De unge spør . . .

Hva skal jeg gjøre hvis en venn kommer i vanskeligheter?

Fjorten år gamle Liv sier: «Bestevenninnen min har drevet bort og er ikke lenger en kristen. Jeg synes det er så trist. Jeg har flere ganger forsøkt å oppmuntre henne.»a

HAR noen som står deg nær, kommet i vanskeligheter eller begynt å følge en tvilsom livsstil? «Jeg og Kristoffer stod hverandre nær,» sier Johnny. «Vi var bestevenner. En dag rømte han hjemmefra. Det gav meg et sjokk, og jeg følte meg forpliktet til å lete etter ham. Jeg kjørte omkring hele natten for å finne ham.»

Bibelen advarer oss om at i de siste dager ville både unge og gamle bli utsatt for stort press. (2. Timoteus 3: 1—5) Så det burde ikke sjokkere oss om kristne ungdommer av og til snubler. Men når det skjer med en som du bryr deg om, kan du bli grepet av mange slags følelser, alt fra sorg og medfølelse til sinne. Du ønsker å hjelpe din venn. Men hvordan kan du gjøre det?

’Jeg kan redde ham’

Bibelen sier: «Den som får en synder til å vende om fra sin veis villfarelse, vil frelse hans sjel fra døden og dekke over en mengde synder.» (Jakob 5: 20) Men betyr det at det er ditt ansvar å gjøre det? Ikke nødvendigvis. Din venns foreldre har først og fremst ansvaret for ham.b (Efeserne 6: 4) Bibelen viser videre i Galaterne 6: 1: «Brødre, selv om et menneske begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det, skal dere som har åndelige kvalifikasjoner, i en mildhetens ånd forsøke å bringe et slikt menneske i den rette tilstand.» De eldste i menigheten er spesielt kvalifisert til dette. De har derfor større forutsetning for å kunne hjelpe enn det du har.

Du må innse at som en ungdom har du begrenset livserfaring. (Jevnfør Hebreerne 5: 14.) Du bør derfor være beskjeden og erkjenne dine begrensninger på dette området og ikke gape over for mye. (Ordspråkene 11: 2, NW) Tenk på en ung pike som heter Rebekka. Hun forsøkte å hjelpe en gutt som også var en venn og en slektning av henne. Han hadde begynt med narkotika. Hun forteller: «Det som var en belastning for meg, var at han betrodde seg til meg og ikke til foreldrene sine. Jeg forsøkte å hjelpe ham, men det var veldig frustrerende. Det som hjalp meg, var at jeg endelig innså at jeg ikke kunne gjøre noe . . . jeg kunne ikke redde ham.» Rebekka oppfordret ham deretter inntrengende til å ta imot hjelp fra voksne som var i stand til å hjelpe ham.

Mattias var i en lignende situasjon, men han innså sine begrensninger fra starten av. Han sier om en venn som var i vanskeligheter: «Han kom til meg med sine problemer, men jeg bad ham om å snakke med foreldrene sine. Jeg forstod at jeg ikke kunne påta meg ansvaret for hans problemer.»

Hvordan du kan hjelpe

Det betyr ikke at du ikke kan gjøre noe for å hjelpe. Mye avhenger av omstendighetene. Det kan være at din venn ønsker å betro seg til deg. Du ønsker naturligvis da å støtte ham og lytte oppmerksomt til hva han har å si. (Ordspråkene 18: 24; 21: 13) Eller det kan være at han har begynt å følge en tvilsom livsstil. Da vil det være på sin plass at du tar initiativet og forteller ham at selv om du bryr deg om ham, kan du ikke bifalle det han gjør.

Det kan også være at en venn innrømmer at han har begått en alvorlig overtredelse. Han prøver kanskje også å få deg til å love ikke å si det til noen. Men Bibelen sier: «Vær aldri . . . delaktig i andres synder; hold deg selv ren.» (1. Timoteus 5: 22) Hvis din venn var alvorlig syk og trengte legehjelp, ville du ikke da insistere på at du fikk bringe ham til legen? Det forholder seg på samme måte hvis han har begått en alvorlig overtredelse. Da trenger han åndelig hjelp. Det kan ødelegge hans åndelighet fullstendig å holde saken skjult — og det vil ha en skadelig innvirkning på menigheten. Du er derfor forpliktet til å sørge for at de eldste i menigheten blir informert. — Jevnfør 3. Mosebok 5: 1.

En ungdom som heter Caroline, tok et modig standpunkt i forbindelse med en egensindig venninne som løy for foreldrene sine. Hun forteller: «Jeg gav henne to uker til å gå til de eldste. Hvis hun ikke gjorde det, ville jeg gå til dem, sa jeg. Det var ikke lett for meg å gjøre det.» Johnny, som er nevnt tidligere, viste en lignende karakterstyrke. Om sin venn sier Johnny: «Jeg ble overrasket over å oppdage at han bodde sammen med en jente. Det var også noen gutter hjemme hos ham som røykte og drakk.» Johnny bad sin venn om å bli med ham utenfor og oppfordret ham sterkt til å søke hjelp hos de eldste i menigheten.

