Lær dere å gi slipp på barna

«SOM piler i en veldig manns hånd, slik er ungdoms sønner,» skrev salmisten i Bibelen. (Salme 127: 4) En pil når ikke målet sitt ved en tilfeldighet. Den må siktes omhyggelig inn mot det. Noe lignende kan sies om barn — de vil kanskje ikke nå det mål å bli ansvarsbevisste voksne hvis ikke foreldrene veileder dem. Bibelen kommer med denne formaningen: «Lær opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå; ikke engang når han blir gammel, kommer han til å vike fra den.» — Ordspråkene 22: 6.

Overgangen fra å være et uselvstendig barn til å bli en selvstendig voksen kan ikke skje plutselig. Når bør så foreldre begynne å lære barna sine å bli selvstendige? Apostelen Paulus skrev til den unge Timoteus: «Fra den spede barndom av har [du] kjent de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen i forbindelse med Kristus Jesus.» (2. Timoteus 3: 15) Timoteus’ mor begynte altså å gi ham åndelig opplæring mens han fremdeles var ganske liten.

Når små barn kan ha utbytte av åndelig opplæring, vil det ikke da være rimelig at barna så snart som mulig læres opp med tanke på tilværelsen som voksne? Dette kan foreldrene blant annet gjøre ved å lære barna sine å være ansvarsbevisste og treffe sine egne avgjørelser.

Hvordan barn kan læres opp til å være ansvarsbevisste

Hvordan kan du stimulere barna dine til å bære ansvar? Et ektepar som heter Jack og Nora, forteller om hvordan de oppdrog sin datter: «Da hun så vidt kunne gå, lærte hun å bære sokker og andre småting til rommet sitt og legge dem i den riktige skuffen. Hun lærte også å legge leker og bøker på rett plass.» Dette var en liten begynnelse, men barnet lærte allerede noe om å bære ansvar og treffe avgjørelser.

Etter hvert som barna vokser til, kan de kanskje bli betrodd større ansvar. Abra og Anita lot for eksempel sin datter få lov til å ha hund. Datteren fikk ansvaret for å stelle hunden og bidrog også med sine egne lommepenger til hundeholdet. Det krever tålmodighet å lære barn opp til å være pliktoppfyllende. Men det er umaken verdt og stimulerer deres følelsesmessige vekst.

Barn kan også lære å bære ansvar ved å få visse oppgaver i hjemmet. Noen foreldre lar barna slippe huslige plikter fordi de betrakter barnas innsats mer som en hindring enn som en hjelp. Andre mener at barna deres skal ’ha det bedre enn de selv hadde det som barn’. Dette er et uheldig resonnement. I Bibelen heter det: «Hvis en skjemmer bort sin tjener fra hans ungdom av, kommer han senere i livet til å bli en utakknemlig mann.» (Ordspråkene 29: 21) Prinsippet i dette skriftstedet gjelder i høy grad også barn. Det er trist når et ungt menneske trer inn i de voksnes rekker og ikke bare er «utakknemlig», men også ute av stand til å ta seg av selv de enkleste huslige gjøremål.

I bibelsk tid var det vanlig at de unge fikk oppgaver i hjemmet. Da Josef var en ung gutt på 17 år, var han med på å bære ansvaret for å gjete familiens dyr. (1. Mosebok 37: 2) Dette var ingen liten oppgave, for hans far eide veldige dyreflokker. (1. Mosebok 32: 13—15) Josef ble jo etter hvert en mektig leder, og det er derfor ikke vanskelig å forestille seg at den opplæringen han fikk i sin ungdom, var sterkt medvirkende til å forme hans karakter på en gunstig måte. David, som skulle bli Israels konge, var også betrodd den oppgaven å gjete familiens sauer da han var ung. — 1. Samuelsbok 16: 11.

