Jehovas kanal for meddelelse
«Hvem har kløvet en kanal for regnskyllet og en vei for lynstrålen?» — Job 38: 25, RS.
1. Hvorfor må menneskene gå lenger enn til naturen for å forstå Guds fullstendige vilje? Hvordan kan menneskene lære å forstå Guds vilje?
DEN majestetiske Jehova stilte sin tjener Job en rekke dype spørsmål ut av et forrykende stormvær. Disse spørsmålene var av en slik art at de ikke lot seg besvare av dem som utelukkende ad naturlig vei hadde ervervet seg visdom på Jobs tid, og de lar seg heller ikke besvare av vår tids vitenskapsmenn, for naturens bok tier med hensyn til de vesentligste formål med de ting spørsmålene gjelder. De spørsmålene Job fikk, var formulert slik at alle svarene pekte på den viktige kjensgjerning at det bare er ett skapende opphav i hele universet, og at det ikke går an å ignorere hans suveréne vilje. Jehova gjorde det klart for Job at menneskene må gå lenger enn til kjensgjerningene i naturen for å kunne forstå Guds fullstendige vilje. Hvis de vil forstå den, må de opprettholde forbindelse med den Høyeste for å bli gjort oppmerksom på hans vilje og hans ord. Når det gjelder en slik forbindelse, er det uforstandig av skrøpelige mennesker å gå i rette med den fryktinngytende, allmektige Gud. — Job 38: 1 til 40: 2.
2. Hva er det underforståtte svar på Jehovas spørsmål til Job angående hvem som har kløvet en kanal for regnskyllet osv.?
2 Et av de spørsmålene Jehova stilte, var dette: «Hvem har kløvet en kanal for regnskyllet og en vei for lynstrålen, for å mette ørken og øde land og få marken til å frambringe gress?» Med andre ord: Hvem var det som sørget for at de veldige vannmasser som på en forunderlig måte blir holdt i reserve i himmelens skyer, blir ledet til forskjellige strøk på jorden for å frambringe vegetasjon, og i hvilken vesentlig hensikt? Og hva er dessuten det viktige formål med at lynstrålen farer ned til jorden og med sin elektrisitet gjør jordbunnen mer fruktbar, en gagnlig virkning som man nå vet at lynet har? Er det bare et heldig sammentreff som bevirker alt dette, slik det påstås av dårer som sier at det ikke finnes noen Gud, noen absolutt myndighet? Eller foregår alle disse virkninger av naturkreftene som et ledd i en mesterlig uttenkt ordning? Det svar som er underforstått i spørsmålene til Job er at alt sammen skjer etter et bestemt, uttenkt mønster, slik at faste naturlover som er forordnet av en allvis Skaper, styrer og behersker de skapte elementers funksjoner. Det finnes ikke noe kaos eller noen formålsløshet i Jehovas univers. Hver av de enkelte begivenheter er et ledd i utførelsen av en langt mer opphøyd hensikt. — Job 38: 25, 27, RS; Sl. 14: 1; Heb. 3: 4.
3. Hvorfor er den naturlige overføring av vann til jorden av interesse?
3 Overføringen av bokstavelig vann fra himmelhvelvingens skyer til tørstende land skjer gjennom en bestemt kanal, og det viser seg at lignende prinsipper gjelder med hensyn til overbringelsen av sannhetens åndelige vann til menneskene. Og liksom det bokstavelige lynet følger en bestemt bane når det brakende farer ned til jorden, kan vi også legge merke til at Jehovas lynende dommer kommer mot jorden på en tilsvarende direkte måte for å ryste folkeslagene. Disse betraktninger danner en passende innledning til et betimelig studium av Jehovas kanal for meddelelse av sine åndelige sannheter og avgjørende dommer.
Ordet «kanal»
4. Hva innebærer ordet «kanal»?
4 I forbindelse med bokstavelig vann blir ordet «kanal» brukt for å betegne en vannvei, en vannrenne eller et vannløp. I en videre forstand blir ordet «kanal» brukt for å betegne en forbindelseslinje, et middel noe kan befordres gjennom, en vei et eller annet passerer eller følger. I den sistnevnte, videre betydning kan ordet passende bli brukt om Jehovas måte å meddele seg til sine tjenere på.
