Lykkelige er de som ikke går på akkord

1. Hvilken handlemåte kunne Jesus ha fulgt hvis han ikke hadde latt seg lede av prinsipper, men hvilken handlemåte fulgte han?

VED å følge en handlemåte som gikk imot Jehovas prinsipper, kunne Jesus ha vunnet menneskenes gunst og unngått mye av den forhånelse og de lidelser han måtte utholde, men han var ikke av det slaget som snur seg etter som vinden blåser. Jesus besluttet seg til å vise Jehova udelt hengivenhet, han motsto materialismens snare og lot være å bli innviklet i denne verdens anliggender, og vant Jehovas evige velsignelse. Vårt store forbilde ble ledet av prinsipper og ikke av lidenskaper, og han hadde Guds lov i sitt hjerte. Han ville ikke gå på akkord. — Sl. 40: 9; Heb. 10: 9.

2, 3. a) Hvilke trofaste eksempler på at det går an å leve etter kristne prinsipper har de første kristne gitt oss? b) Hvilket prinsipp framholdt Jakob for dem som gikk på akkord?

² Apostlene så hans eksempel, og ved hjelp av hellig ånd forsto de det fullt ut. Også de innvigde sitt liv til Jehovas tjeneste, ble døpt og vokste fram til åndelig modenhet. Beretningen om deres handlinger og ord viser tydelig hvordan sanne kristne, som blir ledet av rette prinsipper, oppfører seg forat de skal være antagelige for Jehova. Den viser dessuten at ufullkomne mennesker, slike som vi, kan leve etter prinsipper. Når apostlene ble utsatt for forfølgelse, var de like standhaftige som Jesus, og Peter og Johannes sa til de herskerne som fikk dem hudstrøket fordi de lød rette prinsipper: «Vi må adlyde Gud som hersker mer enn mennesker.» De kunne ha unngått forhånelse og fysiske lidelser for menneskers hender ved å fravike de kristne prinsipper, men de ville ha fått forferdelige samvittighetskvaler hvis de hadde gjort det. De var modne kristne som tenkte omhyggelig over enhver sak, og de forsto at det eneste rette var å gi et utvetydig svar. — Ap. gj. 5: 29, NW; 1 Pet. 3: 16, 21.

³ De første kristne prøvde ikke å smigre seg til verdens anerkjennelse ved å gå på akkord eller lempe på sitt budskap. Jesus hadde gjort det klart for dem at de kom til å bli hatet av verden og bli utsatt for forfølgelse og kanskje til og med bli drept for å holde fast ved rette prinsipper. De visste at det ville koste dem deres gunstige stilling innfor Jehova hvis de gikk på akkord. Den frimodige Jakob henvendte seg derfor til dem som gikk på akkord, og sa med ettertrykk: «I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» — Jak. 4: 4.

4, 5. Vis hvordan det at de kristne tenker fornuftig over kristne prinsipper, beskytter dem mot såkalte felleskirkelige bevegelser.

⁴ På denne tiden, mens det romerske verdensrike hadde herredømmet, eksisterte det et konglomerat av religioner, en slags samlingsreligion eller felleskirkelig ordning. Verdens ledere støttet denne ordningen, for de mente at det var noe godt i alle religioner. Men de sanne kristne holdt seg atskilt, og de ble hatet på grunn av sitt urokkelige standpunkt. Hvordan kunne de kristne gjøre noe annet? Kristus hadde slått fast det prinsipp at de ikke var noen del av verden. De visste at det var Jehova, og ikke avguder det var rett å tilbe. (Legg merke til hvordan Paulus uttalte seg i forbindelse med prinsipper og avgudsdyrkelse i 1 Korintierne 10: 14—22.) Enhver kristen som tenker forstandig over bibelske prinsipper, blir derved beskyttet mot såkalte felleskirkelige bevegelser. I Matteus 16: 6—12 ga Jesus denne advarsel: «Se eder for og ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig! Da tenkte de ved seg selv og sa: Det er fordi vi ikke har tatt brød med. Men da Jesus merket det, sa han til dem: I lite troende! hvorfor tenker I ved eder selv at det er fordi I ikke har tatt brød med? Skjønner I ennå ikke, og kommer I ikke i hu de fem brød til de fem tusen, og hvor mange kurver I da fikk, eller de syv brød til de fire tusen, og hvor mange kurver I da fikk? Kan I da ikke skjønne at det ikke var om brød jeg talte til eder? Men ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig! Da forsto de at han ikke hadde talt om at de skulle ta seg i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og sadduseernes lære.» De trengte altså å ha kjensgjerningene klart for seg når de skulle tenke seg forstandig om på denne måten, og Jesus hjalp dem til å lære. Senere trådte Paulus fram, og han resonnerte på en klar måte i forbindelse med religionsblandingen på sin tid, og han hjalp sine medkristne til å resonnere riktig ved å skrive følgende i 2 Korintierne 6: 14—17: «Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial, eller hva lodd og del har en troende med en vantro? Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblant dem og ferdes iblant dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier [Jehova], og rør ikke ved urent.» Dette var klar logikk. Når de kristne i Korint forsto hvilke prinsipper det dreide seg om, kunne de holde seg rene.

