Fravik aldri de kristne prinsipper

«Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» — Jak. 4: 4.

1. Hva er et prinsipp?

SANNE kristne blir ledet av prinsipper. Et prinsipp er en grunnsannhet. Etter som sannhet er det som er i overensstemmelse med de faktiske forhold, uttrykker prinsipper hovedsakelig grunnleggende kjensgjerninger. Bibelen inneholder tusenvis av slike prinsipper som blir uttrykt direkte, slik som i skriftstedet ovenfor. Andre kan utledes av eller finnes i naturens bok, slik Paulus skrev i Romerne 1: 20 (NW): Guds «usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, fordi de blir forstått av de ting som er skapt».

2, 3. Nevn noen eksempler på prinsipper, og forklar hvordan man kan anvende dem.

² Noen eksempler på prinsipper vil tjene til å vise hvilken betydning prinsippene har for vår forståelse og fornuftsmessige tenkning. Her følger noen få: Jehova er den Høyeste over all jorden. Det er ingen Gud foruten Jehova. Jehova er fra evighet til evighet. Jesus er begynnelsen til Guds skaperverk. Gud er Kristi hode. Faderen er større enn Kristus. Sønnen er underlagt Gud. Gud oppreiste Kristus fra de døde. Gud ga Kristus en høyere stilling enn før. Den hellige ånd er ikke en person. Mennesker kan bli fylt med hellig ånd. — Sl. 83: 19; Es. 44: 6; Sl. 90: 2; Kol. 1: 15; 1 Kor. 11: 3; Joh. 14: 28; 1 Kor. 15: 28; Ap. gj. 13: 30; 2: 32, 33; 2: 4, 17.

³ Hvordan kan man anvende slike prinsipper? Man kan betrakte dem som byggematerialer som blir satt sammen etter bestemte planer for å danne et hus. Når disse spesielle sannhetsprinsippene blir satt sammen i overensstemmelse med det guddommelige mønster, danner de sanne bibelske læresetninger. Noe som øyeblikkelig trer klart fram, er at Jehova Gud, Kristus Jesus og den hellige ånd umulig kan være ’like store og like evige’ og utgjøre én Gud, som tilhengerne av treenighetslæren hevder. Jehova er mektigere enn Kristus Jesus; derfor er de ikke like store. Jehova er evig, men Jesus ble skapt av Gud; derfor er de ikke like, og Jesus er ikke den Evige. Og den hellige ånd er Guds kraft, ikke en person. Folk kan ikke bli fylt med en person, men de kan bli fylt med en virksom kraft eller hellig ånd. Presteskapet vil ikke tenke fornuftig over disse bibelske prinsippene, og påstår at treenighetslæren er et mysterium. I virkeligheten er presteskapet Satans redskaper, for Satan forsøker å vise at Gud ikke er den høyeste; og ved å forfekte treenighetslæren, forsøker presteskapet å sette den Allmektige Gud Jehova i en stilling der andre er Hans like. Ifølge Bibelens prinsipper og kjensgjerningene er det umulig. Når man tenker over disse prinsippene, blir man derfor i stand til tydelig å se at kristenhetens treenighetslære er falsk. Og ordet «treenighet» finnes ikke i Bibelen i det hele tatt.

4, 5. Hvilken forbindelse er det mellom Jehovas lover og hans prinsipper?

⁴ Jehovas teokratiske lover er basert på sanne prinsipper. For å nevne et eksempel: En guddommelig lov som fremdeles står ved makt i vår tid, forbyr mord. Den er basert på det enkle prinsipp eller den kjensgjerning at mennesket er dødelig. Derfor, på samme måte som sanne prinsipper blir brukt til å danne alle de forskjellige bibelske læresetningene, ligger det også sanne prinsipper bak alle Guds lover.

⁵ I virkeligheten er hver av de mange hundre lover som utgjør lovpakten som ble gitt til Moses, basert på ett eller flere sannhetsprinsipper. Da lovpakten ble gitt til israelittene som en åpenbaring, var det en hel mengde rettferdige prinsipper som menneskene ble gjort oppmerksom på for første gang. Da Gud brakte lovpaktens juridisk bindende kraft til opphør ved Jesu død, ødela han derfor ikke de evige sannhetsprinsipper som menneskene ble gjort oppmerksom på ved hjelp av den. Disse sannhetsprinsipper som finnes i Loven, som fremdeles er bevart for oss i Bibelen, fortsetter å lede de kristne på rettferdighetens vei. — Kol. 2: 14.

