Gutenberg — hvordan han beriket verden

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I TYSKLAND

HVILKEN oppfinnelse i de siste tusen årene har hatt størst innvirkning på livet ditt? Er det telefonen, fjernsynet eller bilen? Antagelig er det ingen av disse. Ifølge mange historikere er det mekanisert boktrykking. Den mannen som får æren for å ha oppfunnet den første praktiske metoden, er Johann Gensfleisch zur Laden, bedre kjent som Johann Gutenberg. Han hadde en aristokratisk bakgrunn og behøvde derfor ikke å gjennomgå den vanlige læretiden.

Gutenbergs oppfinnelse er blitt beskrevet som «det store tyske bidraget til sivilisasjonen». Hvert av de bevarte eksemplarene av hans mesterverk innen boktrykkerkunsten — den såkalte 42-linjers Gutenberg-bibelen — er verdt en formue.

Det gylne Mainz

Gutenberg var født i Mainz, som ligger på bredden av Rhinen, i eller omkring 1397. Byen hadde den gang cirka 6000 innbyggere. Den var kjent som Det gylne Mainz og utgjorde sentret i et mektig forbund av byer. Erkebiskopene i Mainz var kurfyrster i Det hellige romerske rike. Mainz var også berømt for sine gullsmeder. Den unge Johann lærte mye om metallarbeid, deriblant hvordan man graverer bokstaver i metall. På grunn av politisk uro flyttet han for noen år til Strasbourg, der han beskjeftiget seg med og underviste i juvelerarbeid. Men det som først og fremst opptok ham, var hans hemmelige arbeid med en ny oppfinnelse. Han prøvde å forbedre den mekaniserte boktrykkerkunsten.

Den geniale Gutenberg og den velstående Fust

Gutenberg drog tilbake til Mainz og fortsatte sine eksperimenter. For å finansiere arbeidet vendte han seg til Johann Fust, som lånte ham 1600 gylden — en fyrstelig sum i en tid da en dyktig håndverker bare tjente 30 gylden i året. Fust var en dreven forretningsmann som så muligheten for å tjene penger på prosjektet. Hva slags prosjekt var det Gutenberg hadde i tankene?

Gutenberg hadde merket seg at visse produkter ble framstilt i stort antall, slik at de enkelte gjenstandene ble helt identiske. Mynter ble for eksempel preget, og kuler ble støpt i metall. Så hvorfor ikke trykke hundrevis av identiske sider med skrift og så sortere sidene etter nummer og lage identiske bøker? Hvilke bøker? Han tenkte på Bibelen, en bok som var så kostbar at det bare var noen få privilegerte som hadde sitt eget eksemplar. Gutenberg tok sikte på å framstille store mengder identiske bibler, som skulle være mye billigere enn håndskrevne eksemplarer uten at det gikk ut over kvaliteten. Hvordan skulle dette gjøres?

De fleste bøker ble kopiert for hånd, noe som krevde flittighet og tid. Det var gjort forsøk på trykking med håndskårne treplater, som hver inneholdt en side med skrift. En kineser som het Pi Sheng, hadde til og med laget enkeltbokstaver i leire med tanke på trykking. I Korea hadde man brukt bokstaver av kobber i et statlig trykkeri. Men trykking med løse typer — bokstaver som er framstilt enkeltvis og kan flyttes om på for hver ny side — forutsatte et enormt antall bokstaver, og det var ingen som hadde utviklet en metode for å framstille dem. Dette var forbeholdt Gutenberg.

Som erfaren metallarbeider forstod han at trykking best kunne utføres med løse typer som var laget av metall, ikke leire eller tre. Disse skulle støpes i en form, ikke skjæres ut eller brennes i en ovn. Gutenberg trengte former som han kunne bruke til å støpe alle de 26 bokstavene som hørte med til det alfabetet han brukte — både som små bokstaver og som store bokstaver — pluss dobbeltbokstaver, talltegn, skilletegn og andre tegn. Han regnet ut at han alt i alt hadde bruk for 290 forskjellige tegn, og at han måtte lage flere titalls kopier av hvert av dem.

Arbeidet starter

Gutenberg valgte å utstyre boken sin med gotisk skrift på latin, som var det munkene brukte når de kopierte Bibelen. Ved å dra nytte av sin erfaring fra metallarbeid hogg han ut på en liten stålkloss et opphøyd speilbilde av hver bokstav og hvert symbol, det vil si, et relieffbilde på overflaten av stålet. (Bilde 1) Dette stålstemplet ble så brukt til å prege bildet i et lite stykke av et bløtere metall, enten kobber eller messing. Resultatet ble et riktig bilde av bokstaven inngravert i det bløte metallstykket, kalt en matrise.

