40. del — ’Skje din vilje på jorden’
Nedenfor gjengir vi den tabell som følger etter siste kapitel i boken ’Skje din vilje på jorden’.
[Oversikt på sidene 546 til 550]
KRONOLOGISK TABELL OVER VERDENSRIKENE (TREDJE TIL SJUENDE) — 607 f. Kr. til 1914 e. Kr.
DET BABYLONISKE VERDENSRIKE (607—539 f. Kr.)
Midt-Østen
Nebukadnesar
Judea
Jerusalem og templet ødelagt, 607 f. Kr.
Midt-Østen
Evilmerodak, 582 f. Kr.
Neriglissar
Labashi-Marduk
Nabonid
Belsasar, døde 539 f. Kr.
DET MEDO-PERSISKE VERDENSRIKE (539—331 f. Kr.)
Midt-Østen
Mederen Darius
Kyros den store (perser)
Judea
Jerusalems tempelalter gjenoppbygd av den jødiske levning som vendte tilbake, 537 f. Kr.
Midt-Østen
Kambyses
Egypt
Farao Psametikk III
Midt-Østen
[Tronrøveren, mageren Gaumata, som ga seg ut for å være Smerdes, 522/521f. Kr.]
Darius I (perser) (Hystaspes), 521—485 f. Kr.
Egypt
Darius I graver ut Suezkanalen
Judea
Jerusalems tempel gjenoppbygd, 520—516 f. Kr.
Midt-Østen
Xerxes I (Ahasverus)
Artaxerxes I (Longimanus)
Vesten
Dannelsen av den romerske republikk med pretorene, 509 f. Kr.
Midt-Østen
Xerxes II
Darius II (Ochos; Nothus)
Judea
Presten Esras besøker Jerusalems tempel, 468 f. Kr.
Jerusalems murer gjenoppbygd av stattholderen Nehemias, 455 f. Kr. De sytti årsuker begynner
Midt-Østen
Artaxerxes II (Mnemon)
Artaxerxes III (Ochos)
Arses
Vesten
Filip II, konge av Makedonia, 359—336 f. Kr.
Midt-Østen
Darius III (336—331 f. Kr.) (Kodomannos)
Vesten
Alexander III, den store, konge av Makedonia, 336 f. Kr.
DET MAKEDONISKE (ALEXANDERS) VERDENSRIKE (336—323 f. Kr.)
Egypt
Erobret av Alexander den store, 332 f. Kr.
Judea
Erobret av Alexander den store, 332 f. Kr.
Vesten
Alexander den store dør i Babylon, 323 f. Kr.
Judea
Kom under kontroll av ptolemaierriket i Egypt, 323 f. Kr.
Egypt
PTOLEMAIERRIKET
Vesten
Filip Aridaios (323—317 f. Kr.)
Egypt
Ptolemaios I, sønn av Lagos, lagidenes far (323—285 f. Kr.)
Midt-Østen
SELEVKIDERRIKET
Strakte seg over Syria og Mesopotamia
Vesten
Alexander Allou (317—311 f. Kr.)
Midt-Østen
Selevkos I Nikator (313—280 f. Kr.)
Vesten
Herakles (Herkules) (311—309 f. Kr.)
Kassander, konge av Makedonia
Egypt
Ptolemaios II (285—246 f. Kr.) (Filadelfos)
Vesten
Antigonos Gonatas, konge av Makedonia, 277—239 f. Kr.
Midt-Østen
Antiokos I (280—261 f. Kr.)
Antiokos II («Theos») (261—246 f. Kr.) Laodikes mann
Selevkos II Kallinikos (246—226 f. Kr.)
Egypt
Ptolemaios III Euergetes (246—221 f. Kr.)
Midt-Østen
Selevkos III Keraunos (226—223 f. Kr.)
Antiokos III den store (223—187 f. Kr.)
Egypt
Ptolemaios IV Filopator (221—203 f. Kr.)
Vesten
Filip V, konge av Makedonia, 220—179 f. Kr.
Judea
Inntatt av den syriske konge, Antiokos III den store, 198 f. Kr.
Egypt
Ptolemaios V Epifanes (203—181 f. Kr.)
