Å høre med øynene
HVA er nøkkelen til suksess når en ønsker å kommunisere effektivt med en som er døv? Tydelig og riktig øyekontakt. Det er en betingelse når døve snakker. Hvis to personer snakker sammen på tegnspråk, blir det regnet for å være svært uhøflig at den ene ser bort og bryter øyekontakten. Og hva må du gjøre for å fange oppmerksomheten til en som er døv? I stedet for å bruke vedkommendes navn er det bedre å gi ham et lett slag på skulderen eller armen, vinke hvis du står litt til siden for ham, eller gi tegn til en annen hvis du er et stykke borte. En annen mulighet er å banke lett i gulvet eller slå lyset av og på. Disse og andre passende måter å fange oppmerksomheten på hører med til de døves erfaringsområde og er en del av døvekulturen.
Språket forener
Noen har, når de møter en som er døv, trukket den feilaktige slutning at det er en enkel sak å lese på munnen. Men mange døve har bare begrenset utbytte av en slik form for kommunikasjon. Det finnes naturligvis unntak, og noen er de rene mestere i munnavlesing, men generelt sett vil det være lite hensynsfullt å trekke den slutning at den døve uten problem kan lese på munnen din. For å oppnå en viss grad av meningsfylt kommunikasjon vil det kanskje være bedre å bruke tolk eller å skrive ned det du vil si.
Møter du regelmessig noen som er døve? Ville det ikke da være omtenksomt at du lærte deg å si noe på tegnspråket? Hvor kontaktskapende ville ikke det være, særlig blant mennesker som har samme tro! Det kan sammenlignes med å lære seg noen grunnleggende ord og uttrykk på det språket som ikke er ens morsmål, når en lever i en tospråklig kultur. Jehovas vitner har lenge vært opptatt av at alle mennesker skal få mulighet til å lære om Jehova Gud. Når vi forstår at de døve ikke kan lære å høre normalt, bør ikke vi da tilpasse oss dem ved å bruke tegnspråk? — 1. Korinter 9: 20—22.
Antonino forteller at da han begynte å gå på kristne møter i Italia, «var det egentlig ikke noen aktiv utveksling av oppmuntring i samtalene med de brødrene som kunne høre. Fordi vi ikke kunne forstå hverandre, følte jeg meg veldig utenfor». Mange i menigheten begynte å lære seg italiensk tegnspråk (LIS). Interesserte døve begynte å studere Bibelen, og det ble holdt møter på LIS. Antonino ble oppmuntret. Han forteller: Nå ønsker jeg «å snakke med alle mine døve venner om møtene våre og om den inderlige kjærligheten blant Jehovas folk».
Jehovas vitner har opprettet tegnspråkmenigheter over hele verden. Der kan døve glede seg over et varmt og kjærlig fellesskap. I Spania har det vært tegnspråkgrupper for døve i over 20 år. I De forente stater er det for tiden 19 aktive menigheter for døve og 47 mindre grupper. I Norge er det to grupper som holder møter på tegnspråk, og i tillegg er det en rekke menigheter hvor møteprogrammet tolkes for døve.
Det finnes døve som tjener som heltidsforkynnere (pionerer), menighetstjenere og eldste, og døve som holder foredrag på store stevner, underviser på pionertjenesteskolen og tar ledelsen på en rekke andre områder. I dette miljøet er det ingen begrensninger, bare muligheter til å lovprise Jehova med de evner og anlegg en har.
Vårt medfødte behov for fellesskap og kommunikasjon kan tydelig ses i de mange kulturene og språkgruppene rundt om i verden. I stedet for å betrakte de døve som hemmet eller undermåls bør vi se på dem som mennesker som alle andre med egenskaper, evner og anlegg og prestasjonsmuligheter. Når vi respekterer hverandre og er villige til å tilpasse oss, bidrar vi til å fremme enheten blant alle slags mennesker.
[Bilde på side 24]
Hold øyekontakten når du samtaler på tegnspråk
[Bilde på side 24]
Glade heltidstjenere som er døve
[Bilde på side 25]
De synger Rikets sanger på tegnspråk i Spania
[Bilde på side 25]
Framføring av stevneforedrag på koreansk tegnspråk
[Bilde på side 25]
Bibelske publikasjoner på tegnspråk blir presentert på video