Falskmyntneri — et verdensomfattende problem

Helt til slutten av 1700-tallet ble man kokt levende for denne forbrytelsen i Frankrike. Den var forbundet med dødsstraff i England fra 1697 til 1832 og ble likestilt med forræderi. Mer enn 300 engelskmenn ble hengt for falskmyntneri, og et ukjent antall mennesker ble dømt til straffarbeid i Australia.

AMERIKANSKE myndigheter har i over 130 år idømt falskmyntnere opptil 15 års fengsel i føderale fengsler. Dessuten er forbryterne blitt idømt tusenvis av dollar i bøter som tillegg til straffen. Selv i dag er det fremdeles dødsstraff for falskmyntneri i Russland og Kina.

Til tross for at mange land har strenge straffer for falskmyntneri, fortsetter strømmen av lovbrudd. Selv frykten for døden har ikke vært nok til å stoppe planene om å bli rik i en fart hos dem som har de nødvendige tekniske ferdighetene. Forskjellige myndighetspersoner er helt rådville. De sier: «Det er vanskelig å finne et botemiddel, og det har det vært i flere hundre år.»

Falskmyntneri. En av de eldste forbrytelsene i historien. Nå mot slutten av det 20. århundre er det blitt et verdensomfattende problem som fortsetter å vokse. Robert H. Jackson, en dommer ved USAs høyesterett, uttalte: «Falskmyntneri er en forbrytelse som aldri blir utført ved et uhell eller som følge av likegyldighet, lidenskap eller stor fattigdom. Det er en forbrytelse som blir utført på en mesterlig måte av folk som har tekniske kvalifikasjoner og bruker betydelige summer til forskjellig utstyr.»

Amerikanske pengesedler blir for eksempel forfalsket overalt på jorden og i større utstrekning enn noensinne tidligere. En talsmann for det amerikanske finansdepartementet sa: «USAs valuta er ikke bare den mest populære valutaen i verden; den er også den som er lettest å forfalske.» Det har imidlertid forbauset amerikanske myndigheter at de fleste falske pengesedlene blir laget i utlandet.

Tenk over følgende: I 1992 beslagla man falske sedler pålydende 30 millioner dollar utenfor USA, ifølge bladet Time. «[Året etter] var beløpet 120 millioner dollar, og det forventes å bli enda høyere i 1994. Mange ganger dette beløpet er i omløp uten å bli oppdaget,» skrev bladet. Men disse tallene forteller bare en del av historien. Eksperter på falskmyntneri mener at det er realistisk å anta at pålydende verdi av falske dollarsedler som sirkulerer utenfor USA, i alt kan være så mye som ti milliarder dollar.

Siden amerikanske dollar er svært etterspurt i mange land — faktisk i høyere grad enn landenes egen valuta — og forholdsvis lette å etterligne, er det mange stater og kriminelle elementer som benytter seg av det. I Sør-Amerika har colombianske narkotikakarteller forfalsket amerikansk valuta i årevis for å øke sine ulovlige inntekter. Nå er også enkelte land i Midtøsten blitt store aktører i den verdensomfattende falskmyntnerbransjen, skrev U.S.News & World Report. Bladet tilføyde at ett av landene «bruker avanserte trykkemetoder som er etterligninger av de metodene det amerikanske finansdepartementet bruker». Derfor kan man «trykke falske 100-dollarsedler som det er omtrent umulig å avsløre. Disse sedlene er kjent som ’supersedler’».

Folk i Russland, Kina og andre asiatiske land har også begynt å trykke falske pengesedler — stort sett amerikanske dollar. Det antas at 50 prosent av den amerikanske valuta som sirkulerer i Moskva i dag, er forfalskninger.

Etter Golfkrigen i 1991 ble flere hundre millioner amerikanske dollar satt i omløp, og da «oppdaget en sjokkert internasjonal bankverden at om lag 40 prosent av hundredollarsedlene var falske,» fortalte Det Beste.

Frankrike har i likhet med mange andre europeiske land også problemer med falske penger. Falskmyntneri er ikke bare et amerikansk problem, noe andre land rundt om på jorden kan bekrefte.

Det er blitt lettere å forfalske penger

Inntil for få år siden måtte forskjellige håndverkere — kunstnere, dyktige gravører, grafikere og trykkere — arbeide pinlig nøyaktig i timevis i all hemmelighet for å kopiere pengesedler fra et hvilket som helst land, og resultatet ble i beste fall bare en dårlig etterligning av originalen. Men i dag er høyteknologiske fargekopimaskiner, laserskrivere som skriver på begge sider av et ark, og skannere tilgjengelig på kontorer og i hjemmene, og dermed er det teknisk mulig for nesten hvem som helst å kopiere den valutaen han ønsker.

