Den avgjørende tid da det gjelder å holde seg våken

1. På bakgrunn av hvilken krig gjelder Jesu oppfordring om å holde seg våken nå, og på hvilken side trenger vi å holde oss i våken tilstand?

DEN viktige advarsel: «Se! jeg kommer som en tyv. Lykkelig er den som holder seg våken og tar vare på sine klær,» ble gitt av den herliggjorte Jesus Kristus i forbindelse med en profeti som nå er i ferd med å få sin dramatiske oppfyllelse i verdensomfattende målestokk. Konger, herskerne over hele jorden og himmelens herskere, er i bevegelse! Himmel og jord gjenlyder av gnyet fra krigshærer som nå samler seg til krigen over alle kriger, den universelle krig ved Megiddos fjell. Det eksisterer ingen nøytralitet i denne krigen. Alle som lever, blir tvunget til å ta en avgjørelse som enten fører til liv eller død, til fortsatt liv eller til ødeleggelse. Det er overmåte viktig å være på det rene med det stridsspørsmål som skal avgjøres. Det er hele tiden nødvendig å holde seg våken og vise seg trofast og pålitelig i sin stilling på den rette side i striden. Legg merke til hvordan den betimelige formaning om å gjøre dette er skutt inn i beskrivelsen av de profetiske tegn som for lenge siden ble nedtegnet som et profetisk omriss av noe som nå finner sted:

2. Imellom beskrivelsen av hvilke profetiske tegn ble Jesu betimelige oppfordring i Åpenbaringen 16: 15 innskutt?

² «Og den femte [engel] tømte sin skål [med Guds vrede] ut over villdyrets trone. Og dets rike ble formørket, og de begynte å tygge sine tunger av pine, men de spottet himmelens Gud for sine piner og for sine byller, og de angret ikke sine gjerninger. Og den sjette [engel] tømte sin skål [med Guds vrede] ut over den store elv Eufrat, og vannet i den tørket bort, forat det kunne ryddes vei for kongene fra solens oppgang. Og jeg så tre urene inspirerte uttalelser som lignet frosker, komme ut av munnen på dragen og ut av munnen på villdyret og ut av munnen på den falske profet. De er i virkeligheten demon-inspirerte uttalelser og gjør tegn, og de går ut til kongene på hele den bebodde jord for å samle dem til krigen på Guds, den Allmektiges, store dag. ’Se! jeg kommer som en tyv. Lykkelig er den som holder seg våken og tar vare på sine klær, så han ikke skal gå naken og folk se på hans skam.’ Og de samlet dem på det sted som på hebraisk heter Har-Magedon [Megiddos fjell].» — Åpb. 16: 1, 10—16, NW.

3. Hva ville navnet Magedón eller Megiddo få hebreere som Jesus Kristus og apostelen Johannes til å tenke på?

³ For en hebreer, det Jesus hadde vært mens han var på jorden, og det hans apostel Johannes var da dette ble skrevet, førte navnet Magedón eller Megiddo tankene hen på den sterke tilknytning dette stedet hadde til krig. Da israelittene holdt på å underlegge seg Kana’ans land, kjempet Jehovas dommer Josva mot byen Megiddo og slo dens hedenske konge. (Jos. 12: 7, 21) Jehovas dommer Barak kjempet også der og seiret over Kana’ans undertrykkende konger. (Dom. 5: 1, 19—21) Kong Josias, som satt på «Jehovas trone» i Jerusalem, kjempet senere en utilrådelig kamp mot egypterne «i Megiddo-dalen» og ble såret til døde, og hans hær led nederlag. — 2 Krøn. 35: 20—25.

4, 5. a) Hvilken betydning ligger det derfor i navnet Megiddo når det blir brukt om krigen på Guds store dag? b) For hvilke konger falt fortidens Babylon, og hva hadde Eufrat med dette å gjøre?

⁴ Det knytter seg derfor stor betydning til navnet Megiddo når det blir anvendt om den universelle krig på «Guds, den Allmektiges, store dag», da han skal kjempe mot «kongene på hele den bebodde jord» og tilføye dem et evig nederlag. På den tiden er det også at det store verdslige system som er et motbilde til fortidens Babylon ved Eufrat-elven, 845 kilometer øst for Megiddo, skal falle for den allmektige Gud og hans Sønn Jesus Kristus. Disse to himmelske konger er det som blir kalt «kongene fra solens oppgang», og det er for deres skyld vannet i den symbolske «store elv Eufrat» tørker bort slik at det derved blir ryddet vei for dem og de kan rykke inn i det symbolske Babylon. «Guds vrede» er over den symbolske elv fordi den bidrar til en livlig handel til berikelse for det symbolske Babylon og dessuten skaffer Babylon et sterkt forsvar.