Vesten
Den romerske general L. Scipio Asiaticus bekjemper Antiokos III ved Magnesia, 190 f. Kr.
Midt-Østen
Selevkos IV Filopator (187—175 f. Kr.)
Egypt
Ptolemaios VI Filometor (181—146 f. Kr.)
Judea
Selevkos IV Filopator sender Heliodoros til Jerusalem for å røve tempelskatten, ca. 175 f. Kr.
Midt-Østen
Antiokos IV Epifanes («Gud manifestert») (175—163 f. Kr.)
Judea
MAKKABBERNES OPPRØR (167 f. Kr.)
Templet gjeninnvigd av Judas Makkabeus, 165 f. Kr.
Midt-Østen
Antiokos V Eupator (163—162 f. Kr.)
Vesten
Makedonia kommer i avhengighetsforhold til Roma, 168 f. Kr. Blir gjort til en romerske provins, 146 f. Kr.
Judea
Tempelvielsens fest innstiftet
Midt-Østen
Demetrios I Soter (162—150 f. Kr.)
Judea
Judas Makkabeus inngår en overenskomst med Romerriket, 161 f. Kr.
Jonatan, Judas’ yngste bror
Midt-Østen
Alexander Balas (150—145 f. Kr.)
Egypt
Ptolemaios Eupator (146 f. Kr.)
Vesten
Hellas gjort til en romersk provins, 147/146 f. Kr.
Midt-Østen
Antiokos VI Dionysos (145—141 f. Kr.)
Egypt
Ptolemaios VII, med tilnavnet Euergetes II (Physkon) (146—117 f. Kr.)
Midt-Østen
Demetrios II Nikator (145—139/138 f. Kr.)
Judea
Simon, av den opprinnelige makkabeerfamilie (143/142—134 f. Kr.)
Midt-Østen
Antiokos VII Sidetes (139/138—129 f. Kr.)
Vesten
Attalos III, konge av Pergamon, testamenterer sitt rike til Roma, 133 f. Kr.
Judea
Johannes Hyrkanus (134—104 f. Kr.)
Midt-Østen
Selevkos V
Antiokos VIII Grypos
Egypt
Ptolemaios VIII, med tilnavnet Soter II (Lathyrus), og Kleopatra, hans mor, 117—81 f. Kr.
Midt-Østen
Antiokos IX Kysikenos
Antiokos X Eusebes
Egypt
Ptolemaios IX (eller Alexander I) (107—89 f. Kr.)
Midt-Østen
Antiokos XI Epifanes
Judea
Aristobulus I antar titelen «konge», 104 f. Kr.
Midt-Østen
Antiokos XII Dionysos
Judea
Alexander Janneus (103—76 f. Kr.)
Midt-Østen
Tigranes, konge av Armenia, bemektiger seg Syria, 83 f. Kr. (83—69 f. Kr.)
Egypt
Ptolemaios X eller Alexander II (81—80 f. Kr.)
Judea
Alexandra (76—67 f. Kr.)
Egypt
Ptolemaios XI Auletes (80—51 f. Kr.)
Midt-Østen
Antiokos XIII Asiaticus (69—65 f. Kr.) Avsatt av den romerske general Pompeius
Judea
Aristobulus II (66—63 f. Kr.)
Midt-Østen
Syria gjort til en romersk provins med Antiokia som hovedstad, 64 f. Kr.
Vesten
Den romerske general Pompeius bekjemper Mithridates og Tigranes, 64 f. Kr.
Judea
Jerusalem inntatt av den romerske general Pompeius, 63 f. Kr. Palestina kommer under romersk kontroll
Vesten
Romerne besetter Egypt, 55—51 f. Kr., etter å ha innsatt Ptolemaios XI på tronen igjen
Egypt
Ptolemaios XII og hans søster Kleopatra (51—48/47 f. Kr.)
Vesten
Julius Caesar bekjemper Ptolemaios XII, som drukner
Egypt
Ptolemaios XIII og Kleopatra (47—43 f. Kr.)
Kleopatra sammen med sin sønn Caesarion, som under navnet Ptolemaios XIV ble regnet for å være hennes medregent(43—30 f. Kr.)