På det neste stadiet ble det brukt en støpeform, som var et produkt av Gutenbergs geniale oppfinnsomhet. Formen var på størrelse med en manns knyttneve og var åpen i toppen og i bunnen. Matrisen for en bokstav ble festet til bunnen av formen, og en smeltet metallegering ble helt oppi fra toppen. (Bilde 2) Legeringen — tinn, bly, antimon og vismut — kjølnet og størknet raskt.

Metallet som ble tatt ut av formen, hadde et opphøyd speilbilde av bokstaven i den ene enden og ble kalt en type. Prosessen ble gjentatt inntil det ønskede antall typer for denne bokstaven var blitt framstilt. Så ble matrisen fjernet fra formen og erstattet med matrisen for den neste bokstaven. På denne måten var det mulig å framstille et hvilket som helst antall typer for hver bokstav i løpet av kort tid. Alle typene var like høye, slik Gutenberg ville ha dem.

Trykkingen kunne nå begynne. Gutenberg valgte et utsnitt av Bibelen som han ønsket å kopiere. I en vinkelhake, som han holdt i hånden, samlet han typene og dannet ord, som han så satte sammen til tekstlinjer. (Bilde 3) Hver linje ble utsluttet, det vil si justert slik at den ble like lang som de andre. Ved hjelp av en skiff satte han linjene sammen til en spalte med tekst. Det var to spalter på hver side. (Bilde 4)

Denne tekstsiden ble låst fast i en flattrykkpresse og så gnidd inn med trykksverte. (Bilde 5) Pressen — som lignet på en vinpresse — overførte sverten fra typene til papir. Resultatet var en trykt side. Det ble brukt mer trykksverte og papir, og prosessen ble gjentatt inntil man hadde trykt det ønskede antall eksemplarer. Siden typene var løse, kunne de brukes om igjen når det skulle settes en ny side.

Et mesterverk innen boktrykkerkunsten

Gutenbergs verksted, som hadde mellom 15 og 20 ansatte, fullførte den første trykte bibelen i 1455. Det ble laget omkring 180 eksemplarer. Hver bibel hadde 1282 sider, med 42 linjer på hver side, trykt i to spalter. Innbindingen av bøkene — hver bibel bestod av to bind — og den kunstferdige håndmalingen av overskriftene og de første bokstavene i hvert kapittel ble senere utført utenfor Gutenbergs verksted.

Kan vi forestille oss hvor mange typer det trengtes for å trykke hele Bibelen? Hver side inneholder omkring 2600 skrifttegn. Når vi antar at Gutenberg hadde seks settere, som hver arbeidet med tre sider om gangen, må de ha hatt behov for omkring 46 000 typer. Vi kan lett forstå at Gutenbergs støpeform utgjorde nøkkelen til å trykke med løse typer.

Folk ble forbløffet når de sammenlignet biblene: Hvert ord stod på samme sted. Noe slikt var det umulig å få til med håndskrevne dokumenter. Günther S. Wegener skriver at 42-linjers bibelen har «slik fasthet og likevekt, slik harmoni og skjønnhet at alle senere tiders boktrykkere bøyer seg i ærefrykt for dette mesterverk».

Økonomisk ruin

Fust var imidlertid mindre interessert i å lage et mesterverk enn i å tjene penger. Det tok lengre tid å få investeringen til å gi avkastning enn han hadde regnet med. Det ble et kjølig forhold mellom partnerne, og i 1455 — akkurat da verkstedet var i ferd med å fullføre biblene — krevde Fust å få innfridd lånet. Gutenberg var ikke i stand til å betale tilbake pengene og tapte den påfølgende rettssaken. Han ble tvunget til å overlate i hvert fall noe av trykkeutstyret sitt og satsen til biblene til Fust. Fust startet sitt eget trykkeri sammen med Gutenbergs dyktige lærling Peter Schöffer. Deres foretagende, Fust og Schöffer, høstet fruktene av det gode navnet Gutenberg hadde opparbeidet seg, og dette trykkeriet ble det første i verden som oppnådde kommersiell suksess.

Gutenberg prøvde å fortsette sitt arbeid ved å etablere et nytt trykkeri. Noen forskere regner ham som opphavsmannen til andre trykte publikasjoner som skriver seg fra 1400-tallet. Men ingenting kom opp mot den praktfulle 42-linjers bibelen. I 1462 kom et nytt tilbakeslag. På grunn av en maktkamp innenfor det katolske hierarki ble Mainz brent og plyndret. Gutenberg mistet verkstedet sitt for andre gang. Han døde seks år senere, i februar 1468.