Man må virke i overensstemmelse med det levende midtpunkt
5. Hvilken slutning kan vi trekke av den kjensgjerning at det er bestemte fysiske lover i naturen?
5 Alt som finnes i det fysiske univers, virker etter fastsatte regler som menneskene i vår tid kaller naturlover, for eksempel bevegelseslover, tyngdelov og arvelover. Forat det skal kunne eksistere lover, må det nødvendigvis være en framstående lovgiver. Og når det finnes en Lovgiver, nødvendiggjør det at det må finne sted meddelelser. De lover som skriver seg fra våre dagers regjeringer, dukker ikke plutselig og tilfeldigvis opp i lovsamlingen, men de må bli gitt av et parlament, et storting, en lovgivende forsamling. Denne omstendighet er i seg selv en sterk bekreftelse av Bibelens lære om at det har funnet sted en direkte skapelse av alle levende og livløse ting. Intet ble overlatt til tilfeldighetene, men alt ble opprinnelig ført inn i tilværelsen av en suverén intelligens, en stor Førsteårsak, en allmektig Skaper som det er mulig å komme i forbindelse med.
6. Hvilken stilling inntar Guds trone i universet, og hvordan blir dette billedlig framstilt i naturen?
6 Jehova Guds trone er det absolutte midtpunkt i det grenseløse univers med hensyn til dets skapelse og tilværelse, dets funksjon og dets interesser. Denne trone befinner seg ikke i det bokstavelige sentrum av den store ansamling av utallige stjernetåker eller galakser som nå eksisterer innenfor eller utenfor det område som menneskenes synsevne kan trenge gjennom. Nei, den befinner seg i det skapelsessentrum hvor Gud nødvendigvis er selve kilden til alt sitt verk. Alt det skapte dreier seg om ham, Kilden, og dette gjør Gud til det levende Midtpunkt. Sentripetalkraften i dette uhyre system av levende og livløse ting virker innover mot ham. Alt er uløselig knyttet til ham. For å belyse dette kan vi bare nevne vårt solsystem, hvor de enkelte planeter dreier seg om solen, midtpunktet, i et bestemt forhold til den og til hverandre. Et annet eksempel har vi i atomets struktur, etter som atomets ørsmå elektroner kretser om kjernen, eller midtpunktet. På samme måte er det over hele universet — bevegelse og virksomhet foregår overalt omkring bestemte sentrer. — Sl. 93: 2; 36: 10.
7. Hvordan kan Gud sammenlignes med en sol? Hvilken likhet er det mellom «tiden» og «rommet» og Gud?
7 Bibelen selv sammenligner Jehova Gud med en sol. (Sl. 84: 12) Liksom en sol alltid utstråler energi, har det også i all evighet og i alle retninger utstrålt forskjellige former for energi fra Gud. Han har gitt både åndelig og fysisk kraft. Denne evige, praktfulle utstråling kan betegnes som Guds herlighet. Energi fra ham, som alltid når ut til de fjerneste punkter i løpet av en forsvinnende kort periode av «tiden», fyller det som kalles «rommet». Av denne grunn kan vi forstå at «tiden» og «rommet» er like evige som Gud, for Gud selv har ikke hatt noen begynnelse. (Sl. 90: 2) Hvis Gud byder at fysisk energi skal holdes tilbake på noe som helst punkt i rommet, vil det øyeblikkelig danne seg masse eller materie. (Åpb. 4: 11) Professor Einstein konstaterte denne grunnsannhet ved hjelp av naturens bok da han oppdaget den lov at energi er ekvivalent med produktet av masse og kvadratet av lysets hastighet.a Alt som eksisterer, er derfor blitt skapt av energi som opprinnelig utstrålte fra universets store Kilde, Jehova. Det er i sannhet riktig som Bibelen sier: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» — 1 Mos. 1: 1.