Judea
Herodes den store (sønn av Antipatros) tar Jerusalem med storm, 37 f. Kr., og blir konge
Vesten
Slaget ved Aktion, 31 f. Kr. hvor Octavianus bekjemper Marcus Antonius
Egypt
Egypt blir en romersk provins, 30 f. Kr.
Vesten
DET ROMERSKE RIKE som det sjette verdensrike (30 f. Kr.—800 e. Kr.)
Octavianus, som Romerrikets enehersker, mottar titelen Augustus av det romerske senat, 27 f. Kr.
Midt-Østen
P. Sulpicius Kvirinius, landshøvding i Syria, 2 f. Kr.
Judea
Jesu fødsel i Betlehem i Judea, 2 f. Kr.
Archelaos, sønn av Herodes den store, etnark av Judea
ROMERSKE PROKURATORER:
Coponius, 6—9 e. Kr.
Ambibulus, 9—12
Annius Rufinus, 12—15
Valerius Gratus, 15—26
Pontius Pilatus 26—36
Marcellus, 36—37
Marullus, 37—41
[Herodes Agrippa, konge av Judea, 41—44]
Cuspius Fadus, 44—46
Tiberius Alexander, 46—48
Ventidius Cumanus, 48—52
M. Antonius Felix, 52—58 (?)
Porcius Festus, 58—62 (?)
Albinus, 62—64
Gessius Florus, 64—66
Midt-Østen
P. Sulpicius Kvirinius (6 e. Kr.)
Q. Caecilius Metellus
Creticus Silanus
M. Calpurnius Piso
Vesten
Tiberius, romersk keiser, 14—37 e. Kr.
Midt-Østen
C. Sentius Saturninus
L. Pomponius Flaccus
L. Vitellius, romersk prokonsul av Syria (35—39)
Vesten
Gaius Caligula, keiser 37—41
Claudius, 41—54
Nero, 54—68
Judea
Jødenes krig med romerne, 66—73
Midt-Østen
C. Cestius Gallus (65—67)
P. Licinius Mucianus (67—69)
Vesten
Galba, 68—69
Otho, 69
Vitellius, 69
Vespasian, 69—79
Judea
Jerusalem og templet ødelagt, 70
Den jødiske festning Masada faller, 73
Vesten
Titus, 79—81
Domitian, 81—96
Nerva, 96—98
Trajan, 98—117
Judea
[Apostelen Johannes, på øya Patmos, skriver Åpenbaringen, tre brev og sitt evangelium, 96—98]
Midt-Østen
Keiser Trajan gjør Armenia, Mesopotamia og Assyria til romerske provinser
Vesten
Septimius Severus, 193—211, bygger en romersk voll i Britannia
Midt-Østen
Septimia Zenobia (Bath Zabbai), dronning i Palmyra, 266/267—272
Egypt
Dronning Zenobias hær okkuperer Egypt, 270
Vesten
Aurelianus, 270—275
Midt-Østen
Dronning Zenobia og hennes sønn tatt til fange av keiser Aurelianus, 272
DET KONSTANTINOPOLITANSKE STYRE
Vesten
Konstantin den store, 324—337
Midt-Østen
Keiser Konstantin grunnlegger det nye Roma eller Konstantinopel og gjør den til hovedstad, 330
Egypt
Egypt kommer under kontroll av den østlige delen av det romerske rike, 395
Midt-Østen
Theodosius, 379—395
Arcadius, 395—408
Theodosius II, 408—450
Vesten
Honorius, 395—423
Valentinianus III, 423—455
Romerne trekker seg ut av Britannia, 436
Midt-Østen
Zeno, 474—491 blir hersker over hele det romerske rike, 476
Vesten
Odovaker, av den keiserlige livgarde, inntar Roma og blir konge av Italia, 476
Judea
Jerusalem inntatt av muhammedanerne under kalifen Omar, 637
Midt-Østen
Herakleios, 610—641
Egypt
Alexandria faller i hendene på de muhammedanske sarasenerne. Egypt blir en provins som blir styrt av de muhammedanske kalifer, 641
Judea
Emir Abdal-Malik bygger Klippemoskéen i Jerusalem 688
Midt-Østen
Konstantin V og hans mor Irene, 780
Vesten
Karl den store, frankerkongen, kronet i Roma av pave Leo III til Vestens keiser, 800
Midt-Østen
Konstantin VI, 792
Keiserinne Irene alene, 797—802
DET ØSTLIGE DET VESTLIGE
ROMERSKE RIKE ROMERSKE RIKE
Nikeforos I, Keiser Karl
802—811 den store,
800—814
Ludvig I,
814—840
DET HELLIGE
ROMERSKE RIKE
AV DEN TYSKE
NASJON
Otto I kronet
Romanos II, av pave Saladin,
959—963 Johannes XII sultan av
som keiser Egypt og
for Det hellige Syria,
romerske rike, erobrer 962 Jerusalem
fra kors-
farerne,
2. oktober
Nikeforos II, 1187
963—969
Frederik III
blir som hode
for det
habsburgske
hus valgt til
Konstantin keiser for Det
Palaiologos XII, hellige romerske
1448—1453 rike, 1440.
