Eksotiske Etiopia

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I ETIOPIA

ETIOPIA var lenge et lukket rike. Selv om mange hundre år med isolasjon nå er slutt, er det få mennesker i vår tid som er klar over landets fengslende historie, dets forskjellige folkegrupper og kulturer og dets spesielle geografi. Landet har over 50 millioner innbyggere — nesten like mange som Frankrike — og burde derfor være vanskelig å overse.

Det var etter alt å dømme de gamle grekerne som dannet ordet «Etiopia», som betyr «landet med de svartbrente ansikter». Men landets eldste politiske historie er innhyllet i mystikk og legender. Tradisjonen vil ha det til at Etiopia var en del av det gamle Saba som er kjent fra Bibelen, og at den rike dronningen som besøkte kong Salomo, kom derfra. En rekke tidligere herskere i Etiopia har derfor hevdet at de var etterkommere av en mann som het Menelik, som skal ha vært resultatet av en romantisk forbindelse mellom Salomo og denne dronningen.

Men etter all sannsynlighet lå Saba i virkeligheten i den sørvestlige delen av Arabia.a Bibelen henviser til Etiopia både i De hebraiske skrifter («Det gamle testamente») og i De greske skrifter («Det nye testamente»). I Apostlenes gjerninger, kapittel 8, fortelles det for eksempel om en etiopisk «evnukk», eller embetsmann, som gikk over til kristendommen. Det Bibelen omtaler som Etiopia, omfattet først og fremst det området som nå kalles Sudan.

Innen det tredje århundre etter vår tidsregning var Aksum-riket blitt opprettet i Etiopia. Det nådde høyden av sin makt under kong Ezana i det fjerde århundre. Ezana, som selv var konvertitt, gjorde «kristendommen» til statsreligion i hele sitt rike. Etiopia holdt kontakt med den vestlige verden en tid, men denne forbindelsen ble brutt i det sjuende århundre. I The Encyclopedia Americana heter det: «I nesten 1000 år etterpå var Etiopia isolert fra resten av den kristne verden i sine anstrengelser for å beskytte seg mot muslimene, som trengte seg på fra nord og øst, og mot hedninger, som trengte inn fra sør.» Spesielt fordi muslimene erobret Egypt og Nubia, ble Etiopia avskåret fra resten av kristenheten.

I motsetning til andre afrikanske land var Etiopia aldri underlagt noen europeisk kolonimakt gjennom lengre tid, selv om Italia gjorde sitt nærvær gjeldende i en kort periode i slutten av forrige århundre og fra 1935 til 1940. Det gamle keiserdømmet fikk en brå slutt ved et militærkupp i 1974. Siden 1991 har en ny regjering innført reformer for å gjøre samfunnet mer åpent i dette landet. Derfor er det nå mulig å stifte nærmere bekjentskap med dette en gang så lukkede landet.

Folket og kulturen

Det er vanskelig å generalisere når det gjelder etiopierne, for det er så store variasjoner blant dem. I den stekende hete Danakilørkenen farter afar-nomadene omkring. I vest bor det mørkhudete nil-folket. I sør bor særlig oromo-folket. Amhara-folket bor i de høyereliggende sentrale landsdelene, hvor de driver jordbruk på de forblåste fjellene. Alt tatt i betraktning er det ikke så merkelig at Etiopia har nesten 300 språk. De forskjellige etniske gruppene har sine spesielle hårfasonger, klær og byggeskikker. Som eksempler på variasjonene i arkitekturen kan vi peke på de sirkelrunde tukuls av bambus som er vanlige i sør, hus av soltørket leire med stråtekte tak som brukes i landets midtre deler, og toetasjes steinbygninger i nord.

Det er også interessant å merke seg de mange forskjellige egennavnene som er i bruk. De eksotisk klingende navnene tjener ikke bare som merkelapper, men har en betydning som nesten alltid er velkjent i lokalsamfunnet. Jenter kan hete Fikre (min kjære), Desta (glede), Senait (godhet), Emnet (tro), Ababa (blomst) og Trunesh (du er god). Eksempler på guttenavn er Berhanu (lys), Wolde Mariam (Marias sønn), Gebre Yesus (Jesu tjener), Haile Selassie (treenighetens makt) og Tekle Haimanot (religionens plante).