⁵ Langt tilbake i tiden, en oktobernatt i 539 f. Kr., ble den virkelige Eufrat-elven tørrlagt av ingeniørtropper. Deretter marsjerte hærene til de to konger fra østen, mederen Darius og perseren Kyros, nedover det opptørkede elveleie og kom seg inn i Babylon gjennom byens åpne porter, og de drepte kong Belsasar. Den babyloniske verdensmakt falt. Kort tid etterpå ble profeten Daniels folk, Jehovas folk, sloppet fri av kong Kyros for å gjenoppbygge Jehovas tempel i Jerusalem.

6. Hva blir det moderne motstykke til dette Babylons fall, og hvilket tilbedelsens sted vil bli stående?

⁶ Som et moderne motstykke til dette vil vår tids symbolske Babylon falle på grunn av Jehovas og hans medkonge Jesu Kristi vrede. Det vil ikke være mulig for kongene over hele den bebodde jord å komme Babylon til unnsetning. Ved demoninspirert propaganda og politikk blir disse konger nå samlet for å være til støtte for Babylon og gå til angrep på Jehovas frigjorte folk, hans innvigde vitner på jorden i vår tid. Dette framkaller «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag», og kongene på hele den bebodde jord møter nederlag og tilintetgjørelse akkurat som ved Megiddo før i tiden. Men Guds åndelige tempel blir stående, og tilbedelsen av ham fortsetter der i triumf.

7, 8. a) Hvem vil fortsette å tjene i det sanne tempel, og hvorfor vil det bli et tiltagende behov for Ordets tjenere der? b) Hvorfor blir det mer og mer nødvendig å holde seg våken og være på vakt etter hvert som tiden går?

⁷ Men hvem vil fortsette å tjene Gud i hans sanne åndelige tempel? Det vil de sanne kristne som gir akt på den advarsel Jesus skjøt inn i den profetiske beskrivelsen av hvordan kongene på hele den bebodde jord blir samlet til Harmageddon ved hjelp av demonisk propaganda og politikk. De sanne kristne er nødt til å holde seg våkne og vaktsomme i det åndelige tempel, for mens vannet i den symbolske Eufrat må tørke bort slik at det symbolske Babylon blir uten støtte og forsvar, må den strøm av mennesker som går opp til «fjellet der [Jehovas] hus står», stadig bli større og større og være i uopphørlig bevegelse framover. Templets porter må derfor holdes åpne hele tiden, natt som dag, forat det skal være mulig å ta imot den store tilstrømning av innvigde tilbedere i templets forgårder. (Es. 2: 2—4; 60: 11—13) Det vil bli et voksende behov for Ordets tjenere som kan ta seg av alle de nye tilbederne.

⁸ Alle urene og ondsinnede som prøver å komme seg inn og tilsmusse det hellige tempel, må siktes ut. Alle de trofaste tilbedere vil samarbeide om å bevare det rent og hellig som et «bedehus for alle folk». (Es. 56: 7) Nødvendigheten av å holde seg våken og være på vakt mot enhver inntrengning av alt som er urent og åndelig farlig, blir større etter hvert som tiden nærmer seg til at kongene over hele den bebodde jord under ledelse av den symbolske drage, Gog av Magog, skal sette alle krefter inn i sitt angrep på Jehovas trofaste kristne tilbedere i Harmageddon. — Esek. 38: 1 til 39: 8.

Hvordan en kan holde seg våken

9, Hvilken fare utsetter en seg for ved å falle i søvn, og hva vil derfor de tilbedere som elsker Gud, gjøre?

⁹ En som sovner på sin post som en tjener for Jehova, utsetter seg for å bli overrasket av den store tempelinspektør, Jesus Kristus, når han i Harmageddon kommer som en tyv og foretar sin endelige inspeksjon blant alle religiøse mennesker som utgir seg for å være kristne, og deretter til slutt fullbyrder dommen. Ved å sovne risikerer en å bli kledd naken og få sine symbolske klær brent.a Alle tilbedere som elsker Gud og har udelt hengivenhet for ham, og som elsker hans store inspektør og lengter etter at han skal komme og holde en endelig dom, vil besluttsomt bestrebe seg på å holde seg våkne. De vil holde vakt over den rene tilbedelse av Jehova og de dyrebare interesser som knytter seg til hans rike ved Kristus. Hvordan vil tilbederne kunne holde seg våkne åndelig talt?

