En brudgom går til krig

1. Hvilken bestemmelse til gagn for nygifte menn gjaldt i det gamle Israel?

NÅR en ung mann som nettopp har giftet seg blir kalt ut i krig, har han vanligvis alle sine bekjentes sympati. Mange steder tar myndighetene i et slikt tilfelle saken opp til overveielse og gir den nygifte mannen utsettelse. I det gamle Israel ble en mann som nettopp hadde giftet seg, fritatt for militærtjeneste i ett år av hensyn til hans hustru og slik at han fikk mulighet til å skaffe seg en arving, for der var det slik at hver mann hadde et stykke land som han hadde fått i arv, og hvis han ble kalt ut i krigen, kunne han bli drept, og hvis han da var nygift, ville han ikke ha noen sønn som kunne føre familienavnet videre og arve hans eiendom. Å føre krig var ikke så viktig at det skulle fortrenge retten til å føre slekten videre. — 5 Mos. 24: 5.

2. Hvorfor går den brudgommen vi her taler om, til krig rett fra sin bryllupsfest?

² Den brudgommen vi her taler om, er ikke noen vanlig soldat. Han er en hærfører. Han er forpliktet til å følge oppfordringen til å gå til krig, for den krigen som skal utkjempes, er ikke en vanlig krig. Han er den eneste hærfører som har de nødvendige kvalifikasjoner til å kjempe i denne krigen. Det gjelder dessuten familienavnets ære. Hvem er så den hærføreren som har slike egenskaper, og som frivillig og med glede kan gå til krig rett fra sin bryllupsfest? Hvorfor tillegger han en krig så stor betydning?

Hvorfor han går til krig

3. a) Hvorfor er det ingen grunn til å frykte at brudgommen Jesus Kristus ikke skal vende tilbake til sin brud fra krigen? b) Hvorfor er han så oppsatt på å dra?

³ Den hærføreren vi taler om, er ingen annen enn Jesus Kristus. Kristenhetens religionssamfunn foretrekker riktignok å framstille ham som et lite spebarn som ligger i en krybbe, eller som en svak, feminin, sørgmodig, patetisk skikkelse. Men ved å danne seg et slikt bilde av ham forvrenger de kjensgjerningene, for hvis de leser Bibelen, vil de bli nødt til å innrømme at Jesus Kristus ikke lenger er et menneske. Han er en mektig, herliggjort, udødelig åndeskapning i himmelen. (1 Tim. 6: 16; Fil. 2: 9—11) Han behøver ikke å frykte for at han ikke skal vende tilbake fra krigen. Det er ingen fare eller mulighet for at han skal bli drept og ikke vende tilbake til sin brud. Krigen er meget viktig for ham, og han må kjempe i den først og fremst for å rettferdiggjøre sin Fars, Jehova Guds, navn, og dernest for å beskytte sin brud. Denne krigen er ikke en hvilken som helst krig, men det er den endelige krig som skal bli utkjempet mot alle de jordiske fiender av Gud og menneskene, en krig som trenger den dyktigste hærfører.

4. Når går Brudgommen til krig?

⁴ I Åpenbaringen, kapittel 19, finner vi en beskrivelse av Jesus Kristus idet han går til krig, like etter beretningen om «Lammets bryllups-nattverd». Gud har nettopp ødelagt Babylon den store, den falske religions verdensrike, ved hjelp av de konger som de «ti horn» på det skarlagenrøde dyret er et bilde på. (Åpb. 17: 16) Jesus Kristus skal kjempe mot de fiender av Gud som fremdeles befinner seg på jorden, de politiske styreformer som kjemper imot Guds rike og forsøker å ødelegge de gjenværende medlemmer av brudeklassen, dem som er innbudt til «Lammets bryllups-nattverd».

Krigerens egenskaper

5. a) Hva symboliserer det at han rir på en hvit hest? b) Hvorfor kan han kalles «Trofast og Sanndru»?