⁵ Selv om ordene «samlingsreligion» og «felleskirkelig bevegelse» ikke finnes i Bibelen, ser vi derfor likevel at de sanne kristne i dag følger — kristne prinsipper og ikke er med i felleskirkelige bevegelser, religiøse allianser eller vankelmodige kirkeråd. Vi vil ikke ha noe å gjøre med det konglomerat av splittede falske religiøse organisasjoner som nå er så populære i denne verden. Og hvorfor ikke det? Fordi vi tenker fornuftig over Bibelens prinsipper og forstår hvilken stilling en kristen har i denne verden. Som kristne må vi holde oss rene og aldri fravike Guds rettferdige prinsipper for å bli sett på med anerkjennelse av denne verden.

6. Hvordan må de kristne resonnere på grunnlag av Guds prinsipper og lover i forbindelse med blodoverføring?

⁶ Et annet eksempel på noe som ikke direkte er nevnt i Bibelen, men som man kan resonnere seg fram til på grunnlag av Guds prinsipper og lover, er hvordan man bør forholde seg til blodoverføring. Hvor lett mennesker som ikke bryr seg om Guds prinsipper, lar seg drive av lidenskap eller følelser! Blodoverføring er noe som er blitt uteksperimentert i løpet av de siste årene, og følgelig forekom det aldri i bibelsk tid. Guds prinsipper og lover er imidlertid tydelige: Kjøttets liv er i blodet. Blod må ikke spises. Blodet må tømmes ut, ikke oppbevares. Blodoverføring er det samme som intravenøs næringstilførsel; det er det samme som å spise blod. Derfor må man trekke den slutning at det er en ubibelsk handling. Prinsippet seirer over følelsene. Sanne kristne vil ikke gå på akkord, og derfor tillater de ikke at noen form for blod blir ført inn i dem, slik at de ville få Jehovas mishag. Det ville jo under enhver omstendighet være uforstandig å gi avkall på evig liv i den nye verden bare fordi man ønsket å leve noen få uker eller år lenger nå.

7. På hvilke måter kan de kristne bli utsatt for press i forbindelse med spørsmål om blodoverføring?

⁷ Men hvem vil nekte for at det er en prøvelse når man personlig er innblandet i en konflikt mellom verdens opprørte følelser og de sanne prinsipper? Ser det kanskje ikke i første omgang ut til at blodoverføringen er av verdi? Kunne man ikke hevde at man på den måten kunne holde seg i live og være bedre i stand til å tjene Gud? Det tjener ikke til noe å begynne å diskutere det. Det kan kanskje være tilfelle at bloderstatninger ikke vil gjøre samme nytte som blod. Men Guds prinsipper er bestemte, og de kristne holder seg til hans lover framfor uttalelser fra legevitenskapelig hold. Derfor blir det til stadighet øvet press på innvigde tjenere for Jehova, idet det blir sagt at det står om livet for dem, og det er bare ved å tenke klart og rolig og sindig over sakene og alvorlig og under bønn søke Jehovas vilje, at en kristen kan unnlate å gå på akkord.

Faren ved å gå på akkord

8. Hvorfor må man ikke gå på akkord så meget som en eneste gang?

⁸ Det er farlig å gå på akkord. Hvis man går på akkord en gang, skader det ens gode samvittighet. Det vil lett føre til at man går på akkord flere ganger. Man kan sammenligne det med en mann som forteller en løgn, og som siden må komme med mange flere for å dekke over den første.

