Er det mulig å få i stand en forsoning?

«Det er fort gjort å sette i gang skilsmisseprosessen helt spontant,» heter det i boken «Couples in Crisis». Det sies videre: «Likevel må det være mange ekteskap som det i det store og hele er verdt å satse på, og som kunne fungere tilfredsstillende hvis problemene ble gjennomdrøftet og løst.»

DENNE bemerkningen er i samsvar med noe Jesus Kristus lærte for lang tid siden angående skilsmisse. Han sa at det var tillatt for en uskyldig ektefelle å forlange skilsmisse på grunnlag av ektefellens utroskap, men han sa ikke at det var obligatorisk. (Matteus 19: 3—9) En trofast ektefelle kan ha sine grunner til å forsøke å redde ekteskapet. Det kan hende at den skyldige part fremdeles er glad i sin kone.a Han er kanskje en omsorgsfull ektemann og far som samvittighetsfullt forsørger sin familie. Av hensyn til sine egne og barnas behov velger kanskje den trofaste ektefellen forsoning framfor skilsmisse. Hvilke faktorer bør man i så fall ta hensyn til, og hvordan vil det være mulig å klare utfordringene ved å bygge ekteskapet opp igjen?

I utgangspunktet må det sies at verken skilsmisse eller forsoning er en enkel løsning. Det er heller ikke sannsynlig at de underliggende problemene i ekteskapet blir løst ganske enkelt ved at den utro ektefellen blir tilgitt. Det som må til for å redde et ekteskap, er ofte en god del smertefull selvransakelse, åpenhjertig kommunikasjon og hardt arbeid. Mange par undervurderer gjerne hvor mye tid og hvor store anstrengelser det koster å bygge opp igjen et ødelagt ekteskap. Men mange har tross alt holdt ut og oppnådd et stabilt ekteskap.

Spørsmål som bør besvares

Den trofaste ektefellen bør komme til klarhet i sine følelser og valgmuligheter for å kunne treffe en informert avgjørelse. Hun kan tenke over følgende spørsmål: Ønsker han å komme tilbake? Har han avsluttet det umoralske forholdet for godt, eller nøler han med å gjøre det? Har han sagt at han angrer? Angrer han i så fall oppriktig, og er han virkelig lei seg for det han har gjort? Eller er han tilbøyelig til å gi meg skylden for det gale han har gjort? Er han virkelig lei seg for den smerte han har voldt? Eller er han bare fortvilt fordi hans utenomekteskapelige forhold er blitt avslørt og har gått i stykker?

Hva med framtiden? Har han begynt å rette på de holdninger og handlinger som førte til ekteskapsbruddet? Er han fast besluttet på ikke å gjenta den gale handlingen? Eller er han fremdeles tilbøyelig til å flørte og knytte utilbørlige følelsesmessige forbindelser til noen av det annet kjønn? (Matteus 5: 27, 28) Går han helhjertet inn for å gjenoppbygge ekteskapet? Hva foretar han seg i den forbindelse? Positive svar på disse spørsmålene kan utgjøre et grunnlag for å anta at det er mulig å bygge ekteskapet opp igjen.

Viktig kommunikasjon

En av bibelskribentene sier: «Planer blir gjort til intet der hvor det ikke er fortrolig samtale.» (Ordspråkene 15: 22) Slik forholder det seg avgjort når den uskyldige ektefellen føler behov for å snakke om utroskapen med sin ektefelle. Uten at de nødvendigvis behøver å trekke fram intime detaljer, kan de ha en oppriktig samtale som kan bringe for dagen sannheten om det som har skjedd, og oppklare misoppfatninger. Dette kan videre bidra til å hindre at ektefellene glir enda lenger fra hverandre som følge av misforståelser og vedvarende bitterhet. Det sier seg selv at begge ektefellene sannsynligvis vil finne slike samtaler pinlige. Men mange har erfart at de er et viktig ledd i prosessen med å gjenopprette tilliten.

Et annet viktig skritt i retning av en varig forsoning består i å forsøke å komme til klarhet i hva det er som skaper problemer i ekteskapet — hva begge ektefellene bør arbeide med. Zelda West-Meads kommer med følgende anbefaling: «Når dere har gjennomdrøftet den smertefulle situasjonen, og når dere har fastslått at sidespranget definitivt er et tilbakelagt stadium, og at dere ønsker å fortsette ekteskapet . . . er det mulig å forsøke å rette på det som har gått galt, og fornye ekteskapet.»