Arven etter Gutenberg

Gutenbergs oppfinnelse spredte seg raskt. I år 1500 var det trykkerier i 60 tyske byer og i 12 andre europeiske land. «Utviklingen av boktrykkerkunsten var ensbetydende med en kommunikasjonsrevolusjon,» sier The New Encyclopædia Britannica. «De neste 500 årene ble det gjort en god del tekniske forbedringer på boktrykkingens område, men den grunnleggende prosessen forble i all hovedsak den samme.»

Boktrykkerkunsten forandret livet i Europa, ettersom kunnskap ikke lenger var forbeholdt de privilegerte. Nyheter og opplysninger begynte å nå den jevne borger, som ble mer oppmerksom på det som skjedde rundt ham. Boktrykkerkunsten gjorde det nødvendig å gi hvert av de nasjonale språkene en skriftlig standardform som alle kunne forstå. På den måten ble det engelske, franske og tyske språket standardisert og bevart. Etterspørselen etter lesestoff økte kolossalt. Før Gutenbergs tid fantes det bare noen få tusen manuskripter i Europa; 50 år etter hans død fantes det millioner av bøker.

Reformasjonen på 1500-tallet ville ha vært dødfødt uten mekanisert trykking. Bibelen ble oversatt til engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk, polsk, slavisk, tsjekkisk og tysk, og trykkpressen gjorde det til et lett arbeid å produsere titusenvis av eksemplarer. Martin Luther gjorde god bruk av trykkpressen for å spre sitt budskap. Han lyktes i sine bestrebelser der andre, som hadde levd før Gutenbergs trykkpresse ble oppfunnet, hadde mislykkes. Det er ikke så rart at Luther beskrev trykkpressen som Guds metode for «å spre den sanne religion over hele verden».

Bevarte eksemplarer av Gutenberg-bibelen

Hvor mange Gutenberg-bibler er blitt bevart? Inntil nylig regnet man med at tallet var 48 — medregnet ufullstendige eksemplarer — som var spredt rundt om i Europa og Nord-Amerika. Et av de mest elegante eksemplarene er en pergamentbibel i det amerikanske kongressbiblioteket i Washington, D.C. Men i 1996 ble det gjort et sensasjonelt funn: En ny del av en Gutenberg-bibel ble oppdaget i et kirkearkiv i Rendsburg i Tyskland. — Se Våkn opp! for 22. januar 1998, side 29.

Vi kan virkelig være takknemlige for at alle og enhver nå har råd til å skaffe seg sitt eget eksemplar av Bibelen. Dette betyr riktignok ikke at vi kan gå ut og kjøpe en 42-linjers Gutenberg-bibel. Hvor mye er en slik bibel verd? Gutenberg-museet i Mainz kjøpte et eksemplar i 1978 for 3,7 millioner tyske mark (som i dag tilsvarer 16,5 millioner kroner). Denne bibelen er nå verd flere ganger det beløpet.

Hva er det som gjør Gutenberg-bibelen så unik? Professor Helmut Presser, tidligere direktør for Gutenberg-museet, peker på tre grunner. For det første var Gutenberg-bibelen den første boken i Vesten som ble trykt med løse typer. For det andre var dette den aller første bibelen som ble trykt. For det tredje besitter den en enestående skjønnhet. Professor Presser skriver at i Gutenberg-bibelen ser vi «gotisk skrift på sitt aller ypperste».

Folk i alle kulturer står i gjeld til Gutenbergs geniale oppfinnsomhet. Han brakte faktorene støpeform, metallegering, trykksverte og presse sammen. Han mekaniserte boktrykkingen og beriket verden.

[Bilder på sidene 16 og 17]

1. Et stålstempel ble brukt for å prege bildet av bokstaven i kobbermatrisen

2. En smeltet metallegering ble helt oppi støpeformen. Så snart metallet hadde størknet, hadde man en type med et speilbilde av bokstaven

3. Typene ble plassert i en vinkelhake og satt sammen til ord som dannet en tekstlinje

4. Linjene ble satt sammen til spalter i en skiff

5. Tekstsiden ble plassert i en flattrykkpresse

6. Et kobberstikk av Gutenberg fra 1584

7. I dag er et eksemplar av Gutenberg-bibelen verdt millioner av kroner

[Rettigheter]

Bildene 1—4, 6, 7: Gutenberg- Museum Mainz; bilde 5: Gjengitt med tillatelse av American Bible Society

[Bilderettigheter på side 16]

Bakgrunn: Gjengitt med tillatelse av British Library/Gutenberg Bible