Oppnå fullstendighet i den nye verdens samfunn!
«Dere må følgelig være fullstendige, som deres himmelske Far er fullstendig.» — Matt. 5: 48, NW.
1. Hva holder Guds tjenere fast ved, og hva skyr de?
MØRKE dekker jorden, og de som er slaver under den nåværende, onde tingenes ordning, oppholder seg stadig i dette mørke. Men de som kjemper seg fri for å gjøre Jehovas vilje, gleder seg i lyset. De arbeider iherdig for å oppnå kristen ’fullstendighet’. De verdsetter alt Jehova har gjort for dem og holder fast ved sin velsignede stilling som «lysets barn». (1 Tess. 5: 5) De skyr den handlemåte som blir fulgt av denne verden, som ønsker å oppnå frihet på sin egen måte, frihet til å gjøre som den lyster uten å ta hensyn til Gud eller det enkelte menneske. En slik frihet er i virkeligheten trelldom av siste sort.
2. Hvordan kan man holde seg til livets Kilde?
2 Hvis et menneske fornekter sin avhengighet av Gud, blir dette menneskes frihet å ligne med den frihet en fugl oppnår hvis den flyr bort fra buret sitt for å dø i omgivelser den ikke er fortrolig med. De ulydige kan ikke oppnå liv ved å flykte fra livets Kilde. Paulus sier: «Guds vredesdom kommer over dem som gir seg ulydigheten i vold. Ha derfor ikke noe fellesskap med dem! For engang var dere nok mørke, men nu er dere lys i Herren. Lev da som lysets barn! For lysets frukt viser seg i all godhet og rettskaffenhet og sannhet. Tenk nøye over hva som er efter Herrens sinn.» — Ef. 5: 6—10, LB.
3, 4. a) Hvilken lønn fikk Israel for sin ulydighet? b) Hvilken lønn får kristenheten for sin ulydighet? c) Hvor kan man nå finne gudfryktighet og lydighet?
3 Bibelen beretter om ulydige mennesker og ulydige folk som tjener som advarende eksempler for oss. Israels folk var spesielt begunstiget av Jehova, men ble likevel ondt og ulydig og førte skam og forhånelse over Hans navn. Jeremias uttalte følgende sviende domsbudskap fra Jehova imot dette folket: «Men dette var det bud jeg ga dem: Hør på min røst! Så vil jeg være eders Gud, og I skal være mitt folk, og I skal vandre på alle de veier jeg byder eder, så det må gå eder vel. Men de hørte ikke og bøyde ikke sitt øre til meg, de fulgte sine egne tanker, sitt onde, hårde hjerte, og de vendte ryggen, ikke ansiktet til meg. Like fra den dag eders fedre dro ut av Egypts land, helt til denne dag. . . . Og du skal si til dem: Dette er det folk som ikke har hørt på [Jehovas], sin Guds røst og ikke tatt imot tukt; redeligheten er gått til grunne og er utryddet av deres munn. Klipp ditt hår av og kast det bort og stem i en klagesang på de bare hauger! For [Jehova] har forkastet og støtt fra seg den ætt som han er vred på.» — Jer. 7: 23—29.
4 Israel ble ødelagt på grunn av sin ulydighet, og på grunn av ulydighet styrter nå kristenheten sin ødeleggelse i møte i Harmageddon. Men selv om folk og nasjoner har sviktet, har de enkelte slaver for Jehova æret hans navn ved sin urokkelige og positive lydighet. De har inntatt det resolutte standpunkt at «vi må adlyde Gud som hersker mer enn mennesker», og ingenting, ikke engang pinsler og død, har fått dem til å vike fra det. (Ap. gj. 5: 29) Nå i de siste dager finnes det mennesker som har de samme gudfryktige egenskaper, ikke i den falske kristenheten, men innen en gruppe mennesker som har vært ydmyke nok til å søke tilbake til Bibelens opprinnelige kristendom. De gir lydig keiseren det som keiserens er, men de er også påpasselige med å gi Gud alt det som Guds er. — Matt. 22: 21.