Den meddelsomme Gud
8. Beskriv den meddelsomme Gud.
8 Denne guddommelige Kilde er ikke bare en abstrakt energi eller kraft som virker på en tilfeldig måte. Nei, den er selve den absolutte Intelligens, den store Person, den meddelsomme Gud, den største Personlighet, og hans egenskaper er en uendelig kjærlighet, visdom, rettferdighet og makt som på en fredelig måte blir holdt i en fullstendig balanse, og han befinner seg alltid i en fullkomment lykkelig tilstand. Denne høyeste Gud, Jehova, står alltid på høyden av sin makt til å velsigne og gjøre lykkelig. (Jak. 1: 17) Hos ham er det aldri periodiske vekslinger mellom oppbyggelse av makt på den ene side og avtagende styrke på den annen side. Han er den absolutte trygghets Klippe. (5 Mos. 32: 4) Til sitt eget velbehag skapte han fornuftbegavede åndeskapninger i himmelen forat de skulle leve et lykkelig, kjærlig og formålstjenlig liv. Til like stor glede for seg selv skapte Gud fullkomne mennesker i sitt eget kjærlige bilde her på jorden forat de skulle leve et lykkelig og formålstjenlig liv i all evighet. Alle fornuftbegavede skapninger har derfor av naturen trang til og mulighet for å ære denne uendelig kjærlige Gud og stå ham nær. De har et grunnleggende behov for og ønske om å opprettholde forbindelse med selve livets Kilde. — Es. 42: 5.
9. Hva slags samfunn er i virksomhet omkring den «gamle av dager» i himmelen?
9 Denne Majestetiske Høyhet, Gud, er preget av orden. Han virker som det magnetiske midtpunkt for et veldig samfunn av himmelske, levende skapninger som finner en endeløs glede i å være knyttet til ham, deres Far og Livgiver, med familiebånd. For å bevare denne familien, opprettholder Gud til stadighet forbindelsen mellom seg selv og den. Alle de trofaste himmelske skapninger er tjenere, tjenende åndeskapninger som tilber Gud av sann kjærlighet og fri vilje. (Heb. 1: 14) Ifølge Bibelens beskrivelse utgjør de et lykkelig, kongelig hoff, en organisasjon som består av millioner av tjenende engler som er ordnet i rekker og avdelinger, og som alle virker for sitt høye formål i fylking om sitt Midtpunkt, den kongelige «gamle av dager», Jehova Gud. — Dan. 7: 9, 10; 1 Kor. 14: 33.
Et universelt meddelelsessystem
10. Av hvilken grunn ble Guds meddelelsessystem utvidet til å omfatte jorden, og hvor viktig er det?
10 Jorden blir på en kjærlig måte omtalt som Jehova Guds fotskammel. Da Gud dannet denne rikt utsmykkede fotskammel, jorden, til å bli bebodd av menneskeskapninger, utvidet han sitt universelle kongelige samfunn av tjenere til å omfatte fullkomne menneskelige sønner og døtre. Dette betydde dessuten at han også opprettet en forbindelseslinje med jordens innbyggere. Et guddommelig meddelelsessystem knytter hele det lydige univers sammen. Våre første foreldre, Adam og Eva, som var fullkomment skapt, var bestemt til å leve evig på en paradisisk jord som glade medlemmer av den høyeste Overherres hoff. Dette var betinget av at de fortsatte å handle som forstandige, kjærlige undersåtter innen familiens trygge grenser, hvor de hadde muligheter for å utfolde seg og nyte de evige, livsoppholdende goder som strømmer ut fra universets store Kilde. De ble i likhet med englene skapt for å være pålitelige tjenere som på en godkjent måte sto i forbindelse med Gud for å rette seg etter hans vilje og hensikt. — Es. 66: 1; 45: 18.