6. Hvorfor var det lettere å leve på Moses’ tid enn i den tiden da Kristi instrukser gjelder?

⁶ Det var ikke så vanskelig å leve etter de reglene som Moses framholdt, som det er å lære å leve etter Kristi prinsipper. Det er mye enklere å tilpasse sin oppførsel etter en regel enn å la et prinsipp lede hele ens liv. Moses foreskrev regler; Kristus innskjerpet prinsipper. Regler er for barn; prinsipper er for menn og kvinner som er modne i kristen vekst.

7. Blir de kristne utelukkende ledet av prinsipper eller finnes det lover de må adlyde?

⁷ Selv om Kristus innskjerpet prinsipper, så betyr ikke det at det ikke finnes noen lover som styrer de kristnes oppførsel. Lover er regler for handling, fastsatt av den overordnede for de underordnede, og de kristne er derfor forpliktet til å adlyde Guds lover. Her følger noen eksempler på lover som er gitt til de kristne: det er forbudt å spise blod, man skal avholde seg fra utukt, man skal ikke tilbe avguder, man skal ikke unnlate å komme sammen til møter, man skal ikke begå mord, og så videre. Og vi må ikke glemme de to store lover eller bud som Jesus gjentok for oss: «Du skal elske Herren [Jehova] din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. Dette er det største og første bud. Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din neste som deg selv.» Disse lovene er basert på sannhetsprinsipper. De er fastsatt for å lede de kristne til modenhet. — Ap. gj. 15: 20; Heb. 10: 25, NW; Rom. 13: 9; Matt. 22: 37—39,

8, 9. a) Hvordan blir de kristne ledet av prinsipper? b) Hva vil det si å bli ledet av lidenskaper eller begjær?

⁸ Men de råd og den veiledning som er gitt til de kristne, er ofte generelle; de framhever det prinsippet som bør følges, og overlater det til hver enkelt i egenskap av et individ med fri vilje, å velge å følge de trofaste prinsippene som blir framholdt, eller å følge sine selviske ønsker. På den måten lar Gud hver enkelt få anledning til å vise hvor stor kjærlighet og tillit han har til Gud, og hvor ivrig han er etter å gjøre hans vilje.

⁹ Det er to slags krefter som virker på alle mennesker. For det første: lidenskaper og begjær, som oppstår ved påvirkning utenfra, og for det annet: prinsipper eller lover, det vil si, Guds lover eller regler for handling, som foreskriver det som er riktig og passende. De som er hengitt til Jehova, blir ledet av hans lover og følger hans bud som er basert på sannhetsprinsipper. Å bli ledet av prinsipper betyr derfor å handle utifra kjennskap til de faktiske forhold og i overensstemmelse med sin forstand og samvittighet. Å bli ledet av lidenskaper og begjær, vil si å handle på grunn av påvirkning utenfra, å la personlige hensyn være bestemmende, som for eksempel et ønske om rikdom, berømmelse, makt eller sikkerhet, eller om å tilfredsstille sine sanser eller instinkter.

10. Hvordan viste Paulus forskjellen mellom dem som følger sine lidenskaper og begjær og dem som lar seg lede av prinsipper?

¹⁰ De fleste mennesker i denne tingenes ordning under Satan, lar seg lede av lidenskaper og begjær når de skal bedømme noe. Det blir tydeligere og tydeligere at verden ser med anerkjennelse på det lidenskapelige kjøds lyster, mens størstedelen av menneskeheten i dag håner og latterliggjør dem som lar seg lede av prinsippene i Guds Ord. I Galaterne 5: 1—24 viste Paulus forskjellen mellom dem som følger sine lidenskaper og begjær, og dem som følger Guds rettferdige prinsipper, og vi kan legge merke til hvordan de handlinger som er inspirert av lidenskaper og begjær, raskt vokser i popularitet nå i endens tid: «Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom [spiritisme, NW], fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut, liksom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike. Men åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet; mot slike er loven ikke. Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.»