5. Hvordan må de sanne kristne stille seg til de stridsspørsmål som daglig dukker opp?
5 Etter som keiseren er og alltid har vært en grådig tyrann, må man uopphørlig være på vakt for å hindre ham i å krafse til seg det som er Guds. Enkelte stridsspørsmål, slike som angår de kristnes nøytralitet, muligheten til å si sannheten fritt ut, og i enkelte land også retten til å forkynne det gode budskap fra hus til hus og komme sammen til møter, fører med seg at deres lydighet blir prøvd som i en smeltedigel som holdes het av fiendens ville raseri. I alle sine prøvelser har de imidlertid et eksempel å følge: sin «frelses høvding», som ble ’fullendt gjennom lidelser’, og som ’lærte lydighet av det han led’. (Heb. 2:.10; 5: 8) Også de lærer.
Teokratisk ledelse
6. a) Hvilke to viktige punkter kommer fram i 1 Korintierne 11: 3? b) Hvordan utøver Jesus den myndighet han har som leder eller hode?
6 Et av Jehovas prinsipper, som blir forklart og illustrert gjennom hele Bibelen, har å gjøre med den rette form for ledelse. I forbindelse med ledelse spiller lydighet inn. I familien er det slik at «en kvinnes hode er mannen». Mange menn ynder å minne sine hustruer om dette, men er de like ivrige til å legge seg selv på sinne det som står i setningen foran, nemlig at «enhver manns hode er Kristus»? Noen føler at Kristi ledelse er mindre håndgripelig enn en manns ledelse. Men det er ikke tilfelle. Jesus har fått myndighet av Jehova, og han utøver den myndighet han har som leder eller hode. Men Jesus erkjenner samtidig at «Kristi hode er Gud». (1 Kor. 11: 3, NW) Når vi tenker på at Paulus sammenligner organisasjonen med et menneskelegeme som har så mange funksjoner, er det tydelig at hodet ikke utfører alt sammen, men det forestår ledelsen. Det dirigerer legemets lemmer. Under ledelse av hodet opptrer og handler hele legemet som et harmonisk og samarbeidende hele som er organisert på en fullkommen måte. Slik sørger også Hodet Kristus for at den organisasjon som er hans legeme, utfører det arbeid som er pålagt ham. Hans befalinger når fram til hele organisasjonen på jorden gjennom det styrende organ som lar dem gå videre til avdelingskontorene og derfra til menighetene. — 1 Kor. 12: 12—18; Matt. 24: 45—47.
7. Hvordan retter man seg etter Kristi ledelse?
7 Den som ønsker å rette seg etter Kristi ledelse, må derfor adlyde den organisasjon han personlig leder. Hvis man gjør som organisasjonen sier, gjør man som han sier. Hvis man gjør motstand mot organisasjonen, gjør man motstand mot ham. Etter den gjeldende ordning må mennene ta ledelsen i å være lydig mot de instrukser Kristus gir gjennom Guds Ord og sin organisasjon. Hvis de ikke gjør dette, vil deres snakk om lederskap lyde hul og meningsløs, og det vil være inkonsekvent av dem å fordre at deres hustruer og søstrene i menigheten skal anerkjenne deres lederstilling.
8. a) Nevn noe som gjør det vanskelig å være lydig b) Belys med eksempler hvordan en urett tankegang fører til ulydighet.
8 Noe som gjør det vanskelig å være lydig og underdanig, er den tendens ufullkomne mennesker har til å ville dømme om de instrukser de får ovenfra, og blant annet avgjøre om de er på sin plass. I stedet for å akseptere dem som instrukser fra Kristus gjennom organisasjonen, diskuterer de med seg selv eller andre hva de skal gjøre. Selv om det kanskje er normalt å forholde seg slik i den nåværende onde verden, er det ikke godt i Jehovas øyne. Ved en anledning mente kong Saul at det ville være fornuftig å berge en del av fiendens gods. Mennesker med et verdslig resonnement ville kanskje være enige med ham, men Jehova var ikke enig med ham. Han hadde gitt andre instrukser. Ved sin profet Samuel erklærte han: «Har vel [Jehova] like så meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot [Jehovas] ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, . . . for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldomssynd, og trossighet er som avgudsdyrkelse.» (1 Sam. 15: 22, 23) Eva følte seg også tiltalt av tanken på selv å kunne avgjøre hva som var godt og hva som var ondt, i stedet for å overlate dette til Jehova. (1 Mos. 3: 1—6) Guds folk i vår tid bør vokte seg for å begå lignende feil.