11. Beskriv den store Kilde med levende vann, og fortell hvordan dette vann flyter.
11 For å bevare dette himmelske og jordiske samfunn av tjenere i en fullstendig lykkelig tilstand og i overensstemmelse med sin hensikt, har Jehova et ubegrenset forråd med livgivende opplysninger som han til stadighet kan meddele andre. Bibelen kaller ham «kilden med det levende vann». (Jer. 17: 13) Gud er altså den store himmelske Kilde med sannhetens og livets åndelige vann. Legg imidlertid merke til at det bare kommer en kanal eller strøm fra denne himmelske Kilde. I den billedlige framstilling. I Esekiels bok berettes det at vannet veller ut under dørtreskelen på templets forside og flyter østover i en bestemt kanal. Der hvor strømmen begynte, nådde vannet til anklene, og til slutt ble vannmassene så store at en måtte svømme for å komme over kanalen. I Åpenbaringsboken står det på lignende måte om denne «elv med livets vann» at den «rant ut fra Guds og Lammets trone og ned midt i dens brede vei». Her ser vi igjen at sannheten ikke flyter i mange strømmer, men at det blir understreket at det bare finnes én bestemt kanal for meddelelse. — Esek. 47: 1—5; Åpb. 22: 1, 2, NW.
Første ledd i forbindelseslinjen
12. Beskriv det første ledd i forbindelseslinjen fra himmelen.
12 Jehovas offisielle forbindelseslinje mellom seg og sitt samfunn av fornuftbegavede tjenere i himmelen og på jorden, går først gjennom hans rettmessig utnevnte talsmann, hans fremste tjener. Denne talsmann eller ypperste tjener er den høyeste funksjonær i Guds universelle organisasjon. Bibelen åpenbarer at hans offisielle titel er «Ordet». Bortsett fra Jehova, som ikke har hatt noen begynnelse, er Ordet den eldste person i universet. Ordet var den første som ble skapt direkte av Gud, og han er også det redskap som ble brukt som en verksmester til å skape alle levende og livløse ting som eksisterer. «Opprinnelig var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud. Denne var opprinnelig hos Gud. Alle ting ble til ved ham, og atskilt fra ham ble ikke en eneste ting til.» (Joh. 1: 1—3, NW) Han var den første som hørte Jehova Gud tale. Hvor vidunderlig det må ha vært og fremdeles er å høre den store Gud meddele seg direkte til en med sin egen munn! Fordi Ordet som den førstefødte har lederstillingen, har han helt fra første gang en slik meddelelse fant sted, hatt den letteste adgang til den levende Gud. — Joh. 11: 42.
13. Med hvilken rett kan det sies at Jesus var den nest største myndighet i hele universet da han var på jorden?
13 I sin tid sendte Gud denne høye himmelske tjener til jorden forat han skulle vitne om mange ting, blant annet om hvordan sannheten blir meddelt fra den himmelske trone. «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet — en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far — full av nåde . . . nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Ingen har noensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.» Her bekefter Johannes at forbindelseslinjen for meddelelse av guddommelig sannhet først går gjennom Jesus, Ordet. Følgelig er Jesus den nest største myndighet i universet. Da Jesus vendte tilbake til himmelen etter sin oppstandelse, var stadig en av hans titler: «Guds ord». — Joh. 1: 14, 17, 18; Åpb. 19: 13.
14. Hvordan har Jesus handlet som et ledd i Guds forbindelseslinje? Hvordan antyder han dette selv?
14 Ordet (nå Jesus) har lengre erfaring enn noen annen i å motta befalinger fra Jehova og sette dem i verk. I hele den tiden han har vært et ledd i forbindelseslinjen fra Gud, har han hatt ord på seg for å være ulastelig og en trofast overbringer av enhver befaling fra Gud. Han har aldri forandret dem etter sin egen smak eller utstedt private ordrer i strid med Guds ønsker. Jesus bevitnet: «Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg; vil noen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv. Den som taler av seg selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham. . . . De ord jeg sier til eder, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger.» — Joh. 7: 16—18; 14: 10.
