Det problematiske været

DE FLESTE av oss er forbrukere av karbonbaserte brennstoffer på mange forskjellige måter. Vi kjører for eksempel biler og andre kjøretøyer som går på bensin eller diesel. Vi bruker elektrisk strøm som til dels er produsert ved hjelp av kull, naturgass eller olje. Mange brenner ved, trekull, naturgass og kull når de lager mat eller varmer opp husene sine. Ved alle disse prosessene blir det avgitt karbondioksid til atmosfæren. Denne gassen holder solvarmen tilbake.

Vi tilfører også atmosfæren andre drivhusgasser. Dinitrogenoksid avgis fra nitrogenholdig kunstgjødsel. Metan avgis fra rismarker og fôringsplasser. Klorfluorkarboner (KFK) frigjøres under framstilling av skumplast og andre industriprodukter. KFK holder ikke bare varmen tilbake, men bryter også ned ozonlaget i stratosfæren.

Med unntak av KFK-gassene, som det nå er truffet vedtak om å redusere produksjonen av, blir disse gassene, som holder varmen tilbake, spydd ut i atmosfæren i stadig større mengder. Dette skyldes delvis at det blir stadig flere mennesker på jorden og dermed større energiforbruk og økt virksomhet i industri og jordbruk. Ifølge det amerikanske miljøverndepartementet i Washington, D.C., forårsaker menneskene at seks milliarder tonn karbondioksid og andre drivhusgasser strømmer ut i atmosfæren hvert år. Disse drivhusgassene blir ikke bare borte. De kan holde seg i atmosfæren i mange tiår.

Forskere er stort sett overbevist om to ting. For det første at mengden av karbondioksid og andre drivhusgasser i atmosfæren har økt i de senere tiår og århundrer, og for det andre at jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur har økt med mellom 0,3 og 0,6 grader celsius i løpet av de siste hundre årene.

I denne forbindelse oppstår følgende spørsmål: Er det en sammenheng mellom den globale oppvarmingen og den økningen i mengden av drivhusgasser som menneskene har forårsaket? Noen forskere mener at det sannsynligvis ikke finnes en slik sammenheng. De hevder at temperaturstigningen ligger innenfor skalaen av naturlige variasjoner, og at solen kan ha forårsaket den. Men mange klimaeksperter slutter seg til en uttalelse fra FNs klimapanel, hvor det heter at temperaturstigningen «sannsynligvis ikke utelukkende har naturlige årsaker», og at «hovedtyngden av bevismaterialet peker i retning av en påviselig menneskeskapt påvirkning av det globale klima». Men det rår fremdeles en viss usikkerhet med hensyn til om menneskenes virksomhet fører til oppvarming av jorden — og spesielt med hensyn til hvor raskt oppvarmingen kan skje i det 21. århundre, og hvilke følger det kan få.

Uvissheten fører til debatt

Når klimatologene forutsier en framtidig drivhuseffekt, støtter de seg til de globale sirkulasjonsmodellene som blir kjørt ved hjelp av kraftige superdatamaskiner. Men jordens klima avhenger av en uhyre komplisert vekselvirkning mellom krefter som skyldes jordens rotasjon, atmosfæren, havene, ismassene, landskapsformasjonene og solen. Når så mange faktorer kommer inn i bildet i så høy grad, er det umulig for noen datamaskin å forutsi med sikkerhet hva som kommer til å skje om 50 eller 100 år. I tidsskriftet Science stod det for ikke så lenge siden: «Mange klimaeksperter hevder at det foreløpig overhodet ikke er klart at jorden er begynt å bli oppvarmet som en følge av menneskenes virksomhet — eller hvor alvorlig drivhusoppvarmingen vil være når den kommer.»

Uvissheten gjør det lett å benekte at det finnes noen trussel. Forskere som stiller seg skeptisk til den globale oppvarmingen, og mektige bedrifter som har økonomisk interesse av å opprettholde status quo, hevder at de kunnskapene vi foreløpig sitter inne med, ikke gjør det berettiget å sette i verk rensetiltak som kan vise seg å bli temmelig kostbare. De sier at framtiden kanskje likevel ikke vil bli så dyster som noen tror.

Miljøforkjemperne svarer at vitenskapelig usikkerhet ikke bør få virke sløvende på dem som fastlegger kursen. Selv om det kan være mulig at klimaet i framtiden ikke vil bli så ille som noen frykter, er det også mulig at situasjonen kan bli enda verre. De sier videre: Det at vi ikke vet helt sikkert hva som vil skje i framtiden, betyr ikke at ingenting bør bli gjort for å redusere risikoen. Folk som slutter å røyke, forlanger ikke først et vitenskapelig bevis for at de helt sikkert kommer til å få lungekreft om 30 eller 40 år hvis de fortsetter å røyke. De slutter fordi de er klar over risikoen og ønsker å redusere den eller eliminere den.

Hva blir gjort?