Mange av disse navnene vitner tydelig om den ortodokse religions innflytelse. Ja, hele den etiopiske kultur er gjennomsyret av religion. Kalenderårets 13 måneder er fulle av religiøse høytider. De viktigste av dem er Meskel, «Korsets høytid», og Timkat, en høytid med fargerike opptog til minne om Kristi dåp. Det burde heller ikke overraske noen at Etiopias tradisjonelle kunst hovedsakelig er av religiøs art.

Naturforholdene

En som ønsker å gjøre seg kjent med Etiopia, bør også se på landets mektige natur. Et av de geografiske særtrekkene her er den store sprekkedalen, Riftdalen, som skjærer seg gjennom landet i retning mot Kenya. Langs dens kanter er det mange huler og varme kilder. Sju vakre innsjøer ligger på rad og rekke i dalen. På hver side av den ligger høysletten godt og vel 2000 meter over dalbunnen, og i nord rager Simyenfjellene opp. De blir kalt Afrikas tak, og den høyeste toppen her når opp i over 4600 meter. De bratte skrentene og dype kløftene i dette området gjør et mektig inntrykk. Ikke langt derfra ligger Tanasjøen, en kildesjø til Blånilen. Den slynger seg i et imponerende gjel vestover mot Sudan. Like ved Tanasjøen danner Blånilen det vakre fossefallet Tisissat, som styrter ut over steinskrentene som en mindre utgave av de berømte Victoriafallene. Danakilørkenen i nordøst er prydet av mangefargede saltsjøer. Denne ørkenen ligger under havnivået, og her finner vi Afrikas laveste punkt.

I Etiopia dyrkes et rikt utvalg av jordbruksprodukter, fra hvete, bygg, bananer, mais og bomull til druer, appelsiner og en rekke krydderier. Det påstås også at kaffeplanten opprinnelig kom fra Etiopia, og landet er fremdeles blant de større produsenter av kaffebønner. Man har også her et uvanlig frø som kalles teff. Det vokser på en gresslignende plante, og de ørsmå frøene blir malt og benyttet i nasjonalretten injera. Injera blir laget i en spesiell ovn og serveres ofte i en stor rund kurv, en dekorativ mesob. En slik kurv står på gulvet i mange etiopiske hjem og er både en nyttegjenstand og en uunnværlig prydgjenstand.

Dyrelivet

Hvordan er dyrelivet i Etiopia? Det er ganske mangfoldig. Etiopia har faktisk en rekke fjerntliggende viltreservater med løver og mange slags antiloper. Det skal være over 830 fuglearter i landet, og noen av dem finnes bare i Etiopia.

Blant de mer sjeldne dyrene er den flotte capra walie, en smekker steinbukk som bare finnes høyt oppe i Simyenfjellene. Det er bare noen få hundre gjenlevende av dem i de mest utilgjengelige fjellpartiene. De kan hoppe over et tilsynelatende bunnløst juv uten å miste fotfestet. Her finnes også den vakre geladaen. Fordi den er langhåret og har en iøynefallende rød flekk på brystet, blir den også kalt løveapen og bavianen med det blødende hjerte. Du trenger imidlertid ikke å reise langt for å se dyreliv. På veiene i Etiopia myldrer det ofte av kameler, muldyr, kveg og esler.

Det skal medgis at landet langt fra er fritt for problemer. Hovedstaden, Addis Abeba, er en moderne storby med over en million innbyggere. Men befolkningen sliter med bolignød og arbeidsledighet. Tørke og borgerkrig har ført til at mange er blitt hjemløse, uføre, enker og foreldreløse. Jehovas vitner i dette landet arbeider hardt for å hjelpe etiopierne til å forstå at den eneste løsningen på deres problemer er Guds rike med Kristus Jesus som konge. — Matteus 6: 9, 10.

I mellomtiden er Etiopia et land det er verdt å lære å kjenne. Vi håper disse korte glimtene har stimulert din interesse for å gjøre deg nærmere kjent med dette eksotiske landet, kanskje ved selvsyn.

[Fotnote]

[Bilde på side 18]

En «mesob» blir brukt ved servering av «injera», Etiopias nasjonalrett