9. Hvordan leder Jehova menneskene, og hva slags lydighet fordrer han?
9 For å få en hest eller et muldyr til å adlyde, legger man et bissel i munnen på dyret, og man styrer det med tømmer. Menneskene er imidlertid utstyrt med fornuft og forstand. Jehova leder menneskene ved å gi dem de nødvendige kunnskaper gjennom sitt Ord og ved å gi dem kraft fra sin ånd og rettledning gjennom sin organisasjon. Det står til den enkelte å adlyde. Gjennom David ga Jehova denne formaning: «Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre; jeg vil gi deg råd med mitt øye. Vær ikke som hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med; de vil ikke komme nær til deg.» (Sl. 32: 8, 9) Universets Overherre ønsker ikke en lydighet som skyldes tvang, men en lydighet som hans skapninger viser ham fordi deres hjerte er fylt av forståelse og av kjærlighet til Jehova.
Vær snar til å adlyde
10, 11. Hvilket eksempel på lydighet har vi i a) Abraham? b) Rebekka?
10 Jehova elsker dem som er snare til å adlyde. Dette blir bekreftet av mange eksempler i Bibelen, blant annet i forbindelse med Abraham. Da Jehova bød ham å ofre sin sønn, reiste han ingen innvendinger. Abraham trodde på Jehova, og han adlød, ja, han løftet kniven for å sette den i brystet på sin sønn. På grunn av sin tro og lydighet oppnådde Abraham den ære å bli kalt «Jehovas venn», og han er sikret en stilling som fyrste i Guds nye verden. — Jak. 2: 23, NW.
11 Et annet eksempel på lydighet og hvilke velsignelser lydigheten medfører, har vi i Rebekka. Når vi leser beretningen i 1 Mosebok, kapitel 24, slår det oss at Rebekkas villighet og lydighet var av langt større skjønnhet enn de smykker Elieser overbrakte henne. Da han ba henne om å få litt vann å drikke, var hun straks tjenstvillig: «Og hun skyndte seg og tok sin krukke ned og sa: Drikk, og jeg vil også la dine kameler få drikke.» Elieser forklarte så at det var Jehova som hadde ledet ham dit, og «piken sprang hjem til sin mor og fortalte alt dette». Da det senere ble spørsmål om Rebekka var villig til å reise til Isak og om hun ville gå med på å ta av sted straks, svarte hun: «Ja, det vil jeg.» (1 Mos. 24: 46, 28, 58) Fordi Rebekka var så villig til å adlyde, fikk hun det privilegium å føde Jakob, far til stammeoverhodene i Israels folk og et fremtredende ledd i den ættelinjen som førte fram til Messias.
12, 13. a) Hva tilkjennega Jesu apostler, og hvordan? b) Hvilke egenskaper velsigner Jehova?
12 Apostlene viste helt fra første gang de traff Jesus at de forsto nødvendigheten av å være raske til å adlyde. Om Peter og Andreas heter det i Matteus 4: 19—22: «Og han sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.» Jakob og Johannes, Sebedeus’ sønner, reagerte på samme måte: «De forlot straks båten og sin far og fulgte ham.» Apostelen Paulus la også gang på gang for dagen at han var utstyrt med den ønskverdige egenskapen at han var rask til å adlyde. Apostlenes gjerninger 9: 20 forteller hvordan han forholdt seg etter sin omvendelse: «Straks forkynte han Jesus i synagogene.» Da han ved en senere anledning i et syn fikk dette kall: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» adlød både han og de som var med ham, med det samme. «Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi kunne skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.» Jehova velsignet deres tjenstvillighet med frukt, for Lydia og hennes hus tok straks imot sannheten og ble døpt. — Ap. gj. 16: 9—15.
13 Legg merke til hvor villige alle disse menneskene var til å adlyde, og hvor blottet de var for egenrådighet, likegyldighet og gode forsetter som ikke ble realisert. Disse nidkjære vitner var ivrige, iherdige, villige, årvåkne, oppriktige, raske til å handle, hengivne og flittige. Derfor elsket Jehova dem.
14. Hvilke privilegier kan lydige mennesker få?
14 Hvor man enn tjener i Jehovas organisasjon, så skyldes det ufortjent godhet at man kan gjøre det. Man får bare være i denne organisasjonen hvis man er lydig. De som er raske til å adlyde, vil være virkelig lykkelige. Alle villige slaver har i dag det privilegium å være forkynnere av det gode budskap. Ja, de plikter å forkynne det. (1 Kor. 9: 16) I tillegg til dette grunnleggende, ærefulle privilegium, er det også mange ansvarsfulle stillinger som skal besettes av slike som adlyder. Det finnes forskjellige kategorier av pionervirksomhet, det finnes tjenerstillinger i menighetene, og det finnes muligheter for å oppnå det privilegium å reise til fremmede land som misjonær, eller å reise som områdetjener, seksjonstjener eller sonetjener. Andre kan tjene som medlemmer av en Betel-familie. I alle disse stillinger som en kan få seg anvist, fordres det lydighet og lojalitet. Belønningen er glede! — Heb. 13: 17.
