Tenk på din Skaper i din ungdoms dager

«Tenk på din skaper i din ungdoms dager.» — Pred. 12: 1.

1. a) Hva viser Bibelen angående det å lære opp unge mennesker? b) Hvilken betimelig formaning ga Paulus den unge Timoteus?

GUDS Ord har mye å si om unge mennesker. Som nevnt i den foregående artikkel, sier Bibelen at livsfrukt er en lønn. Guds Ord viser imidlertid også hvordan unge mennesker er, og det viser at de trenger veiledning under oppveksten, slik at de kan lære å påta seg ansvar. Guds Ord sier: «Dårskap er bundet fast til den unges hjerte.» (Ordspr. 22: 15) Skaperen, Jehova, kjenner sine jordiske skapninger. De første år i livet er de formende år, de år da de unge trenger ledelse og veiledning. Deres oppførsel og den måten de påtar seg ansvar på senere i livet, vil vise i hvilken utstrekning de har tatt imot denne veiledningen. Apostelen Paulus beskrev forskjellen mellom det å være ung og det å være voksen med disse ordene: «Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.» (1 Kor. 13: 11) Det var derfor med god grunn Paulus kunne skrive følgende til sin unge ledsager i tjenesten, Timoteus: «Fly ungdommens lyster, og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!» — 2 Tim. 2: 22.

2. Hvilken fremtredende egenskap har gudfryktige unge mennesker?

² Dette betyr ikke at de unge årene i et menneskes liv er en forbannelse, og en bør heller ikke trekke den slutning at Guds Ord på noen måte gir uttrykk for forakt for ungdommen. Det kan ikke være tilfelle, for Herren Jesus Kristus sa til dem som spurte ham om hvem som ville bli den største i himlenes rike: «Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.» (Matt. 18: 3) Jesus forklarte at barn er ydmyke. Ingen burde derfor ha for høye tanker om seg selv, men ha den samme ydmyke innstilling som et gudfryktig barn. Apostelen Paulus kom også med en rosende omtale av barn da han sa: «Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!» — 1 Kor. 14: 20.

3. a) Hva trenger barn opplæring i? b) Hvem har plikt til å gi dem denne opplæring, og hvorfor bør en slik opplæring ikke bli overlatt til fremmede?

³ Barn og unge mennesker trenger derfor opplæring i slike viktige ting i livet som har med rettferdighet, tro, kjærlighet og fred å gjøre. På den annen side bør en ikke miste den innstilling en som barn hadde til det som er rett, og det som er galt. Gudfryktige foreldre er de som er best i stand til å gi barna den rette opplæring. Det krever at de er oppriktig interessert i sine barns ve og vel og oppdragelse. En slik opplæring bør ikke overlates til fremmede, slik tilfellet ofte er i den nåværende tingenes ordning. En slik oppdragelse har resultert i at mange unge har følt at de er blitt isolert fra sine foreldre, at de har vært uønsket og til og med en plage. Dette har igjen ført til den såkalte kløften mellom generasjonene. For å råde bot på dette ønsker gudfryktige foreldre å gjøre alt de kan for å opprette og bevare et godt forhold til sine barn, slik at barna vil få tillit til dem, den slags tillit som vil få barna til å drøfte sine problemer med foreldrene og ikke med sine kamerater på gaten eller med andre utenforstående.

Unge som setter et godt eksempel i vår tid

4. Hva finner vi i dag som følge av at det blir gitt en slik opplæring?

⁴ Det finnes i dag foreldre som gir sine barn en slik opplæring, og som står i et slikt fortrolig forhold til sine barn. Og det finnes i dag mange unge mennesker som tenker på sin Skaper i sin ungdoms dager, og som ikke gir andre noen grunn til å forakte dem fordi de er unge. Det er oppbyggende å høre deres opplevelser, og det er en oppmuntring for andre som går på den veien som fører til liv.

5. a) Fortell om de to guttene i Frankrike. b) Hvilken ros fikk foreldrene?

