Utplyndringen av regnskogene

DET var en gang da jorden var omspent av et bredt, saftiggrønt belte. Det bestod av alle slags trær og var prydet med brede elver.

Dette beltet var som et enormt, naturlig drivhus preget av skjønnhet og mangfold. Halvparten av alle verdens arter av dyr, fugler og insekter holdt til der. Men selv om det var den frodigste del av jorden, var det svært sårbart — mer sårbart enn noen forestilte seg.

Den tropiske regnskogen, som vi nå kaller dette beltet, dekket veldige arealer — og virket nærmest umulig å ødelegge. Men slik var det ikke. Regnskogen begynte først å forsvinne fra Karibia. Allerede i 1671 — ti år før dronten døde ut — ble skogene på Barbados fortrengt av sukkerplantasjer.a Noe lignende skjedde på andre øyer i området, og dette var et forvarsel om en tendens som har gjort seg stadig sterkere gjeldende over hele jorden i det 20. århundre.

De tropiske regnskogene dekker i dag bare fem prosent av jordens overflate, mot tolv prosent for hundre år siden. Og hvert eneste år blir skoger som dekker et område på 130 000 kvadratkilometer, et område på omtrent samme størrelse som England, snauhogd eller brent. Ødeleggelsen foregår så raskt at både regnskogene og alt liv i dem står i fare for å lide samme skjebne som dronten. «Det er umulig å si at skogen kommer til å forsvinne innen et bestemt år, men hvis det ikke skjer en forandring, kommer skogen iallfall til å forsvinne,» sier regnskogforskeren Philip Fearnside i Brasil. Diana Jean Schemo uttalte i en rapport i oktober i fjor: «Data som er samlet inn i de siste ukene, viser at den nedbrenningen som finner sted i Brasil i år, er mer omfattende enn den som har funnet sted i Indonesia, hvor store byer er blitt skjult under tepper av kvelende røyk som sprer seg til andre land. . . . Nedbrenningen av skogene i Amazonas-området har økt med 28 prosent i forhold til i fjor, ifølge data som er samlet ved hjelp av satellitter, og statistikken for 1994, den nyeste som er tilgjengelig, viser at avskogingen da hadde økt med 34 prosent siden 1991.»

«Trær som vokser i en ørken»

Hvorfor skjer ødeleggelsene så raskt i regnskogene, som praktisk talt var intakte for hundre år siden? Skogene i tempererte soner, som dekker 20 prosent av jordens overflate, er ikke blitt redusert i noen vesentlig grad i de siste 50 årene. Hvorfor er regnskogene så sårbare? Svaret ligger i deres egenart.

Arnold Newman sier i sin bok Tropical Rainforest at regnskogene ganske treffende er blitt beskrevet som «trær som vokser i en ørken». Han forklarer at i noen deler av Amazonas-bekkenet og på Borneo finnes det «store skoger som overraskende nok vokser i nesten ren, hvit sand». Selv om de fleste regnskoger ikke akkurat vokser i sand, vokser nesten alle i svært dårlig jord og i et svært tynt jordlag. Jordlaget i en skog i den tempererte sone kan være to meter dypt, mens det i en regnskog sjelden er mer enn fem centimeter. Hvordan kan jordens frodigste vegetasjon trives i så skrinn jord?

Forskerne fant løsningen på denne gåten i 1960- og 1970-årene. De fant ut at skogen bokstavelig talt lever av seg selv. De fleste næringsstoffene som plantene trenger, får de fra grener og løv som har falt ned og dekker skogbunnen, og som — takket være den konstante varmen og fuktigheten — raskt brytes ned av termitter, sopper og andre organismer. Ikke noe går til spille, alt resirkuleres. Ved transpirasjon og fordampning fra løvtaket resirkuleres til og med opptil 75 prosent av regnet som faller i området. De skyene som dannes under denne prosessen, vanner deretter skogen igjen.

Men dette fabelaktige systemet har en akilleshæl. Hvis skogen blir for sterkt skadet, kan den ikke reparere seg selv. Hvis et lite område av regnskogen blir hogd ned, vil den vokse til igjen i løpet av noen år, men hvis et stort område blir snauhogd, vil skogen kanskje aldri ta seg opp igjen. Det kraftige regnet vasker bort næringsstoffene, og den intense solvarmen gjør det tynne jordlaget hardt, så bare grove gressarter kan vokse der.