⁵ Det første vi får vite, er at hærføreren sitter på en hvit hest. «Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den, heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet.» (Åpb. 19: 11) En hest betegner krig, for Gud sa for lang tid siden: «Gir du hesten styrke? . . . langt borte værer den striden.» (Job 39: 22, 28) Bibelen bruker også en hest som styrter av sted i krigen, som en illustrasjon. (Jer. 8: 6) Hvitt symboliserer renhet. Jehova er ren, og det som er i harmoni med hans vilje, må være rent. Dette betyr at den krig Jesus Kristus utkjemper, er rettferdig, hellig og i harmoni med Guds vilje, og at den er nødvendig og til gagn for menneskeheten. Jesus Kristus er det troverdige og sanndrue vitne. Da han var her på jorden, beviste han sin ulastelighet overfor Gud. Til Pontius Pilatus sa han: «Hver den som er av sannheten, hører min røst.» Overfor sine apostler omtalte han seg selv som «veien og sannheten og livet», og han var lojal mot sin Gud og Far like til døden. I denne krigen blir dommen over Guds fiender fullbyrdet, og i betraktning av hvilke gjerninger de har gjort seg skyldig i, kan en virkelig si at Kristus strider med rettferdighet når han strider mot dem. — Joh. 18: 37; 14: 6.

6. a) Hva blir vist ved at hans øyne er «som ildslue»? b) Hva viser det at han har «mange kroner»?

⁶ Hurtig og uten å nøle rir han mot fienden: «Hans øyne er som ildslue, og på hans hode er det mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.» (Åpb. 19: 12) Kongene på jorden kan selvfølgelig ikke se ham med sine bokstavelige øyne, for Johannes sier at han så dette i et syn. Men hvis de ønsker det, kan de se ham med sine åndelige øyne, for advarselen om denne krigen er blitt forkynt vidt og bredt. De nekter imidlertid å se. Kristus sørger for at hans fiender blir ødelagt med ild, noe som blir vist ved at hans øyne er «som ildslue». På sitt hode har han «mange kroner», noe som viser at han har langt større myndighet enn det dyret som steg opp av havet, og som er et bilde på hele Satans politiske organisasjon her på jorden, for det blir framstilt med ti kroner. Hans styre er av større betydning enn alle de politiske herskeres styre, for han har fått sin makt fra den rettmessige kilde til all makt og myndighet, nemlig Jehova. — Åpb. 13: 1, 2; 2: 26, 27; 12: 5, 10.

7. a) På hvilken måte kjemper kongene på jorden mot Jesus Kristus? b) Hvordan viste en dommer i Portugal hvem han i virkeligheten kjempet mot?

⁷ De kongene som kjemper mot Jesus Kristus, prøver å ignorere det budskap som blir forkynt om at han tok sin makt som konge i himmelen da hedningenes tid endte, nemlig i 1914. Det er en kamp om hvem som skal ha overherredømme, og herskerne vil ikke gi seg. De kjemper imot Riket ved å kjempe imot dem som forkynner om det på jorden, for de kan ikke møte Jesus Kristus direkte. De forsøker å legalisere sin kamp mot Guds kristne vitner. De benytter seg av forskjellige lover og prøver å forvrenge dem, slik at de kan få dem til å passe på Jehovas vitners forkynnelsesarbeid. Dette framgår tydelig av den rettssaken som nylig ble holdt mot 49 Jehovas vitner i Portugal, som ble arrestert mens de på en fredelig måte studerte Bibelen i et privat hjem i en forstad til Lisboa. Under foregivende av at det er full religionsfrihet i Portugal, sa rettsformannen, Antonio de Almeda Mora, til en av de tiltalte: «De er ikke anklaget for ulovlig samvær. De blir ikke dømt for at De tilber Jehova. . . . Loven garanterer ikke frihet for enhver som lager en religion og gjør det han har lyst til, i Guds navn eller i noe annet navn. Han må underordne seg de mennesker som styrer på jorden. . . . Det De er anklaget for, er ulydighet, alminnelig ulydighet mot landets lover.» Han viste til slutt hvem han i virkeligheten kjempet mot, idet han sa: «Vi må tilpasse den guddommelige lov de jordiske lover. Vi må bruke sunn fornuft når vi tolker Bibelen. Noen ganger er de guddommelige lover villfarende.»

8. Kan kongene regne med å ha presteskapets støtte, slik de har i vår tid, for eksempel i Portugal, når Jesus går til krig mot dem? Forklar.

⁸ Portugal er et katolsk land, og dommerne har presteskapets støtte. Men når Jesus Kristus drar ut i den krigen som vi nå snakker om, vil Babylon den store være ødelagt, og kristenhetens Pontifex maximus, prestene og feltprestene vil derfor ikke være der og kunne be sine religiøse guder om seier for politikerne. Politikerne kjemper for en sak som allerede er tapt.