⁵ Det fortelles for eksempel om to gutter i Frankrike som avla et vitnesbyrd om sin tro og overbevisning. Den de snakket med, skrev senere på dagen et brev til disse to guttenes foreldre og sa: «Jeg er fortsatt sterkt opptatt av den lange samtalen jeg hadde i formiddag med deres to barn, og ettersom jeg verdsetter alt som er vakkert og rettskaffent, tillater jeg meg å skrive til dere, deres foreldre, for å — skal vi si — gratulere dere. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hørt barn gi uttrykk for sin tro på en så interessant måte og med så stor overbevisning og forstand. Dette gjelder særlig den eldste. Hvis han ved Guds nåde fortsetter slik, har han alle forutsetninger for å bli en virkelig mann. I en verden hvis verdinormer er i ferd med å forsvinne, er det en trøst å bli stilt overfor verdinormer som jeg er sikker på vil bringe modenhet og gode resultater i de kommende år. Jeg kjenner dere ikke, men å dømme etter deres to barn må dere være prisverdige foreldre.» Det kan ikke være noen tvil om at disse to guttene tenkte på sin Skaper i sin ungdoms dager. De ble ikke foraktet på grunn av det, men rost, og det samme ble foreldrene til disse barna.

6. Hvordan viste to unge forkynnere i Burma at de tenkte på sin Skaper i sin, ungdoms dager, og hva førte det til?

⁶ Fra Burma kommer det en annen beretning om to ungdommer som var til pris for Jehovas navn. Et brev fra en eldre, velutdannet person som lærte sannheten å kjenne ved hjelp av to unge forkynnere, viser at verdslige, voksne mennesker ikke vet så mye om Bibelen som ungdommer som er Jehovas vitner: «En dag det regnet, kom to unge menn til mitt hus. Jeg trodde de hadde kommet for å søke ly mot regnet, så jeg inviterte dem inn. De presenterte seg imidlertid som forkynnere og holdt en preken. Da jeg hadde hørt den, var jeg overrasket over at disse unge mennene visste mer om jordens framtid enn jeg gjorde. Jeg er nå 74 år gammel og har vært baptist siden jeg var 14, og vært betraktet som en eldste og et komitémedlem av kvinnegruppen i byen, men min bibelkunnskap var ringe sammenlignet med den disse ungdommene hadde. De la igjen noen blad og traktater, og jeg fordypet meg i dem. Det jeg leste, fikk meg til å tenke alvorlig, og jeg ønsket å treffe disse to ungdommene igjen for å stille dem noen spørsmål. Til min store overraskelse og glede kom de og besøkte meg igjen. En av dem startet et bibelstudium med meg. Siden da har jeg vært meget lykkelig over å få lære den sanne Gud og hans hensikter å kjenne. Med Guds hjelp har jeg nå fått en bedre forståelse av hans Ord. Det eneste jeg er lei for, er at jeg ikke fikk sannheten tidligere. Da kunne jeg ha gjort mer for vår Skaper. Men jeg er meget takknemlig for at jeg i den korte tiden jeg har igjen, kan tjene Jehova Gud.» Det er tydelig at ingen har grunn til å forakte slike unge mennesker som tar del i kunngjøringen av det gode budskap om frelse.

7. Fortell om hvordan en 12 år gammel gutt på Jamaica heller ikke glemte sin Skaper.

⁷ En 12 år gammel gutt på Jamaica i Vest-India lyttet til en bibelsk drøftelse mellom noen Jehovas vitner, og det Bibelen sa om «å vitne» og «vitner», gjorde et dypt inntrykk på ham. Han begynte å gå på møtene i Rikets sal. Dette likte ikke hans mor. Hun gjorde det klart for ham at han ikke fikk lov til det. Han adlød, og for en tid var hans eneste kontakt med Jehovas vitner noen blad som hans onkel fikk av vitnene. En week-end besøkte han sin bestemor, og mens han var der, kom et Jehovas vitne på besøk. Han lyttet til prekenen og tok imot en brosjyre, som han leste om og om igjen inntil han nesten kunne hvert eneste ord utenat. Han begynte å forkynne for sin mor, bestemor og tante. Morens motstand avtok etter hvert. Da hans tante flyttet til England, fortsatte han gjennom brevskrivning å oppmuntre henne til å sette seg i forbindelse med Jehovas vitner og la dem få hjelpe henne til å lære Guds hensikter å kjenne. Hun gjorde det og har nå innvigd seg til Gud. I mellomtiden fikk han tak i flere publikasjoner, studerte dem og begynte å overvære møtene igjen og ba om hjelp til å ta del i felttjenesten. Han tjener nå regelmessig Rikets interesser som en ordinert tjener for Jehova. Denne gutten lyttet med forstand til Bibelens budskap og hjalp også en slektning til å bli en tjener for Jehova.