Hva kan vår tids foreldre lære av dette? Jo, at de bør gi barna sine meningsfylte oppgaver i hjemmet. Med en innsats i form av tid, anstrengelser og tålmodighet kan de lære barna å være med på rengjøring, matlaging, hagestell og reparasjoner av ting i huset og av kjøretøyer. Mye avhenger riktignok av barnas alder og evner. Men selv små barn kan vanligvis være med på å «hjelpe» pappa med å fikse bilen eller «hjelpe» mamma med å lage mat.

Det å lære barna å utføre huslige oppgaver krever også at foreldrene gir barna sine en dyrebar gave — sin tid. Et ektepar med to barn ble spurt om hva som var hemmeligheten ved en vellykket barneoppdragelse. De svarte: «Tid, tid, tid!»

Kjærlig tilrettevisning

Når barna utfører sine oppgaver godt, eller i det miste anstrenger seg for å gjøre det, bør dere anspore dem til videre framgang ved å rose dem varmt og oppriktig. (Jevnfør Matteus 25: 21.) Det er naturligvis sjelden barn utfører sine oppgaver med samme dyktighet som voksne. Og når barn får lov til å treffe sine egne avgjørelser, begår de ofte feil. Men vær forsiktig med å overreagere. Har du ikke selv gjort mange feil som voksen? Hvorfor skulle du ikke da vise tålmodighet når barna dine gjør feil? (Jevnfør Salme 103: 13.) Regn med at det blir gjort feil. Se på feilene som et ledd i læreprosessen.

Forfatterne Michael Schulman og Eva Mekler sier: «Barn som blir behandlet med vennlighet, er ikke redd for at de vil bli straffet når de handler selvstendig.» De sier videre: «Barn av kalde eller strenge foreldre er redd for å handle spontant, også å yte hjelp, fordi de frykter at foreldrene vil finne en eller annen feil ved det de har gjort, og kritisere dem eller straffe dem.» Denne uttalelsen stemmer med en advarsel Bibelen gir foreldre: «Gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse.» (Kolosserne 3: 21) Når barn ikke helt klarer å innfri forventningene, hvorfor skulle vi ikke da rose dem for at de i det minste har forsøkt? Oppmuntre dem til å gjøre det bedre neste gang. La dem forstå at du gleder deg over de framskrittene de gjør. Fortell dem også at du er glad i dem.

Selvfølgelig er det av og til nødvendig med tilrettevisninger. Dette kan særlig være tilfellet i ungdomstiden, da de unge kjemper for å skape seg sin egen identitet, for å bli godtatt som selvstendige individer i kraft av sine egne egenskaper. Det er derfor forstandig av foreldrene å betrakte slike forsøk på å bli uavhengige med forståelse og ikke alltid oppfatte dem som opprørskhet.

Det er nok så at unge mennesker har en tilbøyelighet til å handle impulsivt eller gi etter for «de lyster som hører ungdommen til». (2. Timoteus 2: 22) Så hvis foreldrene ikke setter grenser for de unges atferd, kan det skade barna følelsesmessig ved at de ikke lærer å vise selvkontroll og selvdisiplin. Bibelen sier: «En gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor.» (Ordspråkene 29: 15) Men tilbørlig tukt som blir gitt i kjærlighet, er gagnlig og forbereder de unge til å møte de krav og påkjenninger som følger med livet som voksen. Bibelen gir denne formaningen: «Den som sparer sin kjepp, hater sin sønn, men den som elsker ham, holder øye med ham med tukt.» (Ordspråkene 13: 24) Men husk at det vesentlige i oppdragelsen er undervisning og oppøving — ikke straff. Den «kjepp» det er snakk om her, henspiller sannsynligvis på den staven hyrdene brukte for å lede hjordene sine. (Salme 23: 4) Den er et symbol på kjærlig ledelse — ikke på rå brutalitet.

