De unge spør . . .

Hva er det som er så ille med sladder?

«På min skole er det som en epidemi. Vi har ikke narkotikamisbruk eller våpen eller slåsskamper — vi har sladder. Det er et stort problem.» — Merethe, 16 år.a

NOEN nyter det. Andre mener det er som en gift. Det strømmer gjennom blad, aviser og fjernsynsprogrammer. Det blir også brukt som krydder i mange samtaler. Hva sikter vi til? Uhøytidelig snakk om andre mennesker og deres personlige forhold, også kalt sladder.

Det er kanskje ikke noe som fanger vår oppmerksomhet raskere enn ordene: «Har du hørt siste nytt?» Det som følger etter disse ordene, kan være sant eller oppdiktet — eller kanskje litt av begge deler. Fristelsen til å delta i sladderen kan uansett være ganske sterk. «Det er så vanskelig å la være å interessere seg for andres saker,» sier den 17 år gamle Laura. «Det er en stilltiende overenskomst mellom deg og vennene dine om at hvis du kommer over en saftig nyhet, så må du fortelle dem om det.»

Hvorfor vi gjør det

Hvorfor virker sladder så fengende? En av grunnene er at vi mennesker er sosiale skapninger. Med andre ord: Mennesker er interessert i andre mennesker. Det er derfor bare naturlig at våre samtaler før eller senere kommer inn på det som skjer blant venner og kjente.

Er dette galt? Ikke alltid. Det å snakke om løst og fast kan ofte være en nyttig utveksling av opplysninger. Det kan dreie seg om hvem som skal gifte seg, hvem som har fått barn, og hvem som er syk. Også de kristne i det første århundre snakket om hvordan det stod til med deres trosfeller. (Efeserne 6: 21, 22; Kolosserne 4: 8, 9) Småprat om venner og kjente hører faktisk med til vår måte å kommunisere på og bidrar til å bevare et godt forhold mellom oss.

Farene ved skadelig sladder

Det hender at praten om andre ikke skyldes omtanke. Den 18 år gamle Dina sier for eksempel: «Folk sladrer for å bli mer populære. De tror at de blir [populære] hvis de kan komme med en historie som er bedre enn den som nettopp er blitt fortalt.» Et ønske om å gjøre inntrykk på andre kan til og med få noen til å fordreie sannheten. «Hvis du kjenner historien, har du makt til å forandre på den,» sier den 17 år gamle Rita. «Den er som et lerret du maler på, og du kan gjøre den så abstrakt du bare vil.»

Noen ganger blir usann sladder brukt som et middel til å hevne seg. Den tolv år gamle Anne forteller: «Jeg spredte en gang et falskt rykte om venninnen min. Jeg gjorde det fordi hun hadde sagt noe om meg.» Hva førte det til? Anne forteller: «Først tenkte jeg at nå hadde hun virkelig fått som fortjent. Men snart tok det overhånd, og jeg ble mer lei meg enn om jeg hadde holdt munn helt fra begynnelsen av.»

Det er lett å se at sladder kan bli «som en ild det ganske snart blir umulig å bli herre over,» som en psykolog har sagt. (Jevnfør Jakob 3: 5, 6.) Når dette skjer, kan følgene bli katastrofale. Tenk for eksempel på hvordan det kan gå når det blir spredt noe som skulle ha vært konfidensielt. Eller tenk om sladderen er usann, og du ødelegger en persons gode navn og rykte ved å spre den. Den tolv år gamle Bernt sier: «En av vennene mine satte ut et rykte om at jeg bruker narkotika, noe som ikke er sant. Det gjorde virkelig vondt.»

Hvordan vi kan kvele ondsinnet sladder

Det er med god grunn Bibelen sier at «død og liv er i tungens makt». (Ordspråkene 18: 21) Ja, våre ord kan være som bygningsverktøy eller som ødeleggelsesredskaper. Det er dessverre mange i vår tid som bruker tungen til det siste formålet. De minner om visse mennesker som salmisten David skrev om, slike «som har kvesset sin tunge som et sverd, som har siktet inn sin pil, bitter tale, for å skyte fra skjulte steder på den uklanderlige». — Salme 64: 2—4.

De som ønsker å behage Gud, må ikke spre usanne historier, for Bibelen sier at «falske lepper er en vederstyggelighet for Jehova». (Ordspråkene 12: 22) Hvis du med overlegg setter ut eller går videre med et rykte som du vet er usant, gjør du deg skyldig i løgn, og Bibelen sier at de kristne skal ’avlegge løgnen og tale sannhet, enhver med sin neste’. — Efeserne 4: 25.

Før du sier noe om et annet menneske, bør du derfor spørre deg selv: «Kjenner jeg virkelig de faktiske forhold? Vil det jeg sier, føre til at min tilhører får mindre respekt for den jeg snakker om? Hva er i så fall mitt motiv for å si det?» Husk dette: Det at noe er sant, betyr ikke i seg selv at det er riktig å utbasunere det — spesielt ikke hvis opplysningen vil skade en persons gode navn og rykte.