8. a) Hvilket råd gir Ordspråkene 22: 6? b) Hvordan har mange av dem som er knyttet til Selskapet vakttårnets hovedkontor, vist at den opplæring de fikk i sine unge år, var gagnlig?

⁸ Hvor interessert bør ikke alle foreldre være i å hjelpe sine barn til å tilegne seg en nøyaktig forståelse av Guds Ord og hans hensikter med menneskene! Barn kan i sannhet være en velsignelse for sine foreldre og til stor pris for Jehovas navn. Det er mange unge mennesker som er ivrige etter å ta opp tjenesten og behage sin himmelske Far. Hvis de er blitt fast forankret i Guds Ords sannheter, vil de fortsatt holde fast ved dem når de blir voksne. Ordspråkene kommer med følgende forstandige råd: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» (Ordspr. 22: 6) Mange unge mennesker har begynt å tjene ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor og forskjellige avdelingskontorer verden over, og de fortsetter i sitt arbeid og tjener Herrens interesser. Det er interessant å legge merke til at ved Selskapet Vakttårnets Betel-hjem i Brooklyn kom de 25 eldste medlemmer av Betel-familien dit da de var mellom 18 og 30 år gamle. I dag er disse mellom 65 og 84 år gamle og tjener fortsatt trofast og utfører sine plikter. Helt fra sin ungdoms dager har de tenkt på sin Skaper. Det er ingen tvil om at de føler det på samme måte som salmisten, som sa: «Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke etter brød.» (Sl. 37: 25) Jehova har dratt omsorg for dem, og de har hatt den glede å kunne tjene ham og gjøre hans vilje.

Hvordan en kan hjelpe den yngre generasjon

9. a) Hvilket spørsmål blir nå stilt foreldre og andre voksne? b) Hvorfor er det særlig vanskelig i dag å unngå å følge en opprørsk og umoralsk handlemåte?

⁹ Det spørsmål alle foreldre og voksne bør stille seg i dag, er: Hva kan jeg gjøre for å hjelpe mine barn og unge mennesker i sin alminnelighet til å tenke på sin Skaper, slik at ingen vil forakte dem for deres ungdoms skyld? Et blikk på den verden vi lever i, viser at den er en ordning som sår opprør og umoral. Det blir i virkeligheten gjort overlagte forsøk på å forderve de unge, å få dem til å handle galt. Dette er ikke noe som bare har skjedd i de senere år. Helt siden menneskeheten ble kastet ut i den første verdenskrig, er moralnormene i verden stadig blitt lavere. Da Hitler kom til makten i Tyskland i 30-årene, gjorde denne tendensen seg allerede sterkt gjeldende. Under nazistenes styre gikk det enda hurtigere. Eliten av nazistenes SS-soldater fikk en innføring i abnorme seksuelle handlinger som et ledd i den indoktrineringsprosess som tok sikte på å bryte ned deres tilknytning til tradisjonelle moralverdier. I sin roman That Hideous Strength forteller G. S. Lewis om en ung intellektuell som får lære om motbydelige handlinger, for at han når han først er blitt vant til å godta unaturlige og avskyelige ting, ikke skal nekte å gjøre noe av det hans oppdragsgivere forlanger av ham.

10. Hva må foreldre huske hvis de skal kunne gi sine barn den rette opplæring?

¹⁰ For å hjelpe dine barn i dag, da vi lever i en verden som er full av vold, onde gjerninger og mangel på respekt, må du gi dem den opplæring som Guds Ord krever at du skal gi dem. Du må være ærlig og åpenhjertig overfor dem. Du kan ikke være hyklersk og ha som motto: Gjør som jeg sier, men ikke som jeg gjør. Unge mennesker vil gjennomskue en slik selvrettferdighet. Det er som apostelen Paulus sa: «Du som altså lærer en annen, lærer du ikke deg selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du? du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor?» (Rom. 2: 21, 22) Foreldre og andre voksne må sette det rette eksempel for de unge hvis disse skal vokse opp i Jehovas tukt og formaning og tenke på sin Skaper.

