad- og distriktstjeneren fører forskjellige opptegnelser og sørger for at brødrene får den litteratur og de andre ting de trenger i arbeidet. Assisterende tjenere eller dia’konoi vil derfor ivareta disse stillingene. Hvis det finnes tilstrekkelig med brødre som oppfyller de krav som stilles til de eldste, er det naturligvis ikke noe i veien for at slike som er eldste, ivaretar disse stillingene, hvis det ikke går ut over andre oppgaver som de har. Men bare det at en person ivaretar en slik oppgave, gjør ham ikke til en eldste.
Bør ikke bokstudiestyrerne være eldste, ettersom de er lærere? Det ville være fint hvis det fantes tilstrekkelig med eldste i menigheten til at slike brødre kunne ivareta alle disse stillingene. I de fleste menigheter har det imidlertid vist seg at det ikke er tilfelle. Assisterende tjenere er derfor blitt brukt til disse oppgavene inntil «gruppen av eldste» er blitt så stor at den har kunnet overta stillingene. Det er grunnen til at det ble sagt at der hvor det finnes tilstrekkelig med eldste, bør også studiestyrerne være eldste, ettersom mye godt kan gjøres i forbindelse med å vokte den del av hjorden som er blitt dem betrodd. Oppgaven som tilsynsmann eller eldste innebærer et stort ansvar, slik det blir vist i Apostlenes gjerninger 20: 28: «Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant seg ved sitt eget blod [med blodet til sin egen Sønn, NW]!» Tilsynsmannen må være sterkt interessert i menighetens ve og vel, noe Paulus også viste i vers 29. Han sa: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder, som ikke skåner hjorden.» En som er en tilsynsmann eller en eldste, må være virkelig grunnfestet i sannheten. Han må hjelpe fårene, og han må være villig til å påta seg ansvar.
Et tjenerutvalg eller et dømmende utvalg
Vil det fortsatt være et utvalg på tre som tar seg av enkelte problemer i sin alminnelighet, eller som virker som et dømmende utvalg i menigheten? Ja, og dette dømmende utvalg vil fortsatt bestå av ordstyreren eller menighetstjeneren, visemenighetstjeneren og bibelstudietjeneren. Det kan imidlertid være at en av disse på grunn av slektskapsforhold eller fordi han er innblandet i den saken det dreier seg om, er uskikket til å være med i utvalget. I slike tilfelle vil naturligvis utvalget ta ut en annen av de eldste til å fylle plassen som den tredje mann i utvalget. Hvis det er noen som helst grunn til at en bror ikke kan betraktes som kvalifisert til å tjene i et dømmende utvalg, bør han tre til side og la «gruppen av eldste» velge en annen eldste som kan høre hvordan det forholder seg i en bestemt sak. Det er ingen grunn til at alle de eldste skal være til stede når en slik sak blir behandlet, men de brødre som innehar disse tre tjenerstillingene, vil i de fleste tilfelle kunne ta seg av de store problemene som kan oppstå i løpet av året, spesielt når det er nødvendig med et dømmende utvalg.
I forbindelse med eiendomsretten til og bruken av enkelte Rikets saler er det blitt dannet et selskap. Kommer den ordningen vi her har drøftet, til å gjøre seg gjeldende i slike forbindelser? Nei. Det vi drøfter her, er tjenerstillinger i menighetene som personer er blitt utnevnt til av det styrende organ.
Offisielle utnevnelser av eldste
Hvordan vil «gruppen av eldste» bli utvalgt i menighetene i de kommende måneder, før den 1. oktober 1972? Etter at ytterligere opplysninger om emnet er blitt gitt i Vakttårnet og utvalget har fått satt seg inn i dem, vil det styrende organ gjennom Selskapet Vakttårnet sende ut et brev hvor det vil be det utvalg som nå fører tilsyn med menighetens virksomhet, om å sitte ned og under bønn drøfte hvem i menigheten som oppfyller de krav som stilles til en eldste eller tilsynsmann. Utvalgets medlemmer vil naturligvis nøye lese det som sies i 1 Timoteus 3: 2—7, Titus 1: 5—9 og 1 Peter 5: 1—5. De vil så se om de som ser ut til å være kvalifisert, oppfyller disse kravene i Guds Ord. Anbefalingene vil deretter bli forelagt det styrende organ. Dette utvalget på tre medlemmer kan imidlertid vite om en rekke brødre i menigheten som avgjort oppfyller de krav som stilles til de eldste, og det vil kanskje ønske at de skal være til stede når det drøfter brødrenes kvalifikasjoner.
I stedet for at de tre brødrene alene skal avgjøre hvem som oppfyller de krav som stilles til de eldste, kan de derfor la fem, seks, sju eller åtte, hvis det finnes så mange brødre som i løpet av en årrekke allerede har vist at de oppfyller disse kravene, sammen med dem få avgjøre hvem som ifølge Bibelen er kvalifisert til å inneha stillingene som eldste. I større menigheter kan de kanskje anbefale hele åtte, ni eller ti eldste, ettersom disse brødrene har de nødvendige kvalifikasjoner. De vil kanskje samtidig drøfte hvem som er kvalifisert til å tjene som assisterende tjenere. Det er naturligvis ikke slik at alle i menigheten oppfyller de krav som stilles til en eldste eller en assisterende tjener, for det kommer til stadighet nye til menigheten, og det er noen som ikke gjør gode framskritt. Det som avgjør om en person er en eldste, er ikke nødvendigvis hvor mange timer han bruker i tjenesten på feltet. Det er hans åndelige kvalifikasjoner som er av avgjørende betydning, hans kjærlighet til Jehova Gud, hans interesse for dem som arbeider sammen med ham i menigheten, og hans evne til å undervise, irettesette og formane. Han må naturligvis også ha en begeistret holdning til forkynnelsen av det gode budskap. Men han bør i første rekke være en som vil vokte dem som allerede er en del av Guds hjord, og hjelpe dem i tjenesten på feltet.
