Hvordan du blir berørt av organisert kriminalitet

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I JAPAN

Overhodet for en mafiafamilie stikker det nye medlemmet i fingeren. Det drypper blod ned på bildet av en helgen. Etterpå går bildet opp i flammer. ’Skulle du røpe noen av organisasjonens hemmeligheter, skal din sjel brenne som denne helgenen,’ sier overhodet til den unge mannen.

TAUSHETSLØFTET — omertà på italiensk — sørget for at organisert kriminalitet stort sett kunne drives i det skjulte i mange år. Men i dag figurerer kriminelle bander i overskriftene både her og der fordi en del av medlemmene forandrer holdning og gir opplysninger til politiet. Den mest framstående personen som er blitt anklaget av slike pentiti, det vil si tystere, er Giulio Andreotti, som har vært statsminister i Italia sju ganger og nå er under etterforskning for sine forbindelser med mafiaen.

Kriminelle organisasjoner i alle deler av verden har strakt sine fangarmer ut til alle samfunnslag: mafiaen i Italia og USA, der den også kalles Cosa Nostra; narkotikakartellene i Sør-Amerika; de kinesiske triadene; yakuzaen i Japan. Deres onde gjerninger berører oss alle og gjør det dyrere å leve.

Det sies at fem mafiafamilier i USA har delt New York mellom seg. De tjener milliarder av dollar på utpressing, innkreving av «beskyttelsespenger», pengeutlån til ågerrenter, hasardspill, narkotikasalg og prostitusjon. Det hevdes at mafiafamiliene kontrollerer fagforeningene i slike bransjer som søppeltømming, lastebiltransport, bygg og anlegg, matvaredistribusjon og tekstilproduksjon. Med den makten de har over fagforeningene, kan de løse arbeidskonflikter eller også sabotere et prosjekt. På en byggeplass er det en dag kanskje umulig å få en bulldoser til å starte, en annen dag svikter bremsene på en skovlgravemaskin, og maskinførerne arbeider ekstra langsomt — disse hendelsene og flere til fortsetter inntil byggherren går med på gangsternes krav, enten det er snakk om utbetaling av penger eller inngåelse av arbeidskontrakter. Ja, «ved å betale penger til gangsterne kan forretningsmenn skaffe seg raske leveranser, oppnå fred på arbeidsplassen og få mulighet til å bruke billig arbeidskraft,» melder bladet Time.

I Colombia konkurrerte to narkotikakarteller med hverandre inntil Pablo Escobar, lederen for Medellín-kartellet, ble skutt i 1993. Etter det fikk Cali-kartellet monopol på verdens kokainhandel. Med en inntekt på sju milliarder dollar (nærmere 50 milliarder kroner) i 1994 bare i USA ble dette kartellet sannsynligvis verdens største forbrytersyndikat. Det ble rammet av et tilbakeslag i 1995, da hjernen bak virksomheten, José Santacruz Londoño, ble arrestert. Men det finnes alltid en ivrig etterfølger som står parat til å ta over som den neste bossen.

Da jernteppet revnet, trådte den russiske mafiaen fram på den internasjonale arena. Som følge av det «må hvert eneste firma i Russland gjøre forretninger med mafiaen,» sier en bankier som blir sitert i bladet Newsweek. Selv i Brighton Beach i New York håver den russiske mafiaen etter sigende inn penger som skriver seg fra komplisert bensinsvindel. Bileierne ender opp med regningen, og myndighetene går glipp av skatteinntekter. De russiske bandene driver også prostitusjonsringer i Øst-Europa. De slipper ustraffet fra de fleste lovbruddene. Hvem tør vel ta kampen opp mot tungt bevæpnede tidligere idrettsmenn og veteraner fra krigen i Afghanistan?

Situasjonen er den samme i Østen. I Japan må folk i underholdningsbransjen regne med alle slags vanskeligheter hvis de ikke tar hensyn til den lokale yakuzagruppen og betaler de avgiftene den forlanger. Også her blir det krevd «beskyttelsespenger», for eksempel av barer og til og med av gatepiker. I tillegg har yakuzaen trengt dypt inn i den japanske økonomien ved å opprette sine egne selskaper, presse penger av storfinansen og storindustrien og samarbeide med forbrytersyndikater i utlandet.