Siden det rår så sterk uenighet om hvor alvorlig problemet med den globale oppvarmingen er — og til og med om det eksisterer noe problem i det hele tatt — er det ingen overraskelse at det finnes forskjellige meninger om hva som bør gjøres med saken. Forskjellige miljøverngrupper har i årevis ivret for en utstrakt bruk av energikilder som ikke forurenser. Det er mulig å hente kraft fra sol, vind, elver og underjordiske reservoarer av damp og varmt vann.

Miljøvernere har også oppfordret myndighetene til å vedta lover for å redusere utslipp av gasser som holder varmen tilbake. Myndighetene i forskjellige land har stilt seg positive på papiret. På verdenskonferansen i Rio de Janeiro i 1992 undertegnet representanter for omkring 150 land en intensjonserklæring om å redusere utslippene av drivhusgasser, spesielt karbondioksid. Målet var å få redusert industrilandenes utslipp av drivhusgasser til 1990-nivået innen år 2000. Noen ganske få land har gjort visse framskritt i denne retning, men de fleste rike land er ikke engang i nærheten av å oppfylle sine beskjedne løfter. De fleste land har ikke redusert sine utslipp, men produserer tvert imot større mengder drivhusgasser enn noen gang før. Det antas for eksempel at utslippene av karbondioksid i USA sannsynligvis blir elleve prosent høyere i år 2000 enn de var i 1990.

I den senere tid har det vært på tale å sette større kraft bak de internasjonale overenskomstene. I stedet for å gjøre reguleringen til en frivillig sak, slik det ble gjort i rammeavtalen av 1992, er det nå på tale å fastsette bindende mål for utslipp av drivhusgasser.

Omkostningene ved å foreta forandringer

Politiske ledere har et sterkt ønske om å bli oppfattet som jordens venner. Men de er også opptatt av de økonomiske konsekvensene det kan få å foreta forandringer. Ifølge tidsskriftet The Economist er 90 prosent av verdens befolkning avhengig av karbonbasert brennstoff for å få dekket sitt energibehov, og det ville innebære store forandringer å gå bort fra å bruke slike energikilder. Det pågår heftige diskusjoner om omkostningene ved å foreta slike forandringer.

Hva ville det koste å redusere utslippene av drivhusgasser innen år 2010 til et nivå som ligger ti prosent under 1990-nivået? Svaret på dette spørsmålet vil avhenge av hvem du spør. La oss se på de oppfatningene som gjør seg gjeldende i USA, som slipper ut større mengder drivhusgasser i atmosfæren enn noe annet land. Ekspertpaneler som støttes av industrien, hevder at en slik reduksjon ville koste USA milliarder av dollar hvert år og gjøre 600 000 mennesker arbeidsledige. Miljøvernere sier på den annen side at landet ved å oppnå en slik reduksjon kan spare milliarder av dollar hvert år og skape 773 000 nye arbeidsplasser.

Til tross for at forskjellige miljøverngrupper maner til øyeblikkelige tiltak, finnes det mektige industriforetagender — bilfabrikker, oljeselskaper og kullprodusenter, for å nevne noen — som bruker sin betydelige kapital og innflytelse for å tone ned trusselen ved global oppvarming og overdrive den økonomiske belastningen det vil bli å slutte å bruke fossile brensler.

Debatten fortsetter. Men hvis menneskene frambringer klimaendringer og ikke gjør noe annet med det enn å snakke, kan det bli lagt en ny og uhyggelig betydning i ordtaket om at alle snakker om været, men at ingen gjør noe med det.

[Ramme på side 5]

Kyoto-protokollen

I desember 1997 kom over 2200 delegater fra 161 land sammen i Kyoto i Japan for å utarbeide en avtale, eller protokoll, med tanke på å motvirke faren for global oppvarming. Etter at drøftelsene hadde vart i over en uke, ble delegatene enige om at industrilandene innen år 2012 skal redusere sine utslipp av drivhusgasser til et gjennomsnitt som ligger 5,2 prosent under 1990-nivået. Straffen for å bryte avtalen skulle fastsettes senere. Hvor stor vil virkningen av en reduksjon på 5,2 prosent være dersom alle nasjonene holder seg til avtalen? Antagelig svært liten. Bladet Time hevder: «Det ville være nødvendig med en reduksjon på 60 prosent for å oppnå en merkbar reduksjon av de drivhusgassene som har samlet seg opp i atmosfæren siden begynnelsen av den industrielle revolusjon.»

[Ramme/bilde på side 7]

(Se den trykte publikasjonen)

En illustrasjon av drivhuseffekten

Drivhuseffekten: Jordens atmosfære samler opp solvarmen i likhet med glasset i et drivhus. Solstrålene varmer opp jorden, men den varmen som blir frambrakt — og som overføres ved hjelp av infrarød stråling — kan ikke så lett trenge gjennom atmosfæren når den stråler ut igjen. Drivhusgassene hindrer strålingen i å slippe igjennom og sender noe av den tilbake til jorden, noe som bidrar til oppvarmingen av jordens overflate.

