Hvorfor har organisert kriminalitet så stor framgang?

AL CAPONE, den beryktede gangsteren fra forbudstiden (1920—33) i USA, hevdet at han bare var en forretningsmann som innrettet seg etter loven — loven om tilbud og etterspørsel. En advokat for det største yakuzasyndikatet i Japan sa: «Det går ikke an å nekte for at det er stor etterspørsel etter [sex, narkotika og hasardspill].» Det er denne etterspørselen som holder liv i den organiserte kriminaliteten. Selv om ingen ønsker å bli offer for kriminalitet, er det likevel en del som vender seg til kriminelle organisasjoner og benytter seg av de tjenestene de tilbyr.

Ta for eksempel de «beskyttelsespengene» som utgjør en inntektskilde for gangstere i mange land. Selv om gangsterne i noen tilfeller presser penger av ærlige butikkeiere, konsentrerer de seg vanligvis om folk som driver lyssky virksomhet. En kasinoeier i Shinjuku i Tokyo driver sin geskjeft under dekke av en spillehall, og han sier: «En av kontoristene våre ble stukket ned med kniv og ranet for to millioner [yen (130 000 kroner)]. Men vi ville ikke tilkalle politiet.» Hvorfor ikke? «Siden vi er engasjert i illegal virksomhet (hasardspill), ønsker vi ikke å ha noe med politiet å gjøre. Hvis en kunde lager bråk i lokalet, tilkaller vi yakuzaen.» Denne kasinoeieren betaler 25 000 kroner i måneden til yakuzaen, et beskjedent beløp sammenlignet med de bortimot to millioner kronene han soper inn på sin ulovlige virksomhet i løpet av den samme tiden. Hvor kommer disse pengene fra? Fra lommene til dem som liker å delta i ulovlig hasardspill.

Det samme forholdet finner vi hos respektable firmaer som ønsker å unngå problemer. Et statlig kontor i New York anslo at en malermester med en omsetning på 15 millioner dollar i året sparte 3,8 millioner dollar ved å betale det gangsterne krevde. På den måten kunne han benytte billig arbeidskraft og unngå konflikter med den mafiakontrollerte fagbevegelsen. Under en høykonjunktur i Japan investerte finansfolk i fast eiendom og rev gamle hus og butikker for å gi plass til fasjonable bygninger. Når enkelte beboere ikke ville flytte eller selge eiendommene sine, henvendte investorene seg til jiageyaene, selskaper som vanligvis har nær forbindelse med yakuzaen, for å få kastet dem ut.

Da yakuzaen oppdaget hvor lett det var å låne og tjene penger på 80-tallet, opprettet de sine egne selskaper og kastet seg ut i eiendoms- og aksjespekulasjon. Banker og finansinstitusjoner investerte store penger i disse selskapene, tydeligvis i den hensikt å oppnå god fortjeneste. Men da boblen til slutt brast, fant bankene ut at det var svært vanskelig å få igjen pengene. I en kommentar til den langvarige lavkonjunkturen i Japan sa en tidligere polititjenestemann ifølge bladet Newsweek: «Den egentlige årsaken til at problemene med uinnfridde lån ikke raskt lar seg løse, er at en betydelig del av disse lånene har tilknytning til organisert kriminalitet.»

Ja, den organiserte kriminaliteten slår rot og trives i miljøer der folk er oppsatt på å tilfredsstille sine lyster og ikke er så nøye med hvordan de gjør det. Et grådig begjær etter fornøyelser, sex og penger skaper grobunn for narkotikasalg, prostitusjon, pengeutlån til ågerrenter og hasardspill. Å bli innblandet i slik virksomhet er det samme som å fø på gangsterne. Hvor sant er det ikke at den organiserte kriminaliteten innretter seg etter etterspørselen fra dem som er innstilt på å tilfredsstille sine kjødelige begjær!

Et surrogat for familieordningen

I tillegg til etterspørselen etter ulovlige virksomheter er det også noe annet som blir etterspurt i dag, og som får den organiserte kriminaliteten til å blomstre. Den nå avdøde lederen for et av de største yakuzasyndikatene i Japan hevdet at han tok imot samfunnets utstøtte og sørget godt for dem og hindret dem i å havne på skråplanet. Han påstod at han var som en far for bandemedlemmene. De fleste forbrytersyndikatene av enhver nasjonalitet bygger sine organisasjoner på et slikt surrogat for familieordningen.

Ta for eksempel Chi Suna, som kom fra en fattig familie i Hongkong. Faren hans gav ham ofte kraftig juling av bagatellmessige grunner. Den unge Chi Sun ble etter hvert opprørsk og sluttet seg til de beryktede triadene i en alder av tolv år. I denne kriminelle organisasjonen følte han «tilhørighet». På grunn av sitt mot under væpnede sammenstøt ble han snart forfremmet til en posisjon der han hadde flere menn under seg. Bare 17 år gammel havnet han til slutt i fengsel.

Det er mange som i likhet med Chi Sun vender seg til kriminelle organisasjoner for å finne de familiebåndene de ikke fikk oppleve hjemme. Medlemmene hevder at de viser omsorg, men de unge blir ofte skuffet når de finner ut at disse stort sett bare tenker på seg selv.

Lysets engel

I 1992 ble det største forbrytersyndikatet i Japan betegnet som en voldelig gruppe i en ny lov som ble utformet med tanke på å bekjempe kriminelle bander. En av lederne fastholdt i den forbindelse at gruppen så på seg selv som «ridderlig» og engasjerte seg i kampen mot det onde. Etter det forferdelige jordskjelvet i Kobe i 1995 delte den samme banden ut mat, vann og andre nødhjelpsforsyninger til naboene. Avisen Asahi Evening News sa: «En slik gavmildhet vil helt sikkert forsterke det tradisjonelle bildet japanerne har av yakuzaen som fredløse menn med ære.»

