Calcutta — en pulserende by full av kontraster

Av Våkn opp!s medarbeider i India

DEN britiske forfatteren Rudyard Kipling omtalte den som «den skrekkelige natts by» og «den overfylte og pestbringende by». Men den berømte urdudikteren Mīrzā Ghālib framstilte den som «en meget forfriskende by» og «den himmelske by». Forfatteren Dominique Lapierre syntes at hvert besøk i byen var «en ny magisk opplevelse», mens Peter T. White, en skribent i bladet National Geographic, siterte andre som kalte den «skrekkelig, redselsfull, uhyggelig. Verdens største slum». Calcutta (bengali: Kalikata) er uten tvil en by som er full av kontraster.

Byen grunnlegges

Calcutta, som ligger ved Indias nordøstlige kyst, i delstaten Vest-Bengal, hørte ikke med til Indias tidlige historie. Sammenlignet med slike byer som Delhi og Thanjavur er dette en ung by. Som tilfellet så ofte er med byer, var det en elv som var årsaken til at Calcutta ble grunnlagt, nemlig den mektige Ganges. Når Ganges nærmer seg Bengalbukta, deler den seg i to grener og deretter i mange flere og danner det største deltaet i verden. Den vestlige delen av deltaet avgrenses av den elven som tidligere var kjent som Bhagirathi-Ganga, nå Hooghly, og som renner sørover ut i havet.

På 1600- og 1700-tallet seilte portugisere, nederlendere og briter oppover Hooghly, og de fikk tillatelse fra lokale herskere til å anlegge handelsstasjoner. Job Charnock, som var ansatt i det britiske Ostindiakompaniet, valgte å gjøre landsbyen Sutanuti til et senter for handel. Etter å ha opplevd noen tilbakeslag seilte han opp til Sutanuti, som han sammen med landsbyene Govindpur og Kalikata brukte som grunnlag for en britisk bosetning i stedet for bare en handelsstasjon. Datoen var den 24. august 1690. Calcutta var født!

Britene skaffet seg den juridiske retten til å leie dette området i 1698, og fram til 1757 betalte de leie til stormogulene. De bygde Fort William for å gi den voksende byen militær beskyttelse. Fordi kjøpmennene følte seg trygge i nærheten av fortet, begynte de å bygge store villaer. På den tiden hadde folketallet i Calcutta og de omkringliggende landsbyene kommet opp i 400 000, og handelen medførte at nesten 50 skip i året seilte oppover Hooghly.

Det svarte hull i Calcutta

I 1756 gikk en ung og ubesindig lokal hersker, Sirāj-ud-Dawlah av Bengal, til angrep på Calcutta. De fleste innbyggerne flyktet, men noen europeere, som hadde søkt tilflukt i Fort William, overgav seg og ble satt i en liten arrest i den kvelende junivarmen. Dagen etter viste det seg at mange hadde dødd av mangel på luft. Arresten ble kjent som det svarte hull i Calcutta.

Denne hendelsen vakte forbitrelse hos det britiske Ostindiakompaniet, og i 1757 ledet Robert Clive en britisk styrke som skulle gjenerobre byen. Det sies at det påfølgende slaget ved Plassey markerte begynnelsen på det britiske herredømmet over India. Og hva ble resultatet for Calcutta? I 1773 ble byen hovedstad i Britisk India, noe den var fram til 1911.

Calcutta får en ansiktsløftning

Etter hvert som byens velstand økte, ble det oppført praktfulle byggverk, slik at Calcutta ble kalt palassenes by. Det ble anlagt brede gater, og det ble opprettet museer og biblioteker. Mange av de imponerende byggverkene står der den dag i dag som et vitnesbyrd om dette.

Etter 190 år med britisk herredømme fikk India sin uavhengighet i 1947, og Mohandas Gandhi og Jawaharlal Nehru ble nasjonens ledere. Med uavhengigheten kom også atskillelse. Under Mohammed Ali Jinnah ble den muslimske staten Pakistan (Øst- og Vest-Pakistan) opprettet. I 1971 ble så Øst-Pakistan til Bangladesh. På grunn av disse hendelsene mottok Calcutta store skarer av flyktninger, og i dag har storbyområdet anslagsvis over tolv millioner innbyggere.