15. Hva bør alle Jehovas slaver vise at de er takknemlige for, og hvilke feil og mangler bør det rådes bot på?
15 Alle Jehovas slaver burde være fylt av takknemlighet for tjenestens dyrebare skatt. (2 Kor. 4: 7) Det finnes imidlertid enkelte som bare gjør det minimum av tjeneste som må til for at de skal regnes med i menighetens kartotek. Er ikke dette som en forsikringspremie man motstrebende betaler Jehova for å beskytte seg mot ulykke? En som er motstrebende i sin tjeneste, må snarest rette på dette. (2 Kor. 9: 6, 7) Det å komme for sent på møtene til stadighet, det å nekte å ta imot oppdrag eller å betrakte dem som uvelkomne byrder, det å ha lett for å miste motet, det å være blottet for ønske om å påta seg ansvar og det å være sen til å følge den veiledning som blir gitt — alt dette er symptomer på en dårlig åndelig tilstand, som det er om å gjøre å rette på øyeblikkelig. Alle som har behov for det, bør snarest søke det botemiddel som trengs. Den som er villig og lydig, vil oppnå Jehovas velsignelse, som gjør rik. — Ordspr. 10: 22.
16. Hvordan bør vi stille oss til Jehovas tukt?
16 Etter som menneskene er ufullkomne, kan ikke engang det mest oppriktige ønske om å være lydig mot Jehova, forhindre at en kommer til kort en gang iblant. Derfor er det nødvendig å ha den rette innstilling til tukt. Tukt hjelper mot tilbøyeligheter til å være skjødesløs og hindrer at de utvikler seg til opprørskhet og trass. «Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham; for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av, . . . All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.» (Hebr. 12: 5—11) Når tukten kommer gjennom Guds Ord eller gjennom hans organisasjon, bør vi ta imot den i ydmykhet, som fra Jehova selv. Husk: «Tilrettevisninger til tukt er en vei til livet.» — Ordspr. 6: 23.
Kristen fullstendighet
17. Hvordan gjelder Matteus 5: 48 i dag?
17 I Matteus 5: 48 (NW) gir Jesus denne formaning: «Dere må følgelig være fullstendige, som deres himmelske Far er fullstendig.» Hvordan kan dette gjelde ufullkomne mennesker ved denne verdens ende? Det gjelder på den måten at hver enkelt som kommer inn i den nye verdens samfunn, må bestrebe seg på å oppnå full vekst som en kristen. Ingen må være negativ og holde igjen! Alle må beflitte seg på å etterligne den himmelske Far i Hans fullstendighet. Å bli fullstendig vil si å vokse fra en vaklende, barnslig tilstand og oppnå kristen modenhet.
18. Hvorfor er kristen fullstendighet nå så viktig?
18 På den tiden de første kristne levde, ble det lagt stor vekt på modenhet. (Ef. 4: 11—16; Heb. 5: 12—6: 3) Tenk da hvor viktig dette er for alle Guds tjenere i vår tid, nå når Djevelen har kommet ned til jorden og søker å oppsluke alle som lyder Jehova! (Åpb. 12: 12, 17) I mange land i den vestlige verden og i Orienten er det lagt ut lumske snarer i form av materialisme og overtro, mens Jehovas tjenere bak jernteppet blir prøvd på en annen måte, nemlig ved at de må tåle en brennende forfølgelse. For dem er det også påkrevet å ha kristen fullstendighet. De må besluttsomt holde fast ved sin kristne frihet. De må alltid være rede til å lyde, selv om det skjer med fare for livet. De må fortsette å vitne, «endog til tross for dødsfare». — Åpb. 12: 11, NW.
