Det ærefryktinngytende universet
’Noe mangler’, men hva?
ETTER å ha kikket på stjernene en klar, mørk kveld kommer vi inn, frosne, med glippende øyne og med hodet fullt av spørsmål. Hva er meningen med universet? Hvordan er det blitt til? Hva kommer til å skje med det i framtiden? Det er mange som prøver å finne svar på disse spørsmålene.
Etter fem år med kosmologiske studier, som omfattet reising til vitenskapelige konferanser og forskningssentre verden over, hadde forfatteren Dennis Overbye en samtale med den verdenskjente fysikeren Stephen Hawking. Overbye skriver: «Det jeg til sjuende og sist ville vite av Hawking, var det jeg alltid har ønsket å få vite av Hawking: Hva som skjer med oss når vi dør.»
Selv om denne uttalelsen har et anstrøk av ironi, sier den en hel del om vår tid. De spørsmålene som blir reist, gjelder egentlig ikke først og fremst selve stjernene og teoriene og uenigheten blant kosmologene. Menneskene i vår tid hungrer fremdeles etter svar på de grunnleggende spørsmålene som har hjemsøkt menneskeheten i tusener av år: Hva er meningen med livet? Finnes det en Gud? Hva skjer når vi dør? Men hvordan kan vi få svar på disse spørsmålene? Kommer studiet av stjernene til å gi svar?
En annen forfatter, John Boslough, peker på at etter hvert som folk har vendt religionen ryggen, er vitenskapsmenn, blant andre kosmologene, blitt «det perfekte presteskap for en sekulær tidsalder. Fra nå av var det de, ikke de religiøse lederne, som skulle løse alle universets gåter, bit for bit, ikke forkledd som åndelig åpenbaring, men i form av faktorer som holdes skjult for alle unntatt de salvede». Men kommer de til å løse alle universets gåter og besvare alle de spørsmålene som har hjemsøkt menneskeheten i århundrenes løp?
Hvilke åpenbaringer har dagens kosmologer å by på? De fleste forfekter en eller annen versjon av big bang-«teologien», vår tids verdslige religion, selv om de ustanselig kjekler om detaljene. «Likevel,» bemerket Boslough, «på bakgrunn av nye, problematiske observasjoner begynner nå big bang-teorien mer og mer å fortone seg som en overforenklet modell som er framsatt i et forsøk på å finne fram til et skapelsesøyeblikk. I begynnelsen av 1990-tallet fikk big bang-modellen . . . stadig større problemer med å besvare de aller mest grunnleggende spørsmålene.» Han tilføyde at «ikke så rent få teoretikere har hevdet at den ikke kommer til å bli stående ut 1990-årene engang».
Kanskje noen av dagens gjetninger i kosmologien kommer til å vise seg å holde stikk, kanskje ikke — akkurat som det kanskje, kanskje ikke, er i ferd med å bli dannet planeter i Oriontåken. Det kan uansett ikke bestrides at ingen her på denne jord vet dette sikkert. Teorier er det nok av, men skal man være ærlig, må man gi Margaret Geller rett i hennes skarpe iakttagelse: Til tross for all munnrappheten virker det som om en avgjørende faktor mangler i forskernes nåværende forståelse av universet.
Manglende vilje til å se ubehagelige kjensgjerninger i øynene
De fleste vitenskapsmenn, kosmologer innbefattet, tror på evolusjonsteorien. De synes det er ubehagelig å høre noen snakke om at intelligens og hensikt har spilt en rolle i skapelsen, og de grøsser bare noen nevner Gud som Skaperen. Slike kjetterske tanker nekter de til og med å vurdere. Salme 10: 4 (NW) omtaler slike mennesker meget negativt: «I samsvar med sitt overmot foretar den ugudelige ingen undersøkelse; alle hans tanker er: ’Det finnes ingen Gud.’» Slike mennesker har Tilfeldigheten til skapergud. Men etter hvert som kunnskapen øker og tilfeldighetene og lykketreffene bryter sammen under byrden av nye data, tar forskerne stadig oftere slike tabuord som intelligens og formgivning i sin munn. Tenk over følgende eksempler på det:
«Kosmologiske studier mangler åpenbart noe viktig. Å løse Rubiks kube forutsetter intelligens, det samme gjør universets opprinnelse,» skriver astrofysikeren Fred Hoyle i sin bok Det intelligente univers, side 189.
