Spørsmål fra leserne
• Det fjerde bud, som står nedtegnet i 2 Mosebok 20: 11, sier: «For i seks dager gjorde [Jehova] himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dag.» Er ikke 1 Mosebok 1: 1 innbefattet i de «seks dager», ettersom de «seks dager» er det samme som den tid da «Gud Herren gjorde jord og himmel»? — W. B., U.S.A.
Nei, vi kan ikke resonnere slik. Den «tid» som omtales i 1 Mosebok 2: 4, så vel som de «seks dager» i 2 Mosebok 20: 11, som utgjør hele skapelsesperioden fra Jehova Gud frambrakte lyset på jorden, innbefatter ikke den forutgående tidsperioden da jorden allerede eksisterte, og da den var formløs og øde og befant seg i det mørke som dekket dens brusende vanns overflate.
Vi må ikke glemme at Gud skapte en himmel, himmelhvelvingen, i løpet av denne skapelsesuken. Det er denne himmel som blir beskrevet i beretningen om den annen dag i 1 Mosebok 1: 6—8. Det er i denne himmel de flyvende skapninger i henhold til vers 20 holder til. Det var i denne himmel solen, månen og stjernene utenfor ble synlige på den fjerde dag. Jorden ble også dannet eller skapt innenfor denne skapelsesperioden i den forstand at Gud lot jorden eller det tørre land komme til syne over de brusende vannene på den tredje dag. (1 Mos. 1: 9, 10) Det er følgelig denne ’himmel og jord’ som det siktes til både i 1 Mosebok 2: 4 og i 2 Mosebok 20: 11.
• Hvordan skal man forklare den tilsynelatende uoverensstemmelsen mellom 1 Samuel 31: 4 og 2 Samuel 1: 10? — L. G., Frankrike.
Beretningen i 1 Samuel 31: 4 sier: «Da sa Saul til sin våpensvenn: Dra ditt sverd og gjennombor meg med det, så ikke disse uomskårne skal komme og gjennombore meg og fare ille med meg! Men våpensvennen ville ikke; han var for redd. Så tok Saul sitt sverd og styrtet seg i det.» I 2 Samuel 1: 10 kan vi lese den uttalelsen en amalekitt, som påsto at han hadde drept kong Saul på hans oppfordring, kom med til David: «Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke ville overleve sitt fall.»
Hvis man tenker litt over dette, vil det hele bli klart. På den ene side har vi den inspirerte beretning som etter all sannsynlighet er skrevet av profetene Natan og Gad, og som gir en nøyaktig skildring av hvordan kong Saul døde. På den annen side har vi en hednings, en ukjent ung amalekitts, påstand, som er i strid med den guddommelige beretning. Er det noen grunn til å tvile på de inspirerte skribenters beretning? Nei, det er ikke det. Er det noen grunn til å tvile på uttalelsen til den hedenske ungdommen? Ja, det er det, for det er rimelig å trekke den slutning at han prøvde å innynde seg hos David ved å hevde at han hadde drept ham som mens han levde, prøvde å ta Davids liv. Det han sa, var derfor en overlagt løgn. Han vant imidlertid ikke Davids gunst ved dette, for det gjorde David så harm at han ga ordre til at den unge mannen skulle slås i hjel fordi han hadde drept Jehovas salvede. — 2 Sam. 1: 15, 16.
• Hva er de «begynnelsesgrunner» som apostelen Paulus advarte mot i Kolossenserne 2: 8 [NW]? — B. F., U.S.A.
I Kolossenserne 2: 8 (NW) leser vi: «Pass på, kanskje det kan være noen som vil føre dere bort som bytte ved filosofi og tomt bedrag i samsvar med menneskers overleveringer, i samsvar med verdens begynnelsesgrunner og ikke med Kristus.» Uttrykket begynnelsesgrunner innebærer tanken om elementære ting. Den mest vanlige betydningen av ordet «elementær» er noe som danner et grunnlag, for eksempel en «elementærskole». Uttrykket kan imidlertid også bety noe som tilhører eller angår elementene i noe. Et element blir igjen definert som «en grunnbestanddel, et grunnleggende prinsipp, et grunntrekk».