Våpen som nasjonene ikke har drømt om

9. a) Hva står ordet «navn» for? b) På hvilken måte har Jesus Kristus et navn som «ingen kjenner uten han selv»?

⁹ Brudgommen og Krigeren Jesus Kristus har «et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv». Et navn står ofte for det omdømme og de egenskaper som knytter seg til den personen som bærer det. En som for eksempel har et navn som stridsmann, må ha de egenskaper som kjennetegner en dyktig stridsmann — fryktløshet, årvåkenhet, styrke, besluttsomhet, utholdenhet og så videre. Det at herskerne ikke kjenner «navnet» til ham de kjemper imot, Jesus Kristus, skyldes blant annet at de religiøse ledere har gitt dem et galt bilde av ham. De har ikke engang drømt om hvilken makt og hvilke egenskaper han har. De forstår ikke at han ved hjelp av sine minste og aller enkleste våpen kan gjøre dem fullstendig maktesløse. Hvor lett kan ikke en stor militær operasjon bli forhindret av en kraftig snøstorm! Plutselige værforandringer, en orkan, et jordskjelv, en flodbølge eller andre naturkatastrofer kan gjøre alt militært utstyr fullstendig ubrukbart i løpet av noen timer, ja, til og med i løpet av noen minutter. Dette er bare de aller enkleste midler Jehovas store kriger kan benytte i krigen mot denne verdens herskere. De burde lese Job 37: 3—13, 38: 22, 23 og 12: 17—25, og når de har tenkt over det som står der, vil de finne at dette bare er utkantene av Jehovas verk og en svak lyd av den makt som Jehova Gud har, og som han har lagt i sin Sønns hender. — Job 26: 14.

10. a) Hva viser hans offisielle navn, «Guds ord», og det at hans ’kledebon er dyppet i blod’? b) (fotnote) Hvordan ble prestene gjort grundig kjent med hvem «Guds ord» er, og hvordan reagerte de på det?

¹⁰ «Han er kledd i et kledebon som er dyppet i blod, og han er kalt Guds ord.» (Åpb. 19: 13) Hva er det som gjør ham til den ideelle hærfører og får hærene til å følge ham med ubrytelig lojalitet og ubøyelig hengivenhet? Det forholder seg slik at da han var her på jorden, avvek han ikke en tomme fra den vei som var blitt stukket ut for ham, men ofret sitt eget blod i Guds rikes interesser og til gagn for sine etterfølgere. Hans klær vitner om dette, for de er dyppet i blod. Hans offisielle navn,a «Guds ord», viser at han er den allmektige Guds universelle talsmann eller talerør, og når han taler, taler han derfor med største autoritet og myndighet.

11. Hvem er de hærer som følger Kristus, og hvordan har de allerede bevist at de er dyktige krigere?

¹¹ «Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i hvitt og rent fint lin.» (Åpb. 19: 14) Legg merke til at dette ikke er jordiske hærer, for de er i himmelen sammen med sin hærfører og sitter på symbolske hvite krigshester, og deres klær viser at de er rettferdige krigere. Disse englestyrkene, enten alle sammen eller mange av dem, har allerede tatt del i en krig i himmelen mot Satan og hans demoner og har kastet dem ned til jorden. Og som Åpenbaringen viser, har demonene siden den tid vært ualminnelig aktive når det gjelder å sette nasjonene opp mot Gud. — Åpb. 12: 3—13.

12. a) Hva symboliserer det sverd som går ut av den himmelske hærførers munn? b) Hvilken anledning har kongene og dommerne hatt, hvilken holdning har de inntatt, og hva må Jesus derfor gjøre med dem?

¹² Jesus Kristus er altså Guds talerør eller talsmann. Hva er det så han sier eller befaler på dette tidspunkt? Jo, han avsier dødsdommen over sine fiender. Han er i stand til å avsi en slik dom og sørge for at den blir fullbyrdet. Det er grunnen til at det sies at et skarpt sverd går ut av hans munn. (Åpb. 1: 16; 2: 12, 16) Et sverd representerer myndighet til å fullbyrde en dødsdom, og verdens herskere har utøvd en slik myndighet (Rom. 13: 4), men Jesus Kristus har langt større myndighet enn de i denne henseende. Nasjonene og deres konger og dommere, for eksempel i Portugal, har hatt anledning til å høre og gi akt på advarselen: «Kyss Sønnen, for at han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien!» De har imidlertid hårdnakket nektet å lytte til advarselen. Akkurat som en jernstav knuser en vase, skal han derfor ødelegge dem og deres nasjonale, politiske systemer, geografiske grenser, flagg, bannere, tollunioner og internasjonale forbund og organisasjoner og også alle dem som fortsetter å støtte dem i deres krig mot ham. — Sl. 2: 12, 8, 9; Åpb. 2: 27; 12: 5.