«Jo mer jeg undersøker universet og studerer detaljene ved dets oppbygning, jo flere vitnesbyrd finner jeg om at universet på en eller annen måte må ha visst at vi skulle komme.» — Disturbing the Universe av Freeman Dyson, side 250.
«Hvilke trekk ved universet var helt nødvendige for at slike skapninger som vi skulle bli til? Er det ved tilfeldigheter eller av en dypere grunn universet har disse trekkene? . . . Eksisterer det noen høyere plan som har sikret at universet er skreddersydd for menneskene?» — Cosmic Coincidences av John Gribbin og Martin Rees, sidene xiv og 4.
Fred Hoyle omtaler også disse egenskapene ved universet på side 220 i den boken som er sitert ovenfor: «Slike egenskaper ser ut til å gå som en rød tråd gjennom hele naturens verden, det er som et sammenhengende lykketreff som ikke lar seg beseire. Så mange er det av disse merkelige sammentreffene som angår livet, at vi trenger en forklaring som kan gjøre rede for dem.»
«Det er ikke bare det at menneskene er tilpasset universet. Universet er tilpasset menneskene. Forestill deg et univers hvor en eller annen av fysikkens fundamentale, dimensjonsløse konstanter er justert noen prosent den ene eller den andre veien. Menneskene ville aldri ha kunnet bli til i et slikt univers. Dette er selve kjernen i det antropiske prinsipp. Ifølge dette prinsippet viser det seg en livgivende faktor i hele mekanismen og formgivningen i verden.» — The Anthropic Cosmological Principle av John Barrow og Frank Tipler, side vii.
Gud, formgivning og fysiske konstanter
Hvilke grunnleggende fysiske konstanter er forutsetninger for at det skal eksistere liv i universet? I en artikkel i avisen The Orange County Register for 8. januar 1995 ble noen av dem nevnt. Artikkelen la vekt på hvor fininnstilt de må være. Den sa: «De kvantitative verdier i mange av de grunnleggende fysiske konstanter som definerer universet — for eksempel elektronets ladning, lysets hastighet og styrkeforholdet mellom grunnleggende krefter i naturen — er fantastisk presise, noen av dem med opptil 120 desimalers nøyaktighet. En framvekst av et univers som frambringer liv, er uhyre følsom for disse kriteriene. Enhver ørliten variasjon — et nanosekund her, en ångstrøm der — og universet kunne godt ha vært dødt og øde.»
Artikkelforfatteren nevner så det i regelen unevnelige: «Det virker mer fornuftig å gå ut fra at det ligger en eller annen mystisk påvirkning og lurer i prosessen, kanskje i form av en intelligent, bestemmende makt som har fininnstilt universet med tanke på oss.»
George Greenstein, som er professor i astronomi og kosmologi, nevner enda flere slike fysiske konstanter i sin bok The Symbiotic Universe. Han nevner blant annet noen konstanter som er så fininnstilt at ingen atomer, ingen stjerner, intet univers kunne ha eksistert hvis disse konstantene ble endret det aller minste grann. Noen detaljer angående disse forholdene er nevnt i rammen til denne artikkelen. De er absolutte forutsetninger for at det skal eksistere liv. Det er kanskje ikke alt der som er like lett å forstå, men det dreier seg om forhold som er anerkjent blant astrofysikere.