11. Hva må foreldre være på vakt mot når de oppdrar sine barn?

¹¹ Det hender ofte at foreldre kommer med sarkastiske bemerkninger til sine barn. De undervurderer barna og deres intelligens, og får dem til å føle seg ydmyket. Det er ikke rett. Det er ikke kristent. Det er ikke bibelsk. Apostelen Paulus sa angående dette: «I fedre! oppegg ikke eders barn, for at de ikke skal tape motet!» (Kol. 3: 21) Et barn vil ikke bli gitt full anledning til å vokse opp som en lovpriser av Jehova helt fra barndommen av, hvis de som har satt det til verden, til stadighet kritiserer det og får det til å bli helt forbitret. Dette betyr ikke at foreldrene til enhver tid skal oppfylle barnets minste ønsker. Men som Ordspråkene sier, bør de lære den unge den vei han skal gå.

12. a) Hvilken vanlig klage kommer unge mennesker ofte med angående sine foreldre, og hva klager foreldrene til gjengjeld ofte over? b) Hva blir derfor resultatet?

¹² En av de mest vanlige klager unge mennesker kommer med i dag, er: «Mine foreldre forstår meg ikke.» Hvis dette er tilfelle i din familie, eller hvis det holder på å utvikle seg i den retning, er tiden nå inne til å rette på dette, før det er for sent. Tiden er nå inne til å komme til forståelse, for vi lever i en avgjørende tid. En ond tingenes ordning vil snart bli ødelagt. Hvis du og dine barn skal få overleve, må dere nå komme til forståelse. Mange foreldre vil si: «Hvis dere bare visste hvordan vi har forsøkt, men det er som om vi tilhører to forskjellige verdener.» Men undertiden skyldes dette at foreldrene har ventet så lenge at det har oppstått en kløft mellom dem og deres barn som er blitt dypere og dypere. Mange foreldre vet ikke hva deres barn foretar seg, hvem deres venner er, og hvor de oppholder seg. Barna følger sine egne regler, sin egen klesmote og lever sitt eget liv. Plutselig oppdager foreldrene at de og deres barn «snakker to forskjellige språk» og ikke forstår hverandre.

13. Hvilken grunnleggende opplæring får en førerhund for blinde, og hvilken sammenligning kan en trekke mellom en slik opplæring og det å lære opp barn?

¹³ Det er sant at det å være en god far og mor er en heltidsjobb. Det finnes ingen snarveier når det gjelder å oppdra barn. Det sies at de som skal lære opp førerhunder for blinde, må ha ubegrenset tålmodighet. Hunden må undervises på en kjærlig måte og aldri ved hjelp av brutale metoder. Når hunden har gjort det bra, blir den alltid belønnet med en kjærlig klapp, noen vennlige ord og en liten godbit som den er særlig glad i. En feil må aldri overses, men straks rettes på. Det hender at voksne vier opplæringen av dyr større oppmerksomhet enn opplæringen av sine barn. Det finnes ikke noe som er mer betydningsfullt for en kristen enn det å undervise sine barn. Hvis det krever ubegrenset tålmodighet å lære opp et dyr, kan en da vente at det kreves noe mindre når en skal lære opp et barn? Hvis et dyr må undervises på en kjærlig og aldri på en brutal måte, hvilken slutning kan vi da trekke med hensyn til undervisningen av de barn vi har satt til verden? Hvis et dyr reagerer positivt når det blir rost eller belønnet, hvordan kan vi da vente at et barn vil reagere? Og hvis en ikke må overse de feil et dyr gjør under opplæringen, hva skal en da si med hensyn til de feil barn gjør?

14. Hvorfor er det ikke forstandig av foreldrene å trekke den slutning at hvis de bare lar tingene gå sin gang, vil alt gå bra med deres barn?

