«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 22. bok — Høysangen

Skribent: Salomo

Sted skrevet: Jerusalem

Fullført: ca. 1020 f. Kr.

Omspenner: Ubestemt

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

1. I hvilken henseende er denne boken «sangenes sang»?

«VERDEN var ikke verdig til å oppleve den dag da denne opphøyde sang ble gitt til Israel.» Den jødiske rabbineren Akiba, som levde i det første århundre av den kristne tidsalder, ga på denne måten uttrykk for sin verdsettelse av Salomos høysang.a Bokens tittel er hentet fra innledningsordene, «Høysangen av Salomo». I den hebraiske grunntekst blir den kalt ordrett «sangenes sang», en betegnelse som angir at den er den ypperste av sanger, og som svarer til uttrykket «himlenes himler», som blir brukt om de høyeste himler. (5 Mos. 10: 15) Den er ikke en samling av sanger, men én sang, «en sang av største fullkommenhet, en av de beste som fantes eller noensinne var blitt nedskrevet».b

2. a) Hvem var skribenten, hvilke forutsetninger hadde han for å skrive denne boken, og hvorfor kunne den bli kalt en sang om forsmådd kjærlighet? b) Hvor ble boken skrevet, og antagelig når?

² Det var kong Salomo i Jerusalem som skrev denne sangen, slik det framgår av innledningen. Han hadde de beste forutsetninger for å skrive dette enestående vakre eksempel på hebraisk poesi. (1 Kong. 4: 32) Det er et idyllisk og meningsfylt dikt og meget fargerikt i sin beskrivelse av skjønnheten. Den leser som kan se for seg den orientalske bakgrunn, vil verdsette det enda mer. (Høys. 4: 11, 13; 5: 11; 7: 4) Det var en spesiell begivenhet som førte til at det ble nedskrevet. Den store kong Salomo, som hadde så umåtelig stor visdom og makt, som var omgitt av den blendende glansen fra sine materielle rikdommer, og som til og med vakte beundring hos dronningen av Saba, kunne ikke gjøre inntrykk på en enkel landsbypike som han forelsket seg i. På grunn av hennes trofaste kjærlighet til en hyrde ble kongen forsmådd. Boken kunne derfor med rette bli kalt Sangen om Salomos forsmådde kjærlighet. Jehova Gud inspirerte Salomo til å komponere denne sangen til gagn for bibellesere i senere tider. Den ble skrevet i Jerusalem, muligens om lag år 1020 f. Kr., noen år etter at templet var blitt fullført. Da Salomo skrev denne sangen, hadde han «seksti dronninger . . . og åtti medhustruer», mens han ved slutten av sin regjeringstid hadde «sju hundre hustruer av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer». — Høys. 6: 8; 1 Kong. 11: 3.

3. Hvilke beviser foreligger for at boken er kanonisk?

³ At Salomos høysang er kanonisk, ble overhodet ikke dratt i tvil i gammel tid. Den ble betraktet som en uatskillelig, inspirert del av den hebraiske kanon lenge før den kristne tidsalder. Den ble innlemmet i den greske oversettelsen Septuaginta. Josephus tok den med i sin fortegnelse over de inspirerte bøker. Det finnes derfor like mange beviser for at den er kanonisk, som for at en hvilken som helst annen bok i de hebraiske skrifter er det.

4. a) Er det at ordet «Gud» ikke forekommer i boken, noe bevis for at den ikke er kanonisk? b) På hvilken måte inntar den en spesiell plass i den bibelske kanon?