10, 11. a) Hva må et menneske gjøre for å holde seg våken, ifølge den formaning Jesus ga i sin profeti? b) På hvilken måte ønsker vi derfor ikke å handle som babylonierne, og hvorfor ikke?

¹⁰ For å kunne holde seg våken, må et menneske først og fremst få den søvn han trenger på forhånd, og han må også unngå overdreven nytelse av mat og drikke. Jesus sa dette til dem som fulgte ham, da de spurte ham ut om når det han hadde forutsagt, skulle skje, og hva tegnet skulle være på at det skulle skje: «Gi akt på dere selv, at deres hjerter aldri blir nedtynget av at dere spiser for meget og drikker for meget og av livets bekymringer, så den dag kommer plutselig over dere som en snare. For den skal komme over alle som bor på jordens overflate. Hold dere derfor våkne, og be hele tiden, så dere kan være i stand til å unnfly alt dette som skal skje, og til å beholde deres stilling innfor Menneskesønnen.» — Luk. 21: 7, 34—36, NW.

¹¹ Vi ønsker ikke å være babyloniske i likhet med størsteparten av menneskeheten og delta i noe som kan sidestilles med Belsasars gjestebud, og ture hemningsløst og stole på at militær makt skal bringe denne verden på fote, og misbruke Jehova Guds eiendom og spotte ham. Vi ønsker ikke å gjøre dette nå på den dommens natt da den mirakuløse skriften har vist seg på veggen og den mirakuløse fortolkning er blitt gitt. (Dan. 5: 1—30) Det ville ikke være til å unngå at en slik babylonisk, egoistisk handlemåte, en slik åndsforlatt verdslighet, ville føre til at en ble søvnig og slapp og sløv og ute av stand til å be til Gud. Det ville få en til å glemme de forpliktelser en har som en kristen forkynner av det gode budskap om Guds rike, og det ville få en til å bli mindre prinsippfast og til å glemme hvor langt tiden er lidd. Bare en ond slave eter og drikker og blir drukken i den tro at hans herre vil dryge med å komme hjem og holde regnskap. — Luk. 12: 45.

12. Hva er en god hjelp for oss til å være våkne nå i denne kritiske tiden, og hvorfor?

¹² Når det på grunn av visse forhold er absolutt påkrevet å holde seg våken og være på vakt, og det fører med seg store anstrengelser, hjelper det å ta et stimulerende middel. Dette middel bør være av den art at det gir styrke og ikke trekker på ens reservestyrke og derved i virkeligheten tapper en for vitalitet og fører til svekkelse i framtiden. Når en tilbeder av Jehova Gud studerer Guds Ord målbevisst og forstandig og søker bestemte opplysninger for å bli utrustet til å fortsette sin tjeneste og forberede seg til en bestemt situasjon han venter å komme opp i, tjener dette som en åndelig stimulans for ham. Det er noe han har behov for å gjøre regelmessig og i bønn til Gud, for Han gir visdom gavmildt og uten å håne dem som ber om det fordi de mangler det. (Jak. 1: 5) Den personifiserte visdom sier: «Salig [lykkelig, NW] er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og vokter mine dørstolper. For den som finner meg, finner livet og får nåde hos [Jehova].» (Ordspr. 8: 34, 35) Lykke virker stimulerende.

13. Hvilken tilstand bør vi være i når vi studerer, og hvorfor må vi stadig gå videre i våre studier?

¹³ Vi må imidlertid være våkne når vi studerer. Vi må sørge for å ha framgang i våre studier og virkelig øke vår kunnskap og bedre vår forståelse ved hjelp av våre studier. Dessuten må vi holde oss à jour med den fremadskridende kunnskap om og forståelse av Guds Ord og hensikter. For å kunne dette, må vi i våre studier gå videre enn til det vi allerede kjenner til og forstår. Det vi studerer, bør gi opplysninger som stadig bygger videre på tidligere opplysninger. Vi bør ikke stadig dvele ved de grunnleggende trekk ved den kristne Sannhet i likhet med et barn som vokser, men ikke kan løsrive seg fra sine leker. Det vi studerer, bør virke til fremme av rette ønsker og impulser hos oss. Da blir vårt studium meget forfriskende og stimulerende for vår sinnsmessige og åndelige våkenhet. Ved hjelp av et slikt studium vokser vi til kristen modenhet. — Heb. 5: 14; 6: 1—3.

