Alle snakker om været

UANSETT hvor du bor, og hvem du er, har været innvirkning på livet ditt. Hvis det tegner til å bli en varm og solrik dag, tar du lette klær på. Hvis det er kaldt, kler du deg varmt. Regner det? Da griper du etter paraplyen.

Noen ganger fryder vi oss over været, andre ganger er vi skuffet over det. Av og til kan det ta livet av folk — når det oppstår orkaner, tornadoer, monsuner, tørke og snøstormer. Enten vi liker været eller misliker det, enten vi beklager oss over det eller overser det, så er det alltid der og påvirker livet vårt fra vi blir født, til vi dør.

Et vittig hode har sagt: «Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det.» Det har alltid virket som om det ikke står i vår makt å forandre på været. Men stadig flere forskere tror ikke lenger at det er slik. De sier at værlaget, klimaet, påvirkes av de store utslippene av karbondioksid og andre gasser i atmosfæren.

Hva slags forandringer mener ekspertene vi kan vente oss? Det mest autoritative svaret kommer antagelig fra FNs klimapanel (IPCC), som bygger på ekspertisen til over 2500 klimatologer, økonomer og spesialister på risikoanalyse fra 80 land. Ifølge IPCCs rapport fra 1995 er jordens klima i ferd med å bli varmere. Hvis den nåværende tendensen fortsetter, er det mulig at temperaturen vil stige hele 3,5 grader celsius i løpet av neste århundre.

Noen mener kanskje at en temperaturstigning på noen få grader ikke kan være så mye å bekymre seg for, men en liten temperaturforandring i jordens klima kan være katastrofal. Mange regner med at følgende forhold kan inntreffe i neste århundre:

Stedvise ekstreme værforhold. I noen områder kan tørkeperiodene bli mer langvarige, og i andre områder kan regnmengden øke. Stormer og flommer kan bli alvorligere, orkaner mer ødeleggende. Allerede nå dør millioner av mennesker på grunn av flom og sult, men mange flere kan bli rammet hvis det skjer en global oppvarming.

Større helsefare. Det kan bli en sterk økning i sykdommer og dødelighet som har sammenheng med varmt klima. Ifølge WHO (Verdens helseorganisasjon) kan en global oppvarming også føre til at insekter som er bærere av tropesykdommer, for eksempel malaria og denguefeber, blir utbredt over større områder. Dessuten kan forandringer i nedbørmengden over forskjellige områder føre til reduserte forråd av drikkevann, noe som igjen kan føre til en økt utbredelse av visse sykdommer og parasitter som spres gjennom vann og matvarer.

Naturområder i faresonen. Skoger og våtmarker som renser luft og vann, kan komme i faresonen ved stigende temperatur og endringer i nedbørmengden. Det kan bli hyppigere og voldsommere skogbranner.

Stigende havnivå. De som bor i lavtliggende kystområder, kan bli nødt til å flytte hvis det ikke blir iverksatt kostbare tiltak for å demme opp for sjøen. Noen øyer kan komme til å bli satt helt under vann.

Er all denne frykten berettiget? Er jordens klima i ferd med å bli varmere? Er det i så fall menneskenes skyld? Når det er så mye som står på spill, er det ikke overraskende at ekspertene er sterkt opptatt av disse spørsmålene. De følgende to artiklene dreier seg om noen av de aktuelle spørsmålene, og om hvorvidt vi trenger å bekymre oss for jordens framtid.