Et liv i samsvar med den høyeste kunnskap

1. Hvorfor må vi frykte Gud, og hvorfor må vi ære Jesus Kristus?

HVIS VI etterligner Jesus Kristus, kommer vi aldri til å ta feil av vegen. Han fryktet Gud og lærte andre gudsfrykt i samsvar med sannheten. Vi må ha denne rette frykten for Gud hvis det er vårt mål å få den opplysningen som fører til det liv som virkelig er liv. Ordspråk 1: 7 (AS) sier: «Frykten for Jehova er begynnelsen til kunnskap, men den dåraktige forakter visdom og undervisning.» Denne frykten for den eneste sanne Gud er begynnelsen til kunnskap, den er hovedsaken eller det som kommer først. Denne verdens kloke, skarpsindige, mektige mennesker har Ikke slik frykt for Jehova. All kunnskapen de samler seg og deler ut, kan derfor heller ikke frelse verden eller føre til liv. Den hellige bibel lærer oss å frykte Gud. Det er klokt av oss å frykte ham, for han er kilden til alt liv. Hvis vi ikke frykter ham, men forkaster ham, vil det si at vi avskjærer oss selv fra det store livets utspring. Det er ensbetydende med en absolutt utslettelse for oss. Guds eget ord befaler oss også å ære Jesus Kristus på grunn av hans nøkkelstilling i Guds livgivende ordning. Vi godtar derfor med glede Guds Sønn. Forkaster vi ham, vil det si at vi avskjærer oss selv fra forbindelsesleddet med Gud, den eneste kanal for liv fra Gud, og dette ville også bety fullstendig tilintetgjørelse for oss. Sa viktig og gagnlig det da er å ta til seg kunnskap både om Faderen og Sønnen!

2. a) Hva må vi gjøre for å holde fram i denne frykten og kunnskapen? b) Hvordan får vi tro og håp, og er disse ting alt som skal til?

² Vi kan aldri slutte med å gjøre det. Vi må gå fram mot det fullkomne. Den virkelige opplysningen har vi bare fått ved å vende oss til boken med sannferdig undervisning, og det er Bibelen, Guds gave til oss. Det vi allerede har av kunnskap, har vi fått ved å studere den boken. Men for å holde fram i gudsfrykt og kunnskap om Gud og hans Sønn Jesus Kristus, er vi nødt til å fortsette vårt studium av denne boken, og gjøre det med alle de pålitelige hjelpemidler som den himmelske Fader forsyner oss med gjennom sin teokratiske organisasjon. Av det vi har lært i de hellige skrifter, har vi fått tro på Gud og Kristus og er derved i stand til å behage Gud. Hebreerne 11: 1 sier at slik tro «er full visshet om det som håpes». Vi har også fått håp, et vidunderlig håp om en fullkommen ny verden med nye himler og en ny jord der vi kan få nyte det lovte evige liv i en ubeskrivelig lykke. Men det er ikke bare tro og håp som skal til. Begge deler er i seg selv fullstendig riktige. Det står skrevet: «Utsatt håp gjør hjertet sykt, men når ønsket oppfylles, er det et livsens tre.» (Ordspr. 13: 12, KJ) Vi vet ikke hvordan himmelen vil fortone seg for de 144 000 kristne som seirer over denne verden. Derimot kan vi gjerne skrive en bok og male et livaktig bilde av paradiset som skal gjenopprettes på jorden, og dette håpet kan vi sette fram for mennesker av en god vilje som søker liv der. Men selv om dette håpet nok ville virke som en kraftig spore, er det også noe annet som skal til for å bevare et menneske trofast.