9. Hva innebærer det for de kristne å være nøytrale overfor verden?

⁹ Hvis man har en samvittighet som blir ledet av Jehovas Ord, vil det hjelpe en til å holde fast ved rette prinsipper og bevare sin nøytralitet overfor verden. En innvigd tjener for Jehova befinner seg i en helt annen stilling enn et verdens menneske. Han har inngått en pakt om å tale Jehovas sak, ikke bare i ord, men også i handling, og han kan ikke trekke seg ut av den pakten. (Pred. 5: 3, 4) Noen kan kanskje tenke at det at de kristne skal være nøytrale overfor verden, bare betyr at de ikke skal være med på enkelte ting som krenker kristne prinsipper og skader deres samvittighet. Men det kommer ikke bare an på hva man ikke er; det kommer først og fremst an på hva man er! Selv om man er nøytral overfor verden, kan man ikke unnlate å handle til beste for den nye verdens interesser. Man må være aktiv i den kristne tjeneste — gi den nye verden sin aktive støtte. Hvis vi ikke er aktive på den måten, viser det at vår tro er død. Den virksomheten det kreves at vi skal være med på, kommer fram av det prinsippet som Jesus uttalte: «Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» Vi må arbeide samvittighetsfullt for å være med på å oppfylle denne Jehovas hensikt. — Jak. 2: 26; Matt. 24: 14.

10. Hva må en kristen tenke på når det blir gjort forsøk på å få ham vekk fra forkynnergjerningen, og hva vil han gjøre?

¹⁰ Hvis noen har tatt opp denne tjenesten, hvordan kan han da med god samvittighet la noe som helst få ham til å trekke seg tilbake fra den? Det forekommer at verden oppfordrer et menneske til å påta seg en eller annen spesiell oppgave som strider imot de bibelske prinsipper som hans samvittighet er blitt opplært i, eller som ville føre til at han ble oppslukt av et innbringende ekstraarbeid i så stor utstrekning at han ikke ville være i stand til å ta seg av forkynnergjerningen på rette måte. I et slikt tilfelle må han tenke fornuftig over prinsippene i Guds Ord. Skal han la seg drive vekk fra forkynnergjerningen for å kunne yte den gamle verden sin udelte tjeneste? Burde han frykte hva som kunne hende hvis han nekter å gjøre det? Kommer han til å miste sitt levebrød? Kommer han til å miste materielle ting eller tape sitt gode rykte hvis han holder fast ved forkynnergjerningen? Kommer han til å bli forfulgt? Det er en kamp mellom prinsipper og følelser. På grunnlag av det kristne prinsipp angående vårt forhold til verden, skrev Paulus følgende i 2 Timoteus 2: 3, 4: «Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i livets sysler, forat han kan tekkes sin hærfører.» Vi er kristne stridsmenn. Vi er sendemenn som er stedfortredere for Kristus. Gud har tildelt oss vårt arbeid. Hver enkelt kristen som har disse prinsippene klart for seg, vil følge sin samvittighet, selv om hans familie og verdslige medmennesker ikke forstår hva Jesus mente da han sa: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» — 2 Kor. 5: 20, NW; Matt. 6: 33.

11. Hvordan har presteskapet fraveket prinsippene i Guds Ord, og hva ser vi at følgen er blitt for dem og for kristenheten?

¹¹ Vi står i stor takknemlighetsgjeld til Jehova fordi han har åpenbart for våre øyne sine hensikter angående den nåværende tingenes ordning under Satan. Hvor forskjellig vår stilling er fra den som presteskapet og denne verdens mennesker befinner seg i! Presteskapet er bekymret, for det ser hvordan gudløshet, kommunisme og hedenske filosofier skyller som en flom mot kristenheten og gjennomsyrer deres organisasjoner. Men vi er ikke forbauset, for Jesus forutsa dette i sin profeti i Lukas 21: 20—22. Kristenhetens ledere gjør seg kraftige anstrengelser for å beholde sin makt over folkene, den som engang var så sterk. Men de gir ikke menneskene et solid grunnlag for troen ved å lære dem Guds rene prinsipper, og derfor driver menneskene bort fra dem. Gang på gang har presteskapet fraveket de grunnleggende prinsipper i Guds Ord, og de forvrenger skriftstedene i et forsøk på å forsvare sine kompromisser. De har innført hasardspill, teaterforestillinger og selskapelighet i sine kirker i et forsøk på å holde hjorden samlet. De har alliert seg med politikerne, og viser derved at de er en del av denne verden. Et bevis på dette er den uttalelsen Kristi kirkers fellesråd i U.S.A. kom med, slik den sto gjengitt i New York Times for 10. september 1956, nemlig at «prestene er pliktig til å tenke gjennom de forskjellige spørsmålene og ta et politisk standpunkt». Kristus Jesus og apostlene ville aldri ha gjort det. Presteskapet har velsignet og tatt del i blodige kriger. Men til tross for at de har gått på akkord og til tross for at de har stilt seg på forskjellige politiske lederes side, har de ikke klart å forhindre at kristenheten har spilt fallitt åndelig talt, og de har ikke klart å beholde sin makt over menneskene. De er splittet, uenige og åndelig svake.