Kanskje dere har tatt hverandre for gitt. Åndelige aktiviteter er kanskje blitt forsømt. Kanskje dere ikke har tilbrakt nok tid sammen. Kanskje du ikke har vært så raus med kjærlighet, ømhet, ros og ærbødighet som din ektefelle har hatt behov for. Hvis dere sammen revurderer deres mål og verdier, vil det kunne bidra sterkt til å bringe dere nærere hverandre og hindre framtidig utroskap.

Hvordan det er mulig å tilgi

Selv om en såret ektefelle anstrenger seg oppriktig, vil hun kanskje finne det vanskelig å tilgi sin mann og enda vanskeligere å tilgi den andre kvinnen. (Efeserne 4: 32) Det er likevel mulig å arbeide skritt for skritt henimot å bli kvitt sin uvilje og bitterhet. I en bok om ekteskapsrådgivning heter det: «Den trofaste partneren må erkjenne at det kommer en tid da de må gå videre. . . . Det er viktig at du ikke kommer trekkende med din partners gamle synder for å straffe ham hver gang dere har en disputt.»

Mange ektefeller har funnet ut at når de har anstrengt seg for å dempe og overvinne sin sterke uvilje, har de etter hvert sluttet å nære fiendtlige følelser overfor den som har forbrutt seg. Dette er et viktig skritt i prosessen med å bygge ekteskapet opp igjen.

Lær å vise tillit på nytt

«Vil vi noen gang kunne vise tillit på nytt?» spurte en fortvilt hustru. Hennes bekymring er velbegrunnet fordi ekteskapsbryterens bedrag har knust tilliten — eller iallfall skadet den alvorlig. I likhet med en kostbar vase er tillit noe det er lett å knuse, men vanskelig å reparere når den er knust. Ektefeller må ha gjensidig tillit til og respekt for hverandre hvis forholdet mellom dem ikke bare skal bestå, men også blomstre.

Dette innebærer vanligvis at partene må lære å vise tillit på nytt. Den skyldige ektefellen kan ikke bare bryskt forlange å bli vist tillit. Han kan hjelpe til med å bygge tilliten opp igjen ved å være fullstendig åpen og ærlig med hensyn til det han foretar seg. De kristne blir oppfordret til å ’avlegge løgnen og tale sannhet’ med hverandre. (Efeserne 4: 25) For å gjenvinne tilliten kan du til å begynne med «gi din ektefelle en nøyaktig orientering om dine bevegelser,» sier Zelda West-Meads. «Fortell din ektefelle hvor du skal, og når du vil være tilbake, og sørg for at du er der du har sagt at du skal være.» Hold henne underrettet hvis du forandrer planer.

Det krever tid og anstrengelser å bygge opp igjen selvfølelsen. Den skyldige ektefellen kan hjelpe til med dette ved å være raus med hengivenhet og ros, og ved å fortelle sin kone titt og ofte at hun er verdsatt og elsket. En høyt aktet ekteskapsrådgiver har sagt: «Gi henne ros for alt hun gjør.» (Ordspråkene 31: 31, Today’s English Version) Hustruen kan på sin side arbeide for å gjenvinne selvtilliten ved å konsentrere seg om de ting hun er flink til å gjøre.

Det tar tid

I betraktning av at utroskap fører til virkelig dyp sorg, er det ikke overraskende at minnene fremdeles kan være levende og gjøre vondt mange år senere. Men etter hvert som sårene gradvis leges, kan tilliten og respekten bli bygd opp igjen ved at begge parter viser ydmykhet, tålmodighet og utholdenhet. — Romerne 5: 3, 4; 1. Peter 3: 8, 9.

«Den forferdelige smerten man føler i de første månedene, er ikke permanent.» Slik lyder noen trøsterike ord i boken To Love, Honour and Betray. I den samme boken står det også: «Smerten avtar etter hvert . . . Til sist oppdager du at det kan gå dager, uker, måneder, ja til og med år uten at du tenker på den.» Hvis du fortsetter å følge Guds prinsipper i ditt ekteskap og søker Guds velsignelse og veiledning, vil du ganske sikkert erfare den lindrende virkningen av «Guds fred, som overgår all tanke». — Filipperne 4: 4—7, 9.

Pedro forteller: «Når vi tenker tilbake, ser vi klart at det vi har opplevd, har forandret livet vårt. Vi trenger fremdeles å reparere litt på ekteskapet vårt av og til. Men vi har kommet oss gjennom ildprøven. Vi er fremdeles gift. Og vi har det godt sammen.»

Hva så hvis den uskyldige ektefellen ikke har noe grunnlag for å tilgi den utro ektefellen? Hva så hvis hun nok tilgir ektefellen (i den forstand at hun oppgir sin forbitrelse), men likevel av gode grunner velger å benytte seg av den muligheten til skilsmisse som Bibelen åpner for?b Hvilke påkjenninger kan en skilsmisse innebære for noen? Vi oppfordrer deg til å se på noen faktorer som spiller inn ved en skilsmisse, og hvordan noen har mestret situasjonen.