14. Hvordan kan vi befeste den framgang vi gjør i kunnskap og forståelse, og hvilken virkning vil dette ha på oss selv?

¹⁴ Vi trenger å befeste den framgang vi gjør i kunnskap og forståelse av Guds Ord ved å gi det vi vinner i kunnskap og forståelse, videre til andre. Hvis vi blir fylt av de nye opplysninger vi erverver oss, vil det uvegerlig føre til at vi flyter over av dem. Det nye vi har lært og selv gleder oss over, vil vi gi videre til andre, til alle dem vi kommer i kontakt med. Dette vil særlig bli gjort i Rikets saler, som Jehovas vitners møtelokaler kalles, og i de hjem hvor en del av menigheten kommer sammen og holder et ukentlig bibelstudium ved hjelp av en bok som tilrettelegger slikt studium, og hjemme hos folk når vi går og vitner fra hus til hus, og når vi går tilbake til får-lignende mennesker som er interessert i å studere Bibelen. All denne viderebefordring av vår voksende kunnskap får oss på en behagelig måte til å oppfriske kunnskapen i vårt eget sinn, slik at den fester seg der, og ved at vi forklarer den for andre, hjelpes vi også til å forstå den bedre selv. Det gleder oss å merke at vi har tak på den fremadskridende kunnskap og at vi virkelig har tilegnet oss den og kan gjøre bruk av den til å lære opp andre i Guds Ord.

15. Hvilken virkning framover i tiden vil en stimulans av denne art ha på oss?

¹⁵ En slik stimulans som her er nevnt, gir oss nytt liv og gir oss styrke til å møte framtiden i stedet for å tære på de reserver vi vil trenge å ha i framtiden.

16, 17. a) Hva er det for noe annet som kan stimulere oss, og som Jehovas tilbedere har fått befaling om å benytte seg av? b) Hvorfor er det nå viktigere enn noensinne å gi akt på denne befaling?

¹⁶ Noe annet som kan gi oss en kraftig stimulans til stadig å være på vakt og være aktive i tjenesten og våkne for det som foregår, og for hvilken betydning det har, er å komme regelmessig sammen med fremadstrebende medkristne vitner som også tilber i Jehovas tempel. Ja, Jehova pålegger sine tilbedere å samles til møter med hverandre. Den dag da Jehovas Yppersteprest skal foreta sin endelige inspeksjon og fullbyrde dommen ved å la den universelle Harmageddon-krig komme, nærmer seg mer og mer. Det er derfor så meget mer maktpåliggende å følge den handlemåte som blir anbefalt i Hebreerne 10: 23—25, 35—37 (NW), som er skrevet under inspirasjon:

¹⁷ «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som ga løftet. Og la oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og rette gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg. Kast derfor ikke bort deres frimodighet til å tale, som har utbetalingen av en stor belønning i vente. For dere har behov for utholdenhet, forat dere, etterat dere har gjort Guds vilje, kan motta oppfyllelsen av løftet. For ennå ’en meget liten stund’, og ’han som kommer, vil ankomme og ikke dryge’.»

18. Hvorfor trenger vi nå i denne kalde verden all den oppmuntring og ansporing vi kan få ved å komme sammen?

¹⁸ Vi trenger all den oppmuntring og ansporing vi kan få ved å komme sammen med trofaste brødre og ved å utveksle trøsterike tanker og utsagn om tro og håp med dem. I denne kalde verden hvor kjærligheten har kjølnet av hos de fleste, har de oppmuntringer, formaninger og oppglødende uttalelser trofaste brødre kommer med på møtene, en lignende virkning som de klapsene noen tyske Jehovas vitner ga hverandre da nazistene holdt dem fanget i naken tilstand i et fangehull hvor den bitre kulden gjorde dem sløve og døsige. Ved å klapse til hverandre holdt de hverandre våkne og aktive og forhindret at de frøs i hjel. Slag kan svi, men likevel redde livet vårt. «Trofaste er vennens slag.» (Ordspr. 27: 6) David, som ikke foraktet tilrettevisning, sa: «La en rettferdig slå meg i kjærlighet og tukte meg! For sådan hodeolje vegre mitt hode seg ikke!» (Sl. 141: 5) Det å komme sammen med sine medtilbedere og medtjenere utgjør derfor en kraftig stimulans for oss til å holde oss våkne.

19. Hvorfor trenger vi påminnelser og advarsler i forbindelse med vår tjeneste?

¹⁹ Vi trenger å minne oss selv om og holde oss underrettet om våre kristne plikter i Jehovas åndelige tempel, og vi trenger også at andre minner oss om dette. Vi bør alltid strebe etter å forbedre oss når det gjelder utførelsen av vår tjeneste, etter som forbedring fører til større glede i tjenesten og til større gledebringende resultater. «Den påminnelse Jehova gir, er pålitelig, den gjør den uerfarne vis.» (Sl. 19: 8, NW) En vinner seg visdom ved å legge seg på hjerte de påminnelser og advarsler som kommer fra Jehova Gud gjennom hans synlige organisasjon, våre trofaste medarbeidere.