12. a) Hva har det ført til for kristenheten at den har gått på akkord? b) Hvilken stilling befinner derimot Jehovas vitner seg i?

¹² Jehovas vitner har vært oppmerksom på at det ville bli en slik tilstand innen den utro kristenhet, og Guds Ord viser at det kommer til å bli enda verre før den prinsippløse kristenhet til slutt får et større fall enn det troløse Jerusalem fikk i 607 f. Kr., et fall som var et profetisk bilde på det som skal komme. Og Jehovas vitner ønsker ikke å ha noen befatning med et presteskap som er troløst og går på akkord, eller å følge dets veier. Gud har avsagt sin dødsdom over kristenheten. Det har åpnet seg en stor kløft mellom Jehovas prinsippfaste tjenere og de prinsippløse falske tilbedere. Etter hvert som vi kommer nærmere høydepunktet, fortsetter Jehovas organisasjon å være ren. Guds sanne vitner holder seg nøyaktig til hans prinsipper, og de holder seg rene. Vår oppgave her på jorden er ikke å knytte vennskap med den gamle verden; vår oppgave er å fremme den rene tilbedelse.

Hold ut, atskilt fra denne verden

13. Hvordan har Jehovas tjenere lagt for dagen en tålmodig, kompromissløs holdning i forbindelse med sitt arbeid i Italia, og med hvilke resultater?

¹³ Når man skal fremme den rene tilbedelse, må man være tålmodig og utholdende og støtte seg til de kristne prinsipper. Mange steder i verden har det vært nødvendig for våre brødre å holde seg strengt til Jehovas prinsipper når de har stått overfor prøver av verste slag. Jehova har gitt dem styrke. Tenk på våre brødre i de totalitære land. Har de forlatt rette prinsipper til fordel for noe som i øyeblikket tiltalte deres følelser mer? Se tilbake på tilfellet med Italia. I mange år hindret Mussolinis svartskjorter Jehovas vitner i å forkynne det gode budskap. Vatikanet hadde undertegnet traktater med verden og nøt dens vennskap, men Jehovas tjenere i Italia, som var få i antall, ble forfulgt på det voldsomste. Jehovas vitner både i og utenfor Italia undret seg på hvordan det ville bli mulig å forkynne for Italias mange millioner innbyggere. Årene syntes lange for dem, men de var tålmodige. De tapte ikke troen. De forkynte hvor de kunne komme til. Tiden kom da Jehovas prinsipper skulle gjøres kjent i Italia, og ’den romersk-katolske Kirkes sverd’ ble fjernet. Så snart det lot seg gjøre ble arbeidet fremskyndet over hele landet, og nå finnes det en raskt voksende del av den nye verdens samfunn i Italia.

14. Hvordan har Jehovas vitner i andre totalitære land klart å holde ut atskilt fra verden og således vunnet Jehovas velsignelse?

¹⁴ Våre brødre i Nazi-Tyskland holdt også ut, noen like til døden. Våre brødre i Argentina holdt ut. De kristne er oppmerksom på at de kommer til å måtte utholde meget mens de fortsetter å være atskilt fra denne verden, men de venter på at Jehova skal befri dem, og fortsetter å forkynne det gode budskap. Jehova har velsignet dem rikt i deres tro, som for eksempel i Quebec hvor våre brødre har kjempet en hard kamp og nektet å fravike det de visste var rett. Jehova har gitt mange seire, og nå blir det gode budskap forkynt åpenlyst i disse landene, til Jehovas pris. Jehovas tjenere har med fasthet forfektet Jehovas solide prinsipper, selv når situasjonen har sett mørkest ut. De er fullstendig overbevist om at deres standpunkt er rett, og har derfor kjempet tappert og med Jehovas hjelp til slutt klart å overbevise mange herskere og dommere om de lovmessige rettigheter de som holder seg til Jehovas prinsipper, har. Derfor blir nå det gode budskap forkynt åpenlyst i disse landene, til Jehovas pris, men til stor ergrelse for presteskapet, som er imot det.

15. Hvordan har det vært mulig for Jehovas vitner å utholde voldsom kommunistisk forfølgelse, og hva fortsetter de stadig med?