3. Hvilken egenskap er aller mest nødvendig for en rett livsførsel nå? Hvorfor?

³ Mirakuløse gaver forsvant fra den kristne menighets tilværelse for lenge siden, og det som er blitt stående er ikke bare tro og håp, men også kjærlighet: «disse tre, .... og størst blant dem er kjærligheten.» (1 Kor. 13: 8—13) Vi står nå like foran den nye verden som vi håper på, men vi iever fremdeles i den forfalne gamle verden, og det er maktpåliggende at vi foruten tro og håp også har kjærlighet hvis vi vil føre et rett liv midt oppe i de fordervede forholdene. Vi trenger kjærlighet nå når vi er omgitt av denne egoistiske verden, for vi er ingenting i Guds øyne hvis vi ikke har kjærlighet. Tidene vi lever i er meget vanskelige, og livet er i dag et stort problem. Vi må stadig studere Guds ord for å lære hvordan vårt liv med rette bør leves og hvordan vi skal vise en kjærlighet som er lik Guds. Den nye verden er fremdeles et håp, men denne gamle verden er en nærværende virkelighet. Vi må fortsatt stå imot den, og det skaper vanskeligheter for oss. Dem må vi møte uten å kompromittere Guds sak. Derfor må vi vite hvordan vi skal møte dem, og følgelig er det nødvendig med kunnskap nettopp nå. Altså har vi behov for å studere Bibelen ytterligere med hensyn til hva den har å si om vårt forhold i dette liv, for hvis vi ikke går riktig fram her, vil vi ikke bli funnet verdig til å få leve i den framtidige verden.

PROBLEMER I VÅR TID

4. Hvilket problem må vi ha klarhet i når vi lever under de nåværende regjeringer?

⁴ De «fastsatte hedningenes tider» utløp i 1914, men hedningenes regjeringer fortsetter stadig sin virksomhet, og er fulle av vrede over Guds opprettede rike. «Keiseren» hersker fremdeles over jorden, og totalitære regjeringer har større makt enn noensinne. Hvis vi ønsker å unnslippe den guddommelige vrede, trenger vi å vite ut fra Bibelen at de «høyere myndigheter», som kristne sjeler må være lydige mot, er Jehova Gud og Kristus Jesus. Vi trenger å få lære hvordan vi først og fremst har plikter overfor Gud, og bør lyde Ham som Hersker framfor mennesker og så gi keiseren bare det som keiserens er. — Rom. 13: 1—4, NW, og Matt. 22: 21.

5. Hvilket problem byr kjønnsforskjellen på? Og barneoppdragelsen?

⁵ Et annet problem er å få vite hvor mannens og kvinnens rette plass er i Jehova Guds teokratiske organisasjon. Det er sant at det i den kristne menighet ikke er «mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus». (Gal. 3: 28) Men vi er fremdeles menn og kvinner i kjødet, vi kan fremdeles gifte oss og få barn, vi kan fremdeles bli drevet av lidenskap og bli fristet til å begå handlinger som er kjønnslig misbruk. Kvinnens stilling i menigheten og i hjemmet trenger derfor å bli avstemt etter Guds vilje, til sikkerhet og lykke for alle dem det angår og forat den teokratiske regel må bli fulgt og ingen vanære bli brakt over Guds navn og hans organisasjon. Det blir fremdeles satt barn til verden. Vi elsker dem og ønsker at de må få framgang i det som er av størst betydning. Men det byr på et meget alvorlig problem hvordan en skal oppdra dem under de nåværende forhold når kriminaliteten tiltar blant både foreldre og barn. Vi trenger å vite hvordan vi skal oppdra dem «i Herrens tukt og formaning», sa vi kan gi dem utdannelse og øvelse med henblikk på et evig liv sammen med oss i den velsignede nye verden. (Ef. 6: 4) Hvor vi gleder oss over at vi ved Jesus Kristus har Gud til lærer og har Bibelen til lærebok!

6. Hvilket problem oppstår angående vår skjebne?

⁶ Vi lever i en tid da Gud ved sin rette Hyrde samler sammen levningen av sin «lille hjord» og så å si er ferdig med det. Men ikke nok med dette, med tanke på den nye verden som er så nær, samler han også en hjord av et ubegrenset antall «andre får». Deres skjebne vil ikke bli udødelig liv i himmelen sammen med den «lille hjord», men fullkomment menneskelig liv på jorden i det gjenopprettede paradiset. Vi må bestemme hva som er vår skjebne og handle deretter. Har Gud gitt oss et himmelsk kall til å regjere med Kristus, eller har han kalt oss til den paradisiske jord? Å få avgjort dette er et problem for mange, og for å løse det må enhver studere Guds ord mer inngående og bli overbevist i sitt eget sinn.