19. Nevn noen av de prøvelser Jehovas vitner bak jernteppet må tåle.
19 La oss kaste et blikk bak jernteppet og for eksempel legge merke til Jehovas vitners virksomhet i Øst-Tyskland. Hvordan ville du føle deg hvis du skulle ut i tjenesten for Riket i kveld uten å vite om du ville komme hjem etterpå eller bli dømt til å sitte fire år i et kommunistisk fengsel? Hvordan ville du stille deg til en slik mulighet hvis du visste at den mangelfulle ernæringen og de rystende sanitære forhold i fengslet sannsynligvis ville ødelegge helsen din? Hvordan ville du like å måtte reise lange veier i all hemmelighet for å få ditt eksemplar av Vakttårnet, med fare for å få en langvarig fengselsstraff hvis det ble funnet på deg? Hvordan ville du like å ha bare en dag å studere Vakttårnet på, når du kunne få tak i et eksemplar, og deretter være nødt til å levere det videre til andre som hungret etter å få lese det? Hvordan ville du ta imot en utnevnelse til å tjene en gruppe forkynnere hvis du visste at to eller tre av dine forgjengere i denne tjenerstillingen var blitt arrestert og innesperret i fengsel i fire eller fem år? Med hva slags følelser ville du begynne i tjenesten igjen når du ble sloppet ut på en slags prøve etter å ha sittet inne i fem år for å ha forkynt det gode budskap? Hvordan ville du like å bli forhørt om og om igjen av folk fra det kommunistiske sikkerhetspoliti som kom for å arrestere deg fordi du deltok i en organisert virksomhet for Riket? Hvordan ville du reagere hvis du ble utsatt for et stadig press fra naboer, kolleger og partimedlemmer som prøvde å få deg inn i sine politiske og militære organisasjoner på en eller annen måte, eller hvis dine barn ble utsatt for et lignende press på skolen? Hvordan ville du ta det hvis du mistet ditt arbeid eller ble fratatt din eiendom eller ble kastet ut av ditt eget hjem bare fordi du er et Jehovas vitne?
20, 21. Hvordan legger Jehovas tjenere for dagen kristen fullstendighet under slike prøvelser?
20 Disse og lignende problemer hører med til dagens orden for mange Jehovas vitner i kommunistiske land. Bare i Øst-Tyskland er over tre tusen av dem blitt fengslet siden 1950. Av disse er omkring tusen kvinner. Gjennomsnittsstraffen har vært på fire år. Men de fortsetter ufortrødent å gjøre Guds vilje, slik det framgår av følgende budskap som noen av dem sendte fra fengslet til Jehovas vitners internasjonale sammenkomst i juli 1958: «Seksten brødre som vil vandre i sin ulastelighet, føler seg nær forbundet med dere. Esaias 12: 3, 4.» Dette skriftstedet lyder slik: «I skal øse vann med glede av frelsens kilder. Og I skal si på den tid: Takk [Jehova], påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet!»
21 Ville du kunne glede deg under slike forhold? Ville du være moden nok til å tåle den påkjenning å gå inn og ut av fengsler i årevis og samtidig fortsette å forkynne i kjærlighet og godhet? Følgende beretning fra en bror i Øst-Tyskland vitner om en slik kristen fullstendighet. Han skrev i forbindelse med at hans sønn var blitt arrestert: «Han ble arrestert av SSD, og etter å ha sittet i varetektsarrest i sju uker, ble han dømt til fire års fengsel. Anklagen gikk ut på at han hadde ført litteratur inn i Øst-Tyskland fra Vest-Berlin. Jeg for min del satt i fengsel fra 1950 til 1956, og et annet av mine barn fra 1951 til 1954, også vi på grunn av sannheten. Vi er nå begge hjemme igjen og er fast besluttet på å bli her i Øst-Tyskland og tjene Herren så langt det står i vår beskjedne makt. Måtte han fortsatt vise oss ufortjent godhet.»
Hvordan man kan oppnå kristen fullstendighet
22. Hvilken grunnleggende egenskap må til forat man skal oppnå fullstendighet?
22 Alle som ønsker å behage Jehova, må i likhet med disse trofaste tjenere være i besittelse av kristen fullstendighet. Grunnlaget for alle deres anstrengelser må være kjærlighet. Dette framgår klart av den sammenheng Jesu ord om kristen fullstendighet står i: «I har hørt at det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og be for dem som forfølger eder, forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. For om I elsker dem som elsker eder, hva lønn har I da? Gjør ikke også tollerne det samme? Og om I hilser bare på eders brødre, hva stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme? Dere må følgelig være fullstendige, som deres himmelske Far er fullstendig.» — Matt. 5: 43—48, vers 48 fra NW.