11. a) Hvilke to viktige prinsipper kommer fram av Paulus’ ord? b) Hvordan viste Peter at de kristnes rette handlemåte fører til pris for Jehova?

¹¹ Legg merke til to prinsipper som blir framholdt her: de som praktiserer kjødets gjerninger, skal ikke arve Guds rike; de som er kristne, gjør ikke slike gjerninger. De kristne ønsker å leve under Guds styre; derfor må de holde fast ved rette prinsipper. Det er grunnen til at Peter med stor kraft ga følgende råd i 1 Peter 2: 11, 12: «I elskede! jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen, så I lar eders ferd iblant hedningene [folkeslagene, NW] være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.» Den rette handlemåte som de kristne legger for dagen, fører til pris for Jehova i rettsindige menneskers øyne, men ikke i verdens øyne. Under denne tingenes ordning koster det noe å rette seg etter prinsipper. Det betyr at man må elske sannheten selv om den er upopulær. Det betyr at man må frykte Gud, ikke mennesker. Det betyr at man må hate urettferdig vinning, ikke strebe etter å oppnå det. Det er slike egenskaper Jehova ønsker å finne hos dem som vil tjene ham i den nye verden. — 2 Mos. 18: 21; Ordspr. 29: 25.

Prinsipper — en grunnvoll å bygge på

12. Hva regnet Paulus med blant kristendommens grunnleggende prinsipper?

¹² Apostelen Paulus skrev spesielt til hebreerne om en grunnvoll eller noen grunnleggende sannhetsprinsipper som alle kristne må holde seg til, og sa: «For enda dere i betraktning av tiden virkelig burde være lærere, trenger dere igjen til at noen lærer dere fra begynnelsen av de første prinsipper i Guds hellige uttalelser, og dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. For enhver som tar til seg melk, er ukjent med rettferdighetens ord, for han er et spebarn. Men fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruken har sine oppfatningsevner oppøvd til å skille mellom rett og galt. La oss derfor, nå da vi har forlatt begynnelsesgrunnene i læren om Kristus, trenge fram mot modenhet, og ikke igjen legge en grunnvoll, nemlig anger fra døde gjerninger, og tro på Gud, læren om dåp og håndspåleggelse, de dødes oppstandelse og evig dom.» — Heb. 5: 12—6: 2, NW.

13—15. a) Hva mente Paulus da han sa at vi har «forlatt begynnelsesgrunnene i læren? b) Hvordan kan man sammenligne dette med anvendelsen av regnekunstens grunnprinsipper?

¹³ Hva mener så Paulus når han sier at vi har «forlatt» disse grunnleggende, sanne trosprinsipper? Han mener selvfølgelig ikke at vi bør holde opp med å vise anger eller slutte med å tro på Gud, og han mener heller ikke at vi bør holde opp med å tro på og praktisere dåp. Det apostelen viser, er at vi ikke burde være nødt til å lære alle disse tingene om og om igjen. Vi må ikke være tilfreds med bare å kjenne de elementære ting. Paulus irettesatte de hebreerne han henvendte seg til, for mens de etter tiden burde ha vært lærere, trengte de til at noen lærte dem de første prinsipper på nytt igjen. De burde ha forstått alle disse tingene og vært i stand til å lære dem videre til andre; og samtidig med at de fortsatte å tro på dem, burde de ha forøkt sin kunnskap om Ordet og Guds hensikter; og ikke bare det, men de burde ha forstått at vi ikke bare må ha den rette lære om disse spørsmålene for å kunne bli Kristi sanne etterfølgere, men at vi dessuten må oppnå de tiltenkte resultater, nemlig bli fullvoksne kristne som er i stand til å tenke fornuftig over og forstå Guds Ord, og som oppfører seg i overensstemmelse med dets rettferdige prinsipper. Det er dette han mener når han snakker om å «trenge fram mot modenhet».

