Hva det kan innebære å velge skilsmisse

«Hvis din ektefelle dør, blir du møtt med forståelse selv om du ikke har vært den best tenkelige ektefelle. Men hvis din mann går fra deg — ja, da tenker noen at du ikke har anstrengt deg nok. Vær så snill, HJELP MEG!» — En av Våkn opp! s lesere i Sør-Afrika.

UTROSKAP og skilsmisse kan være traumatiske opplevelser. Selv om mange har funnet tilstrekkelige grunner til å forsone seg med sin ektefelle og bevare ekteskapet, har andre gyldige grunner til å velge den mulighet Gud har gitt dem til å skille seg fra en utro ektefelle. (Matteus 5: 32; 19: 9) En trofast hustru og hennes barn befinner seg kanskje i en slik situasjon at deres trygghet, åndelighet og alminnelige ve og vel er i fare. Hun kan også være engstelig for å bli påført en seksuelt overført sykdom. Eller hun har kanskje tilgitt ektefellen at han har begått ekteskapsbrudd, men finner at det er liten grunn til å håpe at sann tillit kan gjenopprettes, og at hun kan fortsette å leve med ham i ekteskap.

«Dette var den vanskeligste avgjørelsen i mitt liv,» sa en fortvilt hustru. Ja, det er en vanskelig avgjørelse — ikke bare fordi sviket rammer så hardt, men også fordi en skilsmisse har vidtrekkende følger som kommer til å berøre hele hennes liv. Om en som er bedratt, skal skille seg fra sin utro ektefelle eller ikke, er derfor en personlig avgjørelse. Den rett Bibelen gir en uskyldig ektefelle til å treffe denne avgjørelsen, bør respekteres av andre.

Det er dessverre mange som kaster seg ut i en skilsmisse uten å tenke godt nok over hva det vil koste. (Jevnfør Lukas 14: 28.) Hva kan det innebære å velge skilsmisse?

Når det er barn i ekteskapet

«Barnas behov blir ofte glemt eller oversett av foreldre som er altfor oppslukt av sine egne problemer,» heter det i boken Couples in Crisis. De som overveier om de skal la seg skille, bør derfor tenke på sine barns åndelighet og deres ve og vel. Mange forskere peker også på at hvis skilsmissen finner sted i fordragelighet, vil det som skjer, være mindre traumatisk for barna. Også under vanskelige omstendigheter kan en rolig fremtreden hjelpe et menneske til ’ikke å stride, men være mild mot alle, idet han behersker seg under onde forhold’. — 2. Timoteus 2: 24, 25.a

De som velger å la seg skille, bør huske at det er mannen og hustruen — ikke barna — som blir skilt. Barna trenger fremdeles både mor og far. Det kan naturligvis forekomme ekstreme situasjoner, for eksempel når et barn risikerer å bli utsatt for overgrep. Men religiøse eller personlige konflikter bør ikke utnyttes til å berøve barna fordelen ved å ha to foreldre.

Det er også viktig å ta hensyn til barnas usikre følelser og deres behov for tilstrekkelig kjærlighet og hengivenhet og for å bli beroliget. I en bok heter det: «Det at kjærligheten vedvarer, vil gi dem både en forutsetning og et grunnlag for å mestre den nye situasjonen.» Det at de får dekket sitt daglige åndelige behov, kan også hjelpe dem til å bevare likevekten. — 5. Mosebok 6: 6, 7; Matteus 4: 4.

Økonomi og rettssaker

Det er ikke til å unngå at en skilsmisse i en viss grad berøver begge ektefellene inntekter og formue, en viss komfort og kanskje et hjem de er glad i. Siden det kanskje blir nødvendig å ta hånd om økte utgifter med reduserte inntekter, vil det være forstandig å sette opp et realistisk budsjett som viser hva de disponible midler skal brukes til. Man bør unngå trangen til å kompensere for sine savn og sårede følelser ved å øke forbruket eller stifte gjeld.