7. Hvilken tro må vi sikre oss? Hva må vi gjøre for den? Hvorfor?

⁷ Vi lever nå ved denne ugudelige verdens klimaks og ved kulminasjonen av kristenhetens tilværelse. Hedenske filosofier og demoners lærdommer og menneskelagde religiøse tradisjoner opptrer under en maske av kristent liv og lære. Ondsinnede mennesker med umoralske hensikter er listig på vakt etter et smutthull og prøver å lure seg inn i våre kristne kretser for å misbruke den ufortjente godhet fra Gud og forderve tro og vaner hos dem de klarer å bedra. Forholdene vi lever under er sannelig bedragerske, og skal vi ikke fare vill, er vi simpelthen nødt til å gjøre som det står skrevet: «Spør etter de gamle stier, spør hvor vegen går til det gode, og vandre på den! Så skal I finne hvile for eders sjeler.» (Jer. 6: 16) Vi trenger å henvende oss direkte til selve de inspirerte skrifter, og hver dag undersøke dem i forhold til det menneskene lærer oss. Ved en slik framgangsmåte kan vi komme tilbake til «den tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige». Og når vi har gjenoppdaget hva den går ut på, må vi «kjempe hardt» for den, som Judas 3 (NW) sier. Det må vi gjøre for å holde på den og praktisere den.

8. Hvilken plikt har vi på grunn av vår tro når det gjelder moralproblemer?

⁸ I harmoni med den opprinnelige tro blir det vår plikt overfor Gud å motstå slike mennesker som er oppsatt på skitne handlinger og prøver å snike seg inn og lokke godtroende kristne ut i seksuelt misbruk ved å påstå med urette at Guds barmhjertighet vil dekke overlagte synder. Bibelens prinsipper angående giftermål mellom mennesker og rene forhold mellom menighetens menn og kvinner, må vi holde høyt hevet. Det er en del av vår kamp for troen. Hold deg til disse prinsippene. La verdslige mennesker og lumske personer med onde hensikter få se hvilke høye moralprinsipper det ligger i den sanne kunnskap om Gud og Kristus. La verden få se den gode moralske vandel til Jehovas teokratiske organisasjon, så de kan forstå at den er en ren organisasjon. Gjør alt som står i din makt for å holde organisasjonen slik, forat den organisasjon du innbyr Hyrdens «andre får» til, må være en ren organisasjon med rensende virkning. Ekte kjærlighet er ren. Frykten for Jehova er også ren. Kjærlighet og gudsfrykt vil hjelpe deg til å overvinne de moralproblemene som vil dukke opp så lenge vi befinner oss i denne gamle verden. — 1 Kor. 13: 5, 6; Salme 19: 10.

GJØR DET VITTERLIG FOR ANDRE

9. Hvorfor må vi fortsette med å ta til oss kunnskap? Hva ser vi eksemplet på i kristenheten?

⁹ Hvis vi skal oppnå evig liv for oss selv, må vi derfor fortsette med å ta til oss kunnskap om den eneste sanne Gud og om Jesus Kristus, som Han utsendte. Menneskene er ennå ikke i paradiset. Satan og hans demoner er ennå ikke bundet, og hans onde ætt er heller ikke utryddet fra jorden. Han er tvert imot blitt kastet ut fra himmelen, og har nå fått sitt virkeområde begrenset til jorden, hvor han farer store veer over menneskene og skaper mange problemer for Guds rettferdige folk. Så vær på vakt. Ordsprak 11: 9 forsikrer oss: «Ved sin kunnskap utfries de rettferdige.» På den andre siden er det ved sin mangel på kunnskap at de som foregir at de er Guds folk, blir ødelagt. I kristenheten ser vi eksemplet på hva en slik mangel framkaller, helt i samsvar med det apostelen sier i Romerne 1: 24—31: «Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom, de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen framfor skaperen, .... Og liksom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, så overga Gud dem til et sinn som intet duger, så de gjorde det usømmelige: fulle av all urettferdighet, vanart, havesyke, ondskap; fulle av avind, mord, trette, svik, list; øretutere, baktalere, gudsforhatte, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt; ulydige mot foreldre, uforstandige, upålitelige, ukjærlige, ubarmhjertige.»

