Religiøs aktverdighet og tilbakegang

● «Det kristne samfunns kraft kan ikke bedømmes etter hvor mange medlemmer det har som står i Hvem er hvem.» Dette ble for en stund siden framholdt av Elton Trueblood, som er professor i filosofi og religion ved Earlham College i Richmond, Indiana, USA. Han skrev i Presbyterian Life: «På mange steder har initiativet forlatt de steder der de har myke kirkestoler, fine orgler og profesjonelle sangere, og det har gått over til små uanselige kirker som ligger inneklemt mellom forretningslokaler. Små, men iherdige grupper av Jehovas vitner møtes i sine beskjedne lokaler, som de kaller Rikets saler, og Anonyme Alkoholikere møtes hvor de bare kan. Men mangelen på imponerende omgivelser ser ikke ut til å hindre dem det minste.» Han henviste til de første kristne og sa: «Men det var de som seiret, mens de fleste av de aktverdige menneskene fra den tiden nå er glemt. ... Vi kan like godt se den kjensgjerning i øynene at når vår religion i framtredende grad, ja hovedsakelig, bare representeres av velkledde mennesker fra den høyere middelstand i en imponerende kirke i én time søndag formiddag, da er vi allerede i tilbakegang.»