Trøst ikke brudens fiende

13. Forklar hvilken holdning presteskapet og Jehovas vitner i vår tid har inntatt til kongene på jorden og spørsmålet om jordens styre.

¹³ Ingen av Jehovas vitner eller dem som lytter til det budskap de forkynner, kommer til å ha noe med kampen å gjøre, for det tilkommer ikke dem å fullbyrde dommen over noen. Det er de himmelske styrker under ledelse av Jesus Kristus som skal gjøre det. Jehovas vitner viser ikke desto mindre sin troskap mot Kongen ved at de hele tiden anerkjenner og forkynner om hans fremragende egenskaper og nekter å støtte og trøste fienden, slik prestene i Babylon den stores religiøse organisasjoner nå gjør i og med at de fremmer og støtter planene om å bevare et menneskelaget styre over jorden i opposisjon til Jehovas overherredømme. Prestene prøver å få herskerne til å tro at de kan vinne krigen. Jehovas vitner på jorden oppfordrer imidlertid menneskene til å søke fred med den seirende Kriger og Brudgom mens det ennå er tid. De som ønsker det, kan trøste og hjelpe brudeklassens medlemmer på jorden, som leder forkynnelsen av det gode budskap om Riket, ved å ta del i denne forkynnelsen sammen med dem.

14. På hvilken måte er Jesus Kristus «kongers konge, og herrers herre»?

¹⁴ Det vil være nytteløst for herskerne og nasjonene å kjempe imot Guds utnevnte konge, for «på sitt kledebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge, og herrers herre». Han står over alle sammen. På hans lend, det sted hvor myndighetens sverd vanligvis blir båret, er hans navn tydelig skrevet. Kongene på jorden har nektet å lese det, særlig siden 1914. De har trodd at de, eller i det minste deres styreformer, er udødelige. Men de er alle sammen dødelige. Kristus er den eneste konge som vil overleve slaget og bli tilbake på slagmarken. — Åpb. 19: 16; 1 Tim. 6: 14—16.

15. Hvorfor betrakter Jesus Kristus det som et privilegium å få kjempe midt under feiringen av sitt bryllup?

¹⁵ Hvor godt er det ikke at Brudgommen er i stand til å handle til gagn for sin Brud og frelse de gjenværende medlemmer av brudeklassen, som er blitt innbudt til bryllupet og ser fram til å være til stede! Han har fått det privilegium å kjempe i en krig som skal rettferdiggjøre hans Fars, Jehovas, navn og fjerne all den vanære som er blitt brakt over dette herlige navnet og Jehova Guds familie. Men det er ennå mye som kan sies om denne krigen. En leser ofte om historiske slag og seirer som er blitt vunnet, men det er sjelden en får et klart bilde av selve kampen og de kjempende hærer. En vil imidlertid få et klart bilde av den kampen det her er tale om, hvis en leser de gjenstående versene i Åpenbaringen, kapittel 19, og den artikkelen i neste nummer som behandler disse versene.

[Fotnote]

Se sidene 53—63, avsnittene 61—83, i den 64-siders brosjyren Hvem er «Ordet» ifølge Johannes?, som ble utgitt på engelsk i 1962 og på norsk i 1963, og som det ble sendt et gratis eksemplar av til alle prester innen kristenheten.

På side 489 i Britannica Book of the Year 1963 ble det sagt følgende under overskriften «Jehovas vitner»: «Et ytterligere forsøk på ut fra apostelen Johannes’ ord å bevise at Jesus Kristus ikke var en del av noen treenighet, ble gjort i og med utgivelsen av brosjyren Hvem er ’Ordet’ ifølge Johannes? Det første opplaget var på over to og en halv million. Umiddelbart etter stevnene begynte en verdensomfattende kampanje som gikk ut på å distribuere gratis eksemplarer til alle protestantiske, katolske og jødiske prester.»

Prestenes reaksjon viser tydelig at denne brosjyren var som en plage for dem.