Fyrvoktere — en yrkesgruppe som forsvinner
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I CANADA
«DET er absolutt ikke noe annet jeg heller ville ha drevet med.» Gang på gang har fyrvoktere kommet med slike uttalelser. En mann som sluttet i en ledende stilling ved en plastfabrikk i Toronto i Canada for å bli fyrvokter på et 106 år gammelt fyr, sa at jobben gjorde at han følte seg «ti år yngre».
En fyrvokters hovedansvar er å sørge for godt fyrlys til sjøfolkene. Han skal også betjene og vedlikeholde tåkesignalapparater og gi værmeldinger over radio til fiskere og fartøyer som passerer.
I tidligere tider måtte fyrvoktere sørge for at oljebeholderen var full, at veken brant, og at glasset rundt lampen var fritt for sot. Det var ikke uvanlig at fyrvoktere dreide en skjerm rundt lyskilden for hånd hele natten for å lede skipene trygt når fyrlyset ikke raskt lot seg reparere, eller at de slo på en tåkeklokke med en hammer hele natten når tåkeluren sviktet.
Når stormene raser
Kraftige stormer volder store bekymringer. En gang så en fyrvokter noe som han trodde var en «stor hvit sky», men som viste seg å være en bølge som kom veltende. Bølgen raste oppover den 15 meter høye klippen og nådde helt opp til vokterboligen. Denne ene bølgen gjorde like mye skade som en hel storm!
En annen gang, under en voldsom storm, tordnet bølgene en hel natt mot fyrtårnet i havnen i Pubnico på Nova Scotia. Det eneste fyrvokteren og hans familie kunne gjøre, var å vente og håpe. Da morgenen kom, hadde stormen stilnet. Men da vokteren gikk ut, fikk han til sin store overraskelse se at grunnen rundt fyrtårnet var borte. Stedet var ikke lenger landfast!
Ensomhet og ensformighet
Da en fyrvokter ble spurt om ensomhet, humret han og sa: «Noen sier til oss: ’Hvordan i all verden klarer dere å holde ut å være så alene?’ Da ser vi på dem og spør: ’Og dere, hvordan holder dere ut livet i byen med all dens kjas og mas?’»
Tidligere ble små boksamlinger gjort tilgjengelig for de mer isolerte fyrstasjonene i USA. I 1885 var det derfor 420 biblioteker i sirkulasjon. Fyrvoktere må åpenbart ha blitt flinke til å lese.
Et utdøende yrke
I de senere årene har bemannede fyrtårn i murverk veket plassen for ubemannede stålkonstruksjoner med kraftig blinkende lys. Sjøfolk stirrer ikke lenger ut i mørket etter et uklart lys eller en utydelig flamme. I dag varsler kraftige halogenlamper og gjallende, gjennomtrengende tåkesignaler sjøfolkene om farene til havs.
Fartøyer som er utrustet til å motta signaler fra fyrstasjoner, kjenner nå sin posisjon uansett hvor tett tåken måtte være. Takket være moderne teknologi kan sjømennene seile på alle hav i forvissning om at de kan styre klar av farlige sandbanker, skumle grunner og lumske skjær nær land.
Som en følge av moderne teknologi er fyrvokteryrket raskt i ferd med å forsvinne. En fyrvokter som måtte forlate den øya som hadde vært hans hjem i 25 år, følte det som en del av livet hans gikk tapt for alltid. Han sa ettertenksomt og vemodig: «Vi har hatt et godt liv her. Vi har aldri hatt lyst til å dra herfra.»
Men blinkfyr, bifyr, reservelamper, lydsignaler og radiofyr trenger alle sammen service, og fyrstasjoner må fremdeles holdes ved like. Fyrtårn blir nå ettersett av reisende teknikere.
De som setter pris på fyrvokternes mangeårige tjenester, føler med en mann i Augusta i Maine i USA som beklaget: «Det blir bare ikke det samme å se ut på fyrtårnet og vite at det blir styrt av en datamaskin — å vite at det ikke er mennesker der.»
[Ramme på side 11]
Det første fyrtårnet
Byggingen av det første fyrtårnet i historisk tid ble fullført da Ptolemaios II var konge i Egypt. Det ble bygd omkring år 300 f.v.t. og lå på Faros, en øy i innseilingen til det som nå er havnen i Alexandria. Det tok 20 år å bygge det, og det kostet 17,5 millioner kroner.
Historiske opptegnelser tyder på at tårnet var om lag 90 meter høyt. Det øverste kammeret hadde vinduer mot sjøsiden, og bak disse brente man ved eller muligens fakler, som ifølge Josefus kunne bli sett mer enn 50 kilometer unna.
Dette store byggverket i stein ble betraktet som et av oldtidens sju underverker. Flammen tjente som et varsellys i 1600 år, inntil tårnet ble ødelagt, trolig av et jordskjelv.
I århundrenes løp ble tusenvis av fyrtårn i forskjellige størrelser og utforminger bygd rundt om i verden. Gamle fyrtårn i murstein er i dag museer og turistattraksjoner, som blir besøkt av millioner av mennesker.
[Bilde på side 10]
Fyrtårnet på Cape Spear på Newfoundland i Canada