Kredittkort og sjekker — ekte eller falske?
HVOR lettvint er det ikke å bruke dem! De er så små og lette å ha med seg. De passer fint i en lommebok eller håndveske. Du kan kjøpe en rekke ting uten en krone i lommen. Både flyselskaper, rederier, hoteller og feriesteder jorden over anbefaler og oppmuntrer til bruk av kredittkort. Folk får høre: «Dra ikke hjemmefra uten kredittkortet.» Noen forretninger foretrekker kredittkort framfor kontanter. I motsetning til vanlige penger kan kredittkort erstattes dersom de blir stjålet. De er dine personlige penger, som har ditt navn og kontonummer preget på forsiden.
Folk kjenner dem som plastpenger — kredittkort eller minibankkort. I 1985 introduserte noen banker sine egne avanserte laserkonstruerte hologrammer som gir et tredimensjonalt inntrykk, så vel som andre sikkerhetstiltak, som strekker seg fra spesielle koder i magnetstripen på baksiden av kortet til et usynlig merke som kommer til syne i ultrafiolett lys. Alt dette skulle hindre forfalskning. Det er anslått at det er over 600 millioner kredittkort i bruk rundt om på jorden.
Det anslås at de samlede tapene på grunn av kredittkortsvindel jorden over i begynnelsen av 1990-årene beløp seg til minst seks milliarder kroner. Av de forskjellige formene for kredittkortsvindel er det falskneri som sies å være den hurtigst voksende — det er årsaken til minst ti prosent av de totale tapene.
I 1993 påførte for eksempel falske kredittkort de bankene som samarbeidet med et av de største kredittkortselskapene, et tap på 133,8 millioner dollar (omkring 845 millioner kroner), og det var en økning på 75 prosent i forhold til året før. Et annet ledende internasjonalt kredittkortselskap meldte også om store tap på grunn av forfalskninger. «Det gjør at falske kort er et stort problem, ikke bare for de bankene, kortselskapene og forretningene som godtar dem som betalingsmiddel, men også for forbrukere rundt om i verden,» skrev en avis i New Zealand. De rettmessige innehaverne av kortene blir ikke holdt ansvarlige for tapene, så utgiftene blir automatisk dyttet over på forbrukerne.
Hva med de innebygde sikkerhetstiltakene som skulle stoppe svindlerne — for eksempel laserkonstruerte hologrammer og magnetstriper med spesielle koder? Innen et år etter at disse tingene ble introdusert, begynte de første primitive forfalskningene å dukke opp. Kort tid deretter var alle slike sikkerhetstiltak blitt kopiert eller kompromittert. «Du må alltid forbedre deg,» sa en talsmann for en bank i Hongkong. «Kjeltringene prøver alltid å ligge foran deg.»
Halvparten av alle tap på grunn av falske kredittkort i begynnelsen av 1990-årene fant interessant nok sted i Asia, ifølge fagfolk, og nesten halvparten av disse ble på sin side sporet tilbake til Hongkong. «Hongkong er for falske kredittkort det som Paris er for moten,» sa en ekspert. Andre har beskyldt Hongkong for å være verdens hovedstad for forfalskning av kredittkort — «et sentralt veikryss i den ’plasttriangelen’ av kredittkortsvindel som også innbefatter Thailand, Malaysia og nå det sørlige Kina». «Politiet i Hongkong sier at lokale syndikater som har forbindelse med organiserte kriminelle triader i Kina, preger, stempler og koder falske kort med numre de har fått av korrupte forretningsfolk. Så sender de rett og slett de falske kortene ut av landet,» skrev den før nevnte avisen i New Zealand.
«En maskin som preger kredittkort, og som ble kjøpt [i Canada] av asiatiske bandemedlemmer, blir nå brukt til å lage falske kredittkort. Maskinen lager 250 kredittkort i timen, og politiet tror den er blitt brukt som ledd i en millionsvindel,» meldte den kanadiske avisen Globe & Mail. De siste årene er Hongkong-kinesere blitt arrestert for bruk av falske kredittkort i minst 22 land fra Østerrike til Australia, deriblant Guam, Malaysia og Sveits. Japanske kredittkort er spesielt populære, ettersom de har høyest beløpsgrense for brukerne.
Den store økningen i kredittkortsvindel innebærer at «utstederne er nødt til å la brukerne være med på å dekke de utgiftene som skyldes det stadig mer omfattende bedrageriet,» sa en tjenestemann i en kanadisk bank. Og slik er det. Et kredittkort kan virkelig være nyttig og litt av en venn i nøden når brukeren er gått tom for kontanter. Men husk at alt svindlerne trenger å vite for å kunne sette i gang, er kontonummeret ditt og hvilken dato kortet utløper. En regional sikkerhetssjef for American Express International advarte: «Det er plastpenger, men folk bør likevel behandle kortene med samme forsiktighet som de behandler kontanter.»
«Systemet er befengt med svakheter,» sa en overordnet politimann. «Og kjeltringene har funnet hver eneste en av dem. Gjett om de har utnyttet dem skånselsløst,» tilføyde han om svindlerne.
Sjekkbedrageri
Etter hvert som det åpnet seg nye muligheter for trykking ved hjelp av hjemmedatamaskiner og skrivere som kan kopiere en hvilken som helst pengeseddel feilfritt, var neste trinn i utviklingen uunngåelig. Nå kunne falsknere kopiere en lang rekke dokumenter: pass, fødselsattester, immigrasjonspapirer, aksjebrev, rekvisisjoner, resepter og mye annet. Men den største fortjenesten var forbundet med det å kopiere sjekker.
Teknikken er bemerkelsesverdig enkel. Så snart en falskner får tak i en sjekk fra et stort firma med millioner av dollar på konto i lokale og landsdekkende banker, setter han i gang. Han har skriver, optisk skanner og annet elektronisk utstyr lett tilgjengelig og kan endre sjekken slik han vil — enten det innbefatter å forandre datoen, bytte ut mottagerens navn med sitt eget eller putte noen nuller bak det opprinnelige beløpet. Deretter trykker han en ny sjekk på sin egen laserskriver og bruker papir som han har kjøpt i nærmeste bokhandel, og som har samme farge som den ekte sjekken. Han kan skrive ut ti eller flere slike falske sjekker på én gang og deretter heve dem i en hvilken som helst av bankens filialer rundt omkring.
Økningen i denne enkle og billige formen for sjekkbedrageri er ifølge banker og myndigheter så stor at tapene kan komme opp i over seks milliarder kroner. The New York Times forteller at i et særlig frekt tilfelle drog en gjeng fra Los Angeles rundt til en rekke banker over hele landet og hevet tusenvis av falske sjekker som til sammen lød på mer enn to millioner dollar (nesten 13 millioner kroner). Industrianalytikere anslår at de samlede årlige kostnadene på grunn av sjekkbedrageri beløper seg til ti milliarder dollar (omkring 65 milliarder kroner) i USA alene. En tjenestemann i FBI sa: «Den fremste kriminelle trussel for finansinstitusjoner er falske omsettelige papirer, for eksempel falske sjekker eller remisser.»
[Uthevet tekst på side 7]
Den største fortjenesten kommer fra det å kopiere sjekker