⁴ Noen har dratt i tvil at boken er kanonisk, fordi ordet «Gud» ikke forekommer i den. Det at ordet «Gud» ikke forekommer i boken, utelukker imidlertid ikke at den er kanonisk, like lite som det at ordet forekom i den, ville gjøre den kanonisk. Faktum er at det guddommelige navn forekommer i sin forkortede form i kapittel 8, vers 6, hvor det sies at kjærligheten er «Jahs flamme» (NW). Boken utgjør uten tvil en del av de skrifter som Jesus Kristus anerkjente og henviste til da han sa: «I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv.» (Joh. 5: 39) Bokens kraftfulle, skjønne skildring av gjensidig kjærlighet, en slik kjærlighet som den som i åndelig forstand rår mellom Kristus og hans «brud», viser dessuten at Salomos høysang inntar en spesiell plass i den bibelske kanon. — Åpb. 19: 7, 8.

INNHOLDET AV HØYSANGEN

5. a) Hvordan blir personene i dramaet identifisert? b) Hva er dets gripende tema?

⁵ Stoffet i boken er tilrettelagt som en rekke samtaler. De personer som har taleroller, er kong Salomo, en hyrde, hans elskede Sulamit, hennes brødre, hoffdamer og kvinner i Jerusalem. De blir identifisert ved det de sier, eller ved det som blir sagt om dem. Dramaet utfolder seg i nærheten av Sunem eller Sulem, om lag 90 kilometer nord for Jerusalem, hvor Salomo har slått seg ned med sitt hoff-følge. Det har et gripende tema, nemlig den kjærlighet en pike i landsbyen Sulem har til sin venn, hyrden.

6. Hvilken samtale finner sted mellom piken og hoffdamene i Salomos leir?

⁶ Piken Sulamit i Salomos leir (1: 1—14). Piken viser seg i de kongelige teltene, som kongen har ført henne til, men det eneste hun ønsker, er å få se sin elskede hyrde. Fylt av lengsel etter sin elskede taler hun som om han var til stede. Hoffdamene, «Jerusalems døtre», som venter på kongen, ser med forundring på Sulamit fordi hun er så mørk i huden. Hun forklarer at hun er solbrent, fordi hun har voktet sine brødres vingårder. Hun taler så til sin elskede som om hun var fri, og spør om hvor hun kan finne ham. Hoffdamene ber henne gå ut og vokte sin hjord ved hyrdenes hytter.

7. Hvilke tilnærmelser gjør Salomo, men med hvilket resultat?

⁷ Salomo kommer. Han vil ikke la henne gå. Han priser hennes skjønnhet og lover å pryde henne med ’gullkjeder med sølvprikker på’. Sulamit motstår hans tilnærmelser og lar ham få vite at hennes elskede har all hennes kjærlighet.

8. Hvordan oppmuntrer pikens elskede henne? Hva lengter hun etter?

⁸ Den elskede hyrde kommer (1: 15—2: 2). Sulamits elskede tar seg fram til Salomos leir og oppmuntrer henne. Han gir uttrykk for sin kjærlighet til henne. Sulamit lengter etter å være i nærheten av sin elskede og etter den enkle glede å få være alene sammen med ham ute på markene og i skogene.

9. Hvordan blir hennes skjønnhet omtalt av henne selv og av hennes elskede?

⁹ Sulamit er en beskjeden pike: «Jeg er bare en safrankrokus på slettene ved kysten,» sier hun. Hennes elskede hyrde sier at ingen kan måle seg med henne: «Som en lilje blant torner, så er min venninne blant de unge kvinner.» — 2: 1, 2, vers 1 fra NW.

10. Hva husker piken i forbindelse med sin kjærlighet?

¹⁰ Piken lengter etter sin hyrde (2: 3—3: 5). Sulamit er igjen atskilt fra sin elskede, og hun viser hvordan hun setter ham høyere enn alle andre, og ber inntrengende hoffdamene om ikke å vekke i henne en uønsket kjærlighet til en annen. Sulamit husker den tid da hennes hyrde oppfylte hennes ønske og tok henne med til fjellene om våren. Hun ser ham springe over fjellene og hoppe av fryd. Hun hører ham rope til henne: «Stå opp, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!» Hennes brødre var imidlertid ikke sikker på om hun ville være standhaftig, og de ble sinte og satte henne til å vokte vingårdene. Hun erklærer: «Min elskede er min, og jeg er hans», og hun ber ham skynde seg å komme til henne. — 2: 13, 16.