Det styrende organ vil uten tvil ønske å vite 1) hvem menigheten anbefaler som eldste, og hvem av dem som blir anbefalt som eldste, som bør fylle oppgaven som menighetstjener eller ordstyrer for «gruppen av eldste» i det år som begynner den 1. oktober 1972, foruten hvem som bør fylle de andre fem nøkkelstillingene som er blitt nevnt, og 2) hvem som kan anbefales som assisterende tjenere, som kan ta seg av stillingene som regnskapstjener, litteraturtjener og blad- og distriktstjener. Slike som er eldste, kan naturligvis også fylle disse stillingene, men deres viktigste oppgave består i å være hyrder og lærere.
Etter at det styrende organ har fått anbefalingene fra menigheten, vil de nødvendige utnevnelser bli foretatt. Det styrende organ vil utnevne eldste i hver menighet, og disse opplysningene vil bli sendt ut av det styrende organ gjennom Selskapets forskjellige avdelingskontorer rundt om i verden.
Eldste utnevnt til å besøke menighetene
Hva så med område- og seksjonstjenerne? Vil deres stillinger også gå på omgang? Ja, Selskapet regner med at disse vil få nye tildelinger annet hvert år. Noen ganger kan til og med områdetjenere bli utnevnt til å tjene som seksjonstjenere i en periode på to år og så etter at de har vært seksjonstjenere, igjen bli områdetjenere, avhengig av hva det styrende organ mener vil være best med tanke på arbeidet i landet som et hele.
Disse brødrene er naturligvis eldste; det er derfor de har disse stillingene. Når de besøker en menighet, vil de fullt ut samarbeide med «gruppen av eldste» i den menigheten og delta i felttjenesten og bygge opp hele menigheten i åndelig henseende. Men når tjenerne er blitt utnevnt, eller når de skal skifte stillinger, vil det ikke være nødvendig for områdetjeneren å anbefale noen forandringer, med mindre han sammen med hele «gruppen av eldste» ser at det er et virkelig behov for en forandring.
Har en områdetjener som besøker en menighet, større myndighet enn de eldste i menigheten? Kan han foreta forandringer i menigheten, for eksempel med hensyn til møtetidene og ting som har med lokalet å gjøre? Kan han skifte ut brødrene i de forskjellige stillinger i menigheten? Nei! En områdetjener har ikke slik myndighet. En områdetjener er bare en eldste som er blitt utnevnt av Selskapet til å besøke menighetene for å bygge dem opp i åndelig henseende og ta ledelsen i tjenesten. Det at han er områdetjener, betyr ikke at han er bedre kvalifisert enn menighetens eldste. Selskapet benytter ofte menighetstjenere til å tjene som områdetjenere i andre menigheter i nærheten i week-endene. Disse menighetstjenerne eller andre tjenere blir benyttet på den måten fordi de er kvalifisert til å gi åndelig hjelp og veiledning. Områdetjeneren eller seksjonstjeneren bør ikke tro at han på noen måte står over «gruppen av eldste» i menigheten. Han bør betrakte seg selv som en eldste som er sendt til menigheten av Selskapet for å gi den den hjelp han kan gi den, og for å oppmuntre menighetens medlemmer til økt innsats i det storslagne arbeid de er opptatt i. De som tilhører «gruppen av eldste» i menigheten, bør se fram til de to gangene i året da de får besøk av områdetjeneren, som også er en eldste, idet de vet at han vil kunne gi dem god åndelig veiledning ut fra Guds Ord, og at han vil sette et godt eksempel ved å ta ledelsen i tjenesten på feltet.
Det styrende organ vil naturligvis ha en god del mer å si om denne ordningen i Selskapets publikasjoner i tiden som kommer. I mellomtiden vil menighetene virke slik som de har gjort inntil nå, med de utnevnte tjenere. Når vi så kommer til september 1972, vil de menigheter som har fått sine tjenerutnevnelser, i løpet av september begynne å overføre arbeidet til de nye tjenerne, og den 1. oktober vil den nye menighetstjeneren bli ordstyrer for «gruppen av eldste», hvor hver enkelt ivaretar sin stilling som tilsynsmann. Brødrene i menigheten vil hvert år skifte stilling, og de vil arbeide sammen som en gruppe, idet de har én interesse for øye, nemlig menighetens åndelige ve og vel, og i fellesskap vokte den Guds hjord som er blitt dem betrodd.
Disse forandringene innen organisasjonen vil bidra til at menighetene i enda høyere grad vil virke i samsvar med Guds Ord, og dette vil uten tvil føre til at de i enda større utstrekning blir velsignet av Jehova. Denne ordningen vil resultere i at arbeidsbyrden i menighetene blir bedre fordelt, og det vil igjen gjøre det mulig for de eldste å vie undervisningen ut fra Guds Ord og hyrdegjerningen større oppmerksomhet, slik at de enkelte kan bli hjulpet til å bevare en sterk tro. En klarere forståelse av tilsynsmennenes oppgave vil dessuten bidra til at oppmerksomheten i større utstrekning blir rettet mot Jehova Gud, vår store Tilsynsmann, og mot ham som Jehova har utnevnt til å være hode for sin menighet, nemlig Herren Jesus Kristus, som nå hersker som konge. Dette vil igjen i høy grad øke var verdsettelse av den måten Jehova leder sitt folk nå.