[Fotnoter]

[Ramme på side 6]

God støtte

I betraktning av at det er så mange faktorer å ta hensyn til, kan det være nyttig å søke hjelp hos en erfaren og likevektig rådgiver. Jehovas vitner har for eksempel adgang til å rådføre seg med vennlige og medfølende eldste i menigheten. — Jakob 5: 13—15.

Rådgivere, venner og slektninger bør ikke agitere for sine personlige meninger, og de bør ikke anbefale eller fraråde verken skilsmisse på bibelsk grunnlag eller forsoning. En kristen kvinne som har gjennomgått en skilsmisse, sier: «Gi bare mye god støtte, og la oss treffe våre egne beslutninger om hva vi skal gjøre.»

Den veiledning som blir gitt, bør ha et solid grunnlag i Bibelen. En skilt kvinne sier: «Si ikke hvordan de bør eller ikke bør føle. La dem heller komme med alt de har på hjertet.» Samfølelse, broderlig hengivenhet og inderlig medfølelse kan bidra til å lindre den store sorgen som følger med det å bli bedratt av sin ektefelle. (1. Peter 3: 8) En erfaren rådgiver har sagt: «Det finnes de som taler tankeløst, som med sverdstikk, men de vises tunge er legedom.» — Ordspråkene 12: 18.

«Jeg trengte forståelse, et trøstens ord og oppmuntring,» sier en trofast ektemann. «Og min kone hadde behov for direkte rettledning og ros for de anstrengelsene hun gjorde seg — følbar støtte som kunne hjelpe henne til å fortsette.»

Hvis noen etter omhyggelig overveielse under bønn bestemmer seg for å la seg skille eller separere på et bibelsk grunnlag, bør ingen komme med veiledning på en slik måte at vedkommende får skyldfølelse. Det er bedre å hjelpe vedkommende til å overvinne grunnløs skyldfølelse.

En som selv har vært offer for utroskap, har dette å si: «Glem aldri de dype menneskelige følelsene som gjør seg gjeldende, hvis du ønsker å være en god kilde til trøst.»

[Ramme på side 7]

Hvorfor noen fortsetter å holde sammen

Mange steder i verden finnes det hustruer som egentlig ikke har noen annen utvei enn å bli boende sammen med en utro ektemann som ikke angrer. Noen kristne kvinner som lever i urolige eller fattige områder, er for eksempel blitt boende sammen med en ektemann som er utro, men som ellers fortsetter å forsørge sin familie, selv om han ikke er en troende. Dermed har de et hjem, nødvendig beskyttelse, faste inntekter og den relative trygghet det gir å ha en far i huset — selv om han er utro. De har tenkt som så at selv om det å bli hos mannen ikke er ønskverdig eller lett, så har det gitt dem — i deres spesielle omstendigheter — bedre kontroll over livet enn de ville ha hatt hvis de skulle kjempe for å klare seg på egen hånd.

Etter å ha holdt ut under slike forhold — noen ganger i mange år — har noen av disse kvinnene opplevd den gledelige velsignelse at deres mann har forandret sin atferd og er blitt en trofast kristen ektemann. — Jevnfør 1. Korinter 7: 12—16.

Ingen bør derfor kritisere dem som velger å bli hos ektefellen — selv om han ikke angrer. De har måttet treffe en vanskelig avgjørelse og bør få all den hjelp og støtte de trenger.

[Ramme på side 8]

Hvem har skylden?

Det skal innrømmes at den uskyldige ektefellens feil og mangler i noen tilfeller kan ha bidratt til et anstrengt forhold mellom partene, men Bibelen sier likevel at «enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt fruktbart, føder det synd». (Jakob 1: 14, 15) Selv om det kan være forskjellige medvirkende faktorer, skyldes et menneskes utroskap først og fremst hans «eget begjær». Hvis en ektefelles feil fører til ekteskapelige problemer, er ekteskapsbrudd avgjort ikke veien å gå for å løse dem. —  Hebreerne 13: 4.

Problemer i ekteskapet kan derimot bli løst ved at både mann og kone standhaftig følger Bibelens prinsipper. Dette innebærer blant annet at de må «bære over med hverandre og tilgi hverandre villig». De bør også stadig anstrenge seg for å vise slike egenskaper som «medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet». Framfor alt bør de ’ikle seg kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd’. — Kolosserne 3: 12—15.

[Bilde på side 7]

Det at ektefellene hører oppmerksomt på hverandre, kan hjelpe dem til å bygge et ekteskap opp igjen