Etter hvert ble listen så lang at Greenstein ble rent overveldet. Han skriver: «Så mange sammentreff! Jo mer jeg leste, jo mer overbevist ble jeg om at slike ’sammentreff’ neppe kunne ha skjedd tilfeldig. Men etter hvert som denne overbevisningen vokste, var det også noe annet som vokste. Det er fremdeles vanskelig å sette ord på dette ’noe’. Det var en intens motvilje, og noen ganger gav den seg nesten fysiske utslag. Jeg kunne vri meg i ubehag. . . . Er det mulig at vi plutselig, uten å ha ment å gjøre det, har snublet over vitenskapelige beviser for at det finnes et høyere Vesen? Var det Gud som grep inn og så forutseende formet kosmos til gagn for oss?»
Greenstein ble uvel og forferdet ved tanken og var snar til å ta seg inn, og han gjenvant sin ortodokse vitenskapelig-religiøse tro og erklærte: «Gud er ingen forklaring.» Helt uten grunn — tanken var simpelthen så uspiselig for ham at han ikke greide å svelge den!
Et naturlig behov hos menneskene
Hensikten med dette er ikke å nedvurdere det harde arbeidet som blir utført av oppriktige vitenskapsmenn, deriblant kosmologer. Nei, Jehovas vitner er svært takknemlige for de mange oppdagelsene som er gjort vedrørende skapelsen, oppdagelser som sier mye om den sanne Guds, Jehovas, makt, visdom og kjærlighet. Romerne 1: 20 kunngjør: «Hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, også hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet, slik at de er uten unnskyldning.»
De spørsmålene forskerne stiller, og deres bestrebelser for å finne svarene er en naturlig reaksjon på et behov som er like naturlig for menneskene som behovet for mat, klær og et sted å bo, nemlig behovet for å få svar på visse spørsmål om framtiden og om meningen med livet. «Også evigheten har [Gud] lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist.» — Forkynneren 3: 11.
Dette er ikke så dårlige nyheter. Det innebærer at menneskene aldri kommer til å vite alt som er å vite, men det innebærer også at de aldri slipper opp for noe nytt å lære. «Da så jeg at menneskene ikke kan fatte hele Guds verk, alt det som skjer under solen. Hvor mye de enn strever og gransker, finner de ikke ut av det. Selv om den vise sier han vet det, fatter han det ikke.» — Forkynneren 8: 17.
Noen vitenskapsmenn innvender at det å gjøre Gud til «løsningen» på et problem vil ta fra en lysten til å forske videre. Men en som anerkjenner Gud som himmelens og jordens Skaper, har en overflod av spennende detaljer å oppdage og fengslende mysterier å trenge inn i. Han har på en måte fått grønt lys til å gå inn i et eventyr av oppdagelser og læring.
Hvem kan vel takke nei til den innbydelsen som blir gitt i Jesaja 40: 26? Der står det: «Løft øynene mot det høye og se.» Her på disse sidene har vi løftet øynene våre mot det høye, og vi har sett hva som mangler, hva som har unngått kosmologenes oppmerksomhet. Vi har også funnet fram til de grunnleggende svarene på de stadig tilbakevendende spørsmålene som har plaget menneskene i århundrenes løp.
Svarene står i en bok
Svarene har vært her hele tiden, men i likhet med religionsutøverne på Jesu tid er det mange i vår tid som har lukket øyne og ører og forherdet sitt hjerte og stengt ute svar som ikke passer med deres menneskelagde teorier og den livsstilen de har valgt. (Matteus 13: 14, 15) Jehova har fortalt oss hvordan universet ble til, hvordan jorden ble til, og hvem som skal få leve på jorden. Han har fortalt oss at de som bor på jorden, skal dyrke den og kjærlig dra omsorg for plantelivet og dyrelivet, som de deler jorden med. Han har også fortalt hva som skjer når vi dør, vist at det er mulig å bli oppreist til liv igjen, og forklart hva vi må gjøre for å få leve evig på jorden.