¹⁴ Man kan sammenligne det med hvordan et barn som går på skolen, først lærer multiplikasjonstabellen og hvordan man skal legge sammen, trekke fra og dividere. Dette er regnekunstens grunnprinsipper, og vi ville synes at en gutt enten var meget dum eller meget likegyldig med leksene sine hvis han brukte flere år på å lære disse første prinsippene; vi ville si at han burde forlate de første prinsippene og gå videre til andre ting, men derved ville vi ikke mene at han skulle glemme disse første prinsippene eller betrakte dem som noe han kunne forlate for aldri mer å tenke på. Gutten burde huske dem og benytte dem og lære seg vanskeligere former for regning i tillegg til dem. Hvis gutten skulle bli ingeniør, måtte han gå videre og skaffe seg forståelse av og bli i stand til å benytte høyere matematikk. Han måtte lære og i sitt arbeid la seg lede av mer dyptgående matematiske prinsipper. Han ville ikke komme til å gjøre det godt i sitt yrke hvis han ignorerte de prinsippene han hadde lært, for hvis han foretok feilaktige beregninger av viktige konstruksjonsdeler, ville det byggverket han arbeidet med, falle sammen.

¹⁵ Man kan si at de kristne er i en lignende stilling. Ifølge Paulus bør de benytte Kristi grunnprinsipper som et middel til å nå fram til åndelig modenhet. De må lære og la seg lede av dypere kristne prinsipper, og burde være i stand til å lære dem videre til andre. Hvis de ikke forstår dem selv, vil de ikke bli ledet av dem, og heller ikke være i stand til å undervise andre om dem. De kristne underviser både ved sitt ord og sitt eksempel. Et umodent menneske legger merke til hvordan en moden kristen lever, for han mener at det er bra å etterligne ham, og det er bra, såfremt hans livsførsel er basert på rette prinsipper. Dette er enda en grunn til at modne kristne må la seg lede av prinsipper. — Fil. 3: 17.

16. Hvilken fare er de utsatt for som ikke kommer videre enn til de første prinsipper?

¹⁶ Hvis vi på den annen side ikke kommer videre enn til de første kristne prinsipper, men på en barnaktig måte blir stående ved grunnsannhetene om omvendelse, tro, dåp, åndsavling, oppstandelse, sjelenes dom og så videre, er det fare på ferde. Hvilken fare er så det? Jo, faren for å falle tilbake i synden. Vårt byggverk må være sterkt, godt oppbygd på kristendommens solide grunnprinsipper, og vi må stadig fortsette å bygge. — Rom. 14: 19; Jud. 20.

17. Hva kan sies om en som etter å ha lært grunnprinsippene å kjenne, unnlater å innvie seg og underkaste seg den kristne dåp?

¹⁷ Legg merke til at omvendelse, tro og dåp hører med til grunnsannhetene. Bibelen sier at vi må gå forbi dem og vokse fram til modenhet. Hvis det derfor er noen som nå kommer sammen med den nye verdens samfunn, og som av en eller annen grunn ikke underkaster seg den kristne dåp, viser de at de er meget umodne og ikke engang forstår de kristne grunnprinsipper ordentlig. Selv om et slikt menneske kanskje har holdt seg til den nye verdens samfunn i mange år og vært med på menighetsmøtene, er han fremdeles mer behersket av sine lidenskaper enn av prinsipper. De som går videre, forbi disse grunnsannhetene, vil ved hjelp av Guds ånd kunne ta til seg solid åndelig føde og oppnå en rik forståelse av Guds Ord. Guds ånd eller virksomme kraft har en opplysende virkning, og ved dens hjelp kan vi utforske og få klarhet i Guds dype ting. — 1 Kor. 2: 9, 10, NW.