Hvis det ender med skilsmisse, er det også nødvendig å bli enig med ektefellen om hva som skal skje med felles bankkontoer. For å hindre misbruk av midler på en felles bankkonto kan det for eksempel være forstandig å be banken forlange underskrift fra begge ektefellene når det blir gjort uttak, inntil hver av dem har fått sin egen konto.

Det er også forstandig å føre nøyaktig regnskap med sine inntekter og utgifter som en forberedelse til en forhandling om underholdsbidrag. I mange land er folk forpliktet til å underrette ligningsmyndighetene om sin endrede status.

De fleste søker også bistand hos en advokat som har spesialisert seg på skilsmissesaker. I noen land er det anledning til å få hjelp av meglere eller familierådgivere til å samarbeide om å komme fram til en avtale, som så blir godkjent av en rettsinstans. Særlig når det er barn i familien, foretrekker mange foreldre å benytte seg av upartisk profesjonell hjelp. Slike foreldre søker å dempe konflikten og skadevirkningene framfor å vinne for enhver pris. Visse materielle gevinster er ganske enkelt ikke verd det som det ville koste følelsesmessig og økonomisk sett å oppnå dem.

Endringer i forholdet til andre

«Vi bør ikke undervurdere den forlegenhet og usikkerhet mange mennesker føler overfor sine skilte venner,» sier en forsker. Selv om den trofaste ektefellen er i sin fulle rett både juridisk, moralsk og bibelsk sett til å handle som hun gjør, kan det godt være at noen oppfatter henne som årsaken til at ekteskapet raknet. Deres holdning kan spenne fra en kjølig måte å hilse på til at de unngår den skilte fullstendig. Eller enda verre, noen opplever at deres tidligere nære venner får sterk uvilje mot dem.

Mange er ganske enkelt ikke klar over hvor mye støtte et menneske trenger i en skilsmissesituasjon. De tenker kanskje at det kan være nok å sende et lite brev eller et kort. Men det finnes vanligvis venner som «har akkurat den rette finfølelse, og som oppsøker deg for å finne ut om du ønsker å bli fulgt noe sted, om du vil ha noe gjort, eller om du bare har lyst til å snakke». (Divorce and Separation) Ja, i en slik livsfase trenger et menneske, som Bibelen sier, «en venn som henger fastere ved enn en bror». — Ordspråkene 18: 24.

Kampen for å komme på fote igjen

En mor innrømmer 16 år etter sin skilsmisse: «Det hender fremdeles at jeg føler meg utrolig ensom — til og med når jeg er sammen med andre.» Hvordan takler hun situasjonen? Hun sier: «Jeg har bygd opp et slags forsvarsverk ved å holde meg travelt opptatt med å arbeide, ta meg av min sønn og stelle huset mitt. Jeg har også begynt å gå på Jehovas vitners møter og snakker om min tro med mine naboer og yter andre praktisk hjelp. Det har vært til stor hjelp.»

Visse datoer og tidspunkter i løpet av året kan gjenoppvekke triste minner og følelser: den dagen utroskapen ble oppdaget, den dagen han forlot hjemmet, den dagen rettssaken fant sted. Gledelige begivenheter ektefellene var sammen om — for eksempel ferier og bryllupsdager — kan det også være vanskelig å tenke på. Pat forteller: «Jeg kommer meg gjennom slike dager ved å planlegge å være sammen med familien min eller med nære venner som kjenner min situasjon. Vi foretar oss noe som kan lede tankene vekk fra fortiden og gi oss nye minner. Men det som hjelper meg mest, er mitt forhold til Jehova — vissheten om at han forstår hvordan jeg føler det.»

Fortvil ikke!

Uskyldige ektefeller som følger Bibelens prinsipper og velger å benytte seg av sin gudgitte rett til å skille seg fra en utro ektefelle, behøver ikke å ha skyldfølelse eller frykte at Jehova har forlatt dem. Det Gud hater, er den forræderske handlingen som er begått av den utro ektefellen — som har ført til «gråt og sukk». (Malaki 2: 13—16) Også Jehova, en Gud som har ’inderlig medfølelse’, vet hvordan det føles å bli sveket av en man elsker. (Lukas 1: 78; Jeremia 3: 1; 31: 31, 32) Vær forvisset om at «Jehova elsker rett, og han skal ikke forlate sine lojale». — Salme 37: 28.