20. Hvilken ytterligere stimulans er tilveiebrakt for oss, og hvordan belyste Jesus under den største fristelse hvor effektiv den er?

²⁰ Noe annet som stimulerer til våkenhet, er det privilegium å be til Gud. I enda høyere grad enn vi trenger brødrene, trenger vi Gud, og den kjærlige Gud har sørget for at vi kan komme i forbindelse med ham. Denne foranstaltning ble truffet fordi vi trengte den, og vi bør benytte oss av den og ikke ignorere den og avvise den. Da Jesus Kristus for siste gang var sammen med sine disipler i Getsemane hage, fant han i bønnen til sin himmelske Far et storslagent middel mot åndelig søvnighet. Han må ha bedt temmelig lenge da han vendte tilbake og fant sine disipler, som han hadde tillit til, sovende. Han sa: «Så var I da ikke i stand til å våke én time med meg! Våk og be, forat I ikke skal komme i fristelse! . . . I sover altså og hviler eder [på en tid som denne, NW]!» Fordi de ikke ba, sovnet de og falt i fristelse. Jesus ba og holdt seg våken og motsto den største fristelse. (Matt. 26: 36—45) I vår ublodige krigføring mot «ondskapens ånde-hær i himmelrommet», medregnet den demon-inspirerte propaganda som utgår fra den symbolske dragen og villdyret og den falske profet, trenger vi mer enn «Guds fulle rustning». Vi trenger også bønn. — Ef. 6: 18.

21. Hva sa Paulus at kristne stridsmenn bør gjøre foruten å ta på hele den rustning Gud har gitt?

²¹ Foruten at apostelen Paulus instruerte oss om å ta på «Guds fulle rustning» forat vi skulle klare å gjøre motstand på en vellykket måte på denne onde dag, sa han: «Idet I til enhver tid ber i Ånden med all bønn og påkallelse, og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige, og også for meg, at det må gis meg ord når jeg opplater min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet, for hvis skyld jeg er sendebud i lenker, at jeg må tale med frimodighet derom, således som jeg bør tale.» — Ef. 6: 11—20.

22. Hva sier Peter at vi skal gjøre i betraktning av at alle tings ende er kommet nær?

²² Apostelen Peter skrev følgende under inspirasjon, utvilsomt med henblikk på våre dager: «Den fullstendige ende på alle ting er kommet nær. Vær derfor sunne i sinnet, og vær årvåkne med hensyn til bønn.» (1 Pet. 4: 7, NW) Vi trenger å være våkne for anledningene til å be og være klar over hva vi skal be om, like fullt som vi trenger å bli holdt våkne ved å hengi oss til bønn.

Hvordan vi kan tape våre klær

23. a) Hvorfor burde vi ikke nære noe ønske om å sovne hvis vi holder oss underrettet om det som skjer? b) Hvilken fare bør vi sette alt inn på å unngå i betraktning av at den øverste inspektør skal komme som en tyv?

²³ Hvis vi holder oss underrettet om og à jour med hva som foregår i samsvar med Jehova Guds hensikt, burde vi finne denne tiden så spennende at vi på ingen måte ville ønske å sovne og gå glipp av noe eller lide tap på noe. Det at den store inspektør kommer som en tyv når han skal fullbyrde Guds dommer i det kommende Harmageddon-slag, burde få oss til å gjøre oss alle anstrengelser og treffe alle tiltak for å holde oss våkne. Det ligger en fare i å arbeide for å skaffe seg all mulig materiell komfort og ellers ta det med ro og tenke som så at etter som det er uvisst når han som skal inspisere, vil komme, så betyr det at det ennå er lenge til, og at vi inntil da kan gjøre oss tilværelsen behagelig og heller skride til handling når vi får mer merkbare beviser for at hans komme er nær forestående.

24. Hvorfor vil ikke han som skal foreta inspeksjonen, på forhånd la oss vite nøyaktig når Harmageddon kommer, og hva vil derfor være til stor hjelp for oss når det gjelder å fortsette å holde vakt inntil han kommer?