Lære for livet

Det er særlig behov for foreldrenes veiledning når det gjelder hva slags utdannelse barna skal få. Vis interesse for dine barns utdannelse. Hjelp dem til å velge passende linjer på skolen og treffe en ansvarsfull avgjørelse om hvorvidt det er nødvendig med noen form for videreutdannelse.a

Den aller viktigste opplæringen er naturligvis en åndelig opplæring. (Jesaja 54: 13) Barn trenger gudgitte verdier for å kunne overleve i de voksnes verden. Deres oppfatningsevner må bli oppøvd. (Hebreerne 5: 14) Foreldrene kan gjøre mye for å hjelpe dem med dette. Familier blant Jehovas vitner blir oppfordret til å ha et regelmessig studium av Bibelen sammen med barna sine. Foreldre som er Jehovas vitner, lærer opp sine små barn og etterligner derved Timoteus’ mor, som underviste ham i Skriften fra hans spede barndom av.

En enslig mor som heter Barbara, sørger for at familiestudiet av Bibelen blir en hyggelig opplevelse for barna hennes. «Den kvelden passer jeg på å servere god mat og en dessert de liker. Jeg spiller båndopptak av Rikets melodier for å skape den rette atmosfære. Etter at vi så har innledet med bønn, studerer vi gjerne Vakttårnet. Men hvis det er et spesielt behov for det, benytter jeg publikasjoner som De unge spør — tilfredsstillende svar.»b Barbara mener at det å studere Bibelen hjelper barna hennes til å tilegne seg «Jehovas syn på tingene».

Ja, den største gaven det er mulig å gi et barn, er kunnskap om og forståelse av Guds Ord, Bibelen. Slik kunnskap kan «gi de uerfarne klokskap, en ung mann kunnskap og tenkeevne». (Ordspråkene 1: 4) Med en slik utrustning kan de unge være klar til å møte nye utfordringer og situasjoner når de trer inn i de voksnes rekker.

Det at barna flytter hjemmefra, fører likevel til store forandringer i de fleste foreldres liv. I neste artikkel skal vi se på hvordan de kan gjøre det beste ut av situasjonen når redet er blitt tomt.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 6]

«Barn av kalde eller strenge foreldre er redd for å handle spontant, også å yte hjelp, fordi de frykter at foreldrene vil finne en eller annen feil ved det de har gjort, og kritisere dem eller straffe dem.» — Bringing Up a Moral Child av Michael Schulman og Eva Mekler

[Ramme på side 6]

Aleneforeldre og utfordringen ved å gi slipp på barna

En enslig mor som heter Rebecca, sier: «Det er meget hardt for aleneforeldre å gi slipp på barna. Hvis vi ikke er på vakt, kan vi ha en tendens til å overbeskytte dem og kvele dem.» Boken Hemmeligheten ved et lykkelig familielivc kommer med følgende nyttige bemerkninger på sidene 106 og 107:

«Det er naturlig at aleneforeldre er spesielt sterkt knyttet til barna sine, men de må passe på at grenser mellom foreldre og barn som Gud har fastsatt, ikke blir fjernet. Det kan for eksempel oppstå alvorlige problemer hvis en enslig mor venter at hennes sønn skal påta seg ansvaret som mannen i huset, eller hvis hun behandler datteren som sin fortrolige og bebyrder henne med sine mest personlige problemer. Det er upassende og virker stressende og kanskje også forvirrende på et barn.

Gjør det klart for barna at det er du som skal ta deg av dem — og ikke omvendt. (Jevnfør 2. Korinter 12: 14.) Av og til kan du trenge råd eller støtte. Søk det hos kristne eldste eller kanskje hos modne kristne kvinner, ikke hos dine mindreårige barn. — Titus 2: 3.»

Når aleneforeldre trekker opp passende grenser og bevarer et sunt forhold til barna sine, er det vanligvis lettere for dem å gi slipp på barna.

[Fotnote]

[Bilder på side 7]

Praktisk opplæring kan hjelpe barna til å bli mer ansvarsbevisste voksne

[Bilder på side 8]

Et familiestudium av Bibelen kan gi barna den klokskap de trenger for å mestre tilværelsen når de blir voksne