Det kan være at din venn vil sette pris på dine bestrebelser, men det kan også være at han ikke gjør det. Bibelen forteller at da Josef var ung, gikk han til faren med «alt det onde han hørte» om brødrene sine. Dette økte selvsagt ikke hans popularitet hos brødrene. Nei, ’de la ham for hat’. — 1. Mosebok 37: 2—4.

Skal du late som ingenting?

Du vil undergrave de bestrebelser du gjør deg for å hjelpe, hvis du fortsetter å være sammen med din venn og later som om ingenting har hendt. I 1. Korinter 15: 33 advarer apostelen Paulus de kristne mot å omgås overtredere. Det vil bare bryte deg ned å være sammen med slike personer.

Mollie erfarte dette da hennes venninne Sally begynte å ha følge i all hemmelighet. Det var ikke bare det at Sally var for ung til å gifte seg, men hun hadde følge med gutter som ikke var kristne. Mollie lot som ingenting og fortsatte å være sammen med henne. Hvordan endte det? Mollie sier: «Etter hvert ordnet Sally det slik at jeg traff en verdslig gutt som jeg gikk ut sammen med.» Mollie fikk heldigvis hjelp av de eldste i menigheten før situasjonen ble mer alvorlig.

Lynn inngikk også kompromiss for å bevare vennskapet med Beth. «Jeg følte at jeg kunne hjelpe henne,» sier Lynn, «men det fungerte ikke. Jeg ble med henne på nattklubber. Jeg visste at det var galt, men jeg ville ikke såre henne. Hennes problemer ble en belastning for meg. Jeg snakket ikke med noen om dette, for jeg tenkte at problemet ville bli løst, men det ble større.» Lynn fikk et kraftig sjokk da Beth ble drept av den unge mannen hun var sammen med.

Det høres edelt ut å være trofast mot en venn. Men hvis en venn holdt på å drukne i en kraftig virvelstrøm, ville du da selv hoppe uti? Da ville dere drukne begge to. Det mest fornuftige ville være å kaste ut en livbøye. Når du gir hjelp, må du likeledes holde deg på avstand. — Judas 22, 23.

Det er absolutt nødvendig at du holder deg på avstand hvis en venn av deg blir utstøtt av menigheten. Bibelens påbud er at man skal «slutte med å omgås» slike. (1. Korinter 5: 11) Selv om du fortsatt bryr deg om ham, kan du ikke hjelpe ham ved å følge hans dårlige eksempel, men ved å vise lojalitet overfor Jehova. (Salme 18: 26, NW) Ditt kompromissløse standpunkt kan være akkurat det som får ham til å revurdere sin handlemåte. Noe som er enda viktigere, er at din lojalitet vil glede Jehova. — Ordspråkene 27: 11.

For stor belastning

Likevel hender det at det ikke hjelper hvor mye man enn forsøker. Rebekka sier: «Jeg forsøkte å hjelpe en venn. Jeg skrev til og med et brev, men fikk ikke svar.» Caroline forsøkte i flere måneder å hjelpe en venninne som utsatte seg for å komme i vanskeligheter, og hun erfarte at hun begynte «å føle det som en stor belastning».

Det er viktig å være klar over at «hver enkelt av oss [skal] avlegge regnskap for seg selv overfor Gud». (Romerne 14: 12) Og selv om det er på sin plass å hjelpe noen med å bære sine byrder, eller personlige problemer, ved å gi praktisk hjelp, kan du ikke bære en annens «bør» — det vil si hans ansvar overfor Gud. «Hver enkelt skal bære sin egen bør,» sier Bibelen. (Galaterne 6: 5) Du er ikke ansvarlig for de valg din venn treffer.

Det er likevel vondt å se at en venn ødelegger sitt liv. En ungdom som heter Mike, sier om tapet av en venn: «Jeg tok det tungt. Jeg var sterkt knyttet til Mark og hans foreldre. Jeg ble meget nedtrykt.»

Det er bare naturlig å sørge over et slikt tap. Men det kan være til hjelp for deg å snakke om dine følelser med noen som du stoler på. (Ordspråkene 12: 25) «Takket være hjelp fra mine foreldre,» sier Rebekka, «var jeg i stand til å komme over det.» Du kan også utøse ditt hjerte for Jehova Gud i bønn. (Salme 62: 9) Caroline oppsummerer det hele godt ved å si: «Bønn til Jehova og det å forkynne for andre var til stor hjelp for meg. Jeg ble også nærere knyttet til andre i menigheten, særlig eldre kvinner. Jeg innså til slutt at folk selv er ansvarlige for sine handlinger, og at jeg måtte fortsette å leve mitt eget liv.» Ved å gjøre dette vil du helt sikkert kunne hjelpe deg selv. Og kanskje kan du hjelpe din egensindige venn også.

[Fotnoter]

[Bilde på side 17]

Oppmuntre din venn til å søke hjelp