11. Hva ber hun igjen Jerusalems døtre inntrengende om?

¹¹ Sulamit beskriver hvordan hun blir holdt tilbake i Salomos leir. På sitt leie om natten lengter hun etter sin hyrde. Igjen ber hun inntrengende Jerusalems døtre om ikke å vekke en uønsket kjærlighet i henne.

12. Hvilken ytterligere oppmuntring kommer hennes elskede med da Salomo fører henne til Jerusalem?

¹² Sulamit i Jerusalem (3: 6—5: 1). Salomo vender i kongelig prakt tilbake til Jerusalem, og folket beundrer hans følge. Den elskede hyrde svikter henne ikke i denne kritiske stund. Han følger etter og kommer i kontakt med Sulamit, som er tilslørt. Han styrker sin elskede med varme og kjærlige ord. Hun sier til ham at hun ønsker å bli fri og forlate byen, og han utbryter henrykt: «Alt er fagert ved deg, min venninne!» (4: 7) Bare et glimt av henne får hans hjerte til å slå fortere. Hennes kjærlighet er bedre enn vin, hennes duft som duften av Libanon og hennes hud som en lysthage av granatepletrær (NW). Piken ber sin elskede om å komme til «sin hage», og han gjør det. Vennlige kvinner i Jerusalem oppmuntrer dem: «Et, venner, og drikk! Drikk eder lystige [drikk dere drukne på elskovs lyst, MMM]!» — 5: 1.

13. Hvilken drøm har piken, og hvordan beskriver hun sin elskede for hoffdamene?

¹³ Pikens drøm (5: 2—6: 3). Sulamit forteller hoffdamene om en drøm hvor hun hører noen som banker. Hennes elskede er utenfor og ber henne inntrengende om å lukke opp for ham. Men hun har lagt seg. Da hun til sist står opp for å åpne døren, har han forsvunnet ut i natten. Hun leter etter ham, men finner ham ikke. Vekterne mishandler henne. Hun ber inderlig hoffdamene om å si hennes elskede — hvis de treffer ham — at hun er syk av kjærlighet. De spør henne om hvorfor hun setter ham så høyt. Hun gir en uforlignelig beskrivelse av ham og sier at han er «hvit og rød, utmerket framfor ti tusen». (5: 10) Hoffdamene spør henne om hvor han befinner seg. Hun sier at han har gått for å vokte sin hjord i hagene.

14. Kan Salomo med alle sine knep oppnå det han ønsker?

¹⁴ Salomos siste tilnærmelser (6: 4—8: 4). Kong Salomo kommer til Sulamit. Igjen forteller han henne hvor vakker hun er, ja, vakrere enn hans «seksti dronninger . . . og åtti medhustruer», men hun avviser ham. Hun befinner seg i nærheten av hans leir i Sulem bare fordi et oppdrag har ført henne dit. ’Hva ser du i meg?’ spør hun. Salomo drar nytte av hennes uskyldige spørsmål ved å fortelle henne om hennes skjønnhet, at hun er vakker fra fotsåle til isse, men piken motstår alle hans knep. Modig erklærer hun at hun er hengitt til sin hyrde, og hun roper på ham. For tredje gang ber hun inderlig Jerusalems døtre om ikke å vekke kjærligheten i henne mot hennes vilje. Salomo lar henne dra hjem. Han har forgjeves forsøkt å vinne Sulamits kjærlighet.

15. a) Hva ber piken om etter at hun har vendt tilbake til sine brødre? b) Hvordan har hennes udelte hengivenhet ført til seier for henne?