Lederne for forbrytersyndikater har ofte prøvd å framstå som velgjørere. Pablo Escobar, det beryktede overhodet for narkotikakartellet i Medellín i Colombia, ble av folk i byens slumområder oppfattet som en «mytisk skikkelse — delvis Messias, delvis Robin Hood, delvis gudfar i en nærmest føydal betydning av ordet patrón, bossen,» skrev Ana Carrigan i bladet Newsweek. Han bygde rulleskøytebaner for barna og skikkelige boliger for de fattige og ordnet med jobber til gateguttene. Han var en helt for dem som drog fordel av hans raushet.

Kriminelle som tilsynelatende har lykkes i å gjemme seg bak sine syndikater, er i virkeligheten bare marionetter for en mesterforbryter av universelt format. Bibelen åpenbarer hvem han er. «Satan selv gjør seg stadig om til en lysets engel. Det er derfor ikke noe stort om også hans tjenere stadig gjør seg om til rettferdighets tjenere. Men deres ende skal være i samsvar med deres gjerninger.» (2. Korinter 11: 14, 15) I dag er det de færreste som tror at Satan er en virkelig person. En fransk dikter på 1800-tallet sa: «Djevelens smarteste knep er å overbevise deg om at han ikke eksisterer.» Han lurer i bakgrunnen og manipulerer det som foregår, ikke bare i forbrytersyndikatene, men verden over. «Hele verden ligger i den ondes makt,» sier Bibelen. Jesus beskrev Satan som «en manndraper da han begynte, . . . en løgner og løgnens far». — 1. Johannes 5: 19; Johannes 8: 44.

Bibelens profetier viser at Satan Djevelen har vært særlig aktiv siden 1914. Fra det året av har han mobilisert sine horder til en total krig mot Guds folk. Han trekker menneskeheten inn i en malstrøm av kaos. Han er den fremste årsaken til at kriminaliteten blomstrer og til at de kriminelle organisasjonene har så stor framgang i dag. — Åpenbaringen 12: 9—12.

Kommer hjernen bak jordens kriminelle organisasjoner noen gang til å bli fjernet? Får menneskene noen gang oppleve fred og orden? Kan du slippe vekk fra det onde imperiet som Satan har bygd opp på jorden i dag?

[Fotnote]

[Ramme på side 7]

Hvordan du kan beskytte din familie

MANGEL på kjærlighet og samhold i familien kan gjøre de unge til et lett bytte for forbrytersyndikatene. Det sies at de fleste ungdommene som blir innblandet i bandemord i USA, kommer fra oppløste eller uheldig stilte familier. Direktøren for et ungdomsfengsel i Nord-Carolina sier: «På grunn av sin oppvekst på livets skyggeside blir de lett tiltrukket av det sterke båndet mellom bossen og hans håndgangne menn og følelsen av å være ett med andre som medlem i en organisasjon, noe de opplever for første gang i sitt liv.»

I tråd med det sier en ung yakuza i Østen som er villig til å være et levende skjold for sin boss: «Hjemme var jeg alene hele tiden. Selv om vi var en familie, følte jeg aldri at vi kunne prate fortrolig sammen. . . . Men nå kan jeg prate fortrolig med de andre gutta.» Ensomme ungdommer føler takknemlighet mot medlemmer av kriminelle organisasjoner som trekker dem inn i et familielignende system.

«Yakuzafolkene er svært, svært omsorgsfulle,» sier lederen for en gruppe jenter som er med i en motorsykkelgjeng på Okinawa. «Kanskje det er et knep de bruker, men vi er aldri blitt behandlet pent før, skjønner du, så derfor gjør det inntrykk på oss.» Forstanderen for en institusjon for kriminelle jenter bekrefter at gangsterne «virkelig er flinke til å dåre pikehjerter». Når ensomme jenter ringer dem midt på natten, skynder de seg å møte dem og høre på det de har å si, uten at de nødvendigvis gjør seksuelle tilnærmelser til dem.

Deres omsorgsfulle holdning varer bare til de har fått fullstendig makt over de ungdommene som de prøver å gjøre til sitt bytte. Så snart de får ungdommene i garnet sitt, blir de utnyttet på det groveste — jentene i prostitusjonsringer og guttene i den velsmurte forbryterorganisasjonen.

Hvordan kan du beskytte dine nærmeste?

«Dere fedre, gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse,» formaner Bibelen. (Kolosserne 3: 21) Dette er ikke en oppfordring til foreldre om å være ettergivende. Et bibelsk ordspråk lyder: «En gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor.» (Ordspråkene 29: 15) Bibelen oppfordrer i stedet fedre — og mødre også — til å vise rimelighet overfor barna sine, til å lytte til dem og holde kommunikasjonslinjene åpne. Det fører til at barna betror seg til foreldrene når de befinner seg i en presset situasjon.

I tillegg til å ha åpne kommunikasjonslinjer må foreldre gi barna sine normer å leve etter. Hvor kan en far finne gode retningslinjer? Bibelen sier: «Dere fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» (Efeserne 6: 4) Ta deg tid til å drøfte Bibelen med barna dine ved å lede et regelmessig familiestudium. Innprent også en sunn frykt for Jehova i deres hjerte, slik at de alltid følger hans gagnlige veiledning. — Jesaja 48: 17.