Hvis du ønsker å få svarene direkte ut fra Guds inspirerte Ord, Bibelen, kan du jo lese følgende skriftsteder: 1. Mosebok 1: 1, 26—28; 2: 15; Ordspråkene 12: 10; Matteus 10: 29; Jesaja 11: 6—9; 45: 18; 1. Mosebok 3: 19; Salme 146: 4; Forkynneren 9: 5; Apostlenes gjerninger 24: 15; Johannes 5: 28, 29; 17: 3; Salme 37: 10, 11; Åpenbaringen 21: 3—5.
Hvorfor ikke lese disse skriftstedene sammen med familien, en nabo eller noen venner hjemme hos deg en kveld? Du kan være sikker på at det blir en lærerik, livlig drøftelse av det.
Pirrer universets mysterier din nysgjerrighet, og er du betatt av dets skjønnhet? Hvorfor ikke lære Ham som skapte universet, bedre å kjenne? Vår nysgjerrighet og undring betyr ingenting for den livløse stjernehimmelen, men Jehova Gud, universets Skaper, er også vår Skaper, og han bryr seg om ydmyke mennesker som er interessert i å lære om ham og hans skaperverk. En innbydelse lyder nå over hele jorden: «’Kom!’ Og la enhver som hører, si: ’Kom!’ Og la enhver som tørster, komme; la enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.» — Åpenbaringen 22: 17.
Denne innbydelsen fra Jehova varmer oss virkelig om hjertet! Universet ble ikke skapt av en ukontrollert, formålsløs eksplosjon, men av en Gud med uendelig høy intelligens og med en klar hensikt som du inngikk i helt fra begynnelsen av. Han har fullkommen kontroll over sine ubegrensede energiressurser og er alltid rede til å holde sine tjenere oppe. (Jesaja 40: 28—31) De velsignelser det bringer å lære ham å kjenne, er like uendelige som universet selv!
«Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.» — Salme 19: 2.
[Ramme på side 13]
Noen få av de fysiske konstantene som er forutsetninger for liv
Elektronet og protonet må ha like stor, motsatt ladning; nøytronet må være en ørliten prosent tyngre enn protonet; det må være balanse mellom solens temperatur og klorofyllets lysabsorpsjon for at fotosyntesen skal kunne finne sted; hvis den sterke kjernekraften var litt svakere, kunne ikke solen produsere energi ved kjernereaksjoner, og hvis den var litt sterkere, ville det brennstoffet som trengs til energiproduksjonen, være voldsomt ustabilt; uten to separate, bemerkelsesverdige resonanser mellom atomkjerner i de røde kjempestjernenes indre ville det ikke kunne bli dannet noe mer komplekst grunnstoff enn helium; hadde rommet hatt færre enn tre dimensjoner, ville ikke forbindelsene i blodomløpet og nervesystemet ha vært mulige, og hvis det hadde hatt flere enn tre dimensjoner, kunne ikke planetene ha gått stabilt i bane rundt solen. — The Symbiotic Universe, sidene 256, 257.
[Ramme på side 14]
Har noen sett materien min?
I likhet med alle andre spiralgalakser roterer Andromedagalaksen majestetisk i universet som en kjempeorkan. Astronomene kan beregne rotasjonshastigheten for mange av galaksene på grunnlag av de lysspektrene de sender ut, og når de gjør det, oppdager de noe merkelig: Rotasjonshastigheten synes å være så høy at det ikke skulle være mulig! Alle spiralgalaksene ser ut til å rotere for raskt. De oppfører seg som om de synlige stjernene i galaksen er omsluttet av en meget stor ring av mørk materie som det ikke er mulig å se ved hjelp av teleskopene. «Vi vet ingenting om hvilken form den mørke materien har,» innrømmer astronomen James Kaler. Noen kosmologer anslår at 90 prosent av den manglende materien ennå ikke er lokalisert. De prøver desperat å finne den, enten i form av massive nøytrinoer eller i form av en ukjent type materie som finnes i overflod.
Skulle du komme over den manglende materien, bes du ta kontakt med nærmeste kosmolog så snart som mulig . . .