Konstantinopel inntatt Regjerer til
av Mehmed (Muhammed) 1493
II, 29. mai 1453.
Den blir hoved- Selim I, Tyrkerne,
staden i det tyrkisk under
ottomanske rike, sultan, Den britiske Selim I,
og det bysantin- erobrer dronning inntar
ske rike ender Egypt, Elisabeth I Jerusalem,
1517 stifter Det 1516
ostindiske
kompani, 1600
Virginia begynner
å bli kolonisert
som Storbritan-
nias første
amerikanske koloni,
1607
Den sjuende
verdensmakt
oppstår i
Storbritannia,
1763
Franskmennene Frans II
erobrer etterfølger
under sin far som
Napoleon keiser for Det
Bonaparte hellige romerske
en stor del rike, 1792
av Egypt,
1798—1799
DET HELLIGE
ROMERSKE RIKE
ender, idet
Syria kommer Britiske Frans II avstår
igjen under tropper fra den romerske
tyrkisk fordriver keiserverdighet
herredømme, franskmennene, og antar titelen
1840 og det Frans I, keiser
tyrkiske av Østerrike,
herredømme 1806
blir gjen-
opprettet,
1801
Suezkanalen DET TYSKE
blir KEISERRIKE
åpnet, 1869 gjenopprettet
Egypt står under Wilhelm I
under en av Preussen,
innfødt 1871. Inngår
«kediv», men et forbund
er fra 1882 med Østerrike
i virkelig- og Italia,
heten av- 13. mars
hengig av 1887
Storbritannia
Fredrik III,
tysk keiser,
1888
Wilhelm II,
tysk keiser,
1888—1918
Østerrike erklærer
Serbia krig,
28. juli 1914
Tyskland erklærer
Russland krig,
1. august 1914
Storbritannia
erklærer
Egypt blir Tyskland krig,
erklært 4. august 1914
for å være
et britisk De forente stater
protektorat, erklærer
desember Tyskland krig, Jerusalem
1914 6. april 1917 erobret av
Den første britene,
verdenskrig 9. desember
ender, 1917
11. november 1918
Fredskonferansen
i Paris blir
åpnet, 18. januar
1919
Frankrike ratifiserer
fredstraktaten
som innbefatter Ved freds-
Folkeforbundets slutningen
pakt. Den trer gir Tyrkia,
Syria opphører å i kraft, Tysklands
være en tyrkisk 13. oktober forbundsfelle, avkall på
provins, blir 1919 sitt herre-
uavhengig og gjort dømme over
til et fransk Palestina
mandatområde,
av Folkeforbundets
råd, 1920 Folkeforbundet
begynner å Palestina
funksjonere blir ifølge
i London, Folkeforbundets
10. januar råd gjort til
1920. Den et britisk
åttende mandatområde
verdensmakt 1920
framstår
Tyskland
blir opptatt
i Folkeforbundet,
8. september
1926
PROFETISKE «TIDER» OG «DAGER»
«SYV TIDER» eller «de fastsatte tider for folkeslagene» (Daniel 4: 16, 23, 25; Lukas 21: 24, NW)
Begynte i den 7. lunarmåned (etanim—september-oktober) 607 f. Kr.
Endte i den 7. lunarmåned (september-oktober) 1914 e. Kr.
«ÉN TID OG TIDER OG EN HALV TID» (Daniel 7: 25; 12: 7)
Begynte i første halvdel av november 1914.