Kriminelle organisasjoner med sete i Hongkong og på Taiwan har også forgreninger over hele verden. Bortsett fra navnet deres, triadene, vet man lite om hvordan de er organisert. De sporer sin historie tilbake til 1600-tallet, da kinesiske munker sluttet seg sammen mot mandsjurierne, som hadde tatt makten i Kina. Selv om triadene i Hongkong har titusenvis av medlemmer, sies det at de bare utgjør midlertidige syndikater som er dannet med tanke på en bestemt forbrytelse eller en serie med forbrytelser, noe som gjør det vanskelig for politiet å rulle dem opp. De tjener milliarder av dollar på heroinhandel og har gjort Hongkong til et senter for forfalskning av kredittkort.

I boken The New Ethnic Mobs skriver William Kleinknecht dette om kriminaliteten i USA: «I den nye verden av organisert kriminalitet er det ingen etniske bander som har en lysere framtid enn kineserne. . . . Kinesiske kriminelle grupper er raskt i ferd med å oppnå makt i byer rundt om i landet. . . . De står ikke tilbake for noen, bortsett fra mafiaen i New York.»

Det er også en annen form for illegal handel som dirigeres fra Hongkong. Om den sa en tjenestemann i det amerikanske justisdepartementet: «Menneskesmugling er en demonstrasjon av den organiserte kriminalitetens makt.» Noen tjenestemenn anslår at det hvert år er 100 000 kinesere som tar seg inn i USA på illegalt vis. En typisk immigrant må betale minst 100 000 kroner for å bli smuglet inn i et velstående land, og størstedelen av det beløpet betaler han etter at han har kommet fram. Mange immigranter erfarer derfor at livet i deres drømmers land blir et mareritt i form av tvangsarbeid i verksteder og fabrikker eller i bordeller.

Du føler kanskje at du ikke blir berørt av den organiserte kriminaliteten, fordi du ikke er innblandet i kriminell virksomhet. Men blir du virkelig ikke berørt? Mange narkomane på flere kontinenter begår kriminelle handlinger for å få råd til å kjøpe den narkotikaen som de søramerikanske narkotikakartellene produserer. Forbrytersyndikater sørger for at kontrakter på offentlige tjenester går til selskaper som de selv kontrollerer, og det gjør at folk må betale mer. Den amerikanske presidenten har opprettet en kommisjon som skal granske den organiserte kriminaliteten i USA, og denne kommisjonen sa en gang at «den organiserte kriminaliteten driver kostnadene i været gjennom tyveri, utpressing, bestikkelser, prissamarbeid og inngrep i næringsfriheten», og at forbrukerne tvinges til å betale «det som er ensbetydende med en tilleggsavgift» til mafiaen. Derfor er det ingen av oss som unngår å bli berørt av kriminaliteten. Vi er alle med på å betale regningen.

Men hvorfor har den organiserte kriminaliteten så stor framgang i dag?

[Ramme på side 5]

Mafiaen — dens opprinnelse

«Mafiaen oppstod på Sicilia i slutten av middelalderen. I begynnelsen var den muligens en hemmelig organisasjon som hadde som mål å gjøre slutt på styret til øyas utenlandske erobrere — for eksempel sarasenerne, normannerne og spanierne. Mafiaen hentet sine medlemmer fra de mange små, private hærstyrkene som fraværende godseiere leide for å beskytte godsene sine mot røvere under de lovløse tilstandene som preget store deler av Sicilia opp gjennom århundrene. På 1700- og 1800-tallet organiserte de handlekraftige bøllene i disse private hærstyrkene seg og ble så mektige at de vendte seg mot godseierne og innførte sin egen lov på mange av godsene. De presset penger av godseierne til gjengjeld for at de beskyttet avlingene deres.» (The New Encyclopædia Britannica) Å kreve «beskyttelsespenger» ble deres måte å operere på. De tok med seg metodene sine til USA, der de skaffet seg inntekter fra hasardspill, pengeutpressing i arbeidslivet, pengeutlån til ågerrenter, narkotikahandel og prostitusjon.