10. Hva må Jehovas vitner nå gjøre under den nye pakts foranstaltninger, i motsetning til den uvitende kristenheten?

¹⁰ Det er derfor ikke bare den hedenske verden som har vist hva mangelen på kunnskap om Jehova Gud vil forårsake til skade og skam for menneskene. Kristenheten har vist det ganske ettertrykkelig. Til dere som er Jehovas vitner, har nå turen kommet til å demonstrere hva den sanne kunnskap om Gud vil gjøre for et folk, for en organisasjon av mennesker fra alle deler av verden. Dere som er Jehovas vitner, opplever fullførelsen av Guds nye pakt ved Kristus. Dere lever når den blir kronet med hell idet den tar ut sine siste medlemmer for å gjøre ’folket for hans navn’ fulltallig. Synder blir forlatt gjennom denne pakts mellommann, dessuten er en av dens andre velsignede gaver denne: «Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk; og de skal ikke mer lære hver sin neste og hver sin hror og si: Kjenn [Jehova]! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier [Jehova].» (Jer. 31: 31—34; Ap. gj. 15: 14) Jehovas vitner kjenner ham virkelig nå, fra den minste og til den største av dem. Kristenheten er derimot med vilje uvitende om Jehova Gud, og beviser dermed at den ikke er i den nye pakt og ikke er det ’folk for hans navn’ som han har tatt ut fra alle hedningefolk eller nasjoner i løpet av de siste nitten hundre årene.

11. Hvordan må vi vise hva kunnskapen betyr for oss, og hvorfor i en særlig grad nå?

¹¹ En av de framgangsmåter vi må benytte for å gjøre det vitterlig for hele verden hva kunnskapen om Gud betyr for menneskene, er å handle som hans vitner for menneskeheten både i ord og i gjerning. Vi må tale og handle i samsvar med Guds vilje. Hva går den ut på? Det står skrevet: «Dette er riktig og antagelig i var Frelsers, Guds, øyne, han hvis vilje det er at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til en nøyaktig kunnskap om sannheten. For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, som ga seg selv som en tilstrekkelig løsesum for alle — det er om dette det skal vitnes til sine egne, spesielle tider. (1 Tim. 2: 3—6, NW) Framfor alle tider er denne tiden bestemt til at det skal gis vitnesbyrd, denne tiden da Gud ved sin rette Hyrde samler en «stor skare» av mennesker med en god vilje, tar dem ut fra «alle ætter og stammer og folk og tunger», «alle slags mennesker», og samler dem under sin teokratiske organisasjon. Ved det vitnesbyrdet vi gir i alle land, kan denne «store skare» vite hvor deres frelse kommer fra. For en glede vi nå har av å høre dem, alle disse hundretusener, der de roper med høy røst foran Guds trone: «Vår frelse skyldes vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.» (Åpb. 7: 9, 10, NW) La tallet på denne store skaren stadig øke ved at vi i alle land driver på med vitnearbeidet mer intenst enn noensinne.

12. I hvilken hensikt har Gud gitt oss kunnskap? Hvorfor har vi nå en så enestående anledning til å gjøre det?

¹² Jehova Gud har gitt oss kunnskap under sin nye pakt i den uttrykkelige hensikt at vi skal være hans vitner. Han gjentar for oss: «I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud; .... Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, og der var ingen fremmed gud blant eder. I er mine vitner, sier [Jehova], og jeg er Gud.» (Es. 43: 10—12) Og for en anledning vi har til å vitne nå! Vi har bøkenes bok, Bibelen, og på engelsk har vi dessuten 1950-utgaven av Den nye verdens oversettelse av de kristne greske skrifter. Som en hjelp for oss til å få kunnskap om Gud fra hans bok, har vi supplerende bibelsk litteratur som er utgitt av et prøvet redskap for Gud og Kristus, Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap.

13. Hvem er imot utbredelsen av denne kunnskapen? Hva må vi stå opp og gjøre?

¹³ Livets store fiende, Satan Djevelen, er imot utbredelsen av den livgivende kunnskap, selv om han i Eden lot som om han ønsket å forøke menneskehetens kunnskap ved å forføre Eva til å være ulydig og spise av «treet til kunnskap om godt og ondt». Ondt, ja! Men han har aldri gjort noe for at menneskeheten skulle få tak i kunnskap om det som er godt. Han er «guden for denne tingenes ordning», og har hele tiden «forblindet de vantros sinn, forat lyset fra det herlige gode budskap om Kristus, som er Guds bilde, ikke skal skinne gjennom». Men ved Guds uimotståelige kraft har lyset trengt gjennom den djevelske motstand og nådd oss, og Han «har skint på våre hjerter for å opplyse dem med den herlige kunnskap om Gud ved Kristi åsyn». (2 Kor. 4: 4—6, NW) La da oss på vår side stå opp og skinne ved å spre lyset videre til andre. Hvis menneskene går til grunn fordi de ikke har kunnskap, så la det ikke skje som følge av forsømmelse og svikt fra oss. Hvis en stor skare velvillige nå blir ledet til frelse, så la det være et resultat av at Gud gjør bruk av oss gjennom sin Hyrde.