18. Hvordan hjelper Guds Ord oss til å bli ledet av prinsipper?

¹⁸ Hele denne åndelige innsikten er basert på Guds Ord. Derfor finnes det ikke noe som kan erstatte kunnskapen om Guds Ord. Vi trenger alle sammen daglig å meditere over Guds Ord, å la den allmektige Gud Jehovas sannhetsprinsipper synke dypt inn i sinnet vårt. Jo flere grunnleggende prinsipper vi tilegner oss, jo mer modne og stabile blir vi, og jo bedre blir vi i stand til å unngå et sammenbrudd eller tilbakefall til synd. De jødiske religionslederne utarbeidet en Talmud som jødene skulle følge. De fastsatte derved regler for alle slags handlinger, slik at jødene fikk få eller ingen muligheter til å tenke fornuftig over Guds Ord, til å bruke sin logiske sans og lære Guds prinsipper. Jehova har ikke gjennom Kristus skaffet til veie en Talmud-lignende samling med regler for kristen levemåte. Han har uttrykt noen grunnleggende lover og regler i Bibelen, slik at vi kan vite hvilke prinsipper de kristne må følge. Det er nødvendig for de kristne å anvende disse kristne prinsippene i sitt daglige liv. Det er ikke tilstrekkelig å ha en spredt kjennskap til enkelte av de sannheter som Bibelen inneholder.

De kristne og verden

19. Hvilken virkning har det at de kristne følger Guds prinsipper, på deres forhold til verden?

¹⁹ Det er vanskeligere for menneskene å lære å praktisere Guds Ords rettferdige prinsipper enn det er å godta alminnelig kjente bibelske sannheter. I dag befinner Jehovas vitner seg i en verden hvor mange mennesker påstår at de er kristne og i høye toner roser de prinsippene som kommer til uttrykk i Bibelen, men det er sjelden man finner mennesker utenfor den nye verdens samfunn som konsekvent prøver å leve i samsvar med de prinsipper og regler som den allmektige Gud har framsatt i sitt Ord. Det er fordi Jehovas vitner følger kristne prinsipper at de fleste av verdens mennesker ser på dem som et underlig folk. Verden befinner seg så langt borte fra Jehovas prinsipper at Jehovas vitner skiller seg ut fra alle andre folk i denne verden, og noen av denne verdens styresmakter betrakter dem som et halsstarrig folk, et folk som ikke vil innordne seg. Herskerne forstår ikke de prinsippene som kommer til uttrykk i Bibelen, og som viser at Satan er denne verdens gud og at de kristne ikke er noen del av denne verden, liksom Kristus Jesus ikke var noen del av denne verden. (1 Kor. 2: 14) Gjennom sine dommere og herskere forlanger verden at Jehovas vitner skal gi keiseren ikke bare det som keiserens er, men mer enn det, og den glemmer resten av Jesu bud, nemlig at man skal gi Gud det som Guds er. Jehovas vitner betaler sine skatter, tar imot den utdannelse landet gir gjennom sine skoler, og støtter alle landets lover som er i full overensstemmelse med Guds sanne og rett ferdige prinsipper, og hvor de enn bor, retter de seg etter de regler og bestemmelser som gjelder der. De kler seg som andre mennesker, og følger for det meste folkets skikker og sedvaner. Men det er en ting Jehovas vitner ikke kan og ikke vil gjøre, og det er å øve vold mot sin samvittighet, som er blitt opplært i overensstemmelse med de prinsippene som kommer til uttrykk i Guds Ord. Sanne kristne, Jehovas vitner, vil holde fast ved den allmektige Guds prinsipper og gi Gud hva Guds er. — Matt. 22: 21.

20. Hvilket tydelig prinsipp blir ignorert av mange?

²⁰ Hvis folk ønsker å få forstand, kan de ikke ignorere det tydelige prinsipp at Jehova er universets Skaper og allmektige Gud. Ved at noen av vitenskapens såkalte vise menn i verden med vilje ignorerer dette prinsippet, stiller de opp en uoverkommelig hindring for å forstå livets opprinnelse. Når de ikke kjenner til denne grunnsannheten, kan de aldri komme fram til en tilfredsstillende forklaring på livet, selv om de forsøker aldri så mye. — 1 Mos. 1: 1.

21. a) Hvilken rett har Jehova, etter som han er Skaperen? b) Hva blir ens stilling i forhold til verden når man blir en innvigd tilbeder av Jehova?