Definisjonen av det greske ordet som apostelen Paulus her bruker, stoikhei’on, er i harmoni med denne definisjonen, for det defineres som ’et grunnelement eller en grunnbestanddel’. Dette ordet er et diminutiv (en forminsket form) av et gresk uttrykk som betyr ’en rett målestang eller målestokk’. Stoikhei’on blir også definert som «et element; et element i det fysiske univers . . .; et element eller rudiment i et intellektuelt eller religiøst system». — Bagsters greske leksikon.
Ordet stoikhei’on forekommer sju ganger i de kristne greske skrifter. Apostelen Peter bruker det to ganger hvor han sammenligner noe med et element i det fysiske univers, idet han sier: «Jehovas dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forsvinne med en fresende lyd, men elementene skal bli oppløst i en intens hete.» (2 Pet. 3: 10, 12, NW) En fotnote til ordet «elementer» i New World-oversettelsen sier «himmellegemene». Elementene eller grunnbestanddelene i de bokstavelige himler er de enkelte himmellegemer. Ettersom vi vet at de bokstavelige himler og den bokstavelige jord skal bestå til evig tid, og i betraktning av sammenhengen, er det tydelig at apostelen Peter her siktet til de onde symbolske himler som består av Satan og alle hans onde demoner. Disse vil smelte bort på Jehovas dag i og med at de vil bli gjort uvirksomme i Harmageddon og kastet i avgrunnen for 1000 år. — Åpb. 20: 1—3.
I sitt brev til de kristne hebreere bruker apostelen Paulus dette samme uttrykket stoikhei’on når han sikter til begynnelsesgrunnene i den sanne kristendom. Fordi disse hebreerne hadde tatt det makelig, trengte de igjen til at noen lærte dem fra begynnelsen av «de første prinsipper [stoikhei’on; elementer] i Guds hellige uttalelser», som for eksempel «anger fra døde gjerninger, og tro på Gud, . . . de dødes oppstandelse og evig dom». Slike lærdommer, elementer eller «prinsipper» er både grunnleggende og elementære, og Paulus omtalte dem derfor som de «første» elementer i den kristne lære. — Heb. 5: 12; 6: 1, 2, NW.
Hva de «begynnelsesgrunner» angår som står omtalt i Kolossenserne 2: 8, så er dette de grunnleggende eller elementære ting eller prinsipper som er en del av, og som leder og driver Satans verden eller tingenes ordning. Uttrykket innbefatter derfor denne verdens filosofi eller gagnløse visdom, det bedrag som dens materialisme utgjør, og som Predikerens bok gjentatte ganger viser er tomhet, og den falske religions tradisjoner. Uttrykket innbefatter derfor også de ting som blir omtalt av apostelen Johannes: «Alt det som er i verden, kjødets lyst, øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden.» — 1 Joh. 2: 16.
Hvis ikke de kristne til enhver tid er våkne og på vakt, kommer menneskene i denne verden til å føre dem bort som sitt bytte i samsvar med verdens begynnelsesgrunner ved at de igjen fører dem i trelldom for å utnytte dem for sine egne, selviske formål. Visse tilhengere av jødedommen som var en del av verden, og som prøvde å få de kristne til igjen å trelle under moseloven, fikk således Paulus til å skrive: «Hvis dere døde sammen med Kristus fra verdens begynnelsesgrunner, hvorfor fortsetter dere da, som om dere levde i verden, med å underordne dere forordninger som: ’Ta ikke, smak ikke, rør ikke,’ angående ting som alle er bestemt til ødeleggelse ved å bli brukt opp?» (Kol. 2: 20—22, NW) To steder hvor uttrykket «begynnelsesgrunner» er brukt i en lignende betydning, er Galaterne 4: 3 og 9 (NW).
Ettersom det er forholdsvis få kristne i vår tid som har kommet ut fra jødedommen, er ikke faren for at de kristne skal bli et bytte for tilhengere av jødedommen så stor som den var for de kristne galatere på Paulus’ tid. Det finnes imidlertid andre farer, som for eksempel de som allerede er nevnt, og ikke å forglemme bibelkritikk, som de kristne må være på vakt mot, for «dårlig omgang forderver gode seder». — 1 Kor. 15: 33.