15. Hva er betydningen av uttrykket «Jehovas ord»? Forklar.
15 Bibelen viser tydelig at ethvert særskilt guddommelig budskap som blir overbrakt ved denne forbindelseslinjen, i seg selv av Guds tjenere offisielt blir betegnet som «Jehovas ord». Uttrykket «Jehovas ord» blir brukt minst 252 ganger i Bibelens grunntekst, og den tilsvarende vendingen «Guds ord» forekommer 104 ganger. Dette er et juridisk, uttrykk som stempler mange av de inspirerte åpenbarelser fra Jehova som finnes i Bibelen, som autentiske. Uttrykket tilkjennegir på en passende måte hvorfra forbindelseslinjen utgår. Når du heretter kommer over vendingen «Jehovas ord» i Bibelen, bør du derfor øyeblikkelig være klar over at du har for deg et viktig budskap, en guddommelig meddelelse.
Forbindelseslinjen når fram til jorden
16. Hvordan når meddelelser fra himmelen ned til jorden? Forklar hvilket jordisk ledd som blir benyttet i forbindelseslinjen.
16 Ut fra de mange tilfelle det står skrevet om, kan vi deretter se at det offisielle «Ord» overbringer budskapet enten ved hjelp av en engel som opptrer ansikt til ansikt med neste ledd i forbindelseskjeden, eller ved hjelp av Guds hellige ånd som inspirerer vedkommende. Ved spesielle anledninger kan endog Ordet selv opptre og føre en direkte samtale med neste ledd. Hvem er så i alminnelighet det neste ledd? Når det gjelder overnaturlige meddelelser som når fram til jorden, blir dette ledd (som i regelen er et menneske, til tross for at Bileams esel engang ble brukt) i Bibelen kalt for en profet hvis det er en mannlig Guds tjener, og en profetinne hvis det er en kvinne. Profeten forteller deretter andre hvilken meddelelse han har fått, og handler derved som Guds talsmann på jorden. Han kunngjør den til alle dem Gud vil ha den forkynt for, hvis den har spesiell adresse til mer enn et enkelt menneske. Profeten blir således den direkte jordiske kanal som blir brukt til å formidle sannhetens livgivende vann til jordens tørstende innbyggere. Nå ser vi altså tydelig hva Jehovas jordiske kanal for meddelelse består i. Den jordiske kanal er enten en profet eller en profetlignende organisasjon som et hele.
17. Hvordan ble Adam utrustet til å tjene som en profet?
17 Vår forfader Adam, et strålende, fullkomment menneske som behersket talekunsten fullt ut og hadde et omfattende ordforråd, ble godt rustet til å tjene som Guds første jordiske profet eller talsmann. Han lærte også å bevare tale i skriftlig form. Han skulle tjene som Guds jordiske talsmann for alle sine etterkommere. Ved guddommelig åpenbaring gjennom Guds forbindelseslinje fikk Adam en historisk oversikt over himmelens og jordens skapelse. På samme måte fikk Adam sammen med Eva det oppdrag å formere seg og befolke jorden. Han kunngjorde trofast disse inspirerte meddelelser i det første bibelske dokument, 1 Mosebok 1: 1 til 2: 4, som tydeligvis er skrevet av ham. Dette dokuments titel blir oppgitt i dets kolofon eller etterskrift: «Dette er en historie om himlene og jorden dengang de ble skapt, på den dag da Jehova Gud gjorde jord og himmel.» (NW)
18. Vis hvordan Adam opprinnelig tjente som en kanal for guddommelig meddelelse.
18 Det var også Adam som skrev det annet bibelske dokument, 1 Mosebok 2: 5 til 5: 2, som inneholder beviser for at han i Edens hage mottok ytterligere guddommelige meddelelser til bekjentgjørelse. (1 Mos. 2: 5—24) Han fikk beskjed om at han ikke måtte spise av treet til kunnskap om godt og ondt, men at han kunne spise til sin fulle tilfredsstillelse av alle andre trær. Gud ga ham i oppdrag å gi dyrene navn. På den dag hans hustru Eva ble skapt, som var hans bryllupsdag, uttrykte han seg for første gang poetisk og kom med en guddommelig uttalelse om ekteskapet: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.» At Adam som en profet kunngjorde disse meddelelser, framgår senere i forbindelse med fristelsen, for da medga Eva at Adam hadde undervist henne om treet til kunnskap om godt og ondt og den dødsstraff som var knyttet til det. — 1 Mos. 2: 23, 24; 3: 3.