¹⁴ Dagens unge er morgendagens voksne. Hvis en person tenker på sin Skaper i sin ungdoms dager, da vil han som voksen være rustet til å overvinne livets problemer og være til pris for sin himmelske Far og til ære for sine foreldre. Det er ikke forstandig av foreldre å tenke at hvis de bare lar tingene gå sin gang, vil alt gå bra. Sjansen for at det skal gå bra, er da svært liten. Hvis et barn skal kunne være et forbilde «i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet», må dets foreldre og andre voksne i den kristne menighet sette det rette eksempel, og det må bli hjulpet av dem til å vandre på den rette vei.

15. Hva kreves av de voksne hvis de skal kunne hjelpe de unge?

¹⁵ Tiden er nå inne til at unge mennesker bør gi akt på oppfordringen til å tjene Jehova Gud, menneskehetens Skaper og store Velgjører. I en verden hvor så mange unge gjør opprør, er tiden nå inne til å hjelpe dem som virkelig ønsker å tenke på sin Skaper, og som ønsker å lære ham bedre å kjenne. Voksne mennesker kan gjøre mye for å hjelpe unge mennesker som søker etter den rette løsning på vår tids problemer. Det står derfor til den eldre generasjon å tenke på Skaperen og være et forbilde i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro og i renhet, slik at de kan hjelpe de unge til å følge deres eksempel. Løsningen ligger ikke i å forringe Guds lover, og bli lik dem som har forlatt de rette prinsipper. Nei, det som kreves, er modne mennesker som setter det rette eksempel. Unngå hykleri; forsøk ikke å få det til å se ut som om du er noe du ikke er. Ikle deg en ny personlighet, som er i samsvar med den Kristus hadde. La denne nye personligheten tjene som en oppmuntring til de unge, slik at de vil bli tilskyndt til å handle i samsvar med Bibelens rette prinsipper og ønske å tenke på sin Skaper. — Kol. 3: 5—10.

16. Hvem blir vi oppfordret til å huske, og hvorfor?

¹⁶ Husk Elihu, Josias, Jeremias og Daniel og hans tre venner. Tenk på den rette handlemåte de fulgte i sin ungdoms dager. Tenk på den rettferdige handlemåte Jesus fulgte som barn, og hvordan han var lydig mot sine foreldre. Tenk på de eksempler vi har nevnt fra vår tid — guttene i Frankrike og Burma og gutten på Jamaica. De tenker på sin Skaper i sin ungdoms dager. Du kjenner uten tvil selv mange kjekke, unge mennesker som har en slik oppførsel at ingen kan forakte dem for deres ungdoms skyld. Og kanskje du også kjenner noen unge som trenger hjelp fra modne voksne.

17. Hva vil bli resultatet hvis de unge får den rette opplæring og veiledning, og hvis de voksne setter et godt eksempel?

¹⁷ Spør nå deg selv: Hva kan jeg gjøre for å hjelpe de unge ytterligere? Kan du hvis du er en far eller mor, vise dine barn enda mer omsorg og oppmerksomhet, for at du skal kunne være sikker på at de vil bli lovprisere av Jehova? Hvis du er tilsluttet en av Jehovas kristne vitners menigheter, så spør deg selv hva du kan gjøre for å hjelpe de unge ved å vise nidkjærhet og hengivenhet for Jehova og legge for dagen et ønske om å gjøre hans vilje. Trekk ikke den slutning at du gjør alt du kan. Det er alltid noe en kan gjøre bedre. Hvis en går inn for å opprette og bevare en god kontakt med de unge, og hvis de unge reagerer positivt ved å være et forbilde i tale, ferd, kjærlighet, tro og renhet, vil det være til stor pris for menneskenes Skaper, Jehova Gud. Da er alle med på å oppfylle salmistens ord: «Halleluja! Lov [Jehova] fra himmelen, lov ham i det høye! Lov [Jehova] fra jorden, . . . unge menn og jomfruer, gamle sammen med unge! De skal love [Jehovas] navn; for hans navn alene er opphøyd, hans herlighet er over jorden og himmelen.» — Sl. 148: 1, 7, 12, 13.