Hva Bibelen sier

Er det galt å la dyr bli mishandlet?

PÅ EN sportsarena i Mellom-Amerika er alles øyne rettet mot to haner, en rød og en hvit. Folkemassen brøler da den røde hanen, utstyrt med en jernspore bak på benet, gjør et utfall mot den hvite. En dommer plukker opp de to fuglene. Nå er den hvite død, og blodet drypper av den. Hanekampen er over.

På Sør-Filippinene blir to hingster hisset mot hverandre. Tilskuerne ser dem bite hverandre i ørene, halsen, mulen og andre kroppsdeler — et redselsfullt syn. Selv om begge hestene kanskje er i live når de forlater ridebanen, kan minst en av dem ha blitt lemlestet eller blindet eller ha fått livstruende skader.

I Russland angriper to hunder hverandre. Etter kort tid beveger de seg rundt på lemlestede ben mens blodet renner fra store, gapende sår etter at øyne er revet ut og ører revet opp.

I hundrevis av år har mennesker arrangert dyrekamper i sportens navn, ofte med hasardspill som drivkraft. I vår tid blir det til og med arrangert edderkoppkamper. Tyrefektning og revejakt med hunder som er opplært til å drepe revunger, er andre populære atspredelser. Mange dyr blir dessuten påført lidelser i vitenskapens navn. I tillegg lider utallige dyr på grunn av vanrøkt, enten dette er tilsiktet fra eiernes side eller ikke.

En del land har egne dyrevernlover eller har bestemmelser i andre lover som tar sikte på å verne om dyr. Så langt tilbake som i 1641 formulerte kolonistene i Massachusetts Bay Colony i Nord-Amerika sine ’grunnleggende friheter’, der det het: «Ingen må utsette et nyttedyr for hard og brutal behandling.» Siden den gang er det blitt vedtatt mange lover og opprettet mange organisasjoner med sikte på å hindre dyrplageri.

Mange som er tilhengere av de ovennevnte formene for sport og underholdning, ser imidlertid ikke på seg selv som dyrplagere. Noen påstår at de elsker de dyrene de brutalt lar lide eller dø. Hanekamptilhengere hevder at de fuglene som blir brukt i slike kamper, lever lenger enn den gjennomsnittlige oppdrettskyllingen, som ender på matfatet — i sannhet en mager trøst!

Hvorfor er det galt å la dyr bli mishandlet?

Gud har gitt oss lov til å nyttiggjøre oss dyrene. Bibelen viser at vi har lov til å drepe dyr for å skaffe oss mat og klær eller for å beskytte oss mot skade. (1. Mosebok 3: 21; 9: 3; 2. Mosebok 21: 28) Livet er imidlertid hellig i Guds øyne. Vi må derfor utøve vårt herredømme over dyrene på en likevektig måte som viser at vi har respekt for livet. En mann ved navn Nimrod som øyensynlig drepte dyr og kanskje også mennesker rett og slett for spenningens skyld, blir omtalt i negative vendinger i Bibelen. — 1. Mosebok 10: 9.

Jesus viste til Guds omsorg for dyrene da han sa: «Selges ikke fem spurver for to mynter av liten verdi? Likevel blir ikke én av dem glemt innfor Gud.» (Lukas 12: 6) Og da Gud endret sitt forsett og ikke ødela en by full av mennesker som angret sine onde handlinger, sa han selv: «Skulle da ikke jeg være bedrøvet over Ninive, den store byen, hvor det finnes mer enn hundre og tjue tusen mennesker . . . foruten mange husdyr?» (Jona 4: 11) Han betrakter tydeligvis ikke dyrene som bruk-og-kast-varer, som man kan kvitte seg med etter eget forgodtbefinnende.

Da Gud gav israelittene lover, lærte han dem å ta godt vare på dyrene. Han krevde at et bortkommet dyr skulle bringes tilbake til eieren, og at dyr som var i nød, skulle hjelpes. (2. Mosebok 23: 4, 5) Dyr skulle nyte godt av sabbatshvilen, akkurat som mennesker. (2. Mosebok 23: 12) Husdyr skulle behandles pent. (5. Mosebok 22: 10; 25: 4) Det er tydelig at dyrene skulle vises omsorg og beskyttes, ikke utnyttes.

Guds syn på saken framgår klart av det som sies i Ordspråkene 12: 10: «Den rettferdige har omsorg for sitt husdyrs sjel, men de ondes barmhjertighetsgjerninger er grusomme.» En bibelkommentar gjengir dette verset slik: «En rettferdig mann viser godhet selv mot umælende dyr, men en ond mann er grusom selv når han tror han er ytterst varsom.» — Believer’s Bible Commentary av William MacDonald.

Den rettferdige er god mot dyr og prøver å forstå deres behov. En som er ond, sier kanskje at han elsker dyr, men i virkeligheten er hans «barmhjertighetsgjerninger» i beste fall grusomme. Hans handlinger avslører at han har selviske motiver. Hvor sant er ikke dette når det gjelder dem som arrangerer eller støtter dyrekamper i håp om å vinne penger!

Bedre livsvilkår for dyrene

Guds opprinnelige hensikt gikk riktignok ut på at mennesket skulle «rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden». (1. Mosebok 1: 28) Hans hensikt gir imidlertid ikke rom for dyrplageri. De grusomme lidelsene dyr utsettes for, skal ikke fortsette i all evighet. Vi har grunn til å tro at Gud vil gjøre slutt på alle unødvendige lidelser. Men hvordan vil han gjøre det?

Han har lovt å fjerne onde og grusomme mennesker. (Ordspråkene 2: 22) Når det gjelder dyrene, sier han ifølge Hosea 2: 18: «På den dagen [skal jeg] i sannhet slutte en pakt i forbindelse med markens ville dyr og himlenes flygende skapninger og jordens kryp, . . . og jeg vil la dem legge seg ned i trygghet.» Så herlig det blir når den tiden kommer da ikke alene rettskafne mennesker, men også dyrene vil få leve under trygge og fredelige forhold!

[Bilde på side 26]

«Tyrefektning i en landsby» av Francisco Goya