Jordbruksområder, tømmer og hamburgere

I utviklingsland hvor det er mangel på jordbruksarealer, har mange ment at det er på tide å utnytte de veldige, jomfruelige skogsområdene. Det er blitt betraktet som en «lettvint» løsning å oppfordre fattige, jordløse bønder til å rydde deler av skogen og gjøre krav på eiendomsrett til rydningene — omtrent slik det ble gjort av europeiske innvandrere som slo seg ned i vestlige deler av Amerika. Men resultatene har vært sørgelige både for skogen og for bøndene.

De frodige regnskogene kan gi inntrykk av at alt kan vokse der. Men så snart trærne er felt, forsvinner illusjonen om en grenseløs fruktbarhet. Victoria, en afrikansk kvinne som dyrker et lite jordstykke som hennes familie nylig har ryddet i skogen, forklarer hva problemet består i.

«Min svigerfar har nylig snauhogd og brent dette lille stykket i skogen, så jeg kan dyrke jordnøtter, kassava og noen bananer. I år burde jeg få en svært god avling, men om to—tre år vil jorden være utpint, og da må vi rydde et nytt område. Det er et hardt arbeid, men det er den eneste måten vi kan livberge oss på.»

Det er minst 200 millioner jordbrukere som driver slike svebruk som Victoria og hennes familie. Og de forårsaker 60 prosent av den årlige ødeleggelsen av regnskogene. Selv om disse omflakkende jordbrukerne ville foretrekke en enklere form for jordbruk, har de ikke noe valg. Siden de må kjempe en daglig kamp for å overleve, oppfatter de det å bevare regnskogen som en luksus de ikke har råd til.

De fleste jordbrukerne rydder seg plasser i skogen for å dyrke mat, mens andre gjør det for å skaffe beitemarker. I regnskogene i Mellom- og Sør-Amerika skyldes avskogingen for en stor del omfattende kvegdrift. Kjøttet fra dette kveget havner vanligvis i Nord-Amerika, hvor hurtigmatkjedene fører med seg en enorm etterspørsel etter billig hamburgerkjøtt.

Men de som satser på kvegdrift, støter på det samme problemet som småbrukerne. De engene som oppstår av asken etter regnskogen, duger sjelden som beitemark for kveg i mer enn fem år. Det å forvandle regnskoger til hamburgere kan være lønnsomt for noen, men det må karakteriseres som en av de mest sløsaktige måtene å produsere mat på som menneskene noen gang har gitt seg i kast med.b

En annen stor trussel mot regnskogene er tømmerdriften. Ikke så å forstå at tømmerhogst nødvendigvis ødelegger regnskogen. Noen tømmerfirmaer høster et mindre antall etterspurte trær på en slik måte at skogen snart vokser til igjen. Men to tredjedeler av de 45 000 kvadratkilometer skog som tømmerselskapene årlig driver hogst i, blir så sterkt utnyttet at bare hvert femte tre unngår skader.

Botanikeren Manuel Fidalgo kommer med følgende hjertesukk: «Det forferder meg når jeg ser en vakker skog bli rasert av hensynsløs hogst. Selv om andre planter og trær kan vokse fram på hogstflatene, blir etterveksten en andreklasses skog — med langt færre planteslag. Det vil ta flere hundre år, kanskje flere tusen år, før skogen kan bli som den var før.»

Tømmerselskapene framskynder også ødeleggelsen av skogen på andre måter. Folk som satser på kvegdrift, og nyrydningsmenn strømmer inn i skogen hovedsakelig langs de veiene som er anlagt av tømmerselskapene. Avfallet etter tømmerhogsten gir noen ganger næring til skogbranner, som ødelegger enda mer skog enn tømmerhoggerne har felt. På Borneo fortærte en enkelt brann en million hektar skog i 1983.

Hva blir gjort for å verne skogene?

Fordi regnskogene er truet på alle disse måtene, blir det gjort visse anstrengelser for å bevare de skogene som fremdeles står. Men det er en gigantisk oppgave. Nasjonalparker kan tjene til vern av små lommer av regnskogene, men jakt, tømmerhogst og svebruk pågår fremdeles innenfor mange av disse parkene. Utviklingslandene har lite penger å avse til parkforvaltning.

Regjeringer som er i pengeknipe, lar seg lett lure av internasjonale selskaper til å selge hogstrettigheter — i noen tilfeller kan dette være en av de få nasjonale ressurser som kan brukes til nedbetaling av utenlandsgjeld. Og de mange millioner jordbrukere som stadig må forflytte seg, har ingen andre steder å gå enn dypere og dypere inn i regnskogen.

Er det så viktig å bevare regnskogene i en verden som har så mange problemer å slite med? Hva mister vi hvis de forsvinner?

[Fotnoter]