Satans falske forbindelseslinje
19, 20. a) Beskriv Satans falske forbindelseslinje. b) Hva klarte han å utrette ved dens hjelp på Adams tid? Hvordan forholder det seg i vår tid?
19 På dette tidspunkt er det forresten interessant å legge merke til hvordan Satan, fristeren, fikk i stand sitt opprør. Han måtte opprette en egen, uavhengig, falsk forbindelseslinje fra det usynlige forat hans bedrag skulle lykkes. Han visste at profeten Adam var altfor godt grunnfestet i Guds lov til at det var mulig å påvirke ham på en åndelig måte til å bli en falsk profet under Satans herredømme. Djevelen benyttet derfor en jordisk skapning, en slange, som han kunne påvirke til å overbringe sin løgnpropaganda, sin feilaktige tenkemåte, i den hensikt å innføre sin falske, frafalne religion. Dette jordiske redskap var i realiteten intet mindre enn en falsk profet i Satans ettergjorte forbindelseslinje mellom seg selv, en usynlig, selvbestaltet overherre, og Eva, som han prøvde å vinne kontroll over og gjøre til sin nyomvendte undersått. — 1 Mos. 3: 1—7.
20 Eva var lett-troende, ble bedratt og begikk den utilgivelige synd å gjøre seg skyldig i høyforræderi mot sin virkelige Overherre, Jehova Gud. Den listige Satan benyttet seg deretter av Eva for å øve press på Jehovas profet Adam, som ga etter på grunn av sin kjødelige attrå etter Eva. Adam ble ikke bedratt. Han sluttet seg til opprørerne enda han var fullt klar over hvilke onde følger det ville få. Siden dengang har Satan stadig meddelt uriktige tanker gjennom falske profeter og åndelige medier, som overbringer løgn for å forderve og tilsmusse Jehovas sanne tilbedere på jorden med løgn og dårlige lyster. — 1 Tim. 2: 14; Jak. 1: 13—15.
21, 22. a) Hvordan tjente Abel? b) Hvordan tjente Enok?
21 Det endte med at Adam og Eva ble utstøtt fra Guds organisasjon av trofaste tjenere ved at de ble drevet ut fra Edens hage, og dessuten tapte Adam det privilegium å være en Guds profet. (1 Mos. 3: 16—24) Etter det skjebnesvangre opprøret i Eden gikk nemlig Guds forbindelseslinje aldri mer gjennom Adam i de ni hundre årene som var igjen før han for evig ble totalt utslettet i døden. Men blant Adams etterkommere fant Gud enkelte rettferdige mennesker som han opprettet åndelig forbindelse med for å gjenopplive og bygge opp sann religion på jorden. Den første av dem var Abel. Etter som Abel nedstammet fra synderen Adam og derfor var en fallen synder, drev hans tro ham til å frambære et passende offer som kunne skaffe forsoning med Jehova og gjøre ham gunstig stemt. Abel bygde sitt håp om å gjenvinne paradisisk fullkommenhet og oppnå evig liv på jorden, på den pakt Gud hadde opprettet i Eden. (1 Mos. 3: 15) Han ble en talsmann for den sanne religion slik den ble åpenbart for ham gjennom Jehovas forbindelseslinje. Han virket som Jehovas første vitne. Men Satan fikk Kain til å myrde den trofaste Abel på en skjendig måte for å utslette den sanne religion som nå dukket opp igjen. — 1 Mos. 4: 2—12.
22 Mange år senere fant Gud et annet rettferdig menneske, Enok, som han meddelte en betydelig profeti om den endelige ødeleggelse av Satans falske religiøse verden. Da profeten Enok hadde fullført sin langvarige forkynnelsesgjerning, ble han spart for å dø en voldsom død i hendene på sine religiøse motstandere ved at Gud tok ham bort i en fredelig dødens søvn, muligens mens han hadde et herlig syn av det framtidige liv i et gjenopprettet paradis. — 1 Mos. 5: 21—24; Jud. 14, 15.
