Hun henvendte seg til et vitne

◆ Et kvinnelig Jehovas vitne i New York som skulle til Rikets sal, sto og ventet på en drosje. En kvinne henvendte seg til henne og spurte om hun var et vitne. Da hun sa at hun var det, spurte kvinnen henne om hun ville være så vennlig å sende noen som kunne studere Bibelen med henne. Vitnet ble forbauset over dette spørsmålet, for hun hadde bedt til Gud om at hun måtte få det privilegium å hjelpe noen til å lære hans vilje å kjenne. Hun lovte å hjelpe denne kvinnen, og hun studerte regelmessig med henne.

Da denne kvinnen senere fortalte hvorfor hun hadde henvendt seg til dette vitnet den dagen, vakte det imidlertid enda større forundring. Hun sa: «Jeg studerte sammen med Jehovas vitner før jeg flyttet for tre måneder siden. Denne spesielle dagen hadde jeg fått vite at min far var død, og jeg var svært ute av meg. Jeg var på vei tilbake etter å ha foretatt en telefonoppringning da jeg så denne kvinnen stå på gatehjørnet. Det var ikke noe ved henne som viste at hun var et av Jehovas vitner. Hun bar ikke på en bokveske, og hun holdt ikke noen bibel i hånden. Hun hadde bare en vanlig håndveske. Men jeg sa til meg selv: ’Der er et vitne. La meg snakke med henne.’

«Jeg var litt redd for å henvende meg til en fremmed, men til min store lettelse viste det seg at hun var et av Jehovas vitner. Takket være Jehova kunne jeg igjen begynne å studere hans Ord. Jeg har nå kommet så langt at jeg er blitt døpt som et symbol på at jeg har innvigd meg til ham, den sanne Gud, som virkelig har omsorg for dem som søker ham.»