«DE SKAL KJENNE»

14, 15. a) Hvorfor og hvordan vil kristenheten bli gjort kjent med Jehova? b) Hva vil Jehova gjære med Gog og hans styrker? Hvordan berører det nasjonene?

¹⁴ Kristenheten vil fortsatt nekte å ta imot Jehova Guds kunnskap fra hans vitners munn og hender. Men nå nærmer den seg, den fryktelige time da kristenheten vil bli gjort kjent med at disse menneskene har vært Guds vitner, hans ’profet iblant dem’, at han er Jehova og at hans Konge Kristus Jesus siden 1914 har hersket i den nye verdens rike. Men det vil ikke virke til noen velsignelse for den eller resten av denne verden å bli gjort kjent med Jehova på den tiden. Det vil bety ødeleggelse for den under ett med verdens ødeleggelse! Fordi kristenheten med vilje mangler kunnskap, motstår den Jehovas rike ved hans Kristus. Den slutter seg til alle Gog av Magogs styrker for å stå sammen med dem i det siste angrepet på den synlige teokratiske organisasjon av Jehovas folk på jorden. Den demoninspirerte propaganda driver hastig alle dens herskere av sted i blinde, i galskap, til Harmageddons slagmark. (Åpb. 16: 14—16) Den høyeste stridsmann, som kjemper for sannhet og rett, vil brått og uventet som en tyv gjøre seg kjent for alle sine motstandere på et språk de vil forstå. Han vil la kosmiske krefter tale sitt ødeleggende språk. Bortsett fra den veldige flommen på Noahs tid, har det aldri hendt noe lignende før. Med Gog og alle hans styrker i tankene sier Jehova:

¹⁵ «Og jeg vil kalle på sverdet imot ham på alle mine fjell, sier [Jehova], Israels Gud; den enes sverd skal vendes mot den andre. Og jeg vil gå i rette med ham med pest og med blod, og et skyllregn og haglstener, ild og svovel vil jeg la regne ned over ham og hans skarer og over de mange folkeslag som er med ham. Og jeg vil åpenbare min storhet og min hellighet og gi meg til kjenne for mange folks øyne, og de skal kjenne at jeg er [Jehova]. Og jeg vil .... ikke mer la mitt hellige navn bli vanhelliget, og folkene skal kjenne at jeg er [Jehova], hellig i Israel. Se, det kommer, det skjer, sier [Jehova], Israels Gud; det er dagen som jeg har talt om.» — Esek. 38: 21—23 og 39: 6—8.

16. Hvem skal handle som Guds ledende skarpretter? Hvordan vil han lønne de lydige og dem som med vilje er uvitende?

¹⁶ Kongen Kristus Jesus skal handle som Jehovas ledende skarpretter i denne verdensødeleggelsen, og det faktum at han nå er nærværende i sitt rike og har fått jorden til eie som sitt herskeområde, vil bli åpenbart på en voldsom måte for alle hans motstandere. Ødeleggelsen over dem vil medføre en kjærkommen befrielse for alle dem av oss som velger å kjenne og adlyde Gud. Som det står skrevet: «Det er rettferdig av Gud å gi trengsel som lønn til dem som fører trengsel over dere, men til dere som lider trengsel, befrielse sammen med oss når Herren Jesus åpenbares fra himmelen med sine mektige engler i en flammende ild, og fører fortjent straff over dem som ikke kjenner Gud og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus. Disse skal bli straffet med evig ødeleggelse borte fra Herren og fra hans styrkes herlighet ved den tiden da han kommer for å bli herliggjort.» (2 Tess. 1: 6—10, NW) For en vanærende ende de går i møte fordi de nå i ulydighet unnlater å ta til seg kunnskap om den eneste sanne Gud og om Jesus Kristus, som han nå har sendt ut som Konge!

VIL VI OVERLEVE?