Den plutselige tilstrømmingen av så mange som var uten eksistensmidler, skapte enorme problemer. Boligmangelen innebar at millioner levde i den aller verste slum, i skur som var laget av papp og jute, uten eller nesten uten sanitæranlegg, elektrisitet og vann. Tusener av andre bodde på gaten. Da ni internasjonale byplanleggere beskrev forholdene i Calcutta i 1967, sa de at byen stod «på randen av sammenbrudd når det gjelder økonomi, boligsituasjon, hygiene, transport og menneskeverdige livsvilkår». Framtiden så dyster ut.

For å skaffe til veie flere boliger, særlig for grupper med lav inntekt, drenerte man et stort marsklandsområde. Mudder ble hentet opp fra elven og brukt som fyllmasse, noe som i tillegg bedret elvens farbarhet.

På begynnelsen av 1990-tallet ble det foretatt store internasjonale investeringer i India, og Calcutta ønsket ikke å bli holdt utenfor. Derfor ble det satt i gang omfattende opprydding. Innbyggere i slummen ble flyttet til steder utenfor byen, søppel ble brukt som grunnlag for produksjon av elektrisitet og som gjødningsmiddel, og forurensende kjøretøyer og utendørs ovner som frambrakte røyk, ble forbudt. Veier ble gjort bredere, og det ble bygd kjøpesentre. Grupper av byens borgere ryddet, skrubbet og malte. Calcutta ble ført bort fra avgrunnens rand og fikk nytt liv — i den grad at den tidligere ’døende’, ’katastroferammede’ byen på nytt ble en pulserende by. I en rapport fra 1997 om fortrinn og samfunnsgoder ble den rangert langt over Indias andre storbyer.

Handelsmetropol

Med flyktninger fra naboland, immigranter fra andre indiske delstater, lokale bengalere og etablerte grupper av kinesere og armenere er Calcutta blitt en smeltedigel for ulike språk, kulturer, religioner og kokekunster. Hva er det som har fått alle disse millionene til å komme til Calcutta? Handel! Skip fra hele verden har kommet til denne havnen der øst møter vest. Blant eksportartiklene finner vi salpeter, jute, te, sukker, indigo, bomull og silke. Med lastebiler, tog og skip er store mengder varer blitt fraktet til og fra Calcutta. Etter uavhengigheten ble det anlagt store jern- og stålstøperier, og det ble utvunnet verdifulle mineraler for innenlandsk bruk og for eksport.

Det er havnen som har utgjort grunnlaget for den økende handelen. Opprinnelig forankret britene skipene sine i den dypere delen av Hooghly og transporterte varene ved å sende småbåter oppover elven. I 1758 fikk Calcutta en havn som med tiden skulle utvikle seg til å bli Indias største. Stadige moderniseringer og økt vannføring fra et damanlegg i Ganges har bidratt til større sjøtrafikk mellom Calcutta og steder i inn- og utland.

Transport — i gammel og ny tid

I en by med over tolv millioner innbyggere er transport et stort problem. Calcutta har alle de transportmidlene man vanligvis finner i en moderne storby — og flere til! De besøkende undrer seg over rickshawene, som trekkes av menn som behendig styrer dem gjennom den tette trafikken — og ofte bringer passasjerene til bestemmelsesstedet raskere enn bussene og drosjene. Rickshawen ble introdusert i 1900 med tanke på transport av varer, men den ble snart brukt til passasjertrafikk. Man regner med at det finnes omkring 25 000 rickshawer i bygatene. Riktignok er de til hinder for trafikken, men de skaffer arbeid til noe slikt som 50 000 mann og transporterer mange flere.

Daglig frakter små ferger tusenvis av pendlere mellom Calcuttas hovedjernbanestasjon og det sentrale forretningsstrøket. Man går inn for å øke elvetrafikken for å avhjelpe problemene i veitrafikken, der over 50 000 biler og tusenvis av lastebiler hver dag stanger seg fram over verdens mest trafikkerte bro, Howrah Bridge.

Det kanskje mest populære innslaget i bybildet er de elektriske trikkene. De utgjør et glimrende system av ikke-forurensende, energibesparende befordringsmidler med høy kapasitet som hver dag frakter hundretusener rundt omkring i byen, selv om det ikke alltid skjer på en komfortabel måte. Å henge utenpå en trikk krever spesielle ferdigheter! En stor forbedring kom med den nylig fullførte tunnelbanen, som i behagelig temperatur bringer mer enn 60 000 passasjerer i timen gjennom bykjernen.