23. Hvilke andre egenskaper må til forat man skal oppnå fullstendighet?
23 For å kunne bli fullstendige, må de kristne utvikle modenhet og ulastelighet, egenskaper som henger nøye sammen med hverandre. De må i oppriktighet holde øye med sine svakheter og arbeide hardt for å bli kvitt dem. De må hver dag rette seg etter Jesu veiledning: «Hvis du ønsker å være fullstendig, så gå og selg det du eier, og gi det til de fattige, og du vil ha en skatt i himmelen, og kom så og bli min etterfølger.» De må sette åndelige verdier høyere enn de materielle, og de må oppnå fullstendighet ved lydig å følge i Jesu fotspor. — Matt. 19: 21, NW.
24, 25. a) Hva må sies om det å ha omgang med folk innenfor og utenfor den nye verdens samfunn? b) Hva er «åndens frukt», og hvordan kan slik frukt framelskes?
24 Vi må passe på hvem vi omgåes. Det hender ofte at våre slektninger eller verdslige venner vi har fra før, gjerne vil legge beslag på tid som er forbeholdt virksomhet for den nye verden. Det må de ikke få lov til! Her må vi vise fasthet. De timene i uken som er satt av til møtedeltagelse og tjeneste for Riket, er de viktigste timene hver uke. Disse timene tilhører ens kristne tilbedelse, og ingen i den gamle verden har rett til å legge beslag på dem. Til dem som står i fare for å la seg distrahere av slike kjente, sier Jesus: «Fortsett med å følge meg.» Hvis våre slektninger og venner i den gamle verden også ønsker å følge med der vi går, kan de få all den kjærlige hjelp de trenger. Men vi må aldri la dem hindre oss i å vokse fram til modenhet og oppnå kristen fullstendighet. — Matt. 8: 21, 22, NW.
25 Nødvendigheten av å ha den rette omgang er noe alle bør legge seg på hjerte, både de nyinteresserte, de som har vært innvigd lenge, og alle som faller imellom disse to kategorier. Ens omgangsfeller i den gamle verden vil dø sammen med den gamle verden. Hvorfor skulle en risikere å måtte dø sammen med dem? Samvær med ens brødre i den nye verdens samfunn gir glede, fred, tilfredshet og til slutt evig liv. Det er silke mennesker en bør pleie omgang med, mennesker som legger for dagen «åndens frukt». Ved å pleie slik omgang vil vi alle bli omgitt av den samme kjærlighet, den samme glede og fred, den samme langmodighet, den samme mildhet og godhet, den samme tro og den samme saktmodighet og selvkontroll. Kristen fullstendighet er altså noe man oppnår ved at man i kjærlighet har fellesskap med den nye verdens samfunn! — Gal. 5: 22, 23; Heb. 10: 24, 25.
26. Hvordan kan gode studievaner hjelpe en til å oppnå fullstendighet?
26 Noe annet som må til forat man skal oppnå fullstendighet, er et flittig og systematisk studium av Jehovas Ord. Er ikke en halv times personlig studium hver dag av større verdi enn en halv times velfortjent hvile eller søvn? Legg deg til faste studievaner. Kombiner den vanen å stå opp hver morgen med den vanen å lese dagsteksten. Kombiner den vanen å ta en pause midt på dagen med den vanen å lese teokratisk litteratur. Kombiner den vanen å gå til sengs hver kveld med den vanen å meditere videre over Guds Ord. Les i Bibelen hver dag. Gode studievaner vil hjelpe deg til å fornye ditt sinn slik at du glad og ivrig deltar i den nye verdens virksomhet som en fullstendig tjener for Gud. Hvor verdifullt det er å nå fram til kristen modenhet! — Jos. 1: 6—8.
27. Hvem er de mest priviligerte av alle mennesker på jorden i dag, og hva må de gjøre?
27 Hvem vil slå seg til ro med et minimum av tjeneste eller samkvem med sine brødre? Alle som har kjempet seg ut i frihet, bør holde fast ved friheten. (Gal. 5: 1) Strev iherdig for å oppnå fullstendighet i den nye verdens samfunn. De mest priviligerte av alle er de som fullstendig hengitt til Jehova fortsetter å ’framstille sine legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer’ og yte ham hellig tjeneste med sin forstand. Bryt fullstendig og for alltid over tvert med den nåværende onde verden! La oss alle fullt ut følge den nye verdens tenkemåte og levemåte og bestrebe oss på å være ’fullstendige, som vår himmelske Far er fullstendig’.