Endte den 7. mai 1918 med arrestasjonen av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskaps styremedlemmer og deres medarbeidere.
(Sammenlign dette med de 42 måneder i Åpenbaringen 11: 2.)
«TUSEN, TO HUNDRE OG NITTI DAGER» (Daniel 12: 11)
Begynte i slutten av januar 1919.
Endte i første halvdel av september 1922, ved den andre kongressen i Cedar Point i Ohio.
«TUSEN, TRE HUNDRE OG FEM OG TRETTI DAGER» (Daniel 12: 12)
Begynte i første halvdel av september 1922, ved den andre kongressen i Cedar Point i Ohio.
Endte i i mai måned 1926, ved den internasjonale kongressen i London.
«TO TUSEN OG TRE HUNDRE AFTENER OG MORGENER» (Daniel 8: 14)
Begynte i mai måned 1926, ved den internasjonale kongressen i London (25.—31. mai)
Endte den 15. oktober 1932 med den offisielle bekjentgjørelse i The Watchtower.
[Kart på side 550]
(Se den trykte publikasjonen)
DE HELLENISTISKE RIKER som Nordens og Sydens kongers riker (312—30 f. Kr.)
Grenser
Byer
DET MAKEDONISKE RIKE
Pella
Akarnania
Thermopylene
HELLAS
Khalkis
Aten
Boiotia
Sparta
Kreta
Kypros
(MIDDELHAVET)
TRAKIA
Bysants
Lysimachia
(Svartehavet)
SELEVKIDERRIKET
BITYNIA
Ilion
Pergamon
Sardes
Efesus
Magnesia
KILIKIA
TAURUS
Tarsus
Selevkia
Antiokia
Tadmor (Palmyra)
Damaskus
Byblus
Sidon
Tyrus
Ptolemais
Jerusalem
Gaza
PTOLEMAIERRIKET
Elven Nilen
EGYPT
Alexandria
Memfis
LIBYA
Rødehavet
ARABIA
Elat
MESOPOTAMIA
Elven Eufrat
BABYLONIA
Babylon
Elven Tigris
(Den persiske bukt)
PERSIS
ELAM
Susa
Persepolis
MEDIA
Gaugamela
Ekbatana
CARMANIA
GEDROSIA
PONTUS
ARMENIA
HYRKANIA
Hekatompylos
PARTIA
ASIA
(Det kaspiske hav)
ARIA
SOGDIANA
BAKTRIA
DRANGIANA
ARACHOSIA
Elven Indus
Jhelum
Chenab
Ravi
Sutlej
Grenser
Byer
MÅLESTOKK I KM
0
160
480
800
[Kart på side 551]
(Se den trykte publikasjonen)
DET BRITISKE IMPERIUM (1914 e. Kr.)
Kronkolonier eller protektorater: MALTA
Selvstyrte dominions: INDIA
STORBRITANNIA
IRLAND
CANADA
LABRADOR
NEWFOUNDLAND
BR. GUIANA
SIERRA LEONE
GULLKYSTEN (GHANA)
NIGERIA
EGYPT
EGYPT SUDAN
UGANDA
KENYA
SOMALILAND
RHODESIA
BECHUANALAND
SØR-AFRIKA-SAMBANDET
INDIA
KASHMIR
BURMA
CEYLON
SARAWAK
BR. NEW GUINEA
AUSTRALIA
TASMANIA
NEW ZEALAND
BERMUDA
BAHAMAØYENE
JAMAICA
BR. HONDURAS
ANTIGUA
BARBADOS
TRINIDAD
FALKLANDØYENE
GIBRALTAR
GAMBIA
ASCENSION
ST. HELENA
MALTA
KYPROS
ADEN
SOCOTRA
SEYCHELLENE
SANSIBAR
MAURITIUS
Wei-hai-wei
Hong Kong
MALAYA
Singapore
FIJI
TONGAØYENE
DE FORENTE STATER
(SØR-AMERIKA)
(EUROPA)
(AFRIKA)
RUSSLAND
Det nordlige atlanterhav
Det sørlige atlanterhav
Det indiske hav
Det nordlige stillehav
Polarsirkelen
Ekvator