Et annet spørsmål du kan stille, er: «Hvordan vil det at jeg sprer sladder, berøre mitt rykte?» Ja, ved å spre sladder sier du noe om deg selv. En som heter Kristin, sier for eksempel: «Hvis du kan bruke så mye tid på å snakke om andre, kan ikke ditt eget liv være noe særlig interessant.» Lisa, som var kjent for å være en sladrebøtte, erfarte at hun av den grunn mistet sin beste venninnes tillit. Hun sier: «Det gikk så langt at hun tvilte på om hun kunne stole på meg. Det var forferdelig — jeg måtte bevise at hun kunne stole på meg.»

Hvis du er kjent for å fare med sladder, kan folk komme til å oppfatte deg som en som lett kan skade andre, og de vil kanskje ikke lenger søke ditt selskap. Et ordspråk i Bibelen lyder slik: «Den som baktaler, røper hemmeligheter; gi deg aldri i snakk med en løsmunnet kar!» (Ordspråkene 20: 19, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978 / 85) Men har du tenkt over at du kan medvirke til skadelig sladder uten å si et ord?

Det å høre etter — den andre siden av sladder

Det må minst to personer til for å holde sladder i gang — en som snakker, og en som lytter. Noen mener kanskje at den som lytter, har mindre skyld enn den som snakker, men Bibelen får oss til å se saken i et annet lys. I Ordspråkene 17: 4 står det: «Den som gjør ondt, gir akt på den leppe som fremmer det som er skadelig. En løgner lytter til den tunge som er årsak til ulykker.» Den som lytter til sladder, har derfor et tungt ansvar. «På noen måter er det enda verre å høre på sladder enn å fare med sladder,» sier forfatteren Stephen M. Wylen. Hvorfor er det slik? Han sier videre: «Ved å være en lydhør tilhører oppmuntrer du den som snakker, til å holde det gående.»

Hva bør du så gjøre når du hører skadelig sladder? Du kan ganske enkelt si — uten å påta deg en selvrettferdig mine: «La oss snakke om noe annet», eller: «Jeg synes det er litt ekkelt å snakke om dette. Hun er jo ikke til stede så hun kan forsvare seg.»

Hva så hvis folk trekker seg vekk fra deg fordi du ikke vil delta i deres samtale? I en viss forstand kan det være til beskyttelse for deg. Hvordan det? Husk at den som sladrer til deg om andre, sannsynligvis også vil sladre til andre om deg. Du kan derfor spare deg selv for mange sorger ved å søke selskap med unge og voksne som ikke rakker ned på andre. Wylen skriver: «Hva du enn går glipp av ved at du ikke sladrer, vil du snart oppdage at du egentlig ikke har gått glipp av noe annet enn muligheten til å gjøre deg selv ulykkelig. I det lange løp vil du tjene på det, fordi du vil få et omdømme som et pålitelig menneske.»

Det viktigste er at du vil få et godt navn hos Gud. Han er interessert i hvordan vi snakker om andre, for Jesus Kristus sa: «Ethvert unyttig ord som menneskene taler, skal de avlegge regnskap for på Dommens dag; for etter dine ord skal du bli erklært rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.» — Matteus 12: 36, 37.

Det er derfor forstandig å gi akt på apostelen Paulus’ formaning: ’Sett dere som mål å leve stille og passe deres egne saker.’ (1. Tessaloniker 4: 11) Ved å gjøre dette kan du bevare et godt forhold til andre og ha Guds godkjennelse.

[Fotnote]

[Ramme på side 19]

«Verdens største sladremaskin»

Har du hørt siste nytt? Etter innføringen av elektronisk post, e-post, er høyteknologien tatt i bruk i sladderens tjeneste. Skribenten Seth Godin omtaler faktisk e-post som «verdens største sladremaskin». Han erkjenner fordelene ved e-post, men kommer likevel med denne advarselen: «Noen kan starte med noe som er et faktum eller en feilaktig uttalelse, og plutselig kan tusenvis av mennesker være medvitere.»

E-post kan nå ut til mange — og den kan nå ut fort. Godin sier videre: «Det er den første nye kommunikasjonsmåten som kombinerer det skriftlige budskaps tyngde og gjennomtenkte form med den raskhet og øyeblikkelige kontakt som er fordelen ved en telefonsamtale.» De som sender e-post, gjør derfor klokt i å passe på at de tydelig får fram hva som er hensikten med deres budskap. Og de bør for all del ikke spre ubekreftede opplysninger videre til sine venner.

[Bilde på side 18]

Den som sladrer til deg om andre, vil sannsynligvis også sladre til andre om deg