17. Hva venter vi oss i Harmageddon? Hva må vi derfor nå gjøre med hensyn til kunnskap?

¹⁷ Det er imidlertid ikke på den måten vi ønsker å lære Jehova Gud og hans Kristus å kjenne. Vi ønsker å kjenne dem på en måte som betyr evig liv, ikke ødeleggelse. Gud har gitt oss sin hellige ånd, og han har døpt sin trofaste levning av arvinger til Riket med sin ånd og har opplyst dem om de dype ting som denne ånd har åpenbart i Guds ord. Men kristenheten vil om kort tid bli døpt med ild, med ødeleggelsens ild i Harmageddon. (Matt. 3: 11, 12) Vi venter oss ikke ødeleggelse i Harmageddon-slaget, men ser tillitsfullt fram til å overleve den ildfulle tiden og komme inn i den nye verden. Ikke desto mindre må vi leve i samsvar med kunnskapen hvis vi virkelig skal oppnå å bli bevart ved denne verdens ende, på samme måte som Noah og de som var med ham i arken oppnådde å bli bevart da den forrige verden endte i vann. Den kunnskap Gud har åpenbart for oss ved sin and nå i de siste dager, fastsetter høye prinsipper for vår livsførsel. Vi må leve i samsvar med disse prinsippene. Vi må holde oss fast til denne kunnskapen ved å leve etter den og ved å gi den videre til andre. Vi må vokse i kunnskap i harmoni med den forutsagte kunnskapsøkningen for å bli sterke nok til å tåle hele det presset disse vanskelige tidene øver. «En vis mann er sterk, og en kyndig mann [en kunnskapens mann, AS] øker sin kraft.» (Ordspr. 24: 5) La oss derfor klokelig fortsette med å ta til oss kunnskap fra det høye.

18. Vet vi tidspunktet for Harmageddons utbrudd? Hvordan må vi derfor leve?

¹⁸ Ennå kan vi ikke vite hvilken dag eller time Harmageddon-slaget vil bryte løs og de onde himler og den onde jord i Satans verden vil bli oppløst for å gi plass til den dyrebare nye verdens nye himler og nye jord. Vi trenger ikke å vite det, men vi kan hver dag leve i forvissning om at den er nær. Vi kan leve vårt liv i harmoni med vårt sikre håp om snart å kunne gå over til de herlige nye ting som Jehova Gud vil skape. Det er ikke tale om at vi lenger kan leve for den gamle verden!

19. Hvordan sier Peter at vi bør være?

¹⁹ Apostelen Peter så fram til denne nye verden, og han prøvde å leve slik at han var verdig til å komme inn der. Og spesielt til gagn for oss som lever ved denne verdens klimaks, skrev han og fortalte hvordan han prøvde å leve og hvordan vi burde leve. Han beskrev den verdensomfattende flommen på Noahs tid, og fortalte hvordan Jehovas ødeleggende dag skulle komme som en tyv over Djevelens himler og jord. Så skrev han: «Etter som alle disse ting altså skal oppløses, hvor burde dere ikke da vise en hellig oppførsel og gjøre gudfryktige gjerninger, mens dere venter på og holder Jehovas dags nærvær i tankene, dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og elementene vil smelte i en intens hete. Men det er nye himler og en ny jord som vi venter ifølge hans løfte, og i dem skal rettferdigheten bo. Derfor, elskede, siden dere venter disse ting, så gjør deres ytterste for at han til sist må finne dere uplettet og utilflekket og i fred. Og videre, betrakt vår Herres tålmodighet som frelse.» — 2 Pet. 3: 11—15, NW.

20. Hvis vi lever slik, hva vil da det bety for oss ved denne verdens ende? Hva vil vi derfor gjøre?

²⁰ Etter som vi venter å tre inn i den nye verden hvor rettferdigheten skal bo, sa la oss leve i rettferdighet. Vi vet at Herren Guds dag kommer for å ødelegge dem som er plettet og tilflekket av denne verden, og ikke har fred med Gud. Han vil bare godkjenne dem han finner uplettet, utilflekket og i fred. Dem vil han bevare gjennom verdens ende. Og hvis vi hver dag gjør vårt ytterste for at vi til slutt, på den gamle verdens siste dag, må bli funnet i en uplettet, utilflekket og fredelig tilstand, hva annet vil det bety enn at vi vinner hans godkjennelse og beskyttelse, får overleve den brennende avslutning og komme inn til den strålende nye verden og dens herligheter? For en vidunderlig framtidsutsikt! For en uovertruffen mulighet! Ved den ufortjente godhet fra det høye, vil vi benytte oss av den ved trofast å ta til oss kunnskapen om den sanne Gud og om Jesus Kristus, for «dette betyr evig liv». — Joh. 17: 3, NW.

Da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Den hele skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, forat det Guds menneske kan være fullkomment, dugelig til all god gjerning. — 2 Tim. 3: 15—17.