Calcuttas varierte kultur

Utdanningsmulighetene i Calcutta har fått mange til å studere vitenskap og jus, og kunsten blomstrer i det som er blitt et kulturelt senter for det indiske subkontinent. Over en kvart million studenter går på det 140 år gamle Calcutta universitet, som er et av de største i verden.

Mens Bombay er Indias senter for kommersielle filmer, er Calcutta utvilsomt hjemstedet for kunstfilmer av høy kvalitet. Slike personer som Satyajit Ray og Mrinal Sen er verdensberømte for sine bidrag til kunsten. Calcutta kan rose seg av å ha flere diktere enn Roma og Paris til sammen, flere kulturtidsskrifter enn New York og London og i College Street et av verdens største markeder for brukte bøker.

Uvanlige severdigheter

Blant byens iøynefallende kjennemerker er Victoria Memorial, bygd i marmor i italiensk renessansestil. Dette er et stort museum som ble åpnet i 1921, og som inneholder utstillingsgjenstander fra den tiden da britene hadde herredømmet over India. Blant Calcuttas museer finner man også det store Indian Museum og over 30 andre. Den botaniske hagen med sitt 240 år gamle banyantre, som har en omkrets på over 400 meter, er verd et besøk, og det samme er den zoologiske hagen. Maidan — et åpent område på fem kvadratkilometer — er kjent som Calcuttas lunge, og som den største parken i hele India. Calcutta kan også skilte med Birla planetarium, et av de største i verden. De som er interessert i sporten cricket, kan dra til Eden Gardens cricketstadion, der det har vært opptil 100 000 høyrøstete og entusiastiske tilskuere på internasjonale kamper.

En virkelig vakker bygning er Science City, Asias største interaktive forskningssenter, der de besøkende kan oppleve et jordskjelv, se en øy som er satt under vann, følge med på hvordan en tornado blir dannet, og lære fascinerende fakta om miljøet og om mange dyrs levevaner. Men for hinduer er det Durga Puja-festivalen som er den aller største attraksjonen i Calcutta. Da kaster byen seg ut i fem dagers ville religiøse festligheter, som får de fleste vanlige aktiviteter til å stoppe opp.

Hva kan du finne hvis du drar på handletur i Calcutta? Omtrent alt mulig! Vær bare forberedt på at du må albue deg fram gjennom høyrøstete folkemengder. Legg dessuten merke til de vakre sariene i mange farger som kvinnene har på seg. I kinesiske butikker kan du kjøpe skinnvarer til rimelige priser, deriblant skinnsko av god kvalitet. Produkter av rustfritt stål, tekstiler, utsøkte serviser og vakre smykker er bare noen av de tingene en tålmodig person kan finne på de store markedene i dette «handleparadiset».

Mat for gourmeter

Calcutta er også blitt beskrevet som et paradis for gourmeter, så vi kan ikke dra derfra uten å ha smakt på noe av byens deilige mat. Det er blitt sagt at bengalerne legger stor vekt på kokekunst og bedømmer andre mennesker etter hvor gode kulinariske ferdigheter de har. Fisk har sin naturlige plass på spisekartet i Calcutta, og store markeder tilbyr mange forskjellige sorter fisk, kjøtt og grønnsaker. Friskt krydder som er nøye blandet, forbedrer smaken på selv de vanligste grønnsaker. Videre finnes det rikelige muligheter til å spise kinesisk mat her. Men det aller ypperste av Calcuttas kulinariske gleder er nok byens søtsaker. Rasagollas, kuler av filtrert ostemasse som er krydret og dyppet i sirup, er et symbol på Bengal. Og gå ikke glipp av mishti doi, en nydelig, søtlig yoghurt som mange liker å avslutte et måltid med. Løper tennene dine i vann? Kan du fornemme noen av de deilige duftene fra restaurantene? Ja, Calcutta er virkelig en pulserende og fascinerende by full av kontraster!

[Kart på side 15]

(Se den trykte publikasjonen)

SRI LANKA

INDIA

Calcutta

BANGLADESH

[Kart]

CALCUTTA

Botanisk hage

Maidan

Zoologisk hage

Birla planetarium

Victoria Memorial

Indian Museum

Hooghly

Elv

Saltsjø

Dum Dum internasjonale flyplass

[Rettigheter]

Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilde på side 15]

Science City

[Bilde på side 16]

Victoria Memorial

[Bilde på sidene 16 og 17]

Et travelt marked

[Bilde på side 17]

En herrefrisørsalong på fortauet