Nå lever vi i skrivebordsforfalskningenes tidsalder. Det som før måtte gjøres av profesjonelle gravører og trykkere, kan nå utføres av kontorister og folk med hjemmedatamaskin. PC-baserte trykkesystemer som koster mindre enn 5000 dollar (omkring 32 000 kroner), kan nå lage falske pengesedler som selv trenede eksperter kan ha vanskelig for å avsløre. Det kan bety at en som har sluppet opp for kontanter, slipper å oppsøke nærmeste minibank, men bare kan trykke sine egne pengesedler — i en hvilken som helst størrelsesorden han måtte ha behov for. Disse dataprogrammene er allerede nyttige redskaper i hendene på vår tids falskmyntnere. U.S.News & World Report skrev: «Ved å benytte seg av slike programmer vinner disse oppfinnsomme forbryterne gjentatte seirer over myndighetene, og med tiden kan de utgjøre en trussel mot verdens dominerende valutaer.»

I Frankrike var for eksempel 18 prosent av de 30 millioner franc (omkring 38 millioner kroner) i falske sedler som ble oppdaget i 1992, trykt ved hjelp av kontormaskiner. En tjenestemann i Banque de France ser ikke på dette som en trussel mot bare det økonomiske system, men også mot folks tillit. «Når offentligheten blir klar over at man kan etterligne en gyldig pengeseddel ved hjelp av teknologi som er alminnelig utbredt, kan folks tillit forsvinne,» sukket han.

Som et ledd i tiltakene for å stoppe den strømmen av falske penger man opplever i USA og andre land, holder man nå på med å utvikle en ny design på mange pengesedler, og i en del land er de nye sedlene allerede satt i omløp. Når det gjelder amerikansk valuta, vil for eksempel portrettet av Benjamin Franklin på 100-dollarseddelen bli 50 prosent større, og det skal forskyves cirka to centimeter mot venstre. «Det vil også komme 14 andre endringer i graveringen, i tillegg til en rekke skjulte sikkerhetsdetaljer,» skrev Det Beste. Man har også vurdert en rekke andre forandringer, for eksempel vannmerker og blekk som skifter farge alt etter hvilken vinkel man ser det fra.

Frankrike har en tid benyttet seg av flere nye tiltak i utviklingen av forskjellige pengesedler, og disse vil forhåpentligvis til en viss grad avskrekke falskmyntnerne. En talsmann for Banque de France innrømmer imidlertid at «det fremdeles ikke finnes noen idiotsikre metoder for å overliste potensielle falskmyntnere», men han tilføyer: «Vi er nå i stand til å legge inn så mange hindringer i selve sedlene at det blir en [vanskelig] og svært kostbar jobb å forfalske dem.» Han beskriver disse hindringene som «den første forsvarslinjen mot falskmyntneri».

Tyskland og Storbritannia har en tid foretatt sikkerhetsforandringer i pengesedlene ved å legge inn sikkerhetstråder som gjør det vanskeligere å kopiere dem. De kanadiske 20-dollarsedlene har en liten, skinnende firkant som kalles en optisk sikkerhetsforanstaltning, og som ikke kan gjengis av kopimaskiner. I 1988 begynte Australia å trykke sedler av plast for å kunne legge inn sikkerhetsdetaljer som ikke kan legges inn i papirsedler. Finland og Østerrike bruker et belegg på papirsedler som bryter lyset. Dette belegget glitrer og skifter farge som et hologram. Myndighetene frykter imidlertid at falskmyntnerne ikke ligger så veldig langt etter når det gjelder å foreta de nødvendige forandringene for å kunne fortsette med sin ulovlige virksomhet — man er faktisk redd for at uansett hvilke tiltak som blir truffet for å rette på tingene, så vil myndighetenes oppfinnsomme bestrebelser til sjuende og sist være fånyttes, slik de har vært det tidligere. «Det er som det sies i et gammelt ordtak,» sa en tjenestemann i det amerikanske finansdepartementet. «Du bygger en mur åtte fot høy, mens kjeltringene lager en stige på ti.»

Men det å trykke falske pengesedler er bare én side av det som har med forfalskninger å gjøre, som de neste artiklene vil vise.

[Uthevet tekst på side 4]

PC-baserte trykkesystemer som koster mindre enn 5000 dollar, kan nå lage falske pengesedler som selv trenede eksperter kan ha vanskelig for å avsløre