FILEMON, BREVET TIL
Et brev som apostelen Paulus skrev med egen hånd, og som han i første rekke stilte til Filemon. (Flm 1, 2, 19) Det må ha vært skrevet en tid etter begynnelsen av Paulus’ første fangenskap i Roma (sannsynligvis omkring år 60–61 e.v.t.), for Paulus håpet på å «bli satt fri». – v. 22; se FILEMON; ONESIMUS.
Apostelens hensikt med å skrive dette brevet var å oppmuntre Filemon til å ta vennlig imot sin rømte slave, Onesimus. I stedet for å benytte sin myndighet som apostel til å befale ham å gjøre det appellerte Paulus til ham på grunnlag av kjærlighet og personlig vennskap. (Flm 8, 9, 17) Ettersom Paulus kjente Filemon som en mann som var full av tro og kjærlighet, hadde han tillit til at han ville ta imot sin tidligere unyttige slave, som nå var blitt en kristen, på samme måte som han ville ta imot apostelen selv. (v. 10, 11, 21) Dette er spesielt bemerkelsesverdig i betraktning av at Filemon hadde juridisk rett til å straffe Onesimus strengt.
Foruten at brevet gir et praktisk eksempel på den skjønnhet som ligger i kristen vennlighet, tilgivelse og barmhjertighet, forteller det noe om de første kristne. De kom sammen i private hjem, kalte hverandre «bror» og «søster» (Flm 1, 2, 20), bad for hverandre (v. 4, 22) og ble oppmuntret av den tro og kjærlighet som deres medtroende viste (v. 4–7).
[Ramme på side 595]
HOVEDPUNKTER I FILEMON
Et brev som oppmuntrer til å vise kjærlighet og barmhjertighet overfor en rømt slave som var blitt en kristen
Skrevet omkring 60–61 e.v.t., mens Paulus var fange i Roma
Filemon blir rost for sin kjærlighet og tro (v. 1–7)
Paulus tiltaler Filemon som en elsket bror og medarbeider
Det at Paulus har fått høre om Filemons kjærlighet og tro, får apostelen til å takke Gud og er til stor glede og trøst for ham
Paulus sender Onesimus tilbake som «mer enn en slave» (v. 8–25)
Paulus appellerer på grunnlag av kjærlighet til beste for den rømte slaven Onesimus, som, takket være at han har vært sammen med Paulus, er blitt en kristen
Ettersom Onesimus er nyttig for Paulus og kan yte ham tjeneste, vil Paulus gjerne beholde ham, men han sender ham tilbake, ettersom han ikke ønsker å gjøre noe uten Filemons samtykke
Paulus ber Filemon inntrengende om å ta imot Onesimus som en bror, som om han var apostelen selv, og gir uttrykk for tillit til at Filemon vil gjøre enda mer enn det han blir bedt om