²⁴ Han som skal foreta inspeksjonen, vil ikke på forhånd la oss få vite hvilken dag og time Harmageddon kommer, slik at vi kan få en slags vekkerklokke til å vekke oss kortest mulig tid før han kommer og da late som om vi har vært påpasselige og våkne og røktet vår tildelte tjenesteoppgave hele tiden. Gud lar faktisk alarmen gå nå, ikke umiddelbart før Harmageddon. Følgelig er det nå vi må våkne opp og utføre vår tjeneste med grundighet så vi får gjort så meget som mulig før den store inspektør kommer. Vi ønsker ikke å hykle for ham — som om det var mulig — men vi ønsker å vinne hans godkjennelse med god samvittighet fordi vi elsker ham. Det er til stor hjelp for oss å bevare vår interesse for grunnen til at han skal komme og hva hans komme skal føre til.

25, 26. a) Hvorfor vil det være til stor ulykke for en å tape sine klær i betraktning av hva slags klær det gjelder? b) Hva vil det si å tape sine tjenesteklær, og hvorfor er det en alvorlig sak for en vaktmann å falle i søvn?

²⁵ Hvis vi ikke tar vare på våre klær, vil det få meget ulykkelige følger for oss, for det vil føre til at han tar dem fra oss fordi vi er uverdige til å bære dem, og til at han brenner dem, slik at vi aldri kan få dem igjen. Hva vil det si for en Ordets tjener som er forpliktet til å holde seg våken og være på vakt, å bli avkledd? Og hva menes det med at hans klær blir brent? De symbolske klær er de ytre tegn på at en er blitt utnevnt til å tjene i Jehovas åndelige tempel. Som en anerkjennelse av en slik utnevnt Ordets tjener, hviler Guds hellige ånd eller virksomme kraft over ham for å hjelpe ham til å utføre sine plikter, og han er begunstiget ved at han får nyte de privilegier som består i å forkynne det gode budskap om Guds rike og samle får-lignende tilbedere ut fra alle folkeslag og deretter skaffe dem åndelig føde og beskytte dem åndelig talt.

²⁶ Det at ens tjenesteklær blir fjernet, betegner derfor at en taper Guds anerkjennelse og at alle disse privilegier i forbindelse med tjenesten for Gud blir tatt fra en fordi en har godtgjort at en er troløs og ikke setter pris på sin tjeneste. Dette er noe en Ordets tjener kan vente seg hvis han unnlater å oppfylle sine plikter eller utføre sine tildelte oppgaver fordi han sovner på sin post og blir uvirksom ved at han slapper fullstendig av. Det er tydelig at kristenhetens religiøse presteskap aldri har vært iført disse rette tjenesteklær, men har vært «nakne» i Guds øyne hele tiden. Apostelen Peter ga for lenge siden denne advarsel: «Det er den fastsatte tid da dommen skal begynne med Guds hus. Hvis den nå begynner med oss først, hva blir da den fullstendige ende for dem som ikke er lydige mot Guds gode budskap? Og hvis den rettferdige blir frelst med vanskelighet, hvordan skal da den ugudelige og synderen komme i betraktning?» (1 Pet. 4: 17, 18, NW) Det er en alvorlig sak hvis en vaktmann faller i søvn slik at det han har fått seg betrodd å passe på, blir utsatt for å komme bort eller bli ødelagt. Verdslige hærer har fulgt den regel at vaktposter som er blitt funnet sovende på post i krigstid, er blitt skutt. Hvorfor? Fordi deres forsømmelighet kunne ha betydd tap av livet eller friheten for alle de soldater de holdt vakt over.

27. a) Hvilken advarsel ga Jehova profeten Esekiel angående en vekters ansvar, og hvordan bevarte Esekiel sine tjenesteklær? b) Hva er det Ordets tjenere har å holde vakt over, noe som gjør at de bør være så forsiktige?

²⁷ En vaktmann som faller i søvn kan ikke se eller legge merke til en fare som nærmer seg byen eller distriktet, og han kan derfor ikke slå alarm og gjøre andre våkne for faren. For over 2500 år siden, like før Jerusalem ble ødelagt av de babyloniske erobrerhærer, ga Jehova Gud følgende advarsel til profeten Esekiel, som han hadde satt til vekter for israelittene i den farlige situasjon de befant seg i: «Når vekteren ser sverdet komme og ikke støter i basunen, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort noen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.» Esekiel ble derfor oppfordret til å holde seg våken og være på vakt og advare de ugudelige som var truet av ødeleggelsens sverd. (Esek. 33: 6—9) Han gjorde dette. Det troløse Jerusalem falt, og de ugudelige døde da byen ble ødelagt, men Esekiel tok vare på sine profetiske tjenesteklær. Ordets tjenere har dyrebare liv eller sjeler å holde vakt over. Dette framgår uttrykkelig av denne formaning til de kristne: «Vær lydige mot dem som leder dere, og vær underdanige, for de holder vakt over deres sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende, for det ville være ødeleggende for dere.» — Heb. 13: 17, NW.