1. Solen

2. Infrarød stråling som holdes tilbake

3. Drivhusgasser

4. Stråling som slipper igjennom

[Ramme/bilde på sidene 8 og 9]

(Se den trykte publikasjonen)

Krefter som påvirker klimaet

Hvis vi skal kunne forstå den pågående debatten om den globale oppvarmingen, trenger vi å vite noe om de forunderlige kreftene som påvirker klimaet. La oss se på noen av de viktigste.

1. Solen — kilden til varme og lys

Livet på jorden er avhengig av den veldige energikilden vi kaller solen. Den er større enn en million jordkloder og gir oss en aldri sviktende forsyning av varme og lys. En nedgang i energiforsyningen fra solen ville føre til at jorden ble innpakket i is, og en økning ville føre til at den ble brennende het. Siden jorden går i en bane i en avstand av 150 millioner kilometer fra solen, mottar den bare en halv milliarddel av den energi som stråler ut fra solen. Dette er ikke desto mindre nøyaktig den mengde som skal til for å frambringe et klima som livet kan trives i.

2. Atmosfæren — jordens varmeteppe

Det er ikke bare solen som regulerer temperaturen på jorden — jordatmosfæren spiller også en viktig rolle. Jorden og månen befinner seg i omtrent samme avstand fra solen, så begge mottar forholdsvis like mye varme fra solen. Men mens gjennomsnittstemperaturen på jorden er pluss 15 grader celsius, er den bare minus 18 grader celsius på månen. Hva skyldes denne forskjellen? Jorden har en atmosfære, men det har ikke månen.

Atmosfæren — et svøp av oksygen, nitrogen og andre gasser — holder på noe av solvarmen og lar resten slippe ut igjen. Denne prosessen blir ofte sammenlignet med det som skjer i et drivhus. Et drivhus er som kjent en bygning med vegger og tak av glass eller plast. Sollyset kommer lett inn og varmer opp drivhuset innvendig. Taket og veggene bidrar samtidig til at varmetapet blir forsinket.

Atmosfæren lar på lignende måte sollyset passere så det kan varme opp jordens overflate. Jorden sender deretter varmeenergien tilbake til atmosfæren som infrarød stråling. En stor del av denne strålingen går ikke rett ut i verdensrommet, fordi visse gasser i atmosfæren absorberer den og leder den tilbake til jorden, slik at jorden blir varmere. Denne oppvarmingsprosessen blir kalt drivhuseffekten. Hvis atmosfæren ikke holdt på solvarmen på denne måten, ville jorden være like blottet for liv som månen.

3. Vanndamp — den viktigste drivhusgassen

Nittini prosent av atmosfæren består av to gasser: nitrogen og oksygen. Selv om disse gassene spiller en viktig rolle i det kompliserte kretsløpet som opprettholder livet på jorden, spiller de nesten ingen direkte rolle i klimareguleringen. Oppgaven med å regulere klimaet faller på den resterende prosentdelen av atmosfæren, drivhusgasser som holder varmen tilbake, og som innbefatter vanndamp, karbondioksid, dinitrogenoksid, metan, klorfluorkarboner og ozon.

Når det gjelder den gassen som har størst drivhuseffekt — vanndamp — er det mange som ikke tenker på den som en gass i det hele tatt, siden vi gjerne forbinder vann med væske. Men hvert molekyl vanndamp i atmosfæren er ladet med varmeenergi. Når dampen i en sky avkjøles og kondenseres, blir det for eksempel avgitt varme, og dette forårsaker kraftige konveksjonsstrømmer. Den dynamiske bevegelsen av vanndamp i atmosfæren spiller en viktig og kompleks rolle når det gjelder å bestemme vær og klima.

4. Karbondioksid — nødvendig for å opprettholde livet

Den gassen som oftest blir omtalt i diskusjoner om global oppvarming, er karbondioksid. Det er misvisende å stemple karbondioksid utelukkende som en forurensende gass. Karbondioksid er en viktig faktor i fotosyntesen, den prosessen grønne planter skaffer seg næring gjennom. Mennesker og dyr puster inn oksygen og puster ut karbondioksid. Plantene tar opp karbondioksid og frigjør oksygen. Dette er faktisk en av de prosessene Skaperen har satt i gang for å opprettholde livet på jorden.a Men for mye karbondioksid i atmosfæren vil tydeligvis være som å ha en ekstra dyne i sengen. Det kan føre til at det blir varmere.

Et komplisert samspill av krefter

Solen og atmosfæren er ikke alene om å bestemme klimaet. Havene og ismassene spiller også inn, og det samme gjør jordoverflatens mineraler og vegetasjon, jordens økosystemer, en rekke biogeokjemiske prosesser og jordens kretsløpsmekanismer. Studiet av klimaet berører nesten alle jordvitenskaper.

Solen

Atmosfæren

Vanndamp (H₂O)

Karbondioksid (CO₂)

[Fotnote]