¹⁵ Sulamit vender tilbake (8: 5—14). Hennes brødre i Sulem ser henne komme, men hun er ikke alene. Hun ’støtter seg på sin elskede’. Hun husker at hun har møtt sin elskede under et epletre, og erklærer at hennes kjærlighet til ham er ubrytelig. Noen av hennes brødres tidligere uttalelser om hvor bekymret de var for henne da hun var en «liten søster», blir omtalt, men hun erklærer at hun har vist seg å være en moden og karakterfast kvinne. Hennes brødre bør nå la henne få gifte seg. Kong Salomo kan bare beholde sine 1000 vingårder (NW)! Hun er tilfreds med sin ene vingård, for hun elsker en som er henne meget kjær. I hennes tilfelle er denne kjærligheten så sterk som døden og dens glød som «Jahs flamme» (NW). Det at hun hele tiden har vist en udelt hengivenhet, en hengivenhet som har vært «hard som dødsriket [sheol, NW]», har ført til seier og til at hun er blitt forent med sin elskede hyrde. — 8: 5, 6.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

16. Hva kan vi lære av denne sangen?

¹⁶ Hva kan vi så lære av denne kjærlighetssangen? Hvorfor er den nyttig for vår tids gudsmenneske? Trofasthet overfor den en elsker, og troskap overfor guddommelige prinsipper blir tydelig understreket. Sangen viser at dyd og uskyldighet hos en som nærer sann kjærlighet, ikke lar seg overvinne av fristelser. Den viser at ekte kjærlighet er uovervinnelig og uforgjengelig og ikke lar seg kjøpe. Kristne unge menn og kvinner, ektemenn og hustruer, kan dra nytte av dette gode eksempel på troskap når de blir utsatt for fristelser og tilnærmelser.

17. a) Hvordan viser Paulus at denne sangen er blitt skrevet til lærdom for den kristne menighet? b) Hvorfor kan han godt ha tenkt på den da han skrev til korintierne og efeserne? c) Hvilke interessante sammenligninger kan bli trukket mellom denne sangen og Johannes’ skrifter?

¹⁷ Men denne inspirerte sangen er også meget nyttig for den kristne menighet som et hele. Den ble anerkjent som en del av de inspirerte skrifter av de kristne i det første århundre, og en av dem skrev: «Alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.» (Rom. 15: 4) Den samme skribenten, Paulus, kan godt ha tenkt på piken Sulamits udelte kjærlighet til sin hyrde da han under inspirasjon skrev til den kristne menighet: «For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å framstille en ren jomfru for Kristus.» Paulus skrev også om den kjærlighet Kristus hadde til menigheten, og sammenlignet den med den kjærlighet en mann bør ha til sin hustru. (2 Kor. 11: 2; Ef. 5: 23—27) Jesus Kristus er ikke bare den gode Hyrde for dem, men han er også deres Konge, som viser hvordan hans salvede etterfølgere kan få del i den ubeskrivelige glede det er å inngå ’ekteskap’ med ham i himlene. — Joh. 10: 11; Åpb. 19: 9.

18. I hvilken henseende har Kristi Jesu salvede etterfølgere mye å lære av piken Sulamits eksempel?

¹⁸ Disse salvede etterfølgere av Kristus Jesus har uten tvil mye å lære av piken Sulamits eksempel. De må også være lojale i sin kjærlighet og ikke bli revet med av denne verdens materialisme, men bevare sin troskap og en likevektig innstilling helt til de oppnår lønnen. De har sitt sinn festet på tingene der oppe og ’søker først Guds rike’. De gleder seg over den kjærlighet som deres elskede Hyrde, Jesus Kristus, viser dem. De fryder seg over å vite at han trass i at han er usynlig, likevel er dem nær og oppfordrer dem til å fatte mot og overvinne verden. Når de har en slik uslokkelig kjærlighet, så sterk som «Jahs flamme», til sin Hyrde og Konge, vil de overvinne verden og bli forent med ham som hans medarvinger i det herlige himmelske rike. Derved vil Jahs navn bli helliget! — Matt. 6: 33; Joh. 16: 33.

[Fotnoter]