28. a) Hvorfor var det så ille for en sovende vaktmann å bli avkledd? b) Hvordan er det at en troløs vakt blir kledd åndelig «naken», en straff for hans forsømmelighet?

²⁸ En upålitelig vaktmann ble stående naken tilbake når han ble avkledd og klærne hans ble brent. Til hans store forfjamselse ble hans «blusel» på den måten blottet. Ikke så å forstå at Gud, Skaperen, har gjort noen del av menneskekroppen til noe å skamme seg over, men fordi synden kom inn i verden og umoralske lidenskaper begynte å gjøre seg gjeldende i det falne kjød, føler mennesker med respekt for seg selv en viss skam ved at deres kjønnsdeler blir blottstilt for alle og enhver, for det fører til hån, spott og ydmykelse for dem. (1 Mos. 2: 25; 3: 7; 1 Kor. 12: 22, 23) Det at en troløs tjener som er satt til å holde vakt, blir kledd naken, er altså en straff for hans forsømmelighet. Det er noe som viser får-lignende mennesker og engler at han ikke har vært aktiv i Jehovas tjeneste og ikke har fullført sitt kristne oppdrag og oppfylt sine forpliktelser i forbindelse med dette oppdraget. Han har ikke oppfylt hensikten med å være en kristen, nemlig å være et vitne og en tjener for Jehova. Han har nøyd seg med å være en kristen i navnet, og har hatt gudfryktighets skinn, men fornektet dens kraft. (2 Tim. 3: 5) Han er troløs og lat og liker å ha det makelig, og han er skjødesløs og tar ikke sine plikter alvorlig i en teokratisk ånd. Han verdsetter ikke det som tilhører Jehova Gud, og prøver ikke å ta vare på det og holde det rent. Han er ikke på vakt for å fremme Guds rikes jordiske interesser eller for å bevare og utvide det åndelige paradis til Jehovas trofaste vitner på jorden.

29. Hvorfor er det til større skam for en vaktmann som sovner, å bli kledd «naken», enn for et verdslig menneske, og hva fører hans straff til?

²⁹ En som sovner på denne måten, blir like «naken» som noen verdslig synder. Det er bare den forskjell at det blir til større skam for ham å være naken fordi han engang har vært kledd med den ærefulle kristne tjeneste og burde ha visst bedre og innfridd sitt ansvar. Han får samme straff som den «onde slave», en straff som blir beskrevet med disse ord: «Da vil denne slaves herre komme på en dag han ikke venter og i en time han ikke vet om, og straffe ham med største strenghet og anvise ham del med hyklerne. Det er der han skal gråte og skjære tenner.» (Matt. 24: 48—51, NW) Han vil dø med de troløse og hyklerne når Guds dommer fullbyrdes i Harmageddon av Jesus Kristus, den konge som skal komme og inspisere. Han vil dø sammen med det «nakne» presteskap som hyklersk tjener i sine religiøse drakter i det som kristenheten kaller Guds tempel. Dette vil si en død uten håp, den annen død. — Åpb. 21: 8.

Den lykke det medfører å ta vare på sine klær

30. a) Hva er det lettere for oss å forstå fullt ut når vi fatter hvilken ulykke det fører til å falle i søvn? b) Hva vil vi gjøre i kjærlighet i likhet med Israels prester når de ble ordinert, og hva vil vi da få av Gud?

³⁰ Når vi forstår hvilke forferdelige konsekvenser det får å falle i søvn og forspille sine klær, er det lettere for oss å forstå hvilken lykke de får oppleve som holder seg våkne og får det privilegium å beholde sine klær som Guds tjenere. Vi må ikke bli overrumplet når Kongen i Harmageddon kommer som en tyv for å inspisere, så han finner oss ørkesløse, ubeskjeftigede og uvirksomme i Rikets tjeneste. Så lenge vi blir prøvd vil vi holde våre innvielsesløfter til Gud i kjærlighet. Vi vil holde oss våkne og passe våre plikter og holde oss innenfor de grenser som er anvist i forbindelse med vårt hellige oppdrag, vår tjenesteoppgave, på samme måte som de prester som ble ordinert til å utføre tempeltjeneste, og som fikk denne befaling: «I skal bli ved inngangen til sammenkomstens telt i syv dager, både dag og natt, og ta vare på det som [Jehova] vil ha varetatt, så I ikke skal dø.» (3 Mos. 8: 35, 36) Som trofaste og lys våkne vaktposter vil vi da få Guds godkjennelse gjennom hans inspektør Jesus Kristus. For en lykke vi da vil få oppleve!