Det ville selvfølgelig være mye bedre om utroskap i ekteskapet og de tragiske følgene av dette kunne unngås fullstendig. En praktisk håndbok, Hemmeligheten ved et lykkelig familielivb, hjelper mange mennesker rundt omkring i verden til å bygge opp et lykkelig ekteskap og unngå utroskap. Den inneholder kapitler som handler om å bygge opp et lykkelig ekteskap, lære opp barn og løse problemer i ekteskapet. Jehovas vitner der du bor, vil med glede skaffe deg flere opplysninger om dette emnet. Du kan også skrive til Vakttårnet, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.

[Fotnoter]

[Ramme på side 10]

BARN FORTJENER IKKE AT FORELDRENE SKILLER SEG

I 1988 uttalte den nå avdøde prinsessen av Wales, Diana, at det bare i Storbritannia hver dag er opptil 420 barn som opplever at foreldrene deres skiller seg. En tredjedel av disse barna er under fem år. Tragisk nok mister hele 40 prosent av barna kontakten med en av foreldrene etter skilsmissen.

I motsetning til hva mange tror, er det «svært få skilsmissebarn som synes det er greit at foreldrene går fra hverandre». Dette sier en anerkjent skribent som har spesialisert seg på helsespørsmål, og hun fortsetter: «Det overveiende flertall av barna ville foretrekke at foreldrene holdt sammen selv om atmosfæren i familien er vanskelig.» Selv om ektefellene krangler mye når utroskapen kommer for dagen, bør de ikke være for snare til å trekke den slutning at det vil være best for barna å oppløse ekteskapet. Ved at de forandrer sine holdninger og sin oppførsel, vil det kanskje bli mulig for dem å holde sammen til beste for hele familien.

Forfatteren Pamela Winfield skriver: «Ektemenn som er promiskuøse, burde tenke på den smerten som lyser ut av øynene på barna deres når hjemmet blir oppløst på grunn av deres [fedrenes] dårskap.»

[Ramme på side 11]

HATER GUD ALL SKILSMISSE?

«Noe som bekymret meg sterkt,» sier Pat, «var tanken på at ’Jehova hater skilsmisse’. Jeg tenkte hele tiden: ’Gjør jeg det som behager Jehova?’»

La oss se på den sammenhengen Malaki 2: 16 står i, før vi besvarer dette spørsmålet. På Malakis tid var det mange israelittiske menn som skilte seg fra sine koner, muligens for å gifte seg med yngre, hedenske kvinner. Gud fordømte denne svikefulle, forræderske handlemåten. (Malaki 2: 13—16) Det Gud hater, er derfor det at noen lettsindig vraker sin ektefelle til fordel for en annen. En som svikefullt begår ekteskapsbrudd og deretter enten skiller seg fra sin kone eller presser henne til å skille seg fra ham, har begått en forrædersk, avskyelig synd.

Men disse versene fordømmer ikke all skilsmisse. Dette er Jesu ord en bekreftelse på: «Enhver som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn utukt og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd.» (Matteus 19: 9) Her fastslår Jesus at utukt er en gyldig grunn til skilsmisse ifølge Bibelen — ja, den eneste gyldige grunn som gir mulighet for gjengifte. En uskyldig ektefelle kan bestemme seg for å tilgi den ektefellen som har forbrutt seg. Men en som velger å benytte Jesu uttalelse som et grunnlag for å skille seg fra en utro ektefelle, begår ikke en handling som Jehova hater. Det Gud hater, er den utro ektefellens svikefulle handlemåte.

[Bilde på side 10]

Det vil gjøre uskyldige ektefeller og barna deres godt å få kjærlig støtte