Du kan velge hvordan framtiden din skal bli

SELV om spådomskunst ble betraktet som «en stor intellektuell prestasjon i hele oldtidens verden», var det «en kunst som ble foraktet av de hebraiske profetene,» sier arkeologen Joan Oates. Hvorfor var det slik?

Til tross for at fortidens israelitter var omgitt av nasjoner som hadde et fatalistisk syn på livet, forkastet de troen på at livsløpet formes av ukjente makter. Gud hadde gitt Israels nasjon denne befalingen: «Det skal ikke finnes hos deg . . . noen som driver med spådomskunst, noen som utøver magi, eller noen som ser etter varsler, eller . . . noen som har som yrke å forutsi begivenheter.» — 5. Mosebok 18: 10, 11.

Israelittene kunne gå framtiden tillitsfullt i møte uten å tro på skjebnen og uten å rådspørre sannsigere. Det franske katolske oppslagsverket Théo forklarer at grunnen til dette var at israelittene trodde at «mennesket og verden ikke var prisgitt ukjente makter. Gud hadde en hensikt med mennesket». Hva gikk denne hensikten ut på?

Skjebnen og den frie vilje

Gud hadde gitt israelittene løfte om fred og velstand hvis de adlød hans lover. (3. Mosebok 26: 3—6) De så dessuten fram til en Messias, som skulle innføre rettferdige forhold på jorden. (Jesaja, kapittel 11) Det at Gud hadde gitt disse løftene, betydde imidlertid ikke at den enkelte bare kunne sitte med hendene i fanget. Nei, Gud hadde sagt: «Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft.» — Forkynneren 9: 10.

Den frie vilje spilte en sentral rolle. Israelittene kunne velge hvorvidt de ville tjene Gud, og kunne selv forme sin framtid. Gud hadde gitt dem dette løftet: «Det skal skje, hvis dere ubetinget adlyder mine bud, som jeg gir dere befaling om i dag, så dere elsker Jehova deres Gud og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel, at jeg da visselig skal gi deres land regn til dets fastsatte tid, høstregn og vårregn, og du skal i sannhet samle inn ditt korn og din søte vin og din olje.» (5. Mosebok 11: 13, 14) Gud velsignet israelittene når de var lydige.

Rett før israelittene gikk inn i det land Gud hadde lovt dem, gav han dem et valg: «Se, jeg legger i dag fram for deg livet og det gode, og døden og det onde.» (5. Mosebok 30: 15) Den enkeltes framtid avhang av hans egne handlinger og avgjørelser. Det å tjene Gud betydde liv og velsignelser, mens det å nekte å tjene ham betydde motgang. Men hvordan forholder det seg i dag?

Årsak og virkning

Vi er underlagt en rekke naturlover som er til gagn for oss. En av disse er loven om årsak og virkning, eller som Bibelen uttrykker det: «Hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» (Galaterne 6: 7) Når vi erkjenner sannheten i dette prinsippet, er det mulig å vurdere sannsynligheten for at visse hendelser skal inntreffe.

Hvis vi kjører uforsvarlig og med høy hastighet, er det mer sannsynlig at vi kommer til å bli utsatt for en ulykke, enn hvis vi kjører forsiktig. Hvis vi røyker, er det mer sannsynlig at vi kommer til å pådra oss kreft, enn hvis vi ikke røyker. Det virker riktignok lite sannsynlig at vi skulle komme ut for slike hendelser som de terrorangrepene som ble nevnt i den innledende artikkelen, og det har lite for seg å beregne sannsynligheten av dette. Men uansett hva som skjer, fører det ikke til noe å tro på skjebnen. Skjebnetroen kaster ikke lys over verken nåtiden eller framtiden. Det å tro på en løgn gir ingen virkelig sikkerhet for framtiden, og det samme kan sies om det å tro at Gud har en finger med i alt som skjer.

Hvordan kommer framtiden din til å bli?

Vår framtid er ikke blitt nedskrevet på forhånd, men formes av nåtiden. Livet er en gave fra Gud, men Bibelen viser tydelig at vi selv spiller en sentral rolle med hensyn til hvordan nåtiden vår og framtiden vår skal bli. Den kjensgjerning at vi kan velge enten å glede Gud eller å bedrøve ham, viser at Gud til en viss grad har gitt oss herredømme over vårt eget liv. — 1. Mosebok 6: 6; Salme 78: 40; Ordspråkene 27: 11.

En rekke skriftsteder understreker dessuten at vår framtid avhenger av vår utholdenhet og vår kurs i livet, faktorer som neppe ville ha noen betydning hvis alt var forutbestemt. (Matteus 24: 13; Lukas 10: 25—28) Hvilken framtid kan vi så vente å oppnå hvis vi velger å være lydige og trofaste mot Gud?

Bibelen viser at menneskeheten har strålende framtidsutsikter. Jorden vil bli omdannet til et paradis preget av fred og trygghet. (Salme 37: 9—11; 46: 8, 9) Ja, menneskeheten går en sikker framtid i møte, for den allmektige Skaper vil oppfylle sine løfter. (Jesaja 55: 11) Hvorvidt vi som enkeltpersoner kommer til å bli velsignet med liv i paradiset, er imidlertid ikke forutbestemt, men avhenger av hvorvidt vi lydig gjør Guds vilje nå. (2. Tessaloniker 1: 6—8; Åpenbaringen 7: 14, 15) Gud har gitt oss mennesker en fri vilje, og han oppfordrer deg til å «velge livet for at du skal kunne bli i live». (5. Mosebok 30: 19) Hva velger du? Framtiden din er ikke skjebnebestemt; det er opp til deg hvordan den kommer til å bli.

[Bilde på side 10]

Det er Guds hensikt at lydige mennesker skal få en herlig framtid