¹⁵ I mange år har nå brødrene i de kommunistiske land måttet utholde grusom forfølgelse. Det er blitt gjort ytterst listige og vedholdende forsøk på å få dem til å gå på akkord. Det at Jehovas trofaste vitner har holdt fast ved de kristne prinsipper, har tjent som et stort vitnesbyrd både overfor herskerne og deres undersåtter. Vi vet ikke hvor lenge brødrene må fortsette å holde ut under slike forhold. De husker på det prinsippet som Jesus framholdt: «Den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.» (Matt. 24: 13) Paulus’ ord er også opplysende: «Du har etterfulgt min lære, . . . min tro, . . . min tålmodighet [min utholdenhet, NW], mine forfølgelser, mine lidelser, . . . sådanne forfølgelser som jeg har utholdt, og Herren har fridd meg ut av dem alle sammen. Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» (2 Tim. 3: 10—12) Derfor holder de ut og fortsetter å forkynne, og ved hjelp av dem samler Jehova flere av sine får. Bare ved Jehovas hjelp har det vært mulig for hans tjenere å holde ut nå i endens tid, og vi gir all takk og pris til ham. Hvor lykkelige de er som lar seg lede av prinsipper, og som holder ut i denne enestående kampen! — Jak. 5: 11.

16. a) Hvorfor er det nå betydningsfullt å lære å forstå Guds Ords prinsipper og anvende dem på rette måte? b) Hvordan kan vi unngå å bli bedratt av menneskelig tankegang?

¹⁶ Trass i all den brennende forfølgelse Satan hår fått i stand, har han hatt lite hell med seg i å beseire dem som lever i overensstemmelse med sanne kristne prinsipper. Men han er en slu motstander, og har ikke gitt opp kampen. Satte han ikke Jesus på prøve ved å komme med forslag som tilsynelatende var gode, men som ville dra Jesus vekk fra Jehova? (Matt. 4: 1—11) Jesus visste hvordan han skulle anvende de bibelske prinsipper, og var urokkelig. Satan vet nå at hans tid er kort, og han går omkring og forsøker å oppsluke alle, Jehovas tjenere innbefattet. Ved sine listige snarer ønsker han å få Jehovas tjenere til å gå på akkord, frata dem deres styrke og tilrane seg deres tilbedelse. Vi står nå like overfor en tid med de hardeste prøver som noen gang er kommet over de kristne. La oss derfor være forsiktige med hvorledes vi tenker og resonnerer. Hold fast ved Guds lover og prinsipper. Selv de som står oss nær eller omgås oss, kunne gi oss et dårlig råd ved å følge en menneskelig tankegang i stedet for Guds prinsipper. Den hardt prøvede Job fikk et dårlig råd av sin hustru. (Job 2: 9, 10) Selv Kristus Jesus måtte være på vakt mot farlige ord da hans nære medarbeider Peter så kraftig protesterte mot nødvendigheten av at Jesus måtte lide og dø. «[Han] sa til Peter: Vik bak meg, Satan! du er meg til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» For å hjelpe Peter til å tenke riktig, fastslo Jesus deretter et prinsipp som gjelder alle kristne: «For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» (Matt. 16: 22—25) La oss derfor se hen til de nøyaktige rådene som kommer fra Jehovas Ord og hans organisasjon. Jehova har gitt oss sine rettferdige prinsipper som vi bør meditere over, og så lenge vi holder vårt sinn sterkt ved å rette oss etter disse prinsippene, kommer vi ikke til å bukke under for Satan.

17. Hvorfor må vi nå være på vakt så vi ikke går på akkord, og hva vil resultatet bli for dem som aldri fraviker de kristne prinsipper?

¹⁷ Det er nå påkrevet at Jehovas tjenere, som kjemper en åndelig kamp, tenker nøkternt over hva de gjør. Vi har en slu motstander i Satan, og han legger ut mange snarer for å fange oss, for å dysse oss i søvn åndelig talt eller for å trekke oss inn i verden og bort fra det vi setter høyest i vårt liv, nemlig Guds rike. Etter hvert som vår hengivenhet blir satt på de forskjellige prøver, må vi holde våre følelser i tømme. Vi må tålmodig tenke over sakene og omhyggelig overveie rådene fra Guds Ord og organisasjon før vi treffer en avgjørelse som kanskje kan stille vår tjeneste i fare. Vi må bli voksne kristne åndelig talt, i stand til å treffe avgjørelser som er rette. Verden lar seg mer og mer beherske av bekvemmelighetshensyn og lidenskaper og ignorerer rette prinsipper; men Jehovas tjenere holder seg mer og mer til de kristne prinsipper, og skyver kjødelige lidenskaper til side. Vi er kristne. Vi har innvigd oss. Vi er villig til å lide for rettferdighetens skyld. Vi er ikke noen del av denne verden, og ønsker heller aldri å bli det. Nå skal det felles en endelig dom. Det er evig liv det gjelder. Tenk på det som hører Gud til, og la det lede deg. Vinn evig liv ved aldri å fravike de kristne prinsipper.