31. Hva blir følgene av at vi beholder våre klær på?

³¹ Dette fører til at vi beholder våre klær på i aktiv tjeneste. Det at vi får beholde våre tjenesteklær, betyr at vi stadig er begunstiget med Guds anerkjennelse som hans tjenere og kan fortsette i hans hellige tjeneste. De klær som tilkjennegir at vi tjener ham offentlig i hans tempel, blir ikke tatt fra oss og brent, slik at vi blir nødt til å ’gå nakne’ og bli vanæret i hele universets påsyn og bli avslørt som en del av denne verden, som skal ødelegges i Harmageddon. I Harmageddon vil han som skal foreta inspeksjonen og fullbyrde dommen, spare vårt liv. Vi vil kunne se fram til å få leve i den nye, rettferdighetens verden. På denne måten blir det mulig for oss å ’holde oss våkne’ i all evighet og nyte livet i Guds evige nye verden. — Se Åpenbaringen 3: 3—6.

32. Hvordan vil vaktsomme Ordets tjenere bli belønnet når det gjelder tilbedelse?

³² Som en belønning for at vi holder oss våkne og alltid er på vakt i templet mot alt som er urent og skadelig, kan vi glede oss over å få være med på å bevare den sanne religion på jorden, ’den rene og usmittede gudsdyrkelse for Gud og Faderen’. Dermed har vi delaktighet i lojalt å hevde den eneste sanne og blivende Guds, Jehovas, tilbedelse og således rense hans hellige navn for forhånelse. Tilbedelsen av ham er den eneste tilbedelse som vil bestå og ha Guds godkjennelse gjennom «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag», og som vil bli praktisert i den nye tingenes ordning under Guds rike ved Jesus Kristus. I overensstemmelse med dette vil de anerkjente, vaktsomme Ordets tjenere få den belønning å tjene og tilbe evighetens seierrike Konge i all evighet og slutte seg til det kor av «livsvesener» over hele universet som uten å holde opp sier: «Hellig, hellig, hellig er Herren [Jehova, NW] Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer!» (Åpb. 4: 8) De anerkjente, vaktsomme Ordets tjenere vil på denne måten oppfylle den viktigste hensikt med at de lever, nemlig å herliggjøre og opphøye Gud, Skaperen, i all evighet.

33. I betraktning av det store privilegium det nå er å bære våre gudsgivne «klær», på hvilken måte vil det da være et privilegium å gjøre det når «Jehovas dag» kommer som en tyv?

³³ Hvor herlig og ærefullt det er å tjene Jehova Gud i hans åndelige tempel nå! For en ubeskrivelig lykke det er allerede nå i denne mørke, onde verden å tjene Gud ved å forkynne det gode budskap om hans messianske rike! For et privilegium det er å bære våre gudsgivne klær med rette som hans tjenere! For et privilegium det vil være å bære disse tjenesteklær når «Jehovas dag» kommer «som en tyv om natten» og tilintetgjør kristenhetens hyklerske tempel for Gud og knuser den symbolske dragen og villdyret og den falske profet og alle «kongene på hele den bebodde jord», som nå ved hjelp av demon-inspirert propaganda og politikk blir samlet til Harmageddon til sin ødeleggelse! (1 Tess. 5: 2, 3; 2 Pet. 3: 9, 10; Åpb. 19: 19 til 20: 3, NW) De Ordets tjenere som da holder vakt og blir funnet i våken tilstand og virkelig gjør sin plikt, vil få se Jehovas evige seier over disse fiender av hans sanne religion og hans eneste rettmessige regjering over hele universet.

34. Hva vil de ordets tjenere som fortjener det, få oppleve i stedet for nakenhet og skam, og når er den avgjørende tid da det gjelder for dem å holde seg våkne?

³⁴ I stedet for å oppleve nakenhet og skam vil de altså få overleve og erfare skjønnhet og ære som verdige tjenere for universets høyeste Gud i hans storslagne nye verden. Hver enkelt av dem vil bli funnet å være «et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning». (2 Tim. 2: 21) Lykkelige vil i sannhet de være som blir belønnet slik for å ha holdt seg våkne i Jehova Guds åndelige tempel. Men det er NÅ vi lever i den avgjørende tid da det gjelder å holde seg våken!

[Fotnote]