²¹ Etter som Jehova er Skaperen og den Allmektige, har han rett til å motta udelt hengivenhet fra menneskeskapninger på jorden. Jehova selv gjorde dette klart da han ga sin lov til Israel: «Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem; for jeg, [Jehova] din Gud, er en nidkjær Gud [en Gud som fordrer udelt hengivenhet, NW].» (2 Mos. 20: 4, 5) Dette er et sannhetsprinsipp eller en kjensgjerning. Det er også en kjensgjerning at hans overhøyhet er blitt utfordret av Satan, denne verdens gud, og at denne verden er i opposisjon til den allmektige Gud Jehova. (Job 1: 11; Es. 14: 13; Jak. 4: 4) De kristne foretar en uforbeholden innvielse til Jehova, og blir på den måten fremmede for denne djevelske gamle verden. Innvielsen kan derfor sammenlignes med at man søker om borgerskap i den nye verden, og den formelle dåpsseremonien med at man i vitners nærvær avlegger ed som en bekreftelse på det. Kristendommens grunnlegger, Kristus Jesus, satte et eksempel ved sin innvielse og dåp, og deretter, i Johannes 17: 14, erklærte han tydelig om de kristne at «de ikke er av verden, liksom jeg ikke er av verden».

22. Hvorfor gikk ikke Jesus i detaljer og framsatte en hel mengde nøyaktige regler som de kristne skulle følge, da han slo fast prinsippet i Johannes 17: 14?

²² Hva mente Jesus med det prinsippet han her slo fast? Hvorfor gikk han ikke i detaljer og framsatte en hel mengde regler som de kristne skulle følge? Det er sant at han slo fast dette prinsippet litt tidligere, i Johannes 15: 19, da han sa til sine etterfølgere: «Var I av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.» Likevel ønsket han ikke at de kristne skulle være isolert, slik at de ikke kunne forkynne for verden, for i Johannes 17: 15 ba han til Jehova og sa: «Jeg ber ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde [våke over dem på grunn av den onde, NW].» Ja, de er utsatt for fare fra denne verdens gud. (2 Kor. 4: 4) Jesus lærte de kristne de teokratiske prinsipper, men han overlot det til dem å grunne på Skriften og avgjøre hvordan de skulle forholde seg med hensyn til Satans listige snarer og hvordan de skulle innrette sitt liv i denne tingenes ordning.

23. Hvordan kan det eksempel Jesus satte ved sitt liv, hjelpe de kristne til å forstå hvordan de bør leve i overensstemmelse med Guds Ords prinsipper i denne verden?

²³ De kristne på jorden i dag har den fordelen at de kan se hvordan Kristus og de inspirerte apostler resonnerte på grunnlag av bibelske prinsipper. Jesus selv hadde foretatt en høytidelig innvielse for å tjene Jehova. Det innebar at han var en tjener eller sendemann for Jehova, og at det ble krevd av ham at han først og fremst skulle vie sin oppmerksomhet til Jehovas tjeneste. Han forsto hva som var de sanne verdier, det sto klart for ham at hans standpunkt var det rette, og han holdt seg unna den gamle verdens tenkesett eller falske menneskelige tanker. Han forkynte at man skulle samle seg skatter i himmelen, og praktiserte det han forkynte ved å være opptatt i heltidstjeneste. Han forsto det prinsippet at alle ting hører Jehova til, og at det er Jehovas velsignelse som gjør rik. Han satte seg imot folkets forsøk på å gjøre ham til konge. Jesus var positiv i sine uttalelser og handlinger. Han forsto fullt ut sin stilling og den gjerningen han skulle gjøre. Han var nøytral med hensyn til denne verdens stridigheter, dens politikk og kommersielle anliggender, men han nølte ikke med å uttale sin fordømmelse når noen krenket Guds rettferdige prinsipper. Han fravek ingen prinsipper ved å være altfor taktfull. Jesus nektet å befatte seg med de falske religioner på sin tid, og fordi han holdt seg så strengt til Guds rettferdige prinsipper, ble de religiøse lederne rasende på ham og fikk ført ham fram for de romerske myndigheter. Der slo Jesus fast et prinsipp: «Mitt rike er ikke av denne verden.» Og så sa han: «Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene; men nå er mitt rike ikke av denne verden.» — Joh. 18: 36; også Matt. 6: 20; 4: 1—10; 23: 4, 5.