Profeten Noah var en kanal
23, 24. a) Hvordan tjente profeten Noah som en kanal? b) Beskriv den ordning som støttet Noah.
23 Den neste som ifølge beretningen sto i forbindelse med de rettferdige himmelske makter, var profeten Noah. I om lag femti år tjente han som Jehovas eneste kanal for meddelelse på jorden ved å kunngjøre Guds sannhetsord, og etter vannflommen tjente han som Jehovas patriarkalske talsmann i om lag 350 år. Noah ble en iherdig rettferdighetens forkynner som fullførte sitt tjenesteoppdrag. Han ble blant annet brukt til å forkynne de lynende dommer som ble felt over hans samtidige før vannflommen. Noah var en uredd talsmann for den eneste sanne religion. Han tjente som et uforferdet vitne for Jehova, og dette førte til at han og hans familie fikk overleve verdenskrisen på den tiden. Satan hadde det utvilsomt travelt med å sende falske profeter for å meddele løgnpropaganda om fred og inngi falske forestillinger til støtte for sitt religiøse bedrag. Noahs religiøse fiender spottet ham sikkert fordi han påsto at han hadde den eneste rette religion. De beskyldte ham kanskje også hånlig for å være trangsynt fordi han trodde at Gud benyttet bare ham som kanal.
24 Noah visste imidlertid med sikkerhet at Jehova ikke brukte noen annen enn ham til å meddele inspirerte opplysninger. Hans egen hustru, hans tre sønner og deres hustruer trodde på Noah og anerkjente ham som den eneste kanal Gud benyttet seg av for å lede dem. De sluttet seg til Noah som rettferdighetens forkynnere og hjalp ham med å bygge den store båten. Noah sto derfor i spissen for denne lille organisasjon av forkynnere, og var hovedredskapet og den offisielle profetiske kanal på jorden som hadde direkte å gjøre med Gud i himmelen. Noen av de guddommelige uttalelser som Gud formidlet gjennom profeten Noah, er fremdeles bevart for oss i Bibelen som en del av den religiøse sannhet. — 1 Mos. 6: 1—22.
Profeten Abraham var en kanal
25, 26. a) Hvordan tjente Abraham som en profet? b) Hvorfor er de åpenbarelser han fikk, særlig betydningsfulle for oss i vår tid?
25 «Men la nå mannen få sin hustru tilbake! For han er en profet. Og han skal be for deg.» (1 Mos. 20: 7) Disse ordene uttalte Gud selv til kong Abimelek i en inspirert drøm, og han viste derved at Abraham var en Jehovas profet. Ja, Abraham, Guds venn, som hadde stor tro og var en trofast forkynner av den sanne religion som var blitt åpenbart litt etter litt helt fram til hans tid, tjente i sannhet som Jehovas ubestridte kanal for meddelelse på jorden i mange, mange år. Han var også en navngjeten forkynner overalt i sitt tildelte distrikt, som var det lovte land. Følgende står skrevet om den forkynnelse han drev som et vitne for Jehova: «Så bygde han der [ved Betel] et alter for Jehova og begynte å kunngjøre (forkynne) Jehovas navn.» — 1 Mos. 12: 8, NW, fotnote b.
26 Med hensyn til Abrahams kontakt med Jehovas himmelske forbindelseslinje, kan vi legge merke til følgende hendelse: «Noen tid deretter kom [Jehovas] ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.» (1 Mos. 15: 1) Det var Abraham som fikk Guds store, edbundne løfte om at alle jordens folk skulle bli velsignet i en ny, rettferdighetens verden ved hjelp av Abrahams ætt (Kristus Jesus og hans 144 000 medarvinger til Riket). (1 Mos. 22: 17, 18) De åpenbaringer som Gud meddelte Abraham, er blitt en del av våre dagers religiøse sannhet. Den etterfølgende artikkel behandler flere tilkjennegivelser av Jehovas jordiske kanal for guddommelig meddelelse.
[Fotnote]
a Atomic Energy, av Henry D. Smyth, s. 2, oppgir formelen E = mc2.
[Bilde på side 277]
יהוה
”ORDET”